Gå til innhold
Hundesonen.no

Når useriøse i familien kjøper seg hund


Cams

Recommended Posts

Dette er et tema jeg håper de færreste har erfaring av, og hvor jeg dessverre sitter mitt oppi.

Det har seg slik at svigermor har vært i Sverige i dag og hentet seg en liten vovve. En Yorkshire terrier valp på 7,5 uke. Hundekjøp ble bestemt for knapp en uke siden, rasen ble bestemt for knappe 3-4 dager siden, og nå i kveld kom de hjem og Facebook er allerede full av kosebilder med beskrivelser om at "alt er skummelt" og "liker seg best ved matmor, trykka oppi halsen".

Nydelig liten skrulle, den valpen, så det er ikke rasen og eventuelt hvor krevende rasen er som skremmer meg... Heller "bakgrunnen" til hvorfor valpen ble kjøpt.

Når det kommer til veskehunder, er jeg svært negativ. Sorry, men hunder har bein til å gå med. Jeg er heller ikke helt med på det at småhunder skal dulles med og alltid bæres, eller "reddes" fra den skumle verden. En hund skal behandles som en hund og ikke en dukke.

Så når da Facebook-oppdateringene til Svigermor begynte å rulle inn her forrige uke om at "åå, hun skulle så gjerne hatt en sånn liten søt hund, en som kunne sitte i veska hennes. Den måtte være liten nok til at hun bare kunne løfte den og gå deres vei om de traff på noe "skummelt" noe. Og så hadde hun jo hørt at en liten søt hund var så god på å trekke mannfolk!"

Sistnevnte setning kom opptil 3-4 ganger før jeg tilslutt skrev: "Jeg trodde disse gneldrete småbikkjene hadde helt motsatt effekt på mannfok, jeg. Og husk at hunden har 4 bein å gå med, da."

Joda, den skulle få gå selv, da.. men hun var fortsatt fast bestemt på at småhunder var perfekt tiltrekningskraft til mannfolk. Greit som bonus, men det virker som dette var den største grunnen til hvorfor hun ville ha en slik liten søt hund...

Nå er jo alt dette rimelig ferskt da, så jeg skal ikke være for dømmende i hvordan utfallet blir. Kan hende hun oppdrar hunden fint og det blir en trivelig og livsglad god hund. Men etter å ha kjent damen i 5 år, så klarer jeg ikke å unngå å tenke at her blir nok neppe hunden behandlet som en hund. Så lenge hunden er lykkelig, så er jo det det viktigste, men hvis hun ender opp med ei slik rotte som er redd alt og alle og gneldrer og sjefer over sofaen mens hun sitter der og koser seg over denne herlige lille dullekoppen hennes så tviler jeg egentlig litt på om jeg hadde klart å holde tåta om hva jeg syns. :P

Men ja.. jeg vil ikke blande meg for mye i styret hennes. Det er jo tross alt ikke min sak. Men hva ville igrunn dere gjort om noen i familien som du visste var useriøs ang hundehold plutselig kjøpte seg hund? Hva regnes med som "normen" å gjøre under slike tilfeller? Skal man bare ignorere det og håpe på det beste? Diskuter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at hunden er kjøpt, ville jeg nok bare ha gitt gode råd. Er jo til hundens beste, og da får en egentlig bare tåle litt fnysing fra svigermor ;) Familien er jo for alltid sies det :whistle:

Ønsker deg hvertfall lykke til, uansett hva utfallet blir :) , vet at du antakelig kommer til å ta en del runder med deg selv i boksen ang dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg liker best å høre hva andre mener først før jeg eventuelt tar praten videre. Jeg prøvde dog å prate med henne om det, men det gikk rett igjennom, gitt. :P

Jeg kommer nok til å spørre om hun ikke skal på valpekurs og den slags med vovsen, og så se ann hvordan det går etterhvert. Forhåpentligvis blir ikke valpen dullet ihjel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg liker best å høre hva andre mener først før jeg eventuelt tar praten videre. Jeg prøvde dog å prate med henne om det, men det gikk rett igjennom, gitt. :P

Jeg kommer nok til å spørre om hun ikke skal på valpekurs og den slags med vovsen, og så se ann hvordan det går etterhvert. Forhåpentligvis blir ikke valpen dullet ihjel.

Tror kanskje anebanana prøvde å si på en pen måte at baksnakking ikke er så lurt.

Du kan jo forslå for henne å melde seg inn i hundesonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje anebanana prøvde å si på en pen måte at baksnakking ikke er så lurt.

Du kan jo forslå for henne å melde seg inn i hundesonen :)

Det var heller ikke helt meningen, men en smule frustrasjon tok litt overhånd i går, heh. Vil jo bare hundens beste, og jeg håper at vedkommende er mer seriøs enn hva hun hittil har gitt inntrykk for. Derfor ville jeg også ha noen tips til hva jeg nå kunne hjelpe henne med. Valpekurs er jo en start.

Og av diverse (andre) grunner så vil jeg ikke oppfordre henne til å være på samme forum som meg.. :P Jeg forventer ikke at dere forstår meg på den biten, men når samboeren gjør det, så er det det som teller for meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innsett at jeg ikke har fasiten på godt hundehold. Jeg vet at det er flere veier til Rom, og jeg vet at hunder som lever i hjem helt annerledes enn mitt eget fint kan leve innholdsrike og flotte liv.

Så, når jeg ser hundehold jeg ved første øyekast reagerer på tenker jeg følgende, har hunden det bra?

Hunder trenger ikke leve optimale liv for å ha det bra (hvem kan vel egentlig tilby det?), grensen for hva som er akseptabelt er svært relativ, den er ingen konstant.

Det er lett å bruke sitt eget hundehold som sammenligningsgrunnlag, iallefall når man er hundenerd og får mye utav å gjøre det lille ekstra for hunden, men rettferdig er det kanskje sjelden.

Å bli bært litt rundt i en veske eller å bli i overkant dullet med, er ikke nok til å få meg til å igangsette redningstiltak lengre. Jeg hadde kanskje himlet litt med øynene inni meg, før jeg hadde kommet på at det neppe er min plass å dømme. Så hadde jeg oppfordret til et valpekurs før jeg lot hele saken ligge til jeg faktisk ble spurt om min mening.

Det sagt, for 6 år siden hadde kanskje min mening vært en annen. Da stod jeg på barrikadene og skulle vise verden hvordan hunder skulle leve da! Når jeg ser tilbake på hvor unyansert og bastant jeg var, så er det egentlig litt komisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er lett å bruke sitt eget hundehold som en slags rød tråd for hva man synes er riktig og ikke. Er enig med Mari; Det er flere veier til rom og det viktigste er at hunden har det bra :)

Takk for god tankevekker, Mari. Jeg innså pluttselig noe veldig viktig hos meg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innsett at jeg ikke har fasiten på godt hundehold. Jeg vet at det er flere veier til Rom, og jeg vet at hunder som lever i hjem helt annerledes enn mitt eget fint kan leve innholdsrike og flotte liv.

Så, når jeg ser hundehold jeg ved første øyekast reagerer på tenker jeg følgende, har hunden det bra?

Hunder trenger ikke leve optimale liv for å ha det bra (hvem kan vel egentlig tilby det?), grensen for hva som er akseptabelt er svært relativ, den er ingen konstant.

Det er lett å bruke sitt eget hundehold som sammenligningsgrunnlag, iallefall når man er hundenerd og får mye utav å gjøre det lille ekstra for hunden, men rettferdig er det kanskje sjelden.

Å bli bært litt rundt i en veske eller å bli i overkant dullet med, er ikke nok til å få meg til å igangsette redningstiltak lengre. Jeg hadde kanskje himlet litt med øynene inni meg, før jeg hadde kommet på at det neppe er min plass å dømme. Så hadde jeg oppfordret til et valpekurs før jeg lot hele saken ligge til jeg faktisk ble spurt om min mening.

Det sagt, for 6 år siden hadde kanskje min mening vært en annen. Da stod jeg på barrikadene og skulle vise verden hvordan hunder skulle leve da! Når jeg ser tilbake på hvor unyansert og bastant jeg var, så er det egentlig litt komisk. :)

Fint Mari, fikk en tankevekker der! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig med Mari. Folk har ulikt hundehold, og i mine øyne kan det se "dårlig" ut, men alikevel blir det liksom ikke min sak. Jeg ser både hunder som aldri får gå tur, er ekstremt overvektige og hunder som blir dullet ekstremt med, og selv om ikke JEG syns det er ok, så er alle forskjellig. Noen ser på hunder som et dyr som kun bør ligge ute og aldri får komme inn i huset, noen behandler de som barn.

Det jeg kan gripe inn i er hvis man mistenker mishandling og vankjøtelse, da må man melde ifra. Alt annet kommer man desverre ikke så langt med, selv om det kan stikke litt i hjertet hvis man vet at en hund bor inne i en stue og aldri får gått tur, eller man himler litt med øynene nå hunden har totalt kontroll over eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...