Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

lenge siden jeg har ver her inne nå, men det er siden det er kanin oppdrett og kaninhopping som settes mest fokus på

Jeg har da min litt store dvergdachs(han er en cm under dverg kravet, snart 9 mnd gammel)

om han ikke går som dverg har han ingen sjangs på utstilling. trodde jo at han var perfekt for en liten

stund siden da han ble tredje BIS valp, men så fikk vi vite at han var for stor til å gå som dverg.

så fant jeg ut at jeg ville prøve han som rednings hund, siden det virker så morro.

men funker det med dachs? jeg har bare hørt om større redningshunder.

hvilket "område" innenfor rednings hund vil en dachs gjøre det best i?

er det noe redningshund miljø i bergen?

håper jeg plassertde denne riktig

Skrevet

Hm, nei, en dach vil nok bli for liten og kortbeint til å greie og bli en redningshund. Ser ikke for meg at de kommer raskt nok frem i ulent terreng på barmark og heller ikke i sny i lavinetreningen.

Men du kan trene spor og rundering for aktivisering eller konkurranse!

Skrevet

Du vil nok kunne møte på noen utfordringer med en dachs som man kanskje ikke har så mye av hos mer "egnete" raser, som jaktinnstinkt, motivasjon mot mennesker (er en fordel at de syns det er stas med mennesker, også fremmede), og den åpenbare; størrelsen (kan være en utfordring i vanskelig terreng) osv. Du kan jo prøve å ta kontakt med nrh hordaland, eller kanskje det er bedre å ta kontakt med noen som driver med bruks, og prøve dere litt sammen med dem. I nrh er det jo litt mer fokus (ivertfall etterhvert) på at man faktisk kan få en godkjent hund, så hvis dere bare ønsker å drive med dette sånn litt på siden, så kan det være greit å ta kontakt med en hundeklubb e.l som kanskje har kurs i spor/rundering osv.Jeg vil tro at en dachs godt kan egne seg til forskjellige typer nesearbeid som spor (de er jo ofte egnet for blodspor, men det blir jo litt på siden av det du snakker om) osv, men at det kanskje blir vanskelig når man kommer til runderingen? (det skal sies at jeg ikke har mye erfaring med dachs, og den erfaringen jeg har er med de som brukes mer aktivt i jakt enn den du har, og de ville nok absolutt ikke vært aktuelle som redningshunder, rett og slett fordi de ikke kan være løse i skogen, bortsett fra når de faktisk skal jakte...)

Skrevet

Jeg vet om corgier som er redningshunder og jeg trener min egen corgi i rundering og spor. Spor har hun ikke store problemene men i runderingene sliter hun, hoppe utfor ting, store hindringer ol.

Men det er ikke noe i veien å trene det :)

  • 1 year later...
Skrevet

Det er ingen Corgi som er godkjent i NRH pr idag hvertfall, men det kan jo hende at det er i et annet land. Nå er det jo forskjellige krav i andre land da...så det er ikke sammenliknbart dessverre. Jeg tror nok også du vil møte mange hindringer med Dachsen din, men ingenting er jo umulig da... Nå anbefaler jeg deg å lese mer om krav og arbeidsmengde og da vil du se at det å stikke innom på NRH trening for morro skyld er liksom ikke helt greia.. Slik trening krever utrolig mye tid og interesse og det er en stor oppgave å få godkjent en redningshund, selv av 'vanlige' bruksraser som er avlet spesielt mot en slik oppgave.

Jeg har selv en hund som er ganske liten - Cairn Terrier - og har trent litt med et lag i NRH en stund. Terriern både runderer og går spor og er så absolutt mulig å trene dressur på selvsagt, men det er så enormt mye større jobb da det ikke er noe 'gratis' å få på noen måte. Det er ingen lystapportør akkurat - jeg brukte mange mange frusterende måneder på å lære min å apportere. Siden det dessverre ikke er noe fokus på bruksegenskaper som sikter seg mot samarbeid, apportering eller søk verken på Cairn eller på Dachs (vil jeg tro) så er det jo endel egenskaper man kan mangle der. Jeg ser på min terrier i runderingen for eksempel at han er ivrig som bare det og eeeelsker å finne folk og er det noen der ute i skogen så kommer han ikke tilbake uten å melde funn, men - det er en stor utfordring å styre han i søket. Han har jo gener i seg som sier at han skal jobbe selvstendig og aldri gi seg, og når jeg da skal rope han inn til midtlinja for å sende han på søk et annet sted, så blir det en viss diskusjon for å si det sånn :) Og selvfølgelig kan jo også størrelsen ha noe å si, selvom jeg igrunn ikke tror det.

Men det vanskeligste er vel å finne noen som gidder å trene en hund som ingen har noe særlig tro på... Husk at Redningstjenesten trener for å utdanne hund og fører som skal redde liv, det er jo en alvorlig og svært ressurskrevende oppgave og man vil jo helst bruke kreftene på lovende hundeemner. Så det jeg har gjordt er å melde meg inn i en hundeklubb som driver med mye av det sammen men på sports og konkurransebasis.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...