Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Labmamma

Recommended Posts

Hei.

Bruno (labrador retriever 11 mnd.)er en oppmerksomhetskrever. Vi ignorer bjeffing innendørs - og dette ser ut til å fungere litt iallefall.

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs? På verandaen, utenfor butikken, festet i bånd på hyttetur, blant naboer osv fungerer ikke ignorering. Hva skal vi gjøre? Kjenner det begynner å bli litt irriterende at han skal bjeffe i ett sett når vi er på besøk f.eks. :blink: Har ikke alltid muligheten til å ta han bort ifra situasjonen heller.

Noen som har prøvd ut diverse bjeffehalsbånd? Har såvidt hørt om de, men ikke sjekket de ut noe nærmere..

På forhånd takk for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sett ham i situasjoner der han bjeffer. På verandaen tar du ham inn. Hunder skal ikke bindes og forlates utenfor butikken. På hyttetur får dere enten være sammen med ham ute eller ta ham inn. Rett og slett ikke gi ham "muligheten". Bjeffehalsbånd er ikke noe særlig, i verste fall får du en hund som bjeffer enda verre, eller som blir redd enkelte steder og situasjoner. Automatiske halsbånd er heller ikke lov. Du får halsbånd du kan styre selv med sitronsprut o.l., men da finnes det mange bedre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding :)

Bruker ikke å forlate han utenfor butikken, for det er han ikke vandt til, men det er i situasjoner hvor vi venter på noen dette skjer. (følte bare for å forklare nærmere akuratt dette)

Når det har oppstått på hytten står vi sammen med han, men likevel begynner han å bjeffe. Så han har alltid noen med seg når det oppstår - men likevel har han tydligvis behov for å si noe. Blir litt oppgidd, føler at det ikke er akseptert at hunder skal bjeffe "uten grunn", så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Vil han etterhvert lære at han ikke skal bjeffe i slike situasjoner, når han blir tatt bort ifra dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt hva som fungerer på hvilken hund, ut ifra individ og grunn til bjeffing. Ofte fungerer det å ta dem bort fra situasjonen. Kan du be ham om å legge seg, når han gjør dette ute sammen med dere f.eks.?

Hvis han bjeffer fordi det er kjedelig, så kan det være at han oppfatter at dere går bort fra stedet og det blir en belønning fordi "det skjer noe". Det går da faktisk an å binde ham å gå litt unna og ignorere ham, hvis det er for å få oppmerksomhet han bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorere så langt det er mulig har fungert på voktern min.

Utover det holder vi på med nok komando, altså, i starten sier jeg bare nok så får hun godbit mange mange ganger, så nå fungerer det stort sett på alt, lek, bjeffing, spise noe hun ikke skal osv. MEn det tar selvsakt tid! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det æ har lært e at om du tar hunden mens den bjeffer/ i et bjeff å roper klart "fy" så er det effektivt.

Strøm å sitronsprut er jeg personlig sterkt imot. En god hunde eier skal ikke torturere hunden til å høre på deg, Den skal motiveres.

Vår valp e bare 8 uker, vi reagerer på bjeffing, også inne. men selvfølgelig på ett helt annet nivå.

En ide kan være å ikke la gjestene komme inn før han har lagt seg ned å er stille, da ser han at bjeffing ikke nytter.

Det å sprute vann på hunden med en spruteflaske er også effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused: Hva med å rett og slett korrigere han hver gang han bjeffer? Jeg snakker ikke om å gi bikkja juling, men å si nei og gi han en korreksjon? Hva som skal til av korreksjon kommer an på hunden. Ta kontrollen og lær hunden at det ikke er lov å bjeffe.

Eller gi han en kommando e.l. som ikke lar seg kombinere med bjeffing (men det finnes en risiko for at hunden oppfatter det som at bjeffing fører til en morsom øvelse). Prøv deg frem, men jeg ville droppa hele tanken om å ignorere vekk bjeffing så sant det ikke er snakk om bjeffing for å få oppmerksomhet (eller støtte) fra deg. Er det det er ignorering effektivt, ellers fullstendig bortkasta fordi du ikke har det hunden ønsker å oppnå. Bjeffer hunden fordi det er kjedelig å vente på noen utenfor butikken kommer de til slutt ut og det har funka. Ellers er bjeffing veldig selvforsterkende, så om du ikke avbryter hunden vil det neppe bli mindre av seg selv. Kanskje til og med øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs?

Dette er kanskje en "brannfakkel" i klikker-kretser, men jeg svarer likevel. Det er uhyre effektivt, og du vil sannsynligvis få bort bjeffingen totalt på kanskje en dag, eller 5-6 forsøk.

PetCorrector spray - ha den med deg, klar i hånda, uansett hvor du går og står. I samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, trykk på sprayen (spray bare ut i lufta, det er lyden som er poenget her). Bjeffingen blir bomstille - garantert!

Det tar ikke mange ganger før det blir stille. Med den forrige hunden vår, tok det bare en dag, med et halvhjertet bjeffeforsøk dagen etter, deretter var det slutt på bjeffingen. Nesten for godt til å være sant, men det var faktisk så effektivt! Utrolig. Jeg vet ikke hva det er med den hissende, nesten litt hvesende lyden som kommer ut av sprayboksen, men hunder liker den så absolutt IKKE, og blir dønn stille øyeblikkelig.

Foreløbig har vi ikke trengt å bruke det på vår nåværende hund, da hun er stille av seg, men jeg har et par spraybokser på lur fra tidligere, sånn i tilfelle...

Og selvfølgelig fungerer dette vel så bra, kanskje bedre, innendørs, der blir lyden mer tydelig.

Som du skjønner, må du være parat med sprayen i samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, ikke fem sekunder senere. Da er det for sent! Det virker kanskje litt "slitsomt" å måtte gå med sprayboksen i hånden hele tiden (men bjeffingen er enda slitsommere...) men du trenger ikke gå med boksen i hånda i lang tid, bare de første dagene. Det er det absolutt verdt, for det blir virkelig STILLE - en luksus det er deilig å få tilbake! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær han "hysj".

[Tillegg: Altså, tren på å være stille med han i situasjoner han normalt bjeffer. Gradvis vil han bjeffe mindre i disse situasjonene. Det kan ta tid, men det må trenes på. Jeg tror ikke ignorering av bjeffing fungerer, da bjeffing kan være selvforsterkende.]

Det kan også fungere å trene på dekk i situasjoner hvor han ofte bjeffer. Hunder i dekk bjeffer veldig sjeldent. Du kan altså luke bort en adferd ved å trene inn en adferd som ekskluderer den første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare trykkluft på boksen, eller noe lyd? Hvis det bare er luft finner jeg det nok billigere ett annet sted nemlig :P

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Litt som Cesar Milan på boks? :D PSST!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused:

Har vel egentlig ikke sagt at jeg vurderer bjeffehalsbånd noen gang hvis jeg husker rett...

Når 90% av de personene jeg snakker med gir meg råd om å ignorere ved bjeffing - ja da prøver jeg det. Har også prøvd å si hysj, eller å si nei hver gang han bjeffer, men det virker som om bjeffingen bare øker...

Vi kan prøve ut dette med å gi kommandoen dekk, selv om han kan være vanskelig å få skikkelig kontakt med han når han har funne noe å bjeffe på til tider... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Har du prøvd med bare en høy lyd?

Poenget er at den skal stoppe opp og tenke "hva???" og bli belønnet. Når den ser sammenhengen med "stoppe opp" og lyden, så går det mye raskere.

Istedet for å komme med hysj, sjjj, stille, ti osv som vanlige eller sinte ord, så si feks STI-lle på en annerledes måte, gjerne første stavelse høyt så hunden tenker hva F**** er det matmor holder på med, og blir distrahert.

Kan bruke andre lyder, som ÆÆ! eller ÅÅ! elsn, poenget er bare at det skal være en lyd den ikke hører til vanlig og at den reagerer og får forbinde den med noe positivt når den tilbyr atferden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...