Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper på blaningshunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Avl på blandingshunder er jo et hett tema her inne, og de fleste er vel imot. Men hvordan er dere utenom forumet? Er dere like ivrig på å demonstrere mot folk som sier at de skal ha valper på sin blaningdhund? Eller er det egentlig noe vits å prøve å bry seg/blande seg? Folk gjør vel som de vil uansett..

Hørte netopp at noen kjenninger skulle prøve å få valper på sin blandingshund hvis de fant rette hanne. (hva nå enn de mener :rolleyes2: ) Jeg kjenner jo jeg blir litt svett :P Men jeg har vel lite jeg skulle ha sagt, da ikke alle har samme syn som meg (og de fleste av dere her inne), for så lenge hunden er snill og lydig er det visst grunn nok. Har dere noen superargumenter på lur til slike?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på situasjonen og menneskene. Jeg går ikke rundt og "misjonerer", selv om jeg daglig irriterer meg over folk som bryter båndtvangen (og gjerne legger ut bilder av det på forum :P:getlost: ), ikke plukker opp etter hunden, eller straffer hunden for å ikke sitte fort nok.

Dersom situasjonen tillater det og jeg tror vedkommede er lydhør, så tar jeg det gjerne opp. Jeg hadde en heftig diskusjon med en dame som hadde en løs husky(!) verdens snilleste såklart, og "helbredet" alle sinte hunder, som kom bort til meg og Odin. Damen altfor langt bak. Hun var ikke særlig lydhør der og da, men noen uker senere møtte jeg henne med hunden i langline.

Det samme med naboen som er typisk gammel fuglehundmenneske, avlivet gamla i fjor og har nå fått seg ny settervalp. De har gått valpekurs på Oslo hundeskole, og det ser ikke alltid like pent ut det de har lært. Men han er en fornuftig og kunnskapsrik mann, som også deler ut pølsebiter og hører på når jeg forteller om alternative og forhåpentligvis bedre måter å gjøre ting på.

Tante har jeg gitt opp. Lurven ligger i bur når han ikke er "i bruk" eller alene i hagen, og går stort sett løs på tur året rundt. De har hatt hund i "alle år" og jeg skal ikke komme å fortelle dem hva de kan og skal eller ikke skal.

Det beste er jo om man kan komme med fornuftige argumenter. Har du spurt dem hvorfor de vil ha valper? Og om de vet at søsken og foreldres søsken er fri for arvelige sykdommer som kan ligge latent i denne blandingshunden? Og hvilke garantier de har for at valpene blir snille og lydige selv om foreldrene er det? (garanterer de at de er friske i tillegg så vil jeg veldig gjerne ha telefonnummeret, og har en ridgeback som skal omplasseres for å gjøre plass til en blandingsvalp). Spesielt det med helse og arvelighet synes jeg er et viktig poeng. Og ikke minst, antallet omplasseringshunder på finn, spesielt blandingshunder som ble annerledes enn folk trodde de skulle bli.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det nok en tapt sak å skal si noe, men jeg spør litt generellt om hva folk selv mener. Hvis folk tester foredredyrene opp og i mente, og kartlegger bakgrunn osv, er de mer seriøse da? Eller er planlagt parring av blandinger useriøst uansett? Er ikke hunder hunder uansett? Tror nok at hvermannsen ikke helt forstår oppstyret, de er jo tross alt av samme art, så hvorfor skråle så mye over det da .. :icon_confused:

Vedkomne i mitt tilfelle har ikke testet hunden for noe som helst, men den har jo aldri vært syk i de to årene de ha hatt den så da er den nok sikkert helt perfekt. Her er det nok et klassisk tilfelle av av hunden min er så snill og pen og lydig, og jeg vil så gjerne ha en valp fra den, ja en liten kopi kanskje. hehe, nei huff skal ikke være slem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tester, og faktisk har helsedata på et par generasjoner ihvertfall (f.eks. to renrasede hunder med stamtavle som foreldre), så er det så seriøst som blandingsavl kan bli... Det hjelper såklart fint lite ift. forutsigbarhet på egenskapene til valpene. Blander man en gordon setter og en engelsk setter, begge med god helse, arv og egenskaper, så er det sikkert "greit nok". Men hvorfor i huleste skal man det i stedet for å lage et renraset kull da? Og igjen er det dette med omplasseringshunder og overflod da. Hva gjør de om de ikke får solgt eller gitt bort alle valpene? Hva om de får 15?

Det er allerede en stor overproduksjon av hunder i Norge (og verden forøvrig), og omplassering og problemhunder kommer til å være et økende problem i årene som kommer. Det er slett ikke bare blandingsavl som burde tas til livs, men mye raseavl også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brannfakkel: Eg synst folk kan få lage blandingskvalpar om dei ønskjer det. Det er jo ikkje nokon hemmelegheit at blandingshundar ofte har betre helse og lengre levetid en reinrasa hunder, og det finst mange strålande blandingshunder (akkurat som det finst forferdelege rasehundar). Og korleis er dei rasene vi har no blitt til? Ved blanding. Ein bør sjølvsagt tenkje littegranne på kva ein blandar mtp kva ein ønskjer å oppnå, men eg er ikkje einig i at det er eit prinsippielt problem å lage blandingskvalpar.

(Ein må sjølvsagt akseptere at blandingskvalpar er blandingskvalpar, og ikkje "superrasekvalpar", som enkelte tydelegvis trur, når dei blandar populære (små)raser, kaller dei morosame namn og sel dei til tredobbel pris :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brannfakkel: Eg synst folk kan få lage blandingskvalpar om dei ønskjer det. Det er jo ikkje nokon hemmelegheit at blandingshundar ofte har betre helse og lengre levetid en reinrasa hunder, og det finst mange strålande blandingshunder (akkurat som det finst forferdelege rasehundar). Og korleis er dei rasene vi har no blitt til? Ved blanding. Ein bør sjølvsagt tenkje littegranne på kva ein blandar mtp kva ein ønskjer å oppnå, men eg er ikkje einig i at det er eit prinsippielt problem å lage blandingskvalpar.

(Ein må sjølvsagt akseptere at blandingskvalpar er blandingskvalpar, og ikkje "superrasekvalpar", som enkelte tydelegvis trur, når dei blandar populære (små)raser, kaller dei morosame namn og sel dei til tredobbel pris :rolleyes2: )

Men er det fordi de er blandingshunder? Har du link til en grei statistikk, for eksempel? Det er vel ingen automatikk i at en hund får bedre helse og lever lenger fordi den er en blanding av to (eller flere) forskjellige raser? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en snakk med dyrelegen min om helse til rasehunder opp mot blandings hunder, å dyrelegen mente det var mindre fysiske plager å sykdommer hos blandingshunder. Dette bunner jo mye i at mange oppdretere desverre avler hjel på rasen for å få den innen visse kriterier utsendemessig tror nå jeg. Synes nå ikke det er noe galt me blandings hunder, så lenge di selges til en symbolsk sum å eier av forelder gjør ting på en bra måte å passer på at valpene får ett godt hjem. Er ikke noe stor fan av labradodle å andre blandingshunder som selges for 20 000 bare fordi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror begrepet "rase" bør løsnes litt opp igjen. Det er et moderne fenomen, og vi får stadig flere tilfeller av syke hunder. Tradisjonelt ble hundene avlet etter egenskaper, og ikke utseende (og beklageligvis er det moderne rasebegrepet knyttet veldig til utseende, i stedet for egenskaper). For eksempel var det store variasjoner blant greyhounds i hundrevis av år, og det var lenge vanlig å blande greyhound med andre lignende rase (nå snakker jeg om før 1900-tallet). Jeg leste nylig en bok om jakt med hund i middelalderen og renessansen, og det var meget interessant hvor mange forskjellige varianter det fantes av greyhound utseendemessig - men de gjorde alle den samme jobben. De ble avlet for jakt, ikke etter hvordan de så ut. Noen lignet dagens greyhound (men varierte mye i størrelse), andre hadde stri pels (man tror vel dette ble til den skotske hjortehunden), andre var blandet med forskjellige "running hounds" og varierte mye i utseende. Jeg aner ikke om dette var friskere hunder enn dagens greyhound (eksempelet med greyhound er kanskje ikke så godt, da greyhound fortsatt er en svært frisk rase). Men det skal ikke mange generasjonene til for å ødelegge en rase. Vi vet så mye om genetikk, helse, og kosthold i dag, likevel får vi hunder som sliter med det ene og det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en snakk med dyrelegen min om helse til rasehunder opp mot blandings hunder, å dyrelegen mente det var mindre fysiske plager å sykdommer hos blandingshunder. Dette bunner jo mye i at mange oppdretere desverre avler hjel på rasen for å få den innen visse kriterier utsendemessig tror nå jeg. Synes nå ikke det er noe galt me blandings hunder, så lenge di selges til en symbolsk sum å eier av forelder gjør ting på en bra måte å passer på at valpene får ett godt hjem. Er ikke noe stor fan av labradodle å andre blandingshunder som selges for 20 000 bare fordi...

Så med andre ord: dersom du f.eks. blander en Schäfer med en Boxer så får enkelt og greit ikke avkommene verken "scäfersykdommer" eller "boxersykdommer" fordi den er en blanding? Dette høres jo fullstendig ulogisk ut. Har dyrlegen link til en statistikk?

Når du skriver Dette bunner jo mye i at mange oppdretere desverre avler hjel på rasen for å få den innen visse kriterier utsendemessig tror nå jeg. så lurer jeg på: hvorfor tror du og dyrlegen at dersom man bare parer to eller flere av "disse" rasene så er avkommene så mye friskere enn foreldredyrene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord: dersom du f.eks. blander en Schäfer med en Boxer så får enkelt og greit ikke avkommene verken "scäfersykdommer" eller "boxersykdommer" fordi den er en blanding? Dette høres jo fullstendig ulogisk ut. Har dyrlegen link til en statistikk?

Selvfølgelig ikke, men, og dette er ren logikk, blander du en schäfer med en hvilken som helst annen rase er det mindre sjanse for at avkommet får "schäfersykdommer" enn om du blander en schäfer med en schäfer.

En annen fare med renrasede hunder, spesielt med mindre "populære" raser, er jo at de samme linjene parres i hytt og gevær, og det blir "inbreed" blir fort veldig høy. Igjen er blandingsavl en sikker vei til "friskt blod".

Nå skal det sies at jeg på ingen måte forsvarer blandingsavl. Vi ønsker jo ikke tilfeldige blandinger, som ofte er resultat av at tullebukker ser for seg at å blande rase X med rase Y blir et kjempetøft resultat (vi har jo de senere årene sett diverse poppisblandinger som helt tydelig ikke er annet enn ønsket om å få frem et spesielt utseende). Men å myke opp rasebegrepet og være åpen for planlagte blandinger for å få frem spesielle egenskaper (de fleste rasene er jo skikkelig cocktailblandinger, spesielt en del av jakthundene, da man ville ha frem de beste egenskapene), har jeg lite imot. Dessverre er dette midt imot slik det ofte tenkes, der det avles utifra en formalistisk og homogen rasestandard fremfor pragmatisk avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge blandingshunder ikke blir testet på lik linje med rasehunder for sykdommer, så er det vanskelig å få en skikkelig statistikk på hvor mye sykdom de har og ikke har. Eksempel så vil det jo bare oppdages at de har HD eller AD om de får problemer med det med årene, og selv rasehunder lever jo lange liv uten at man merker til eventuelle leddfeil på de. Og så lenge man ikke har skikkelig dokumentasjon, er det alltid lett å mene både det ene og det andre.

Nå er det vel enkelte som hevder at førstegenerasjons blandingshunder er friskere enn rasehunder, men at denne "effekten" forsvinner allerede på andre generasjon. Om dette stemmer, så er det jo bare å ta en titt på hva slags type blandinger man kommer over på enten finn.no eller i hverdagen, så ser man at da er det potensielt mye syke blandingshunder. Majoriteten virker uansett til å være alt annet enn førstegenerasjon (dvs parre to renrasa hunder).

Nå har jeg ingen i min omgangskrets som synes at blandingshundavl er så spesielt poppis, annet enn diverse dyrevernaktivistet som selvfølgelig er imot rasehundavl fordi man ikke skal lage valper men ta vare på de som lever (men de er jo i mot alt mer eller mindre, så lenge det ikke er til deres fordel tidvis, men det er en annen diskusjon). Ser ikke helt som min oppgave å frelse verden for blandingsvalper, og jeg diskuterer uoppfordret like lite bur med fremmede mennesker som CM eller blandingshundavl. Forum er og blir til for å diskutere, så det blir litt anderledes på det punktet. Hadde jeg derimot bitt spurt om hva jeg synes, så hadde jeg nok sagt mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror begrepet "rase" bør løsnes litt opp igjen. Det er et moderne fenomen, og vi får stadig flere tilfeller av syke hunder. Tradisjonelt ble hundene avlet etter egenskaper, og ikke utseende (og beklageligvis er det moderne rasebegrepet knyttet veldig til utseende, i stedet for egenskaper).

Så kort sagt så har du whippet bare fordi at du liker utseendet på den rasen best? Og hvis så er tilfelle, at raseavl i dag kun tar hensyn til utseendet og ikke raseegenskaper, hva er da poenget med alle disse trådene hvor folk spør etter hjelp til raser? Da kan de jo bare velge den de syns ser finest ut da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke, men, og dette er ren logikk, blander du en schäfer med en hvilken som helst annen rase er det mindre sjanse for at avkommet får "schäfersykdommer" enn om du blander en schäfer med en schäfer.

En annen fare med renrasede hunder, spesielt med mindre "populære" raser, er jo at de samme linjene parres i hytt og gevær, og det blir "inbreed" blir fort veldig høy. Igjen er blandingsavl en sikker vei til "friskt blod".

Nå skal det sies at jeg på ingen måte forsvarer blandingsavl. Vi ønsker jo ikke tilfeldige blandinger, som ofte er resultat av at tullebukker ser for seg at å blande rase X med rase Y blir et kjempetøft resultat (vi har jo de senere årene sett diverse poppisblandinger som helt tydelig ikke er annet enn ønsket om å få frem et spesielt utseende). Men å myke opp rasebegrepet og være åpen for planlagte blandinger for å få frem spesielle egenskaper (de fleste rasene er jo skikkelig cocktailblandinger, spesielt en del av jakthundene, da man ville ha frem de beste egenskapene), har jeg lite imot. Dessverre er dette midt imot slik det ofte tenkes, der det avles utifra en formalistisk og homogen rasestandard fremfor pragmatisk avl.

Er dette virkelig tilfelle? Kan du vise til noe annet enn kun at du synes det kun er logisk? Statistikk for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror begrepet "rase" bør løsnes litt opp igjen. Det er et moderne fenomen...

Signeres.

Mange har en oppfatning av at hunderasene våre er uforandelige og gamle i den formen de ser ut nå, og er ikke klar over eller glemmer at dagens rasebegrep med genetisk isolerte populasjoner og detaljerte krav til utseende (les:rasestandarden) er maks 150 år gammelt, og for de fleste raser betydelig mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med at blandingshunder har så mye bedre helse enn rasehunder er vel igrunn bare en myte? Hvor mange blandingshunder er det som er HD/AA røntget feks? Tror det er en veldig liten andel...

Når det gjelder blandingsavl, så er jeg enig i at det er MYE rar avling ute og går. Folk avler jo på alt som kan krype og gå, bare fordi den er flink til og ligge i soffaen og gå tur i nabolaget. HVIS man skal lage et blandingskull, så syns jeg folk kunne vært såpass seriøse og interesserte at de i det mineste testet hundene sine for arvlige sykdommer (kanskje de som rasene den er blanding av sliter med), at hunden hadde noe og vise til, annet en å gå fint i flexilina si, og at den var mentaltestet. Men det kommer vel aldri til og skje...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort sagt så har du whippet bare fordi at du liker utseendet på den rasen best? Og hvis så er tilfelle, at raseavl i dag kun tar hensyn til utseendet og ikke raseegenskaper, hva er da poenget med alle disse trådene hvor folk spør etter hjelp til raser? Da kan de jo bare velge den de syns ser finest ut da?

Innlegget mitt impliserer ikke at avl basert utelukkende på eksteriør visker ut rasebetingede forskjeller i gemytt og egenskaper, så jeg skjønner ikke hvordan dette skal lede til et argument imot mine påstander.

Jeg påstår ikke at denne saken er skrevet i svart og hvitt. Jeg er selvsagt fullstendig klar over at det finnes mange gode oppdrettere som tar hensyn til mer enn eksteriør. Jeg pretenderer heller ikke å ha svaret på denne problemstillingen, det er på ingen måte mitt fagfelt.

Når det gjelder min egen rase så er jeg helt klar over at det er gjort mye godt arbeid de siste tiårene, ikke bare på eksteriør. Dette er det ganske stor enighet om innad i myndre- og whippetmiljøet, men saken diskuteres åpent. Vi hadde nylig en artikkel om utviklingen av whippeten i skandinavia de siste 30 årene i Mynden (bladet), og med bildene er det klart at det har skjedd ganske store endringer, og det på veldig kort tid. Dette må både oppdrettere og hundeeiere være bevisste på. Det er første bud.

I noen raser ser vi skille mellom showhund og brukshund. Er det bra? Er det forskjeller i helse? Dette er spørsmål vi skal stille, da det er temmelig sikkert at det er ganske store forskjeller i hvordan man tenker om avl i disse to leirene. Nå er det ikke slik at showhundene er bare dårlig, og brukshundene er bare bra. Hva med gemyttet til brukshundene? Vi har hørt om stressede og hyperaktive individer innenfor noen bruksraser, og dette er like viktig som helse.

Beklager om jeg overdrev litt i natt. Jeg er mer opptatt av diskusjonen og om å få mer kunnskap om dette, enn å mene bastante ting. Rasebegrepet er et moderne fenomen. Det er et postdarwinistisk fenomen, og på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var det mye forskning knyttet opp mot rasebegrep, både på hunder, mennesker og andre dyr. De aller fleste rasene vi kjenner i dag ble også avlet frem på denne tiden, slik vi kjenner de i dag. Spørsmålet er om rasebegrepet har blitt mer eller mindre homogent siden? For her tror jeg litt av nøkkelen ligger. Dess mer homogent rasestandard, dess større sjanse for helseproblemer. Jeg skal selvsagt ikke si det sikkert, men jeg er overbevist at noe av problemet ligger her. Dess mer heterogen rasestandard, jo mer viskes hele rasebegrepet ut. Men å viske de helt ut er ikke noe poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt forespurt om å bruke snusern på en rr hanhund fordi eiern av hanhunden "ikke likte nkk og raser og sånt" *fnis* Var egentlig veldig deilig å si at snusern ikke kan få valper hun.

Men for å svare på ts sitt spørsmål, nei jeg har ingen hang til å misjonere for folk. Får jeg spørsmål så svarer jeg jo, men min erfaring er at folk stort sett ikke er særlig motakelig for råd og tips i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på blandingshunder er jo et hett tema her inne, og de fleste er vel imot. Men hvordan er dere utenom forumet? Er dere like ivrig på å demonstrere mot folk som sier at de skal ha valper på sin blaningdhund? Eller er det egentlig noe vits å prøve å bry seg/blande seg? Folk gjør vel som de vil uansett..

Hørte netopp at noen kjenninger skulle prøve å få valper på sin blandingshund hvis de fant rette hanne. (hva nå enn de mener :rolleyes2: ) Jeg kjenner jo jeg blir litt svett :P Men jeg har vel lite jeg skulle ha sagt, da ikke alle har samme syn som meg (og de fleste av dere her inne), for så lenge hunden er snill og lydig er det visst grunn nok. Har dere noen superargumenter på lur til slike?

Bare for å ha svart TS, så ja, jeg pleier å si hva jeg mener om blandingshundavl også IRL. Jeg er også svært klar på hva jeg syns om å betale 10.000-20.000 kr for ubrukelige bastarder som man har null peiling på hvordan kommer til å bli som stor - f.eks. disse doodle-sakene, som ikke nødvendigvis blir allergivennlig bare fordi de har en krøllete forelder. Folk repliserer gjerne med at rasehundavl er motivert av penger og at rasehunder er usunne, og akkurat de arguementene er forholdsvis enkle å møte - tar man like mye eller mer for blandingshunder som man gjør for rasehunder, så er det vel mulig at det er penger som motiverer den slags avl også, og sykdomsgener følger med i pakka også for blandingshunder, selv om de kan være friskere i første generasjon - også ramser jeg opp noen blandinger jeg har kjent som har vært sjukere enn samtlige rasehunder jeg har kjent, bare for å poengtere litt.

Signeres.

Mange har en oppfatning av at hunderasene våre er uforandelige og gamle i den formen de ser ut nå, og er ikke klar over eller glemmer at dagens rasebegrep med genetisk isolerte populasjoner og detaljerte krav til utseende (les:rasestandarden) er maks 150 år gammelt, og for de fleste raser betydelig mindre.

Jeg tror ikke det er mange oppdrettere som mener at hunderasene våre er uforanderlige og gamle i den formen de ser ut nå, de aller fleste har sett bilder av hvordan rasene så ut i sin spede begynnelse, liksom.

Innlegget mitt impliserer ikke at avl basert utelukkende på eksteriør visker ut rasebetingede forskjeller i gemytt og egenskaper, så jeg skjønner ikke hvordan dette skal lede til et argument imot mine påstander.

Den ytterste konsekvens av å ikke bry seg om noe annet enn eksteriør, er jo at rasetypisk atferd blir borte/mindre rasetypisk. Da vil alle raser etterhvert ha noe av de samme egenskapene.

For å ta et eksempel, så har schäfer og belger noe av den samme opprinnelsen, og selv om de ikke er helt ulike, så er de heller ikke like, hverken innvendig eller utenpå. Det er dog ikke aktuelt for meg som belgerentusiast å kjøpe schäfer selv om den kanskje så ut som en belger, og jeg tipper at en schäferentusiast neppe ville kjøpt en belger selv om den så ut som en schäfer, fordi at selv om begge to er gruppe1-hunder, begge to opprinnelig var gjeterhunder, begge to har vært avlet for bruksarbeid, begge to har blitt delt i bruks- og utstillingsavl, så er det fortsatt forskjell på hva som er rasetypisk atferd for disse to rasene. Ergo så er det ikke bare utseendet som betyr noe, selv om jeg syns at belgeren er vakrere enn schäferen, og en schäfereier syns at den er vakrere enn belgeren. Det er som regel pakka man liker når man liker en rase, og i den pakka er også rasetypisk mentalitet.

Jeg påstår ikke at denne saken er skrevet i svart og hvitt. Jeg er selvsagt fullstendig klar over at det finnes mange gode oppdrettere som tar hensyn til mer enn eksteriør. Jeg pretenderer heller ikke å ha svaret på denne problemstillingen, det er på ingen måte mitt fagfelt.

Når det gjelder min egen rase så er jeg helt klar over at det er gjort mye godt arbeid de siste tiårene, ikke bare på eksteriør. Dette er det ganske stor enighet om innad i myndre- og whippetmiljøet, men saken diskuteres åpent. Vi hadde nylig en artikkel om utviklingen av whippeten i skandinavia de siste 30 årene i Mynden (bladet), og med bildene er det klart at det har skjedd ganske store endringer, og det på veldig kort tid. Dette må både oppdrettere og hundeeiere være bevisste på. Det er første bud.

Selvsagt har rasene endret seg, fordi at hundehold også har endret seg. Det er f.eks ikke lov med hetsjakt lenger, ikke sant? Det er heller ikke ønskelig med skarpe hunder, og vi har ikke det samme behovet for gjeterhunder i det moderne landbruket. Samfunnet har forandret seg, kravene til hundene har forandret seg, selvsagt har hundene forandret seg.

I noen raser ser vi skille mellom showhund og brukshund. Er det bra? Er det forskjeller i helse? Dette er spørsmål vi skal stille, da det er temmelig sikkert at det er ganske store forskjeller i hvordan man tenker om avl i disse to leirene. Nå er det ikke slik at showhundene er bare dårlig, og brukshundene er bare bra. Hva med gemyttet til brukshundene? Vi har hørt om stressede og hyperaktive individer innenfor noen bruksraser, og dette er like viktig som helse.

Personlig så syns jeg det er trist at raser deles, men det er kanskje en del av denne utviklinga det påstås over her at mange ikke har fått med seg? På egen rase så er denne delinga forholdsvis ny, om man kikker bakover i stamtavler så var det ikke uvanlig med både bruks- og utstillingstittler på samme hunden i den grad det er nå, og man trenger ikke å gå mange år tilbake for å se det heller.

Men nei, på egen rase så er ikke nødvendigvis bruksavla hunder noe bedre enn utstillingsavla hunder, akkurat som at utstillingsavla hunder ikke nødvendigvis er penere enn bruksavla hunder.

Beklager om jeg overdrev litt i natt. Jeg er mer opptatt av diskusjonen og om å få mer kunnskap om dette, enn å mene bastante ting. Rasebegrepet er et moderne fenomen. Det er et postdarwinistisk fenomen, og på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var det mye forskning knyttet opp mot rasebegrep, både på hunder, mennesker og andre dyr. De aller fleste rasene vi kjenner i dag ble også avlet frem på denne tiden, slik vi kjenner de i dag. Spørsmålet er om rasebegrepet har blitt mer eller mindre homogent siden? For her tror jeg litt av nøkkelen ligger. Dess mer homogent rasestandard, dess større sjanse for helseproblemer. Jeg skal selvsagt ikke si det sikkert, men jeg er overbevist at noe av problemet ligger her. Dess mer heterogen rasestandard, jo mer viskes hele rasebegrepet ut. Men å viske de helt ut er ikke noe poeng.

Jeg syns kanskje at det er en overforenkling av en kompleks problemstilling. Før i tiden var utvelgelsen av dyr hardere enn det er nå, det er kjent i flere raser at man slo ihjel alt som ikke dugde til det man skulle bruke det til, eller som hadde uønsket gemytt eller dårlig helse. Vi har blitt bløtere med årene, vi syns at også hunder har livets rett samme hvor dårlige individer de er, og vi bruker langt flere ressurser på å behandle sjuke hunder enn hva vi gjør nå - enten det er mentale eller fysiske sykdommer vi snakker om.

Bare se hvor stort dette med hundeskoler har blitt? Eller industrien rundt Cesar Millan? Eller bare det at det finnes noe som Manimal nå (de er ikke de eneste som tilbyr sånt altså, men det er vel en av de mer kjente, og med best utdannet personell?) - en atferdsklinikk som konsulterer og gir veiledning og råd. Tror vi egentlig at man ville gjort noe sånt i den grad vi gjør det i dag for f.eks 50 år siden? Det tror ikke jeg..

Så, bare for å prøve å oppsummere det litt (hvilket er vanskelig, i og med at tema er så stort), så tror jeg at utstilling får skylda for mye som strengt tatt ikke har noe med utstilling å gjøre. Folk har generelt sett mindre forståelse for at dyr er dyr i dag enn hva vi hadde før, og folk har generelt sett et overdrevent romantisk syn på hvordan et dyr bør være i dag enn før, og folk bruker generelt sett langt mer ressurser på dyr i dag enn vi gjorde før. Vi har midlene til å holde liv i syke og svake dyr, og da gjør vi det. Enkelt og greit, liksom.. Vi har heller ikke like stort behov for arbeidsegenskapene i de forskjellige rasene lenger, ergo så blir kanskje ikke det tatt altfor mye hensyn til i avlsarbeidet.

Og selv om det finnes useriøs raseavl, så har jeg til gode å se seriøs blandingshundavl annet enn kanskje hos spesielle blandinger som f.eks alaska husky og lignende. Det holder ikke for meg at mor og far er trivelig, ikke i rasehundavl, og heller ikke i blandingshundavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg ble spurt av noen som har en uregistrert hund om jeg visste om noen hannhund de kunne bruke, svarte jeg rett og slett at jeg er imot blanding/papirløs avl. Mer enn det sier jeg nok ikke med mindre folk begynner å spørre, men da vet de ihvertfall mitt standpunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så syns jeg det er trist at raser deles, men det er kanskje en del av denne utviklinga det påstås over her at mange ikke har fått med seg? På egen rase så er denne delinga forholdsvis ny, om man kikker bakover i stamtavler så var det ikke uvanlig med både bruks- og utstillingstittler på samme hunden i den grad det er nå, og man trenger ikke å gå mange år tilbake for å se det heller.

Du skriver mye bra, som jeg er helt enig i. Jeg vil ikke kommentere alt nå, men bare kort si litt om dette, for jeg tror dette er et viktig poeng. Det har blitt diskutert i myndemiljøet om ikke bruks- og utstilling bør likestilles mer i avlen, slik at et LC-championat sidestilles mer med utstillingschampionat. Det er jo ingen hemmelighet at eksteriør henger sammen med bruksegenskaper, særlig når det kommer til myndene, og selv om hetsjakt ikke er lovlig lenger, så ønsker man jo å opprettholde eksteriøret til myndene - spørsmålet er om det er mulig uten bruksprøver for mynder? Det er jo velkjent at noen mynderaser har blitt delt i løpslinjer og utstillingslinjer, først og fremst greyhound, men faktisk også med f.eks. afghanere (i Belgia og områdene rundt). Det finnes også forskjeller i whippetlinjene, men foreløpig virker det som begge linjene (engelske og amerikanske linjer, der den amerikanske er noe større og mer robust bygget) gjør det bra i både LC og utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg førte en lignende diskusjon da reglene for godkjenning av parring for shih tzuer var ute til høring. Jeg mente at det burde kumme hunden tilgode på et eller annet vis at den var en brukshund. Dere kan jo gjette hvor mye gehør jeg fikk for det når det gjelder denne rasen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg førte en lignende diskusjon da reglene for godkjenning av parring for shih tzuer var ute til høring. Jeg mente at det burde kumme hunden tilgode på et eller annet vis at den var en brukshund. Dere kan jo gjette hvor mye gehør jeg fikk for det når det gjelder denne rasen ;-)

Av ren nyfikenhet:

Hva slags brukshund skal/kan den rasen vise at den er? Sånn rent historisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Var ikke Shi Tzu en tempelvokter...? Vakthund altså?

Fant det ut ja:

Bruksområde

Selskapshund, vakhund

Men hvordan skal man få testet det?

Selskapshund blir jo en test på det sosiale, men samtidig skal de være "overlegene" så en MH/K-test e.l. vil jo ikke stemme her.

Og d.d. så er vet det største probelmet med småhunder at de bråker for mye? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...