Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer du at valpen skal kunne ved diverse aldre?


AnnChristin

Recommended Posts

Som førstegangs eier har jeg vel tatt det veldig med ro når det gjelder å lære opp hunden min. Han drar ikke i båndet, går greit, har lært seg sitt og bli (bli er vel litt varierende i når han gider å høre), tar ikke maten før han får værsegod, og nesten gitt seg med kosebitinga si.

Og jeg er storfornøyd av dette ved tre måneders alder, men så har jeg fått beskjed av flere at det er veldig lite han kan. At han burde ha lært mere nå o.s.v. Men på andre siden igjen har jeg fått beskjed om at han burde få lov til å bar være litt valp, ikke så mye læring o.s.v.

Så jeg lurer vel egentlig enkelt og greit, hva forventer du at valpen din kan ved forskjellige aldre? Hva hadde hunden din lært ved f.eks 3 mnd, 4 mnd, 5 mnd o.s.v?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Tror det det kommer ann på hvorfor man har hund, hvliken rase og hvlike ambisjoner man har med hundeholdet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Sosialisering, miljøtrening og rotrening har vi godt tak på, fortsatt ikke kommet i etn situasjon han har syntes vært skummelt (bortsett fra bil og sykkelvogna).

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Gå pent i bånd har han jo kunnet fra dag en jeg fikk han, han er renslig (ikke alltid vi er raske nok der), sitt, bli, værsegod er også ting han kan. Hilse pent er det bare å glemme hittil, for der går gladtissing, bitehilsing og generelt rare lyder jeg ikke viste en valp kunne lage litt hånd i hånd. Gå og legg deg tror jeg kommer til å ta tid, for sengene er nemlig ikke til å sove i, de skal bare ligges i når man tygger på ting, gulvet er best, helst mellom senga hans og senga mi, trangt og godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg merka da hunden vår var valp var at da var oppdragelsen av han tydeligveis allemannseie. Alle hadde tydeligvis velmente råd å komme med, spesielt fremmede vi møtte ute på tur ^^ Jeg lærte meg fort å stole mer på egen magefølelse enn å høre så mye på hva andre syntes. Hunden vår er en kosehund, han er ikke ment for hverken agility, lydighet eller utstilling. Det viktigste vi følte vi måtte lære han var sosialisering og miljøtrening da han har valp, i tillegg til å bli husren. Nå har vi en veldig hyggelig hund på to år som ikke er redd eller skeptisk for noe, som tar nye situasjoner og opplevelser med ro, og som er trygg sammen med andre hunder. Han er nok ikke den mest lydige, men han kan de viktigste tingene, iallfall de tingene vi synes er viktige. I tillegg kan han en del triks, og han liker å lære nye triks. Det har nok også noe med at det er ting vi synes er morsomme å lære han. Alt i alt mener jeg at så lenge du er fornøyd og hunden er fornøyd, så er alt bra. Kan vel ikke være bra å trene mer enn man selv og valpen føler seg komfortabel med. Valpetiden er fryktelig kort, så kan nok være en ide å kose seg med den, og heller tenke på læring senere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten schæfervalp på ni uker og for meg og min samboer er det viktig at dette blir enn godt oppdratt hund. Av den grunn trener vi masse allerede og de viktigste øvelsene for oss er:

- nattero

- dotrening

- burtrening

- alenetrening

- sosialisering

- hilse pent på folk (Vi har tross alt schæfer, mange er redde for rasen)

- slutte med valpebitingen.

Enkelte av disse tingene har hun tatt, mens andre må vi nok øve litt mer på. Siden schæfer er en hund som krever mye hodebry, har vi også klikkertrent litt med henne til å få henne til å sitte, ligge, rulle rundt, bli og slippe. Disse tingene har hun tatt med en gang. Synes alt er ganske praktisk, forutenom rull rundt kanskje =) Det jeg forventer videre av valpen min er at hun skal jevnt og trutt lære nye ting sånn at hun blir en veloppdragen liten røver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ni uker gammel valp, og har hatt den i underkant av en uke. Foreløbig har vi begynt på og vil fortsettee med dette i ukene som kommer:

- sosialisering

- mye miljøtrening (både ute og hjemme f.eks. støvsugeren osv)

- renslighetstrening (som går strålende!)

- navnet sitt, innkalling

- slutte å bite i noe når vi sier fra (som også går overraskende bra, hun slipper boms!)

Vi har ikke noe bur, og kommer ikke til å bruke det heller, hverken i bilen eller inne. Hun har bilhundesele på i bilen (som igjen er festet i bilens bilbeltefeste), og får gå fritt i huset uansett tid på døgnet. Hun sover ved siden av meg :-) og sover da søtt hele natten gjennom, fordi hun føler seg trygg og ikke alene og forlatt. Jeg er hjemmeværende (uføretrygdet) så noen særlig hjemme-alene trening har jeg ikke prioritert enda. Men f.eks hvis jeg skal på do, så går jeg på do og lukker døra. Punktum. Hun sitter utenfor å venter, men er stille, heldigvis :-) Skal jeg i postkassen, blir hun enten med, eller jeg bare går og lukker porten eller døra bak meg, alt ettersom. På den måten finner hun gradvis ut at selv om jeg forsvinner ut av syne litt, så kommer jeg tilbake relativt raskt.

Siden jeg har en rase der enkelte individer kan være litt nervøse eller reserverte overfor fremmede, så har jeg ansett det som høyeste prioritet å hver dag fra dag èn ha masse miljøtrening og sosialisering. Som f.eks. overfor mennesker og ting rundt oss i dagliglivet, som busskjøring, bilkjøring, gå langs en trafikkert vei, gå gjennom handlestrøk med mye folk, passere barnevogner, rullestoler osv.

Nå er neste skritt å møte mange nye hunder, men jeg må være litt selektiv der da ikke alle hunder er like smørblide eller interesserte i møte med andre hunder. Det kan gjøre langvarig skade og prege henne i lang tid om hun blir skremt i møte med en hund nå i denne alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at valpen skal kunne det jeg lærer den jeg, hverken mer eller mindre :)

Godt sagt! Man lærer valpen det man ønsker den skal lære seg og det er jo veldig individuelt hva folk ønsker av hunden sin. Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

Jeg på min side ville blitt GAL hvis hunden skulle bjeffet hver gang det ringte på, men det er fint folk er forskjellige. Det er ikke som med barn at når den er så og så gammel bør den kunne det og det, vi har heldigvis ikke begynt med slike målinger på dyrene våre enda. Du må lære den det og gjerne fordi du har lyst eller fordi du har behov for utfallet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nanti er 1 år og kan fortsatt ikke så veldig mye egentlig :icon_redface: Hun er rolig inne.

Kan kommandoer som ståååå, kom, se her, sitt, ligg og vent... Hilse pent er noe vi fortsatt jobber med da hun kan bli veldig ivrig til tider.

Kita kunne det samme da hun var 6 mnd og enda mer også. Så det spørs hva man prioriterer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man kan forvente noe som helst av en valp, jeg, dersom man ikke har fortalt den hva man vil at den skal kunne. I TS sitt tilfelle ville jeg jobba mer med kontakt, prøvd å dempe bjeffing, fordi han alt nå later til å være glad i det som meddelelsesform, samt fortsatt med roligtrening sammen (altså at både eier og hund er rolige sammen, ikke bare at valpen skal være det). Imouto er nå straks 7 mnd gammel, og med henne har jeg nesten ikke gjort annet enn å trene på å være rolig. Gudskjelov er shibaer ekstremt enkle hunder når det gjelder hverdagslydighet, de "skjønner" liksom så mye av seg sjøl, så det å gå fint på tur, sitte og vente, legge seg osv bare kommer.

Fullstendig off topic, men dog:

Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

I mellom her er det et ekstremt stort spekter, så det er ikke sånn at en hund enten er redd eller er dominant. Det blir nok litt lettere for valpen til foreldrene dine å takle verden dersom de støtter selvstendighet og trygghet heller enn å framelske trekk som usikkerhet og varsling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt er hårballen min god på hjemme, men utstillingsmessig gikk det dritt ja :P Ellers er jeg veldig enig med hva Sandra sier, man tenker gjerne ikke over slike ting selv, og hvertfall ikke når det er første valpen.. Tenker bare jeg skal gjøre noe feil, eller ødelegge på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synst då de har lært kvalpane dykkar massevis allreie eg, då. Synst alle seier "min kvalp kan nesten ingenting, berre sitt, dekk, stå, bli, ditt, datt, gjer sånn og slik :icon_redface: ". Vår kvalp er 4 månader i dag, og kan sitt. That's it. Men han er rolig inne, han søv heile natta på sitt eige rom, han går fint i band (av natur, ikkje noko vi har trent på), han er trygg, sosial, og helsar på alle som viser interesse. Då har vi ikkje prioritert opplæring av noko som helst, men berre gleda oss med kvalpen. No har vi akkurat byrja på kvalpekurs, så då får vi sjå om ikkje han kan lære noko ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...