Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens skryteprat!


MiO

Recommended Posts

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tiltak, for jeg og Linux har en periode hvor samarbeidet er så som så og ting går litt på tverke hele tiden, så nå skal jeg prøve å tenke positivt;

Sånn generelt er Linux kjempesmart, GØY å trene med, tar ting fort og VIL jobbe (bare ikke alltid med det jeg vil vi skal jobbe med;). Han ELSKER familien sin, og vil gjerne kose:) Han har en perfekt størrelse, perfekt pels (bare ikke når den faller av) og er bare plutselig helt automatisk ren igjen ca en time etter en skikkelig søletur. Veldig vedlikeholdsfri der altså. Han elsker å vise seg frem, og er en ordentlig kjekking.

Sånn spesielt, så har han noen veldig søte ting han gjør:) Som for eksempel noe han har gjort siden han var bitteliten, som han fortsatt gjør selv om det er noe mer ubehagelig nå; Når vi setter oss i speiderstilling, tar han fart kaster seg mot oss, og i luften, krøller seg sammen slik at han lander i en krøll "oppi beina våre" på en måte. Også bruker han forbeina til å holde ting når han leker. ¨Så når andre hunder bruker munnen mest, driver Linux og bokser noe voldsomt:) Også er han fast makulator; ikke av alle tilfeldige ting, men vi har det sånn at når vi legger papir og papp på gulvet, da får han lov til å rive det i stykker. Og det er BARE da han gjør det. Så da tar han det med seg, jobber lenge og vel og nøye med å dele det opp i små biter, og er så stolt etterpå. Helt poengløst, men veldig søtt... Og hvis vi er ute og kjører og vi må inn på en bensinstasjon e.l, så sitter han og ser ut av vinduet, følger oss heeeelt inn på bensinstasjonen, og uansett hvor lenge vi er borte, stirrer han på det stedet han så oss sist. Så når vi kommer ut igjen, så ser vi et kooikerhode med stooore øyne og ørene så høyt han kan, i vinduet på bilen. Og da må man bare le. Nå er dere lei av å lese om Linux, men bare en ting til;

Når vi trener, og det er litt mye som skjer rundt, så kan det av og til være litt vanskelig med kontakten. Ofte sitter han for eksempel i utgangsstilling, og ser og ser, og jeg venter. Også PLUTSELIG så kommer han liksom på hva som var poenget. Og da bare KASTER han hodet rundt, og bare "HEI. skal det SKJE no nå eller? SÅ du det rare borti der eller?". Sånn generelt er han aller søtest når han bare sitter og seeer på verden rundt seg, som om alt er helt nytt, for i en alder av 3 år har han fortsatt av og til den der storøyde valpegreia som de får når de opplever nye ting for første gang...

Se der ja, det ble jo litt. Det var bra. I det siste har jo alt vært teit liksom. Det kan se ut til at treningen i dag kan bli bra allikevel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Kjempebra da! :) Man bli glad når hunden lærer kjapt og er sååå flink^^ Koselig å høre om små gleder i hundeholdet, og ikke bare problemer :D

Gleder meg til jeg får oppleve det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

:hug: Så utrolig godt å høre! :)

Jeg kan jo først og fremst skryte av Tinka, som til tider kan være litt bitchy med andre hunder, hun er bare fantastisk med Yaris. Leker med ham, ligger ved siden av ham når de er "alene" og bryr seg stortsett ikke med å kjefte på ham, med mindre hun er svært opptatt med noe og han kommer og avbryter.

De er bare utrolig lette og ha sammen!

Ellers for Yaris sin del så er han utrolig flink og tilby atferder, og frivillig velge å komme løpende til meg. Per dags dato tilbyr han ca. 5 stk og de er veldig bevisste, så jeg gleder meg bare til han begynner å tilby enda mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jogger mye med hundene, og Knott kjeder seg veldig lett når hun bare går tur, derfor prøver jeg å legge inn til annet arbeid samtidig. I dag løp hun lineføring med perfekt plassering og kontakt, hun er bare SÅ flink! Derfor fortjener hun litt skryt i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å skryte av bajasen som ser ut som om han endelig har planer om å bli ferdig med fjortissperioden! :)

Er så godt å se han begynner å oppføre seg i bånd igjen, og at han responderer mer og mer på meg også ute i "det er så utolig mye annet som er så gøøøy" - modus.. :wub:

Ser også ut til at han skjønner at ikke alle er glade for bajashilsning.. :innocent:

Han har fortsatt sine øyeblikk, men nå er han hvertfall mulig å korrigere :)

Og så er jeg glad for at jeg har en hannhund som kan bes om å la tispene være i fred (bl.a "gå ned", "avstand" :innocent: ), var veldig redd for å få en tispeidiot.. :whistle:

Godt å få ut litt positivt her også, føler jeg kun skriver når han er umulius og jeg trenger råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balrog har også vært utrolig flink til å gå spor idag! :wub:

For meg er det helt utenomjordisk fantastisk at han faktisk plukker pinnene og syntes det er kjempegøy å finne dem. Og at han har blitt så dyktig bare på et par spor fordi han skjønner hva det handler om. Jeg trodde ikke han skulle lære det i det hele tatt begynnelsen! :whistle:

Ellie har vært flink til å tørre å hilse på fremmede idag. Ikke noe boffboff bare søt forsiktig logring! For et års tiden fikk hun angst av sånne settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira har begynnt å makulere papp og div ting som kan makuleres i det siste når hun er hjemme alene, vi har stått på å trent på å få henne til å slutte å idag var hun alene i 5 timer uten å røre noe, hun møtte meg gjespende og strekkende i gangen. Hun har ligget og sovet i sengen sin. :wub: Da ble jeg glad da.. Flinke voffsen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bell har lært seg å vinke hadet i dag :lol: Og hun er blitt flinkere når vi kommer hjem med å ikke hoppe opp på oss. Fortsatt veldig glad og ivrig, men hun prøver i hvert fall å sitte fint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe lydighet, det er ikke noe øvelser eller triks av noe slag men jeg er bare så fornøyd med dem som familie hunder. Jeg er så fornøyd med hvordan de er med "lillesøsteren" sin, og jeg er så fornøyd med å ha hunder som ikke stikker av, og som trives i selskap med oss. De finner på ting (Som da Lyra idag hadde dratt ut en skjorte som var mannen sin, og drasset den etter seg for å så dra den opp i sofaen med seg og så legge seg til å sove!) og er store personligheter (eller hundligheter som er det politisk korrekte å si her på sonen..) og jeg er så utrolig glad for måten de hjelper meg igjennom dagen på.

Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten dem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skryter uhemma av jentene mine i enhver sammenheng, fordi de rett og slett er verdens kuleste, rareste og morsomste hunder. Imouto har fått lov til å begynne å sove i senga mi igjen, og på mandag (etter å ha vært på overnattingsbesøk hos familien min hele helga), vekka hun meg ved å åle seg inntil meg, legge seg med hodet tett inntil mitt, og sukke tungt og lykkelig fordi hun var så fredfull. :wub: Det gikk fort over da, for da jeg sovna igjen beit hun meg lett i tåa fordi jeg var så kjedelig, og da jeg satte meg litt opp, paff og søvndrukken, og sa at det ikke var lov å bite mamsen i tåa, logra hun vilt, så på meg med hodet i flatdekk og "sa" at joda, det er det visst! :lol: Aiko tok ansvar for morgenroen, og la Imouto ned, og holdt rundt rompa hennes mens de begge sova igjen. Guri malla, de er virkelig mine livs lys... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahh Sandra! Den kjenner jeg til, det er så utrolig koselig å sove med disse vakre dyrene! Inatt la Yaris seg som en ball midt på ryggen min (jeg sover på magen) og ellers åler han seg inntil sidene mine, noe Tinka også pleier å gjøre. Våknet også av at Tinka hadde stjålet hodeputen min og var bare såå skjønn.

Hørtes kanskje ut som om jeg sover dårlig, men jeg våkner virkelig uthvilt og i godt humør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...