Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs som lavine/redningshund?


MariaogBrigg
 Share

Recommended Posts

lenge siden jeg har ver her inne nå, men det er siden det er kanin oppdrett og kaninhopping som settes mest fokus på

Jeg har da min litt store dvergdachs(han er en cm under dverg kravet, snart 9 mnd gammel)

om han ikke går som dverg har han ingen sjangs på utstilling. trodde jo at han var perfekt for en liten

stund siden da han ble tredje BIS valp, men så fikk vi vite at han var for stor til å gå som dverg.

så fant jeg ut at jeg ville prøve han som rednings hund, siden det virker så morro.

men funker det med dachs? jeg har bare hørt om større redningshunder.

hvilket "område" innenfor rednings hund vil en dachs gjøre det best i?

er det noe redningshund miljø i bergen?

håper jeg plassertde denne riktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nei, en dach vil nok bli for liten og kortbeint til å greie og bli en redningshund. Ser ikke for meg at de kommer raskt nok frem i ulent terreng på barmark og heller ikke i sny i lavinetreningen.

Men du kan trene spor og rundering for aktivisering eller konkurranse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok kunne møte på noen utfordringer med en dachs som man kanskje ikke har så mye av hos mer "egnete" raser, som jaktinnstinkt, motivasjon mot mennesker (er en fordel at de syns det er stas med mennesker, også fremmede), og den åpenbare; størrelsen (kan være en utfordring i vanskelig terreng) osv. Du kan jo prøve å ta kontakt med nrh hordaland, eller kanskje det er bedre å ta kontakt med noen som driver med bruks, og prøve dere litt sammen med dem. I nrh er det jo litt mer fokus (ivertfall etterhvert) på at man faktisk kan få en godkjent hund, så hvis dere bare ønsker å drive med dette sånn litt på siden, så kan det være greit å ta kontakt med en hundeklubb e.l som kanskje har kurs i spor/rundering osv.Jeg vil tro at en dachs godt kan egne seg til forskjellige typer nesearbeid som spor (de er jo ofte egnet for blodspor, men det blir jo litt på siden av det du snakker om) osv, men at det kanskje blir vanskelig når man kommer til runderingen? (det skal sies at jeg ikke har mye erfaring med dachs, og den erfaringen jeg har er med de som brukes mer aktivt i jakt enn den du har, og de ville nok absolutt ikke vært aktuelle som redningshunder, rett og slett fordi de ikke kan være løse i skogen, bortsett fra når de faktisk skal jakte...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om corgier som er redningshunder og jeg trener min egen corgi i rundering og spor. Spor har hun ikke store problemene men i runderingene sliter hun, hoppe utfor ting, store hindringer ol.

Men det er ikke noe i veien å trene det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Det er ingen Corgi som er godkjent i NRH pr idag hvertfall, men det kan jo hende at det er i et annet land. Nå er det jo forskjellige krav i andre land da...så det er ikke sammenliknbart dessverre. Jeg tror nok også du vil møte mange hindringer med Dachsen din, men ingenting er jo umulig da... Nå anbefaler jeg deg å lese mer om krav og arbeidsmengde og da vil du se at det å stikke innom på NRH trening for morro skyld er liksom ikke helt greia.. Slik trening krever utrolig mye tid og interesse og det er en stor oppgave å få godkjent en redningshund, selv av 'vanlige' bruksraser som er avlet spesielt mot en slik oppgave.

Jeg har selv en hund som er ganske liten - Cairn Terrier - og har trent litt med et lag i NRH en stund. Terriern både runderer og går spor og er så absolutt mulig å trene dressur på selvsagt, men det er så enormt mye større jobb da det ikke er noe 'gratis' å få på noen måte. Det er ingen lystapportør akkurat - jeg brukte mange mange frusterende måneder på å lære min å apportere. Siden det dessverre ikke er noe fokus på bruksegenskaper som sikter seg mot samarbeid, apportering eller søk verken på Cairn eller på Dachs (vil jeg tro) så er det jo endel egenskaper man kan mangle der. Jeg ser på min terrier i runderingen for eksempel at han er ivrig som bare det og eeeelsker å finne folk og er det noen der ute i skogen så kommer han ikke tilbake uten å melde funn, men - det er en stor utfordring å styre han i søket. Han har jo gener i seg som sier at han skal jobbe selvstendig og aldri gi seg, og når jeg da skal rope han inn til midtlinja for å sende han på søk et annet sted, så blir det en viss diskusjon for å si det sånn :) Og selvfølgelig kan jo også størrelsen ha noe å si, selvom jeg igrunn ikke tror det.

Men det vanskeligste er vel å finne noen som gidder å trene en hund som ingen har noe særlig tro på... Husk at Redningstjenesten trener for å utdanne hund og fører som skal redde liv, det er jo en alvorlig og svært ressurskrevende oppgave og man vil jo helst bruke kreftene på lovende hundeemner. Så det jeg har gjordt er å melde meg inn i en hundeklubb som driver med mye av det sammen men på sports og konkurransebasis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...