Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Labmamma

Recommended Posts

Hei.

Bruno (labrador retriever 11 mnd.)er en oppmerksomhetskrever. Vi ignorer bjeffing innendørs - og dette ser ut til å fungere litt iallefall.

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs? På verandaen, utenfor butikken, festet i bånd på hyttetur, blant naboer osv fungerer ikke ignorering. Hva skal vi gjøre? Kjenner det begynner å bli litt irriterende at han skal bjeffe i ett sett når vi er på besøk f.eks. :blink: Har ikke alltid muligheten til å ta han bort ifra situasjonen heller.

Noen som har prøvd ut diverse bjeffehalsbånd? Har såvidt hørt om de, men ikke sjekket de ut noe nærmere..

På forhånd takk for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sett ham i situasjoner der han bjeffer. På verandaen tar du ham inn. Hunder skal ikke bindes og forlates utenfor butikken. På hyttetur får dere enten være sammen med ham ute eller ta ham inn. Rett og slett ikke gi ham "muligheten". Bjeffehalsbånd er ikke noe særlig, i verste fall får du en hund som bjeffer enda verre, eller som blir redd enkelte steder og situasjoner. Automatiske halsbånd er heller ikke lov. Du får halsbånd du kan styre selv med sitronsprut o.l., men da finnes det mange bedre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding :)

Bruker ikke å forlate han utenfor butikken, for det er han ikke vandt til, men det er i situasjoner hvor vi venter på noen dette skjer. (følte bare for å forklare nærmere akuratt dette)

Når det har oppstått på hytten står vi sammen med han, men likevel begynner han å bjeffe. Så han har alltid noen med seg når det oppstår - men likevel har han tydligvis behov for å si noe. Blir litt oppgidd, føler at det ikke er akseptert at hunder skal bjeffe "uten grunn", så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Vil han etterhvert lære at han ikke skal bjeffe i slike situasjoner, når han blir tatt bort ifra dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt hva som fungerer på hvilken hund, ut ifra individ og grunn til bjeffing. Ofte fungerer det å ta dem bort fra situasjonen. Kan du be ham om å legge seg, når han gjør dette ute sammen med dere f.eks.?

Hvis han bjeffer fordi det er kjedelig, så kan det være at han oppfatter at dere går bort fra stedet og det blir en belønning fordi "det skjer noe". Det går da faktisk an å binde ham å gå litt unna og ignorere ham, hvis det er for å få oppmerksomhet han bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorere så langt det er mulig har fungert på voktern min.

Utover det holder vi på med nok komando, altså, i starten sier jeg bare nok så får hun godbit mange mange ganger, så nå fungerer det stort sett på alt, lek, bjeffing, spise noe hun ikke skal osv. MEn det tar selvsakt tid! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det æ har lært e at om du tar hunden mens den bjeffer/ i et bjeff å roper klart "fy" så er det effektivt.

Strøm å sitronsprut er jeg personlig sterkt imot. En god hunde eier skal ikke torturere hunden til å høre på deg, Den skal motiveres.

Vår valp e bare 8 uker, vi reagerer på bjeffing, også inne. men selvfølgelig på ett helt annet nivå.

En ide kan være å ikke la gjestene komme inn før han har lagt seg ned å er stille, da ser han at bjeffing ikke nytter.

Det å sprute vann på hunden med en spruteflaske er også effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused: Hva med å rett og slett korrigere han hver gang han bjeffer? Jeg snakker ikke om å gi bikkja juling, men å si nei og gi han en korreksjon? Hva som skal til av korreksjon kommer an på hunden. Ta kontrollen og lær hunden at det ikke er lov å bjeffe.

Eller gi han en kommando e.l. som ikke lar seg kombinere med bjeffing (men det finnes en risiko for at hunden oppfatter det som at bjeffing fører til en morsom øvelse). Prøv deg frem, men jeg ville droppa hele tanken om å ignorere vekk bjeffing så sant det ikke er snakk om bjeffing for å få oppmerksomhet (eller støtte) fra deg. Er det det er ignorering effektivt, ellers fullstendig bortkasta fordi du ikke har det hunden ønsker å oppnå. Bjeffer hunden fordi det er kjedelig å vente på noen utenfor butikken kommer de til slutt ut og det har funka. Ellers er bjeffing veldig selvforsterkende, så om du ikke avbryter hunden vil det neppe bli mindre av seg selv. Kanskje til og med øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs?

Dette er kanskje en "brannfakkel" i klikker-kretser, men jeg svarer likevel. Det er uhyre effektivt, og du vil sannsynligvis få bort bjeffingen totalt på kanskje en dag, eller 5-6 forsøk.

PetCorrector spray - ha den med deg, klar i hånda, uansett hvor du går og står. I samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, trykk på sprayen (spray bare ut i lufta, det er lyden som er poenget her). Bjeffingen blir bomstille - garantert!

Det tar ikke mange ganger før det blir stille. Med den forrige hunden vår, tok det bare en dag, med et halvhjertet bjeffeforsøk dagen etter, deretter var det slutt på bjeffingen. Nesten for godt til å være sant, men det var faktisk så effektivt! Utrolig. Jeg vet ikke hva det er med den hissende, nesten litt hvesende lyden som kommer ut av sprayboksen, men hunder liker den så absolutt IKKE, og blir dønn stille øyeblikkelig.

Foreløbig har vi ikke trengt å bruke det på vår nåværende hund, da hun er stille av seg, men jeg har et par spraybokser på lur fra tidligere, sånn i tilfelle...

Og selvfølgelig fungerer dette vel så bra, kanskje bedre, innendørs, der blir lyden mer tydelig.

Som du skjønner, må du være parat med sprayen i samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, ikke fem sekunder senere. Da er det for sent! Det virker kanskje litt "slitsomt" å måtte gå med sprayboksen i hånden hele tiden (men bjeffingen er enda slitsommere...) men du trenger ikke gå med boksen i hånda i lang tid, bare de første dagene. Det er det absolutt verdt, for det blir virkelig STILLE - en luksus det er deilig å få tilbake! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær han "hysj".

[Tillegg: Altså, tren på å være stille med han i situasjoner han normalt bjeffer. Gradvis vil han bjeffe mindre i disse situasjonene. Det kan ta tid, men det må trenes på. Jeg tror ikke ignorering av bjeffing fungerer, da bjeffing kan være selvforsterkende.]

Det kan også fungere å trene på dekk i situasjoner hvor han ofte bjeffer. Hunder i dekk bjeffer veldig sjeldent. Du kan altså luke bort en adferd ved å trene inn en adferd som ekskluderer den første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare trykkluft på boksen, eller noe lyd? Hvis det bare er luft finner jeg det nok billigere ett annet sted nemlig :P

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Litt som Cesar Milan på boks? :D PSST!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused:

Har vel egentlig ikke sagt at jeg vurderer bjeffehalsbånd noen gang hvis jeg husker rett...

Når 90% av de personene jeg snakker med gir meg råd om å ignorere ved bjeffing - ja da prøver jeg det. Har også prøvd å si hysj, eller å si nei hver gang han bjeffer, men det virker som om bjeffingen bare øker...

Vi kan prøve ut dette med å gi kommandoen dekk, selv om han kan være vanskelig å få skikkelig kontakt med han når han har funne noe å bjeffe på til tider... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Har du prøvd med bare en høy lyd?

Poenget er at den skal stoppe opp og tenke "hva???" og bli belønnet. Når den ser sammenhengen med "stoppe opp" og lyden, så går det mye raskere.

Istedet for å komme med hysj, sjjj, stille, ti osv som vanlige eller sinte ord, så si feks STI-lle på en annerledes måte, gjerne første stavelse høyt så hunden tenker hva F**** er det matmor holder på med, og blir distrahert.

Kan bruke andre lyder, som ÆÆ! eller ÅÅ! elsn, poenget er bare at det skal være en lyd den ikke hører til vanlig og at den reagerer og får forbinde den med noe positivt når den tilbyr atferden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...