Er det viktig ?

[Hermes]

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Mener forøvrig å ha lest noen anbefale å vente til 9 uker har gått før "levering" (kan det ha vært Turid Rugaas?). Husker ikke hva argumentet var.

[Guest 2ne]

Men det kan jo kommet en konsekvens ved disse uttalesene, har jeg inntrykk av. Det er nesten så folk nå vegrer seg for å la oppdrettere ha valpen den ene eller to ukene ekstra for at det skal passe bedre med jobb o.l.

Det er jo faktisk ikke slik at alle oppdrettere glemmer valpen selv om den er blitt eldre enn 8 uker. De fleste jeg begynner la valpen ta en aktiv del i "livet" evt låner valpen ut til andre for korte stunder for at den skal få oppleve andre forhold.

Jeg er stygt redd for at det kan bli en "trend" at man ikke skal kjøpe valper oppdrettere sitter igjen med pga denne uttalesen. (og evt de som ikke har så mye kunnskap og sluker det rått.)

Poenget er at det er forskjell på å kjøpe en 10 uker gammel valp som bare ikke har fått riktig eier enda, og å kjøpe en 10 uker gammel valp fordi at oppdretteren mener at den ikke er klar for verden utenfor enda. Hvis jeg kom til deg for å kjøpe en valp, og du sa jeg ikke kunne få den før den var 10 uker gammel fordi den ikke tålte å flytte enda, så tyder jo det på at den er svak mentalt - og hvis hele kullet var så svake mentalt at det ville skade de å flytte når de var 8 uker gamle, da er det neppe en valp jeg ønsker meg ihvertfall.

Jeg har også henta valper seint, hvorav den ene var så stødig at det nesten er latterlig, og den andre var så dårlig mentalt at det nesten er latterlig, jeg tror ikke hvor lenge de ble hos oppdretteren hadde noe å si fra eller til på de to. Den stødige ville ha vært stødig om han ble henta 8 uker gammel også, og den dårlige ville ha vært dårlig om han ble henta 8 uker gammel. At de er eldre enn 8 uker er ikke alene en grunn til å kjøpe de, det er forklaringa på hvorfor de er eldre enn 8 uker når de selges som er "bekymringa" her. Hva ville du som oppdretter syns om å ha produsert et kull som ikke var modne nok til å flytte fra deg og moren før de var 10-12 uker gamle?

[Artemis]

De to siste valpene her fikk vi ved 7,5 og 9 ukers alder. På de foregående kan jeg ikke huske alder ved levering. Jeg vil generelt ha valpen ved 8 uker eller når det passer med levering. Fordi jeg vil prege den på meg og familien og bli kjent med den. Ikke fordi jeg ønsker å fly rundt for å sosialisere og miljøtrene, og må skyndte meg å gjøre det innen 12 uker eller hva det nå er. Jeg er ikke så voldsom på den biten. Regner med at hvis valpen er trygg så klarer den hverdagen senere også, selv om den ikke fikk oppleve mennesker i rullestol, en mann med stokk og en busstur da den var liten.

I hvert fall, så synes jeg at det var best da fikk valpen ved 7,5 uker kontra 9 uker. Samtidig er jo dette et tynt grunnlag-bare to hunder-å basere seg på. 7,5-ukersvalpen var mer menneskekjær/knyttet seg fortere til familien. Samtidig kan jo dette komme av at den vokste opp i en familie, var favoritten til oppdretter og datteren og ble nok dullet masse med, mens 9-ukersvalpen vokste opp hos en eldre dame som bor alene langt ute på landet med hundene sine. Ble neppe like mye menneskelig kontakt da, spesielt fordi det var to kull på tilsammen 18 valper hos oppdretter på samme tid. Valpen som ble hentet tidligere ble også fortere stueren. Men kanskje var det bare individuelle forskjeller? Kanskje til og med raseforskjeller? Nå som de begge er mer eller mindre voksen, så er begge veldig glade i mennesker. 9-ukersvalpen utviklet det bare senere enn 7,5-ukersvalpen.

Grunnen til at jeg fikk mine ved 7,5 og 9 uker, var transporten. Førstnevnte ble hentet i Trondheim, og da skulle min bror tilfeldigvis til Trondheim da valpen var 7,5 uker, og da var det jo teit å måtte komme opp igjen for å hente valpen 3-4 dager senere. Den andre kommer fra Storbritannia, og der ville ikke SAS Cargo sende den med flyet hvis den var yngre enn 9 uker.

Jeg ville ikke hatt noe imot å hente en valp ved 10 uker f.eks. hvis det var umulig for meg å hente før, men jeg ville reagert om oppdretter ikke ville gi fra seg valpen før den var 10-12 uker.

[Guest Snusmumrikk]

Din rase

Hehe tenkte meg det.

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Helt enig!

Jeg har henta valp både ved 11 ukers alder og 8. Og begge har utvikla seg til å bli stødige, sosiale hunder. Hun på 11 uker var sistemann i kullet som ingen ville ha pga feiltegninger, så hun var jo alene igjen hos oppdretter og fikk nok derfor mer oppfølging enn om hele kullet hadde vært igjen, og jeg merka aldri noe negativt med at hun var såpass gammel. Men selv om jeg ikke ville vegra meg for å kjøpe en eldre valp som av en eller annen grunn hadde blitt igjen hos oppdretter, eller at det ikke passer for meg å hente valpen før litt seinere, vil jeg helst ha dem som 8 uker gamle. En hund som ikke er god nok mentalt til å klare seg hos nye eiere som 8 uker gammel vil jeg ikke ha. Han jeg har nå var veldig klar for verden da jeg henta han 8 uker gammel. Han var klar for utfordringer og å møte den verden han skulle leve resten av livet i. Ikke redd for folk eller miljøer, møtte alt med halen til værs og allerede så godt som husrein. Hvorfor skulle han vært lenger hos oppdretter? Jeg vil prege valpene mine selv jeg.

Edit: Ellers tror jeg egentlig ikke det har sånn fryktelig mye å si om den er 8 eller 10 uker om valpen er bra mentalt og har en fornuftig oppdretter som har tid til dem.

[SFX]

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Nei, jeg skrev det jo også i anførselstegn, at de for mange virker mer valpete og umodne og uferdige og slikt, fordi de er så pittesmål, med juvenile trekk og veldig lett å babydulle - i lang tid! En bernervalp som har blitt noen måneder avslører kjapt at det blir en langbeint tenåringsramp av den til slutt, mens en yndig bichon frisévalp er jo "alltid" fluffy og nydelig og søt. Jeg tror en del lettere for en overdreven beskyttertrang overfor miniatyrhunder enn de som bikker 30 kilo som voksne. Og derfor framstår det som at det er vanligere å levere miniatyrvalper senere, fordi det ligger til grunn en overbevisning om at de er for små og skjøre til å kunne komme til sitt nye hjem enda.

Så nei, jeg mener ikke at miniatyrvalper ER mer umodne og trenger mer TLC hos oppdretter enn en berner eller rottweiler eller kelpie som sådan, hvis det virket som om jeg mente det.

[SusanneL]

Rart dette med minatyrvalper, synes jeg.

Har også tenkt på dette med leveringsalder, om de er spesielt "umodne" i forhold til større raser, etc. Og det jeg kan si å ha hørt er at de ER ganske sene i utviklingen sin. Bruker lenger tid før de reiser seg på bena og blir "gående", mor avvenner de senere, osv. Å se en miniatyrvalp på 6 uker er noe helt annet enn en beardisvalp på samme alder, liksom.

Nå vet jeg om kenneler som leverer valper i både 6-7 ukers alder - og valpene der blir neppe noen strålende familiehunder av den grunn. Synes faktisk det er ganske morsomt, jeg - når "nye" hundeeiere pokker på å få valpen så tidlig som overhode mulig fordi de anser seg sååå flinke til å sosialisere, miljøtrene og prege valpen sin.

Likevel ser man senere at den valpen som ble igjen hos 10-hundsoppdretteren ikke på noen måte er noe mere "pinglete" enn den miljøtrente. Om noe er den ikke utsatt for alle mulige stressituasjoner i baby-tiden, så den tar miljøer og nye ting faktisk ganske mye enklere enn overtrente miljø-hundene..

Jeg har hentet valper fra kenneler i utlandet - som har aldri vært utenfor gårdsplassen. Og jeg har kjøpt valp av oppdr. med sikkert de dere "100 personene" innom for å hilse på valpene..

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! )

Susanne

[Siri]

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Jepp, det er jeg helt enig i! Ei briardtispe jeg kjenner til ble hentet hos oppdretter i Belgia for et års tid siden (eller faktisk to valper fra samme oppdretter). Der hadde de kun hatt omgang med den gamle mannen som var oppdretter. Ut over det hadde de tilbragt livet i hundegårder sammen med sin mor. Makan til sosiale og trivelige valper har jeg vel sjelden truffet faktisk. Så jo - den genetiske grunnpakken er definitivt viktigst.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! )

Hehehheheh, nei det tror jeg nok ikke (husker at det var en lise å få levert den gjengen jeg hadde hjemme - jeg felte ikke en tåre for å si det sånn).

[Pringlen]

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Og DET var kloke ord:) Helt enig med du. Og erfaringsmessig: ja, det er faktisk slik det ER!