Når useriøse i familien kjøper seg hund

[Cams]

Dette er et tema jeg håper de færreste har erfaring av, og hvor jeg dessverre sitter mitt oppi.

Det har seg slik at svigermor har vært i Sverige i dag og hentet seg en liten vovve. En Yorkshire terrier valp på 7,5 uke. Hundekjøp ble bestemt for knapp en uke siden, rasen ble bestemt for knappe 3-4 dager siden, og nå i kveld kom de hjem og Facebook er allerede full av kosebilder med beskrivelser om at "alt er skummelt" og "liker seg best ved matmor, trykka oppi halsen".

Nydelig liten skrulle, den valpen, så det er ikke rasen og eventuelt hvor krevende rasen er som skremmer meg... Heller "bakgrunnen" til hvorfor valpen ble kjøpt.

Når det kommer til veskehunder, er jeg svært negativ. Sorry, men hunder har bein til å gå med. Jeg er heller ikke helt med på det at småhunder skal dulles med og alltid bæres, eller "reddes" fra den skumle verden. En hund skal behandles som en hund og ikke en dukke.

Så når da Facebook-oppdateringene til Svigermor begynte å rulle inn her forrige uke om at "åå, hun skulle så gjerne hatt en sånn liten søt hund, en som kunne sitte i veska hennes. Den måtte være liten nok til at hun bare kunne løfte den og gå deres vei om de traff på noe "skummelt" noe. Og så hadde hun jo hørt at en liten søt hund var så god på å trekke mannfolk!"

Sistnevnte setning kom opptil 3-4 ganger før jeg tilslutt skrev: "Jeg trodde disse gneldrete småbikkjene hadde helt motsatt effekt på mannfok, jeg. Og husk at hunden har 4 bein å gå med, da."

Joda, den skulle få gå selv, da.. men hun var fortsatt fast bestemt på at småhunder var perfekt tiltrekningskraft til mannfolk. Greit som bonus, men det virker som dette var den største grunnen til hvorfor hun ville ha en slik liten søt hund...

Nå er jo alt dette rimelig ferskt da, så jeg skal ikke være for dømmende i hvordan utfallet blir. Kan hende hun oppdrar hunden fint og det blir en trivelig og livsglad god hund. Men etter å ha kjent damen i 5 år, så klarer jeg ikke å unngå å tenke at her blir nok neppe hunden behandlet som en hund. Så lenge hunden er lykkelig, så er jo det det viktigste, men hvis hun ender opp med ei slik rotte som er redd alt og alle og gneldrer og sjefer over sofaen mens hun sitter der og koser seg over denne herlige lille dullekoppen hennes så tviler jeg egentlig litt på om jeg hadde klart å holde tåta om hva jeg syns.

Men ja.. jeg vil ikke blande meg for mye i styret hennes. Det er jo tross alt ikke min sak. Men hva ville igrunn dere gjort om noen i familien som du visste var useriøs ang hundehold plutselig kjøpte seg hund? Hva regnes med som "normen" å gjøre under slike tilfeller? Skal man bare ignorere det og håpe på det beste? Diskuter!

[Japanhua]

I og med at hunden er kjøpt, ville jeg nok bare ha gitt gode råd. Er jo til hundens beste, og da får en egentlig bare tåle litt fnysing fra svigermor Familien er jo for alltid sies det

Ønsker deg hvertfall lykke til, uansett hva utfallet blir , vet at du antakelig kommer til å ta en del runder med deg selv i boksen ang dette...

[ida]

Ta henne (og valpen) med på valpekurs

[simira]

Ta henne (og valpen) med på valpekurs

God idé. Og/eller på hundeklubben.

Ellers er det vel begrenset hva du faktisk kan gjøre.

[Cams]

Valpekurs hadde jo vært en fin ide!

[Bananen]

Jeg ville først og fremst snakket med henne om det, og ikke her på et hundefora ...

[Cams]

Hehe, jeg liker best å høre hva andre mener først før jeg eventuelt tar praten videre. Jeg prøvde dog å prate med henne om det, men det gikk rett igjennom, gitt.

Jeg kommer nok til å spørre om hun ikke skal på valpekurs og den slags med vovsen, og så se ann hvordan det går etterhvert. Forhåpentligvis blir ikke valpen dullet ihjel.

[ida]

Hehe, jeg liker best å høre hva andre mener først før jeg eventuelt tar praten videre. Jeg prøvde dog å prate med henne om det, men det gikk rett igjennom, gitt.

Jeg kommer nok til å spørre om hun ikke skal på valpekurs og den slags med vovsen, og så se ann hvordan det går etterhvert. Forhåpentligvis blir ikke valpen dullet ihjel.

Tror kanskje anebanana prøvde å si på en pen måte at baksnakking ikke er så lurt.

Du kan jo forslå for henne å melde seg inn i hundesonen

[Cams]

Tror kanskje anebanana prøvde å si på en pen måte at baksnakking ikke er så lurt.

Du kan jo forslå for henne å melde seg inn i hundesonen

Det var heller ikke helt meningen, men en smule frustrasjon tok litt overhånd i går, heh. Vil jo bare hundens beste, og jeg håper at vedkommende er mer seriøs enn hva hun hittil har gitt inntrykk for. Derfor ville jeg også ha noen tips til hva jeg nå kunne hjelpe henne med. Valpekurs er jo en start.

Og av diverse (andre) grunner så vil jeg ikke oppfordre henne til å være på samme forum som meg.. Jeg forventer ikke at dere forstår meg på den biten, men når samboeren gjør det, så er det det som teller for meg.

[Mari]

Jeg har innsett at jeg ikke har fasiten på godt hundehold. Jeg vet at det er flere veier til Rom, og jeg vet at hunder som lever i hjem helt annerledes enn mitt eget fint kan leve innholdsrike og flotte liv.

Så, når jeg ser hundehold jeg ved første øyekast reagerer på tenker jeg følgende, har hunden det bra?

Hunder trenger ikke leve optimale liv for å ha det bra (hvem kan vel egentlig tilby det?), grensen for hva som er akseptabelt er svært relativ, den er ingen konstant.

Det er lett å bruke sitt eget hundehold som sammenligningsgrunnlag, iallefall når man er hundenerd og får mye utav å gjøre det lille ekstra for hunden, men rettferdig er det kanskje sjelden.

Å bli bært litt rundt i en veske eller å bli i overkant dullet med, er ikke nok til å få meg til å igangsette redningstiltak lengre. Jeg hadde kanskje himlet litt med øynene inni meg, før jeg hadde kommet på at det neppe er min plass å dømme. Så hadde jeg oppfordret til et valpekurs før jeg lot hele saken ligge til jeg faktisk ble spurt om min mening.

Det sagt, for 6 år siden hadde kanskje min mening vært en annen. Da stod jeg på barrikadene og skulle vise verden hvordan hunder skulle leve da! Når jeg ser tilbake på hvor unyansert og bastant jeg var, så er det egentlig litt komisk.

[Cams]

Hehe, Mari, du har nok veldig rett der. Liten tankevekker, egentlig.

[Tyfonia]

Jeg tror nok det er lett å bruke sitt eget hundehold som en slags rød tråd for hva man synes er riktig og ikke. Er enig med Mari; Det er flere veier til rom og det viktigste er at hunden har det bra

Takk for god tankevekker, Mari. Jeg innså pluttselig noe veldig viktig hos meg selv...

[madam mim]

Jeg har innsett at jeg ikke har fasiten på godt hundehold. Jeg vet at det er flere veier til Rom, og jeg vet at hunder som lever i hjem helt annerledes enn mitt eget fint kan leve innholdsrike og flotte liv.

Så, når jeg ser hundehold jeg ved første øyekast reagerer på tenker jeg følgende, har hunden det bra?

Hunder trenger ikke leve optimale liv for å ha det bra (hvem kan vel egentlig tilby det?), grensen for hva som er akseptabelt er svært relativ, den er ingen konstant.

Det er lett å bruke sitt eget hundehold som sammenligningsgrunnlag, iallefall når man er hundenerd og får mye utav å gjøre det lille ekstra for hunden, men rettferdig er det kanskje sjelden.

Å bli bært litt rundt i en veske eller å bli i overkant dullet med, er ikke nok til å få meg til å igangsette redningstiltak lengre. Jeg hadde kanskje himlet litt med øynene inni meg, før jeg hadde kommet på at det neppe er min plass å dømme. Så hadde jeg oppfordret til et valpekurs før jeg lot hele saken ligge til jeg faktisk ble spurt om min mening.

Det sagt, for 6 år siden hadde kanskje min mening vært en annen. Da stod jeg på barrikadene og skulle vise verden hvordan hunder skulle leve da! Når jeg ser tilbake på hvor unyansert og bastant jeg var, så er det egentlig litt komisk.

Fint Mari, fikk en tankevekker der!

[Djervekvinnen]

Ja enig med Mari. Folk har ulikt hundehold, og i mine øyne kan det se "dårlig" ut, men alikevel blir det liksom ikke min sak. Jeg ser både hunder som aldri får gå tur, er ekstremt overvektige og hunder som blir dullet ekstremt med, og selv om ikke JEG syns det er ok, så er alle forskjellig. Noen ser på hunder som et dyr som kun bør ligge ute og aldri får komme inn i huset, noen behandler de som barn.

Det jeg kan gripe inn i er hvis man mistenker mishandling og vankjøtelse, da må man melde ifra. Alt annet kommer man desverre ikke så langt med, selv om det kan stikke litt i hjertet hvis man vet at en hund bor inne i en stue og aldri får gått tur, eller man himler litt med øynene nå hunden har totalt kontroll over eier.