Gå til innhold
Hundesonen.no

Aron


Siljus

Recommended Posts

Også kjent som Pelsen, Pøblus, Sprettball, Trollet +++ er en herlig liten tibbesak på 6 mnd.

215345_10150230513456427_561011426_8998620_3191643_n.jpg

Han har vært hos meg i 5 uker nå, og vi har blitt riktig så godt kjent. Og han har definitivt en personlighet som jeg forguder! Dagene går med til turer og kos og herjing og bittelitt trening, og såklart masse ufrivillig modellståing for meg og kameraet!

217499_10150234657036427_561011426_9038851_2924267_n.jpg

Han er en lettlært liten krabat, men kun når jeg har noen fantastisk gode godbiter i lomma! Evnt en herrrlig pipeting (som han personlig har dissekert ut av en frisbee/tyggeleke)

Han er ganske OK på innkalling, men når det ikke er noe spennende i nærheten er han super! Vi kan nå bli enige om at selv om han kommer til meg en tur, så forsvinner ikke det spennende med mindre det er ei katt som løper.

Litt trikstrening har det også blitt, bare for gøy. Og jeg mener bokstavelig talt LITT og. Gi labb, high five og "helt ned" (på siden som et slakt). Ellers går det i vanlige ting, som sitt, ligg, kom hit, vent, værsågod, nei osv.

Ellers har vi hatt en pause på en uke, når han var nyoperert og lekte lampe med skjerm på.

Men operasjonen var veldig vellykket! Så både jeg og Pelsen krysser fingre og tær og labber på at det ikke trengs flere, og er blitt ganske så enige om at cherry eye ikke er noe spesielt kult!

Før operasjon:

197980_10150177023321427_561011426_8820388_1725047_n.jpg

Etter operasjon:

224114_10150234656761427_561011426_9038845_8147152_n.jpg

Ellers så er planene i årene som kommer både agility og lydighet (på hobbynivå for vår del) og kose/turkompis! Og det kan være at vi prøver oss på en utstilling for moro skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...