Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs som lavine/redningshund?


MariaogBrigg
 Share

Recommended Posts

lenge siden jeg har ver her inne nå, men det er siden det er kanin oppdrett og kaninhopping som settes mest fokus på

Jeg har da min litt store dvergdachs(han er en cm under dverg kravet, snart 9 mnd gammel)

om han ikke går som dverg har han ingen sjangs på utstilling. trodde jo at han var perfekt for en liten

stund siden da han ble tredje BIS valp, men så fikk vi vite at han var for stor til å gå som dverg.

så fant jeg ut at jeg ville prøve han som rednings hund, siden det virker så morro.

men funker det med dachs? jeg har bare hørt om større redningshunder.

hvilket "område" innenfor rednings hund vil en dachs gjøre det best i?

er det noe redningshund miljø i bergen?

håper jeg plassertde denne riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nei, en dach vil nok bli for liten og kortbeint til å greie og bli en redningshund. Ser ikke for meg at de kommer raskt nok frem i ulent terreng på barmark og heller ikke i sny i lavinetreningen.

Men du kan trene spor og rundering for aktivisering eller konkurranse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok kunne møte på noen utfordringer med en dachs som man kanskje ikke har så mye av hos mer "egnete" raser, som jaktinnstinkt, motivasjon mot mennesker (er en fordel at de syns det er stas med mennesker, også fremmede), og den åpenbare; størrelsen (kan være en utfordring i vanskelig terreng) osv. Du kan jo prøve å ta kontakt med nrh hordaland, eller kanskje det er bedre å ta kontakt med noen som driver med bruks, og prøve dere litt sammen med dem. I nrh er det jo litt mer fokus (ivertfall etterhvert) på at man faktisk kan få en godkjent hund, så hvis dere bare ønsker å drive med dette sånn litt på siden, så kan det være greit å ta kontakt med en hundeklubb e.l som kanskje har kurs i spor/rundering osv.Jeg vil tro at en dachs godt kan egne seg til forskjellige typer nesearbeid som spor (de er jo ofte egnet for blodspor, men det blir jo litt på siden av det du snakker om) osv, men at det kanskje blir vanskelig når man kommer til runderingen? (det skal sies at jeg ikke har mye erfaring med dachs, og den erfaringen jeg har er med de som brukes mer aktivt i jakt enn den du har, og de ville nok absolutt ikke vært aktuelle som redningshunder, rett og slett fordi de ikke kan være løse i skogen, bortsett fra når de faktisk skal jakte...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om corgier som er redningshunder og jeg trener min egen corgi i rundering og spor. Spor har hun ikke store problemene men i runderingene sliter hun, hoppe utfor ting, store hindringer ol.

Men det er ikke noe i veien å trene det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Det er ingen Corgi som er godkjent i NRH pr idag hvertfall, men det kan jo hende at det er i et annet land. Nå er det jo forskjellige krav i andre land da...så det er ikke sammenliknbart dessverre. Jeg tror nok også du vil møte mange hindringer med Dachsen din, men ingenting er jo umulig da... Nå anbefaler jeg deg å lese mer om krav og arbeidsmengde og da vil du se at det å stikke innom på NRH trening for morro skyld er liksom ikke helt greia.. Slik trening krever utrolig mye tid og interesse og det er en stor oppgave å få godkjent en redningshund, selv av 'vanlige' bruksraser som er avlet spesielt mot en slik oppgave.

Jeg har selv en hund som er ganske liten - Cairn Terrier - og har trent litt med et lag i NRH en stund. Terriern både runderer og går spor og er så absolutt mulig å trene dressur på selvsagt, men det er så enormt mye større jobb da det ikke er noe 'gratis' å få på noen måte. Det er ingen lystapportør akkurat - jeg brukte mange mange frusterende måneder på å lære min å apportere. Siden det dessverre ikke er noe fokus på bruksegenskaper som sikter seg mot samarbeid, apportering eller søk verken på Cairn eller på Dachs (vil jeg tro) så er det jo endel egenskaper man kan mangle der. Jeg ser på min terrier i runderingen for eksempel at han er ivrig som bare det og eeeelsker å finne folk og er det noen der ute i skogen så kommer han ikke tilbake uten å melde funn, men - det er en stor utfordring å styre han i søket. Han har jo gener i seg som sier at han skal jobbe selvstendig og aldri gi seg, og når jeg da skal rope han inn til midtlinja for å sende han på søk et annet sted, så blir det en viss diskusjon for å si det sånn :) Og selvfølgelig kan jo også størrelsen ha noe å si, selvom jeg igrunn ikke tror det.

Men det vanskeligste er vel å finne noen som gidder å trene en hund som ingen har noe særlig tro på... Husk at Redningstjenesten trener for å utdanne hund og fører som skal redde liv, det er jo en alvorlig og svært ressurskrevende oppgave og man vil jo helst bruke kreftene på lovende hundeemner. Så det jeg har gjordt er å melde meg inn i en hundeklubb som driver med mye av det sammen men på sports og konkurransebasis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...