Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Mener forøvrig å ha lest noen anbefale å vente til 9 uker har gått før "levering" (kan det ha vært Turid Rugaas?). Husker ikke hva argumentet var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Men det kan jo kommet en konsekvens ved disse uttalesene, har jeg inntrykk av. Det er nesten så folk nå vegrer seg for å la oppdrettere ha valpen den ene eller to ukene ekstra for at det skal passe bedre med jobb o.l.

Det er jo faktisk ikke slik at alle oppdrettere glemmer valpen selv om den er blitt eldre enn 8 uker. De fleste jeg begynner la valpen ta en aktiv del i "livet" evt låner valpen ut til andre for korte stunder for at den skal få oppleve andre forhold.

Jeg er stygt redd for at det kan bli en "trend" at man ikke skal kjøpe valper oppdrettere sitter igjen med pga denne uttalesen. (og evt de som ikke har så mye kunnskap og sluker det rått.)

Poenget er at det er forskjell på å kjøpe en 10 uker gammel valp som bare ikke har fått riktig eier enda, og å kjøpe en 10 uker gammel valp fordi at oppdretteren mener at den ikke er klar for verden utenfor enda. Hvis jeg kom til deg for å kjøpe en valp, og du sa jeg ikke kunne få den før den var 10 uker gammel fordi den ikke tålte å flytte enda, så tyder jo det på at den er svak mentalt - og hvis hele kullet var så svake mentalt at det ville skade de å flytte når de var 8 uker gamle, da er det neppe en valp jeg ønsker meg ihvertfall.

Jeg har også henta valper seint, hvorav den ene var så stødig at det nesten er latterlig, og den andre var så dårlig mentalt at det nesten er latterlig, jeg tror ikke hvor lenge de ble hos oppdretteren hadde noe å si fra eller til på de to. Den stødige ville ha vært stødig om han ble henta 8 uker gammel også, og den dårlige ville ha vært dårlig om han ble henta 8 uker gammel. At de er eldre enn 8 uker er ikke alene en grunn til å kjøpe de, det er forklaringa på hvorfor de er eldre enn 8 uker når de selges som er "bekymringa" her. Hva ville du som oppdretter syns om å ha produsert et kull som ikke var modne nok til å flytte fra deg og moren før de var 10-12 uker gamle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene her fikk vi ved 7,5 og 9 ukers alder. På de foregående kan jeg ikke huske alder ved levering. Jeg vil generelt ha valpen ved 8 uker eller når det passer med levering. Fordi jeg vil prege den på meg og familien og bli kjent med den. Ikke fordi jeg ønsker å fly rundt for å sosialisere og miljøtrene, og må skyndte meg å gjøre det innen 12 uker eller hva det nå er. Jeg er ikke så voldsom på den biten. Regner med at hvis valpen er trygg så klarer den hverdagen senere også, selv om den ikke fikk oppleve mennesker i rullestol, en mann med stokk og en busstur da den var liten.

I hvert fall, så synes jeg at det var best da fikk valpen ved 7,5 uker kontra 9 uker. Samtidig er jo dette et tynt grunnlag-bare to hunder-å basere seg på. 7,5-ukersvalpen var mer menneskekjær/knyttet seg fortere til familien. Samtidig kan jo dette komme av at den vokste opp i en familie, var favoritten til oppdretter og datteren og ble nok dullet masse med, mens 9-ukersvalpen vokste opp hos en eldre dame som bor alene langt ute på landet med hundene sine. Ble neppe like mye menneskelig kontakt da, spesielt fordi det var to kull på tilsammen 18 valper hos oppdretter på samme tid. Valpen som ble hentet tidligere ble også fortere stueren. Men kanskje var det bare individuelle forskjeller? Kanskje til og med raseforskjeller? Nå som de begge er mer eller mindre voksen, så er begge veldig glade i mennesker. 9-ukersvalpen utviklet det bare senere enn 7,5-ukersvalpen.

Grunnen til at jeg fikk mine ved 7,5 og 9 uker, var transporten. Førstnevnte ble hentet i Trondheim, og da skulle min bror tilfeldigvis til Trondheim da valpen var 7,5 uker, og da var det jo teit å måtte komme opp igjen for å hente valpen 3-4 dager senere. Den andre kommer fra Storbritannia, og der ville ikke SAS Cargo sende den med flyet hvis den var yngre enn 9 uker.

Jeg ville ikke hatt noe imot å hente en valp ved 10 uker f.eks. hvis det var umulig for meg å hente før, men jeg ville reagert om oppdretter ikke ville gi fra seg valpen før den var 10-12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Din rase :)

Hehe tenkte meg det.

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Helt enig!

Jeg har henta valp både ved 11 ukers alder og 8. Og begge har utvikla seg til å bli stødige, sosiale hunder. Hun på 11 uker var sistemann i kullet som ingen ville ha pga feiltegninger, så hun var jo alene igjen hos oppdretter og fikk nok derfor mer oppfølging enn om hele kullet hadde vært igjen, og jeg merka aldri noe negativt med at hun var såpass gammel. Men selv om jeg ikke ville vegra meg for å kjøpe en eldre valp som av en eller annen grunn hadde blitt igjen hos oppdretter, eller at det ikke passer for meg å hente valpen før litt seinere, vil jeg helst ha dem som 8 uker gamle. En hund som ikke er god nok mentalt til å klare seg hos nye eiere som 8 uker gammel vil jeg ikke ha. Han jeg har nå var veldig klar for verden da jeg henta han 8 uker gammel. Han var klar for utfordringer og å møte den verden han skulle leve resten av livet i. Ikke redd for folk eller miljøer, møtte alt med halen til værs og allerede så godt som husrein. Hvorfor skulle han vært lenger hos oppdretter? Jeg vil prege valpene mine selv jeg.

Edit: Ellers tror jeg egentlig ikke det har sånn fryktelig mye å si om den er 8 eller 10 uker om valpen er bra mentalt og har en fornuftig oppdretter som har tid til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Nei, jeg skrev det jo også i anførselstegn, at de for mange virker mer valpete og umodne og uferdige og slikt, fordi de er så pittesmål, med juvenile trekk og veldig lett å babydulle - i lang tid! En bernervalp som har blitt noen måneder avslører kjapt at det blir en langbeint tenåringsramp av den til slutt, mens en yndig bichon frisévalp er jo "alltid" fluffy og nydelig og søt. Jeg tror en del lettere for en overdreven beskyttertrang overfor miniatyrhunder enn de som bikker 30 kilo som voksne. Og derfor framstår det som at det er vanligere å levere miniatyrvalper senere, fordi det ligger til grunn en overbevisning om at de er for små og skjøre til å kunne komme til sitt nye hjem enda.

Så nei, jeg mener ikke at miniatyrvalper ER mer umodne og trenger mer TLC hos oppdretter enn en berner eller rottweiler eller kelpie som sådan, hvis det virket som om jeg mente det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dette med minatyrvalper, synes jeg.

Har også tenkt på dette med leveringsalder, om de er spesielt "umodne" i forhold til større raser, etc. Og det jeg kan si å ha hørt er at de ER ganske sene i utviklingen sin. Bruker lenger tid før de reiser seg på bena og blir "gående", mor avvenner de senere, osv. Å se en miniatyrvalp på 6 uker er noe helt annet enn en beardisvalp på samme alder, liksom.

Nå vet jeg om kenneler som leverer valper i både 6-7 ukers alder - og valpene der blir neppe noen strålende familiehunder av den grunn. Synes faktisk det er ganske morsomt, jeg - når "nye" hundeeiere pokker på å få valpen så tidlig som overhode mulig fordi de anser seg sååå flinke til å sosialisere, miljøtrene og prege valpen sin.

Likevel ser man senere at den valpen som ble igjen hos 10-hundsoppdretteren ikke på noen måte er noe mere "pinglete" enn den miljøtrente. Om noe er den ikke utsatt for alle mulige stressituasjoner i baby-tiden, så den tar miljøer og nye ting faktisk ganske mye enklere enn overtrente miljø-hundene..

Jeg har hentet valper fra kenneler i utlandet - som har aldri vært utenfor gårdsplassen. Og jeg har kjøpt valp av oppdr. med sikkert de dere "100 personene" innom for å hilse på valpene..

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! :lol: )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Jepp, det er jeg helt enig i! Ei briardtispe jeg kjenner til ble hentet hos oppdretter i Belgia for et års tid siden (eller faktisk to valper fra samme oppdretter). Der hadde de kun hatt omgang med den gamle mannen som var oppdretter. Ut over det hadde de tilbragt livet i hundegårder sammen med sin mor. Makan til sosiale og trivelige valper har jeg vel sjelden truffet faktisk. Så jo - den genetiske grunnpakken er definitivt viktigst.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! :lol: )

Hehehheheh, nei det tror jeg nok ikke (husker at det var en lise å få levert den gjengen jeg hadde hjemme - jeg felte ikke en tåre for å si det sånn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Og DET var kloke ord:) Helt enig med du. Og erfaringsmessig: ja, det er faktisk slik det ER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...