Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

lenge siden jeg har ver her inne nå, men det er siden det er kanin oppdrett og kaninhopping som settes mest fokus på

Jeg har da min litt store dvergdachs(han er en cm under dverg kravet, snart 9 mnd gammel)

om han ikke går som dverg har han ingen sjangs på utstilling. trodde jo at han var perfekt for en liten

stund siden da han ble tredje BIS valp, men så fikk vi vite at han var for stor til å gå som dverg.

så fant jeg ut at jeg ville prøve han som rednings hund, siden det virker så morro.

men funker det med dachs? jeg har bare hørt om større redningshunder.

hvilket "område" innenfor rednings hund vil en dachs gjøre det best i?

er det noe redningshund miljø i bergen?

håper jeg plassertde denne riktig

Skrevet

Hm, nei, en dach vil nok bli for liten og kortbeint til å greie og bli en redningshund. Ser ikke for meg at de kommer raskt nok frem i ulent terreng på barmark og heller ikke i sny i lavinetreningen.

Men du kan trene spor og rundering for aktivisering eller konkurranse!

Skrevet

Du vil nok kunne møte på noen utfordringer med en dachs som man kanskje ikke har så mye av hos mer "egnete" raser, som jaktinnstinkt, motivasjon mot mennesker (er en fordel at de syns det er stas med mennesker, også fremmede), og den åpenbare; størrelsen (kan være en utfordring i vanskelig terreng) osv. Du kan jo prøve å ta kontakt med nrh hordaland, eller kanskje det er bedre å ta kontakt med noen som driver med bruks, og prøve dere litt sammen med dem. I nrh er det jo litt mer fokus (ivertfall etterhvert) på at man faktisk kan få en godkjent hund, så hvis dere bare ønsker å drive med dette sånn litt på siden, så kan det være greit å ta kontakt med en hundeklubb e.l som kanskje har kurs i spor/rundering osv.Jeg vil tro at en dachs godt kan egne seg til forskjellige typer nesearbeid som spor (de er jo ofte egnet for blodspor, men det blir jo litt på siden av det du snakker om) osv, men at det kanskje blir vanskelig når man kommer til runderingen? (det skal sies at jeg ikke har mye erfaring med dachs, og den erfaringen jeg har er med de som brukes mer aktivt i jakt enn den du har, og de ville nok absolutt ikke vært aktuelle som redningshunder, rett og slett fordi de ikke kan være løse i skogen, bortsett fra når de faktisk skal jakte...)

Skrevet

Jeg vet om corgier som er redningshunder og jeg trener min egen corgi i rundering og spor. Spor har hun ikke store problemene men i runderingene sliter hun, hoppe utfor ting, store hindringer ol.

Men det er ikke noe i veien å trene det :)

  • 1 year later...
Skrevet

Det er ingen Corgi som er godkjent i NRH pr idag hvertfall, men det kan jo hende at det er i et annet land. Nå er det jo forskjellige krav i andre land da...så det er ikke sammenliknbart dessverre. Jeg tror nok også du vil møte mange hindringer med Dachsen din, men ingenting er jo umulig da... Nå anbefaler jeg deg å lese mer om krav og arbeidsmengde og da vil du se at det å stikke innom på NRH trening for morro skyld er liksom ikke helt greia.. Slik trening krever utrolig mye tid og interesse og det er en stor oppgave å få godkjent en redningshund, selv av 'vanlige' bruksraser som er avlet spesielt mot en slik oppgave.

Jeg har selv en hund som er ganske liten - Cairn Terrier - og har trent litt med et lag i NRH en stund. Terriern både runderer og går spor og er så absolutt mulig å trene dressur på selvsagt, men det er så enormt mye større jobb da det ikke er noe 'gratis' å få på noen måte. Det er ingen lystapportør akkurat - jeg brukte mange mange frusterende måneder på å lære min å apportere. Siden det dessverre ikke er noe fokus på bruksegenskaper som sikter seg mot samarbeid, apportering eller søk verken på Cairn eller på Dachs (vil jeg tro) så er det jo endel egenskaper man kan mangle der. Jeg ser på min terrier i runderingen for eksempel at han er ivrig som bare det og eeeelsker å finne folk og er det noen der ute i skogen så kommer han ikke tilbake uten å melde funn, men - det er en stor utfordring å styre han i søket. Han har jo gener i seg som sier at han skal jobbe selvstendig og aldri gi seg, og når jeg da skal rope han inn til midtlinja for å sende han på søk et annet sted, så blir det en viss diskusjon for å si det sånn :) Og selvfølgelig kan jo også størrelsen ha noe å si, selvom jeg igrunn ikke tror det.

Men det vanskeligste er vel å finne noen som gidder å trene en hund som ingen har noe særlig tro på... Husk at Redningstjenesten trener for å utdanne hund og fører som skal redde liv, det er jo en alvorlig og svært ressurskrevende oppgave og man vil jo helst bruke kreftene på lovende hundeemner. Så det jeg har gjordt er å melde meg inn i en hundeklubb som driver med mye av det sammen men på sports og konkurransebasis.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...