Hundehumor

bea · 17. April 2011

UTSTILLING

Påsan har vært på utstilling.

Trimmet og nybadet gikk han i ring,

ble gransket av kyndige dommerblikk,

fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.

At sløyfen var gul kan være det samme

for diplomet henger i glass og ramme.

Kritikken brente jeg rett og slett,

for den vitnet kun om mangel på vett.

De blir sikkert sjokkert når de hører

det står, at Påsan har korte ører!

Og vel kan vel andre ta feil iblant,

men at Påsan er hjulbeint er ikke sant.

Selv om andre gikk pent på plass,

og Påsan dro som han trakk et lass,

måtte da dommeren kunne se

at karperyggen kom nettopp av det!

At ryggen så lang ut og skulderen steil

var helt og holdent trimmerens feil.

men dette har hun da også fått høre,

jeg ringte og klaget, så slang jeg på røret!

Tannmangel sto det jammen tilslutt,

men da protesterte jeg resolutt.

Man kan da ikke bedømme tenner

ved å telle merker i dommerens hender!

Forresten, det var ikke rart at han bet

da dommeren sa at han var for fet.

Påsan er da bare litt lubben,

nei ut med dommeren og ned med klubben!

Vi skal så visst ikke stille ut mer,

når det er bare feil de ser.

Men heldigvis tok ikke Påsan på vei,

han tok det sporty, han som jeg

Ordliste for hundeeiere

Apport : Vedbæring, avleveres som sagflis.

Apportbukk : Ett stykke ved (senere sagflis). Kan også være joggere, syklister, busser osv...

Agility : Kondisjonstrenig av hundeeiere.

Brukshund : Hund med barnåler i pelsen. Har ofte en trang til å ligge ved termosen.

Champion : Hund som lever av reisesyketabletter.

Dommer : Mennesker med stor mistenksomhet og få venner.

Dekk : Gulvet ombord i en båt.

Dekk! : Kommando som medfører at hunden sitter i ro.

Dekk! : Kraftig kommando som medfører at hunden krummer nakken og vrenger øynene uforstående opp mot eieren.

Ettersøkshund : Hund som finner eieren i skogen. Dette gjentas til begge har gått seg bort.

Fellesdekk : Lav åling i formasjon.

Fri ved foten : Fremkaller unaturlig gange hos hundeeier.

Fy! : Utrop etter fellesdekk. Betyr "kom".....

Hale : Utvekst der hode ville vært hvis hunden hadde stått den andre veien. Ofte det siste du ser under lydighetstrening.

Pels : Noe som vokser på gulvtepper og i hjørner

Hundenes egne regler

Å jage katter : Når du jager katter, sørg for at du aldri - helt skikkelig - fanger dem. Det ødelegger nemlig hele moroa.

Besøkende : Fastslå raskt hvem av de besøkende som er redd for hunder. Løp raskt gjennom rommet, bjeff høyt og hopp lekent mot denne personen. Skulle personen velte og bli liggende å gråte, slikk denne i ansiktet og knurr stille for å vise din omtanke.

Dører : Området rett foran døren er alltid reservert for familiens hund til å sove på.

Groper : Istedenfor å grave en stor grop midt i hagen, og gjøre dine mennesker opprørt, grav flere store groper over hele hagen slik at det ikke merkes. Hvis du etterlater en liten haug med jord ved hvert hull, vil de kanskje tro det er muldvarper. Det finnes aldri nok hull i jorden. Jobb daglig med å hjelpe til med å ordne dette problemet.

Kunsten å snuse : Mennesker liker å bli snust på. Det er din plikt som familiens hund å imøtegå dem. (Husk det er høflig å snuse de i baken først)

Lek : Dersom du mister balansen når du løper etter en pinne eller en ball , benytt blomsterbedet for å dempe fallet så du ikke skader deg.

Turer : Når du er ute med dine mennesker, se til at du aldri gjør ditt fornødne i din egen hage.

Bjeffing : Siden du er en hund så forventes det at du bjeffer. Så bjeff - mye ! Dine eiere blir glade når de hører deg vokte huset. Spesielt sent på kveldene når de sover trygt i sine senger. Det finnes ingenting annet som får menneskene til å føle seg tryggere enn ditt beskyttende, vov, vov, vov...

Sofaer : Det er helt tillatt å ligge på den nye sofaen når dine mennesker har gått og lagt seg eller er på jobb.

Slikking : Drikk alltid MASSE vann fra din vannskål (eller toalettet), før du slikker dine mennesker. Mennesker foretrekker rene tunger. Vær klar til å hente et håndkle til dine mennesker...

Aviser : Må du gjøre ditt fornødne når du er ute i hagen og leker , bruk alltid avisen som blir lagt i oppkjørselen kun til dette formålet.

Tygging : Bidra til moteindustrien. Tygg på en sko.

Vett & etikett ved spisende : Sitt alltid under bordet ved middagen, spesielt om det er gjester til stede, slik at du kan rydde vekk all maten som faller på gulvet. Dette er også et passende sted å trene på snusingen din.

Hundegalskap !

Som vi alle vet er hundegalskap en svært alvorlig sykdom. Det ikke alle vet er at den kan opptre i forskjellige former. For å hjelpe deg til å se hvor hardt angrepet du er, har vi prøvd å skrive ned de symptomene som opptrer i de forskjellige faser av sykdommen.

Inklubasjonstid

Kan vare fra noen dager og opp til flere år. Ønsket om å få seg en hund, er den måten du merker at du har fått smitten i deg.

Sykdommens utbrudd

Du skaffer deg en hund. Du går på dresurkurs, går oftere på tur enn før, blir glad når du ser en hund, og kommer ofte i prat med hundefolk. Dette er sykdommens mildeste form, og for noen utvikler ikke sykdommen seg mer resten av livet.

Sykdommen utvikler seg

For de fleste så skjer dette snikende. Et ønske om en hund til virker så uskyldig, men se opp, dette er det vanligste symptom på at sykdommen ikke står stille, men er i utvikling. Andre symptomer i denne fase er bl.annet at du begynner å ta med hunden din på en og annen utstilling "bare for moro skyld". Klare du å stoppe på dette stadiet, med en eller to hunder, og kanskje en utstilling eller to i året, så kan faktisk sykdommen holdes i sjakk i flere år, ja til og med resten av livet. Vær oppmerksom på at i denne fasen må du hele tiden være på vakt, for om hundegalskapen skulle begynne å utvikle seg videre, så kan den ta svært alvorlige former.

Sykdommen begynner å bli alvorlig

Når hund nummer tre er i hus har du plassert et punkt i sykdommens utvikling som begynner å bli alvorlig. Her er det flere alvorlige symptomer som dukker opp ; hagen blir til hundegård, du anskaffer deg diverse kjøredoninger, pulker og bur fyller opp garasjen så du ikke får plass til bilen, og du reagerer ikke lenger når hannhunden løfter på benet og tisser på hjulet. Utstillingshysteriet brer seg, og du har aldri tid til å treffe gamle venner lenger fordi du alltid skal på utstilling i helgene, på jakt etter det siste certet. Hele ditt sosiale liv begrenser seg til å diskutere kritikker på utstilling og å delta på klubbens samlinger. I tillegg har du begynt å drømme om å bli oppdretter av rasen, og du har problemer med å snakke om annet enn hund når du treffer andre. Kjenner du deg igjen ? Du er alvorlig angrepet !

Sykdommen blir svært alvorlig

Symptomene bli verre og verre ; Antall hunder betyr ikke noe lenger. En fra eller til spiller ingen rolle lenger for du merker ikke forskjellen. Du må bytte bil eller kjøpe henger, for å få med deg alle hundene når du skal ut med dem. Om du ikke har gjort det allerede, så begynner du å tenke på å flytte, slik at du kommer langt unna folk. Alle tilgjengelige penger går med til hundefòr, utstillinger og diverse hundeutstyr. Dette er den siste fasen du kan regne med å ha en viss kontroll med tingenes utvikling. Lar du sykdommen utvikle seg videre, kan det ha svært alvorlige følger.

Sykdommen nærmer seg sin siste fase

Du har sagt opp jobben og flyttet på et småbruk ute i bushen ,hvor du livnærer deg på salg av hundefor, salg av hundeutstyr og som oppdretter. Din øvrige tid går med til å plukke møkk, fore og trene bikkjer. Du har kommet til det punkt at du synes det lukter godt i hundegården og du skjøner ikke hvorfor folk rynker på nesen når de tar en tur i hundegården din. All din tid og alle dine penger går med til hundeholdet. Er du på dette stadiet, er det ikke mye håp for deg lenger - det kan bare gå en vei.

Sykdommens siste fase

Du har begynt å bo i hundegården for å få bedre kontakt med hundene, og føler deg mer og mer som en hund. Du må lære ungene dine hundespråk for at de skal kunne være i stand til å kommunisere med deg og du oppdrar dem etter hundepsykologiske prinsipper. Du har sluttet å lage middag til familien, du forer med hundefor fordi du ikke har råd til annet og fordi du mener det er det beste for dem. Dessuten smaker det godt også. Når folk kommer inn på eiendommen din, bjeffer du mot dem for å varsle resen av flokken om inntrengere. Dersom du har det slik, så er du i sykdommens siste fase og ditt eneste håp er innleggelse på en psykiatrisk langtidsplass. NB ! Pass på å komme på en avdeling hvor de ikke bruker hunder i behandlingen for å roe pasientens nerver.

Dette innlegget skildrer hundegalskapens generelle tilstander, enhver likhet med virkelige personer er en tilfeldighet.