Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Labmamma

Recommended Posts

Hei.

Bruno (labrador retriever 11 mnd.)er en oppmerksomhetskrever. Vi ignorer bjeffing innendørs - og dette ser ut til å fungere litt iallefall.

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs? På verandaen, utenfor butikken, festet i bånd på hyttetur, blant naboer osv fungerer ikke ignorering. Hva skal vi gjøre? Kjenner det begynner å bli litt irriterende at han skal bjeffe i ett sett når vi er på besøk f.eks. :blink: Har ikke alltid muligheten til å ta han bort ifra situasjonen heller.

Noen som har prøvd ut diverse bjeffehalsbånd? Har såvidt hørt om de, men ikke sjekket de ut noe nærmere..

På forhånd takk for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sett ham i situasjoner der han bjeffer. På verandaen tar du ham inn. Hunder skal ikke bindes og forlates utenfor butikken. På hyttetur får dere enten være sammen med ham ute eller ta ham inn. Rett og slett ikke gi ham "muligheten". Bjeffehalsbånd er ikke noe særlig, i verste fall får du en hund som bjeffer enda verre, eller som blir redd enkelte steder og situasjoner. Automatiske halsbånd er heller ikke lov. Du får halsbånd du kan styre selv med sitronsprut o.l., men da finnes det mange bedre metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding :)

Bruker ikke å forlate han utenfor butikken, for det er han ikke vandt til, men det er i situasjoner hvor vi venter på noen dette skjer. (følte bare for å forklare nærmere akuratt dette)

Når det har oppstått på hytten står vi sammen med han, men likevel begynner han å bjeffe. Så han har alltid noen med seg når det oppstår - men likevel har han tydligvis behov for å si noe. Blir litt oppgidd, føler at det ikke er akseptert at hunder skal bjeffe "uten grunn", så vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Vil han etterhvert lære at han ikke skal bjeffe i slike situasjoner, når han blir tatt bort ifra dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt hva som fungerer på hvilken hund, ut ifra individ og grunn til bjeffing. Ofte fungerer det å ta dem bort fra situasjonen. Kan du be ham om å legge seg, når han gjør dette ute sammen med dere f.eks.?

Hvis han bjeffer fordi det er kjedelig, så kan det være at han oppfatter at dere går bort fra stedet og det blir en belønning fordi "det skjer noe". Det går da faktisk an å binde ham å gå litt unna og ignorere ham, hvis det er for å få oppmerksomhet han bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorere så langt det er mulig har fungert på voktern min.

Utover det holder vi på med nok komando, altså, i starten sier jeg bare nok så får hun godbit mange mange ganger, så nå fungerer det stort sett på alt, lek, bjeffing, spise noe hun ikke skal osv. MEn det tar selvsakt tid! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det æ har lært e at om du tar hunden mens den bjeffer/ i et bjeff å roper klart "fy" så er det effektivt.

Strøm å sitronsprut er jeg personlig sterkt imot. En god hunde eier skal ikke torturere hunden til å høre på deg, Den skal motiveres.

Vår valp e bare 8 uker, vi reagerer på bjeffing, også inne. men selvfølgelig på ett helt annet nivå.

En ide kan være å ikke la gjestene komme inn før han har lagt seg ned å er stille, da ser han at bjeffing ikke nytter.

Det å sprute vann på hunden med en spruteflaske er også effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused: Hva med å rett og slett korrigere han hver gang han bjeffer? Jeg snakker ikke om å gi bikkja juling, men å si nei og gi han en korreksjon? Hva som skal til av korreksjon kommer an på hunden. Ta kontrollen og lær hunden at det ikke er lov å bjeffe.

Eller gi han en kommando e.l. som ikke lar seg kombinere med bjeffing (men det finnes en risiko for at hunden oppfatter det som at bjeffing fører til en morsom øvelse). Prøv deg frem, men jeg ville droppa hele tanken om å ignorere vekk bjeffing så sant det ikke er snakk om bjeffing for å få oppmerksomhet (eller støtte) fra deg. Er det det er ignorering effektivt, ellers fullstendig bortkasta fordi du ikke har det hunden ønsker å oppnå. Bjeffer hunden fordi det er kjedelig å vente på noen utenfor butikken kommer de til slutt ut og det har funka. Ellers er bjeffing veldig selvforsterkende, så om du ikke avbryter hunden vil det neppe bli mindre av seg selv. Kanskje til og med øke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal vi gjøre når han bjeffer utendørs?

Dette er kanskje en "brannfakkel" i klikker-kretser, men jeg svarer likevel. Det er uhyre effektivt, og du vil sannsynligvis få bort bjeffingen totalt på kanskje en dag, eller 5-6 forsøk.

PetCorrector spray - ha den med deg, klar i hånda, uansett hvor du går og står. I samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, trykk på sprayen (spray bare ut i lufta, det er lyden som er poenget her). Bjeffingen blir bomstille - garantert!

Det tar ikke mange ganger før det blir stille. Med den forrige hunden vår, tok det bare en dag, med et halvhjertet bjeffeforsøk dagen etter, deretter var det slutt på bjeffingen. Nesten for godt til å være sant, men det var faktisk så effektivt! Utrolig. Jeg vet ikke hva det er med den hissende, nesten litt hvesende lyden som kommer ut av sprayboksen, men hunder liker den så absolutt IKKE, og blir dønn stille øyeblikkelig.

Foreløbig har vi ikke trengt å bruke det på vår nåværende hund, da hun er stille av seg, men jeg har et par spraybokser på lur fra tidligere, sånn i tilfelle...

Og selvfølgelig fungerer dette vel så bra, kanskje bedre, innendørs, der blir lyden mer tydelig.

Som du skjønner, må du være parat med sprayen i samme øyeblikk som hunden setter i et bjeff, ikke fem sekunder senere. Da er det for sent! Det virker kanskje litt "slitsomt" å måtte gå med sprayboksen i hånden hele tiden (men bjeffingen er enda slitsommere...) men du trenger ikke gå med boksen i hånda i lang tid, bare de første dagene. Det er det absolutt verdt, for det blir virkelig STILLE - en luksus det er deilig å få tilbake! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær han "hysj".

[Tillegg: Altså, tren på å være stille med han i situasjoner han normalt bjeffer. Gradvis vil han bjeffe mindre i disse situasjonene. Det kan ta tid, men det må trenes på. Jeg tror ikke ignorering av bjeffing fungerer, da bjeffing kan være selvforsterkende.]

Det kan også fungere å trene på dekk i situasjoner hvor han ofte bjeffer. Hunder i dekk bjeffer veldig sjeldent. Du kan altså luke bort en adferd ved å trene inn en adferd som ekskluderer den første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare trykkluft på boksen, eller noe lyd? Hvis det bare er luft finner jeg det nok billigere ett annet sted nemlig :P

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyden av trykkluft som slippes ut brått, gir en høy og skarp hissende lyd. Men det er ikke noe "tuting" eller noe sånt i tillegg altså, kun "FSCHSSSSSSSSSSSSSSSS"

Litt som Cesar Milan på boks? :D PSST!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Du vurderer bjeffehalsbånd, men ikke å si til hunden din at bjeffing er uakseptabelt? :icon_confused:

Har vel egentlig ikke sagt at jeg vurderer bjeffehalsbånd noen gang hvis jeg husker rett...

Når 90% av de personene jeg snakker med gir meg råd om å ignorere ved bjeffing - ja da prøver jeg det. Har også prøvd å si hysj, eller å si nei hver gang han bjeffer, men det virker som om bjeffingen bare øker...

Vi kan prøve ut dette med å gi kommandoen dekk, selv om han kan være vanskelig å få skikkelig kontakt med han når han har funne noe å bjeffe på til tider... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ha trent inn et kommando ord som gjør at hunden forstår det som å være stille.

Hunden bjeffer, si ordet litt høyt, på en litt annerledes måte enn du bruker det til hverdags. Når hunden da stopper og ser på deg, belønn! Kommandoen skal forbindes positivt, kontakt med deg og bruke den belønnende atferden som i dette tilfellet er å være stille.

Når hunden har begynt å skjønne kommandoen, utsett det å gi belønningen med et sekund, to sekunder osv, og hold kontakten med den så belønner du.

Mitt forslag :)

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske min hund skjønte den der, for sier jeg noe til den når den bjeffer bjeffer den bare enda høyere :(

Har du prøvd med bare en høy lyd?

Poenget er at den skal stoppe opp og tenke "hva???" og bli belønnet. Når den ser sammenhengen med "stoppe opp" og lyden, så går det mye raskere.

Istedet for å komme med hysj, sjjj, stille, ti osv som vanlige eller sinte ord, så si feks STI-lle på en annerledes måte, gjerne første stavelse høyt så hunden tenker hva F**** er det matmor holder på med, og blir distrahert.

Kan bruke andre lyder, som ÆÆ! eller ÅÅ! elsn, poenget er bare at det skal være en lyd den ikke hører til vanlig og at den reagerer og får forbinde den med noe positivt når den tilbyr atferden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...