Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør vi gæærnt?


simira

Recommended Posts

Skrevet

Odin har et lite problem med at han tygger på pledd. Eller, myke ting og tøy som ligger på gulvet. Vi kan ikke ha pledd i sofaen, fordi han trekker det ned på gulvet og tygger på det. Dette skjer når han kjeder seg, eller når han er litt giret. Det samme KAN skje med klær, spesielt da ullgensre og ullsokker. En kombinasjon av at han har blitt voksen og vi er flinke til å unngå å gi ham muligheten gjør at det skjer sjelden.

Kovu er helt tydelig inne i en ødeleggelses-alder. For å unngå de helt store ødeleggelsene er han i bur når han er alene, men han må jo ha noe å ligge på. Hittil har han ødelagt 3-4 hundesenger/madrasser, hvis vi ikke teller de vi har fikset så han har ødelagt dem igjen. :P Han er også tidvis troende til å tygge i stykker ting han finner ute i hagen, eller rundt i huset, hvis han ikke får nok oppmerksomhet. Dette trener vi bort med å ta det fra ham (bytte) når han finner ting, prøver å unngå muligheten for at han får tak i ting, og som sagt bur når vi ikke kan holde et øye med ham. Men jeg er redd for at dette med tepper og puter skal henge igjen, som med Odin. En av favoritt-rampestrekene er å dra puta til Odin ut av buret og rive den i stykker...

Noen gode forslag?

Skrevet

Når han får ha ett fleecepledd i ett halvt år å får tygge på det forstår han jo sikkert ikke forskjellen på det og andre pledd, ville heller ikke gitt di noe i bytte når en av hundene tygger på noe som ikke er lov å tygge på, ville tatt d fra hunden å kanskje venta 5 min før jeg hadde bynt å leke igjenn eller gitt noe anett å tygge på. Har dere mye tygge leker og slikt liggende til hundene da? kanskje du skal prøve å kjøpe noen myke tyggeleker som di kan tygge på i stede for tepper å pledd, høres jo nesten litt ut som di liker å tygge på noe mykt?

Skrevet

Når han får ha ett fleecepledd i ett halvt år å får tygge på det forstår han jo sikkert ikke forskjellen på det og andre pledd, ville heller ikke gitt di noe i bytte når en av hundene tygger på noe som ikke er lov å tygge på, ville tatt d fra hunden å kanskje venta 5 min før jeg hadde bynt å leke igjenn eller gitt noe anett å tygge på. Har dere mye tygge leker og slikt liggende til hundene da? kanskje du skal prøve å kjøpe noen myke tyggeleker som di kan tygge på i stede for tepper å pledd, høres jo nesten litt ut som di liker å tygge på noe mykt?

Det pleddet på bildet er fra etter vi hadde gitt opp og bare innfunnet oss med at "sånn er han", jeg er igrunn mer interessert i å forebygge problemet hos han handre.

Odin foretrekker absolutt fleecepledd. Han kan ha de og ligge på de, inni og under, og så er han litt gira eller stresset en dag, og teppet er fullt av hull. Dette skjer da gjerne når han ligger tilsynelatende rolig i buret eller på sofaen, og vi oppdager sjelden når han begynner å tygge. Myke leker eller andre ting er ikke fullt så interessante, selv om puter en sjelden gang kan gjøre nytten. De får han såklart heller ikke tygge på. De har alltid noe å tygge på tilgjengelig, og det ligger strødd med hjorteben og leker i huset...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...