Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og redd når hun får mat


Frisbee

Recommended Posts

Carlisha er en Bearded Collie på 3 år. Hun har bodd hos meg i snart 1 år, og dette har vært et issue siden hun kom hit. Hun er søt og grei mot alt og alle, tillitsfull, livlig og herlig... men når maten blitt servert blir hun til et agro monster! Hun knurrer og virker veldig usikker. Hun bruker jo alltid mye lenger tid enn de andre to, siden hun bruker så mye tid på å knurre. Hvis hun hører de andre bikkjene gå over golvet blir hun helt på tuppa. De behover ikke en gang være i nærheten av henne. Jeg har prøvd å fore henne alene, i et annet rom (da spiser hun ikke i det hele tatt, bare står og lytter), sammen med de andre, jeg har prøvd å sitte med henne, jeg har prøvd å late som ingenting. Jeg tenker først og fremst på henne, som ser ut til å være altfor usikker og stresset til at hun selv har det noe godt når hun får mat.

Godbitsøk med andre hunder og uttdeling av godbiter går fint. En dag så jeg kattungen strene mot matskålen hennes, fikk hjertet i halsen og tenkte at "Nå smeller det", men Carlisha bare logret med halen, og kattungen fikk komme og spise av maten hennes. Nå stoler jeg ikke helt på henne likevel, så jeg lar ikke kattungen være nær henne når hun spiser, slik for sikkerhets skyld.

Hun virker rett og slett oppriktig REDD for at noen skal ta maten hennes. Stresset og redd. Jeg vet ikke hvordan det begynte, og jeg føler jeg mangler noen biter av livet hennes, som kanskje ville hjulpet meg å forstå. Jeg har aldri hatt en hund med slike problemer tidligere, og kunne trengt noen raad.

Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan gå frem for å gjøre foringstid litt mindre stressende for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å sette henne "rundt hjørnet" - dvs så hun kan se og høre de andre, men trekke seg vekk til sin egen matkopp? (Grind imellom, så ingen kan komme til henne når hun spiser)

Prøve å ha èn av de andre i samme rom som henne, men i et bur (el. bak en grind), så hun får spise mens noen ser på?

Putte henne i et bur og blåse i lydnivået, men likevel føle deg trygg på at hun ikke kan gjøre noe med noen annen?

Jeg ville ha testet ut forskjellige avstander, hindringer, etc - se om du finner den gyldne middelveien som gjør at hun fortsatt spiser, men ikke føler seg så usikker at hun må knurre (stresse/være urlolig)..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. da spiser hun ikke i det hele tatt. Bare staar og lytter :(

Og hvor lenge har du forøkt det? Ett måltid, to måltider eller over flere dager? Hunder sulter sjeldent ihjel foran en matkopp egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg prøvde i flere dager. Har også prøvd ulike rom i forskjellige perioder. En vanlig hund sulter seg ikke nei. Men denne frøkna har ikke mye å gå på, og det kan virke som om de redslene hun har rundt mat på en måte overskygger det normale "jeg sulter meg ikke i hjel foran en matkopp".

Mushi: Ja det har jeg også prøvd. Altså hun vil gjerne ha sjansen til å holde øye med dem også, samtidig som de ikke skal være for nære eller truende.

Tror Susanne har et poeng, med å kanskje ta i bruk noen flere "rekvisitter" og bare fortsette å prøve, om vi kan finne noe som fungerer. Har blandt annet ikke forsøkt grinder, så det er absolutt verdt er forsøk! Bur har jeg bare saavidt provd, og kan nok proves mer. Endte bare opp med en hund med en veldig sår og rød nese den gangen. Saa vi ga opp kanskje litt for lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Det har vi faktik gjort noen ganger. Og det funket fint! Men bikkjene mine er med meg mye rundt omkring, og det er ikke alltid, og overalt hvor det er like greit aa faa til. Men som en kortsiktig losning for at hun skal faa i seg mat, saa fungerer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...