Gå til innhold
Hundesonen.no

gå videre med saken?


elinebj93

Recommended Posts

Hei.

Jeg har blitt mast på om å gå videre med saken angående tassen. Derfor spørr jeg her først.

Er det noe å gå videre med? For det beinet som knakk i går, var helt fint, men knakk av ingen grunn. Han gikk hun på det. kan det være en skade han har hatt? Eller er det sånn som står i kontrakten at ikke hjelper å gå tilbake med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først ville jeg tatt kontakt med oppdretter og hørt hva de sier selv. Før du evt lager noe sak om det liksom.

Men om det ikke ligger noe på linjene og du ikke har noen diagnose så har faktisk hunden din bare knekt benet sitt.

Om du har en diagnose: Så ville jeg også tatt kontak med avlsrådet til rasen, send de en mail, for å forklare hva slags diagnose hunden har fått. Dette for å samle informasjon om rasen og hva slags evt arvelige probelmer den har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, ja, da fikk jeg svaret på det. For vetrinæren sa han hadde veldig dårlig skjellett.. Derfor jeg spurte.

Jeanette: Hvor finner jeg den mailen?

Jeg ringte oppdretteren. Der fikk jeg svar:

"Har du røyka hasj? Det var din feil at det skjedde. Dra deg til helvette"

Etter dette har jeg ikke turt å snakket med hun. Det er en arbeidskollega.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis veterinæren kan gi hunden en diagnose og konstatere at den er medfødt, evt. det er noe oppdretter burde visst om eller tatt høyde for når valpen ble solgt, så kan du gå videre med saken. Ellers har du nok ikke så mye du skulle sagt.

Men ja, det er jo litt rart at den brakk begge bena såppas lett. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at du har rett på noen erstatning fra oppdretter for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Hvis du sjekker andre tråder TS har startet, så ser du at hunden har vært mye syk helt fra den var hos oppdretter, og har knekt begge forbena ved to ulike anledninger (altså ett og ett). Klart at italiensk mynde er en liten hund som man skal være litt forsiktig med, men inntrykket jeg har er ihvertfall at bena knakk unormalt "lett".

TS, du kan jo også vurdere å kontakte forbrukerombudet og høre hvilke rettigheter de mener du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så hadde jeg ikke forsikring... Noe jeg føler skyld i nå. Men som jeg sa til vetrinæren. Det var ikke penger det var snakk om. Han fortjente ikke å oppleve noe mer vondt nå. Å ha to knekte bein og ikke kunne leve normalt igjen..

Selv har jeg vært veldig forsikting med hunden min. Men i går knakk det helt ut av himmelen. Vi var på vei inn, der han plutselig knekker det..

Simira: Ja, kan jo kontakte de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Hunden hadde først diaré i veldig lang tid. Så brakk den det ene forbeinet og blei operert. Etter at gipsen blei tatt av, brakk den nå det andre beinet. Nå er han avliva.

Eline, når du stiller spørsmål av den art du gjør, er det veldig greit om du legger ved informasjon som kan gjøre det mulig for oss å svare på det du spør om. Det er ikke alle som leser alle trådene på forumet, og ikke alle husker saksgangen i de ulike situasjonene heller. I alle trådene dine er du veldig sparsom med detaljer, og stiller åpne, vage spørsmål som ikke kan få annet enn hypotetiske, veldig generelle svar. Vanlig forumkotyme er å først skissere saken, deretter stille spørsmål.

Det virker som oppdretter av denne hunden og du har hatt en dårlig avtale fra starten av, sjøl om dette også er vanskelig å si noe om da du som sagt ikke svarer ordentlig på spørsmål om akkurat det mtp kontrakter og hva som står i den om ansvar osv (jeg skriver ikke dette for at du skal begynne å forklare nå, men for at du skal kunne sjekke opp på egenhånd). Hvis responsen fra oppdretter idet du ringte virkelig er så krass som det du forteller, virker det ikke som du vil komme noen vei med å kreve ny hund eller penger tilbake. Men dette kommer an på hva som står i kontrakta. Uansett ville jeg vært skeptisk til å ta imot en ny hund fra denne personen. Du har jo ikke hatt forsikring på Tassen, så du vil heller ikke få igjen noe der. Da virker som du står igjen med alternativet JeanetteH skisserer, at du tar kontakt med avslrådet i raseklubben, og forteller dem om helsa til Tassen. Ikke for at du skal få noen ny hund, men fordi det er relevant i det store bildet mtp rasens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Nei, jeg kommer ikke til å ha noe mer hund derfra.

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Man kan ikke det. På tross av alt som står i kontrakter, så har en kjøper rettigheter på lik linje med noen som kjøper en tv eller kjøleskap. Derfor kan det være lurt å kontakte forbrukerombudet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send ham til obduksjon ja, og finn ut av hva det egentlig var i veien med ham. Som Simira sier så har du nok rettigheter, selv om oppdretter har formulert seg slik i kontrakten.

Høres forøvrig ut som en fryktelig useriøs og ubehagelig person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er at jeg får ikke sendt han noen sted nå, pga vet fryste han istad, og obduksjonen ville komme på 10 tusen kroner.

Men jeg har sendt meld til forbruker rådet, så får vente på svar der.

Selv så knakk han jo kun ett bein den første gangen, men at det andre beinet skulle knekke av så lite, det kom veldig uventet. Så nå sitter jeg uten hund og med en samboer som har det veldig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver veldig usammenhengende, og det er veldig vanskelig for oss å forstå saken.

Du skriver at "hun" holdt tilbake informasjon for at du skulle få forsikret han. HVEM var det som holdt tilbake info, og hvorfor ble ikke hunden forsikret, siden du (etter hva jeg forstår) allerede den første gangen hadde tenkt å forsikre. Hvorfor gjorde du det da ikke?

Er han fra en kjent oppdretter, eller en kjøkkenoppdretter som har hatt et planlagt/uplanlagt kull?

Denne saken er nok ganske så fortapt ja, om hunden ikke obduseres er det heller ingen beviser for at det er noe medfødt, eller om det har skjedd noe i ettertid, eventuelt kan det være mange forskjellige faktorer som spiller inn på hvorfor han brakk to forbein.

Siden du verken har forsikret hunden, eller har råd til å betale obduksjon så er det fint lite å gjøre med det.

Skjønner ikke helt hvorfor du har lyst å gå videre med det. Hvem vil det hjelpe?

Du kjøpte en hund billig med utstillingsfeil, og du skrev under på kontrakten at hunden selges som den er, og at oppdretter fraskriver seg ansvar for også medfødte feil, selvom det juridisk sett muligens ikke holder, så har du selv skrevet under på det. Noe du skulle tenkt på før du skrev under.

Det ER viktig å lese igjennom alt man skriver under på, uansett hva det er.

Eller, hvem er det egentlig som har skrevet under på kontrakten? Du er vel ikke 18, eller var det på den tiden kontrakten ble underskrevet, ergo kontrakten er ikke gyldig uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er 17 enda. Blir 18 i mai. Men var jeg som skrev under.

En kjent oppdretter. Husker ikke navnet, men ligger på nkk sine sider.

Jeg forsikret han ikke, for de hos agria sa det var bedre å vente til han ble frisk.. men når jeg skulle forsikre han, så fikk jeg ikke kontakt med de.

De hjemme sa også at han burde være frisk fær han forsikres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...