Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og redd når hun får mat


Frisbee

Recommended Posts

Carlisha er en Bearded Collie på 3 år. Hun har bodd hos meg i snart 1 år, og dette har vært et issue siden hun kom hit. Hun er søt og grei mot alt og alle, tillitsfull, livlig og herlig... men når maten blitt servert blir hun til et agro monster! Hun knurrer og virker veldig usikker. Hun bruker jo alltid mye lenger tid enn de andre to, siden hun bruker så mye tid på å knurre. Hvis hun hører de andre bikkjene gå over golvet blir hun helt på tuppa. De behover ikke en gang være i nærheten av henne. Jeg har prøvd å fore henne alene, i et annet rom (da spiser hun ikke i det hele tatt, bare står og lytter), sammen med de andre, jeg har prøvd å sitte med henne, jeg har prøvd å late som ingenting. Jeg tenker først og fremst på henne, som ser ut til å være altfor usikker og stresset til at hun selv har det noe godt når hun får mat.

Godbitsøk med andre hunder og uttdeling av godbiter går fint. En dag så jeg kattungen strene mot matskålen hennes, fikk hjertet i halsen og tenkte at "Nå smeller det", men Carlisha bare logret med halen, og kattungen fikk komme og spise av maten hennes. Nå stoler jeg ikke helt på henne likevel, så jeg lar ikke kattungen være nær henne når hun spiser, slik for sikkerhets skyld.

Hun virker rett og slett oppriktig REDD for at noen skal ta maten hennes. Stresset og redd. Jeg vet ikke hvordan det begynte, og jeg føler jeg mangler noen biter av livet hennes, som kanskje ville hjulpet meg å forstå. Jeg har aldri hatt en hund med slike problemer tidligere, og kunne trengt noen raad.

Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan gå frem for å gjøre foringstid litt mindre stressende for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å sette henne "rundt hjørnet" - dvs så hun kan se og høre de andre, men trekke seg vekk til sin egen matkopp? (Grind imellom, så ingen kan komme til henne når hun spiser)

Prøve å ha èn av de andre i samme rom som henne, men i et bur (el. bak en grind), så hun får spise mens noen ser på?

Putte henne i et bur og blåse i lydnivået, men likevel føle deg trygg på at hun ikke kan gjøre noe med noen annen?

Jeg ville ha testet ut forskjellige avstander, hindringer, etc - se om du finner den gyldne middelveien som gjør at hun fortsatt spiser, men ikke føler seg så usikker at hun må knurre (stresse/være urlolig)..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. da spiser hun ikke i det hele tatt. Bare staar og lytter :(

Og hvor lenge har du forøkt det? Ett måltid, to måltider eller over flere dager? Hunder sulter sjeldent ihjel foran en matkopp egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg prøvde i flere dager. Har også prøvd ulike rom i forskjellige perioder. En vanlig hund sulter seg ikke nei. Men denne frøkna har ikke mye å gå på, og det kan virke som om de redslene hun har rundt mat på en måte overskygger det normale "jeg sulter meg ikke i hjel foran en matkopp".

Mushi: Ja det har jeg også prøvd. Altså hun vil gjerne ha sjansen til å holde øye med dem også, samtidig som de ikke skal være for nære eller truende.

Tror Susanne har et poeng, med å kanskje ta i bruk noen flere "rekvisitter" og bare fortsette å prøve, om vi kan finne noe som fungerer. Har blandt annet ikke forsøkt grinder, så det er absolutt verdt er forsøk! Bur har jeg bare saavidt provd, og kan nok proves mer. Endte bare opp med en hund med en veldig sår og rød nese den gangen. Saa vi ga opp kanskje litt for lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Det har vi faktik gjort noen ganger. Og det funket fint! Men bikkjene mine er med meg mye rundt omkring, og det er ikke alltid, og overalt hvor det er like greit aa faa til. Men som en kortsiktig losning for at hun skal faa i seg mat, saa fungerer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...