Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som bråker


JRT-eier

Recommended Posts

Jeg har en Jack på et år, som jeg har fått et lite problem med. Hun har vært veldig snill å ha i bur og det er et sted hun trives, sover der om natta og protesterer aldri om å bruke buret. Men for litt siden kjørte hun bil sammen med en dachs som piper litt når hun nærmer seg hjemme, og etter dette har jacken min begynt å hyle og pipe hver gang farten på bilen roer seg, uansett hvor vi er. Det blit bare verre og verre.

Jeg har prøvd å snakke til henne, uten at det hjelper, gå lange turer før bilturen, uten at det hjelper, gi henne noe godt å tygge på, uten at hun viser interesse, og gi henne leke, som bare blir liggende ved siden av. Jeg begynner å bli fryktelig rådløs for hva jeg skal gjøre for å få henne rolig på bilturer igjen. Slipper henne aldri ut når hun piper, men hvis hun piper når jeg stopper og må gå ifra henne noen minutter, lager hun et orkester uten like :(

Jeg trenger virkelig råd og tips her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk omtrent tilsvarende problem med Odin i fjor. Han var rett og slett så glad for å komme med på jobb i stallen at han begynte å pipe når han visste at vi nærmet oss, og fikk i tillegg en lignende reaksjon hver gang vi nærmet oss et mål. Det vi gjorde var å stoppe når han begynte å pipe, og kjøre videre når han var stille. Det ble noen runder ekstra rundt kvartalet en periode... Noen ganger tok vi ham også med på korte kjørerturer, til butikken osv., der det ikke skjedde noe i det hele tatt (han ble ikke tatt ut av bilen), for å senke forventningene til biltur.

Han kan fortsatt pipe litt når vi nærmer oss målet, spesielt på lange bilturer (over et par timer), men til daglig er han helt grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, Takk for svar. Vi får prøve dette å se om det hjelper, hun piper stort sett på alle bilturer, korte som lange. men kan vel ikke gjøre noe gærent hvis jeg roser når hun er stille, gir henne et høyt kremt når hun piper og stopper å kjøre når det passer seg.? Leste litt på en annen tråd her og, og tenkte å prøve meg litt på veldig korte turer innimellom også, kanskje bare rundt veien og rose masse og leke med henner om hun er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...