Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hilser med biting..


AnnChristin

Recommended Posts

Har et problem med at valpen min hilser ved å bite. Hvis jeg f.eks står opp og hilser på han biter han, masse, hvis jeg slutter å hilse går han på føttene, og ligger jeg i senga og hilsere på han der og dermed trekker til meg hånda, så roer han seg, men biter like mye når jeg da hilser igjen. Ignorering ved biting fører bare til biting i føtter, bukser, sokker o.l.

Har prøvd og gi han tyggeleker, tyggepinner o.l. og rose han når han tygger på de istedenfor, men de er spennende i to sekunder så er det over på armer, bein, bukser igjen.

Noen tips til hvordan få bukt med dette problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei den med sprayflasken var ny for meg, kanskje det virker på våres 8 uker gamle jack russel.

Et råd jeg fikk av en bekjent er å si høyt AU.

Først tenkte jeg at det da ikke kan være så lurt for da viser man valpen at man er underdanig, men så leste jeg en artikkel om hvor viktig bitelek er for små valper for det er derigjennom de lærer seg å ikke bite for hardt men tilpasse bittet etter det de biter i.

Jeg bestemte meg for å prøve og det viste seg å faktisk virke utrolig bra. Derimot syns jeg det er vanskeligere med barn som kommer på besøk, især de minste, men da sier jeg det istedet. De største lærer seg fort hvilken type AU som virker.

Og så selvfølgelig ros når den ikke biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min biter også, jeg bare stapper noe annet i munnen hans og leker med det jeg, sørger for at det er mer interessant enn å bite i meg. Det er så og si null reaksjon fra meg om han biter kroppen min, utenom i få tilfeller jeg ikke har mulighet (verken leke i umiddelbar nærhet eller noe) da har jeg sagt AU med pipestemme, da gir han seg, nok til at jeg kan erstatte bitelysten med noe annet.

Jeg kan også anbefale tyggeting som oksemuskel, strup og mye annet, samt selvfølgelig leker og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler sterkt på at valpen oppfatter deg som underdanig. På "krokodiller" med normal valpeadferd, som det høres ut som din har, hjelper det med tålmodighet og å rope AU og snu segbort fra valpen et par minutter. Den lærer etterhvert. Det å spraye en liten valp med vann anser jeg som dyreplageri.... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler sterkt på at valpen oppfatter deg som underdanig. På "krokodiller" med normal valpeadferd, som det høres ut som din har, hjelper det med tålmodighet og å rope AU og snu segbort fra valpen et par minutter. Den lærer etterhvert. Det å spraye en liten valp med vann anser jeg som dyreplageri.... :icon_cry:

Enig.. Eller i allefall ganske unødvendig.

Er det en liten valp - hyl. Vi har latt våre få tre sjanser, biter de etter vi har hylt tre ganger er det slutt på hva det nå enn var vi holdt på med. De lærer det fort, og slutter å bite etterhvert når tenna ikke klør så fælt :) Husk å ha tyggeleker og tyggebein tilgjengelig 24/7.

Og om den ikke slutter - gjør det ekkelt å bite. Uva biter ikke, men hun liker å gripe tak i hendene våre med munnen. Om jeg ikke skulle ønske å bli "holdt i hånda" presser jeg en finger opp i ganen eller ned mot tunga. Det er heslig, så da slipper hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har byttet litt på både med au (piping) og å ta tak i tunga hans, litt etter hva som passer best i forhold til hvor han biter.

Nå har han begynt å gi seg på meg, evt et lite nei kan funke ved biting i buksebein o.s.v. Men det er jo kun på meg, ikke andre. Og å få folk til å altid høre etter er jo heller ikke like lett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt skremt av at de første tipsene du får her er å påføre valpen ubehag, jeg. :icon_confused:

Valper ER ivrige og biter, og jeg trur at rotrening samt å vise den andre alternativer er nøkkelen (her også). Hvis han biter deg, så bli helt rolig og kjedelig. Idet han slipper, roser du rolig med varm og god stemme, og stryker på han. Dersom han blir spinnvill, så må du være motsatsen. For noen fungerer det å pipe (det er jo sånn hunder viser hverandre at de får vondt og at den andre må stoppe), mens noen valper blir trigga av det og blir enda ivrigere. Imouto blir helt paff hvis jeg sier au og piper når vi leker (vi leker ganske røft fysisk med hverandre) og slutter umiddelbart med biting og sleiker meg i stedet. Aiko, derimot, syntes det var dritkult med levende pipeleker, og blei bare enda ivrigere på pirayatendensene sine dersomv i peip. Så med henne var det kjedligmamsen som fungerte.

Du må bare prøve deg fram, men gjerne uten ubehag, han er jo bare en bebis. :)

Edit: Det å be folk om være kjedelige hvis han biter, er ofte lettere enn å lære dem opp i hvordan irettesette valpen din. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Det å be folk om være kjedelige hvis han biter, er ofte lettere enn å lære dem opp i hvordan irettesette valpen din. :P

Hadde han bare skjønt det :P Han kan ta tak i buksa til typen når han går og han stopper opp, men bikkja står og river og leker med den fordet :P Men, som sagt, han er bare en baby enda, det blir bedre etterhvert :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oppdretteren vår praktiserer å si "AU" høyt når valpene biter, og når valpen er rundt handa eller benet, spiller hun "død" sånn at handa/benet eller det det måtte være ikke blir noe morsomt å leke/bite på. hun sier at det funker utmerket og anbefaler det for oss når vi henter småen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...