Gå til innhold
Hundesonen.no

Apetitt, er det ok?


Kaja

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hører bare folk sier hundene ikke tåler ditt og ikke tåler datt. Klart man kan ødelegge fordøyelsen på hundene ved feil avl, om eks en matador i en rase hadde en genfeil tilknyttet fordøyelsen...

Nå er det du kommer med en påstand du ikke på noen måte kan dokumentere. Jeg kjenner finske lapphunder også jeg som blir dårlige på en eller annen måte av visse fortyper. Er den rasen også avla ihjel da? Men unntak av en lapphund jeg vet om med allergi fungerer forresten alle de andre fint på andre fortyper. Betyr det at det er noe galt med dem og at rasen er ødelagt? Nå er jeg den første til å stille meg kritisk til avlen av mange raser. Jeg går så langt som å si at avlen på en del raser er direkte dyremisshandling. Men det du kommer med her er bare løse påstander og rykter uten eksempler og dokumentasjon. Forøvrig har jeg selv en hund som tåler alle for jeg har prøvd så langt og som kan skifte for på dagen uten å trenge tilvenningsperiode. Så dette er ikke et såre-tær innlegg. Det at noen hunder ikke fungerer på ett tørrformerke er noe som man ser på de aller fleste raser (alle?) og blandinger. Inkludert din egen. At vi burde være oppmerksomme på det i avlen og styre unna individer som tåler lite/reagerer stort ved forbytter kan jeg være enig. Samtidig bør vi også være oppmerksomme på at hundens fordøyelsessystem ikke har utvikla seg over tusenvis av år for å håndtere tørre pellets... Så, ligger problemet i hunden eller foret? Eller kombinasjonen individ og for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Søk på nicket mitt og råfôr du ;)

At korrekt råfôring er det beste for hunden er det vel ikke noen tvil om, men denne gangen var det snakk om tørrfôr, og da bør man vel samenligne med andre merker på markedet, og eventuelt fortelle leserne hvorfor Appetitt er så mye dårligere enn konkurentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At korrekt råfôring er det beste for hunden er det vel ikke noen tvil om, men denne gangen var det snakk om tørrfôr, og da bør man vel samenligne med andre merker på markedet, og eventuelt fortelle leserne hvorfor Appetitt er så mye dårligere enn konkurentene.

Kan du dokumentere at det utvilsomet er bedre å råfôre?

Hvilke helsemessige fordeler får man egentlig på en tilfeldig hund å gi "korrekt" rå mat - fremfor et godt tørrfôr?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det du kommer med en påstand du ikke på noen måte kan dokumentere. Jeg kjenner finske lapphunder også jeg som blir dårlige på en eller annen måte av visse fortyper. Er den rasen også avla ihjel da? Men unntak av en lapphund jeg vet om med allergi fungerer forresten alle de andre fint på andre fortyper. Betyr det at det er noe galt med dem og at rasen er ødelagt? Nå er jeg den første til å stille meg kritisk til avlen av mange raser. Jeg går så langt som å si at avlen på en del raser er direkte dyremisshandling. Men det du kommer med her er bare løse påstander og rykter uten eksempler og dokumentasjon. Forøvrig har jeg selv en hund som tåler alle for jeg har prøvd så langt og som kan skifte for på dagen uten å trenge tilvenningsperiode. Så dette er ikke et såre-tær innlegg. Det at noen hunder ikke fungerer på ett tørrformerke er noe som man ser på de aller fleste raser (alle?) og blandinger. Inkludert din egen. At vi burde være oppmerksomme på det i avlen og styre unna individer som tåler lite/reagerer stort ved forbytter kan jeg være enig. Samtidig bør vi også være oppmerksomme på at hundens fordøyelsessystem ikke har utvikla seg over tusenvis av år for å håndtere tørre pellets... Så, ligger problemet i hunden eller foret? Eller kombinasjonen individ og for?

Enig at kommentaren om "raser avlet i hjel" var litt flåsete skrevet, men det var med mening. Fordi jeg synes mange folk i uvitenhet tror man må være professor for å fore en hund uten at den skal dø av feilernæring, så da må det vel enten være noe feil med hundene, eller med tankegangen til folk, og siden folk er så fantastisk sikre på seg selv, så står vi igjen med alternativet feilavlede hunder da :P

For å oppklare så du ikke missforstår denne gangen: At det i de aller fleste tilfeller ikke skyldes feil på rasen er jeg enig i, men i neste omgang kom spørsmålet om det KAN skyldes avl, og det er det jo helt klart at det KAN i noen tilfeller. Jada, noen hunder fungerer ikke på ett merke, men det behøver ikke være noe feil med merket allikevel, personlig har jeg hørt om flere som fungerer dårlig når de går på RC og Hills enn på Appetitt og Labb, betyr ikke at det er noe feil med noen av de forene av den grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du dokumentere at det utvilsomet er bedre å råfôre?

Hvilke helsemessige fordeler får man egentlig på en tilfeldig hund å gi "korrekt" rå mat - fremfor et godt tørrfôr?

Susanne

Om du Googler "BARF", så vil du finne en masse om råforing, men siden jeg har en nabo som lager denne maten for meg så har jeg en enkel jobb med å stort sett råfore mine 4bente.

Når sant skal sies så hadde jeg fôret med tørrfor om det ikke hadde vært for min snille nabo, for det er jo selvsagt en del jobb .

Men om vi trekker samenligningen til oss mennesker: hva tror du er sunnest for oss? lage maten fra scratch, eller kun bruke Toro sine produkter?

Er faktisk så gammeldags at jeg tror at mat uten tilsetningsstoff er det beste for både 2 og 4bente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At korrekt råfôring er det beste for hunden er det vel ikke noen tvil om, men denne gangen var det snakk om tørrfôr, og da bør man vel samenligne med andre merker på markedet, og eventuelt fortelle leserne hvorfor Appetitt er så mye dårligere enn konkurentene.

Det har jeg også gjort utallige ganger, men kan ta det en gang til :)

Høyest mulig innhold av animalske proteiner og fett, ingen korn dvs mais, hvete, ris, havre, bygg til nøds om det er eneste kornet. Dvs minst mulig karbohydrater. I Norge selges nå kun Orijen ( Arden Grange selges også, men for mye karbo, de bruker også endel ris)) som jeg vil anbefale, Taste Of The Wild er visstnok på tur inn, men dette fôret har for mye karbo, om enn ikke fra korn, etter min smak. High Prarie og Wetland er de to eneste versjonene JEG ville anbefalt. Wolfsblut finnes ikke i Norge, men der liker jeg variantene Green Valley og Wild Pasific, de andre har for lite fett/prot, samt at det brukes villris i enkelte av dem.

Hvorfor er de bedre?? Fordi de faktisk har hovedvekt på næring fra animalske proteiner og fett, de bruker ikke korn som energibase og "gratis" kalorier, de bruker derimot bla potet/ søtpotet som bindemiddel istedet. Potet inneholder mye stivelse, ergo opptar hunden lite fra det (ingen "gratis" kalorier/karbohydrater) og er derfor et mye bedre alternativ en korn. osv osv :)

I tillegg er de fleste av disse fôrene såkalte høyenergifôr, over 3700 kalorier pr kg, ergo trenger hunden mindre mengde mat, noe jeg spes ser på som en fordel for de rasene som er utsatt for magedreining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har merka meg at det er mykje motstand mot felleskjøpforet her på hundesonen. Det synst eg er merkeleg.

Det kan nok henge sammen med at mange har veldig mange dårlige erfaringer med fôr derifra...

Appetitt er et bra for. Og en ting er sikkert - hadde dyrlegene solgt dette foret, hadde det vært utropt som et rent superfor!

Om du hadde fulgt litt med i hva som snakkes om dyrleger og fôringskunnskaper, så hadde du merket at en del hundeeiere har ganske mye motstand mot deres påståtte kunnskaper om fôr. Som strekker seg ikke så mye lengre enn å anbefale hva de selv har i hylla. De aller fleste har store mangler når det kommer til å fôre syk hund om den ikke tåler et av deres spesialfôr, slik kunnskap må man hente andre steder ifra.

Leste akkurat siste Hundesport, kjære Trude Mostue anbefaler Apetitt på første side! ;)

Ja for alt hva Trude sier er jo kvalitetsstempel. :lol:

En av grunnene til at jeg er så skeptisk til FK sine fôr, er hvordan det oppbevares der. Jeg har vært innom FK en del ganger for å kjøpe fôr til hest, og sommerstid så stod det stadig paller med hundefôr midt i solsteika. Ikke den beste måten å oppbevare det på etter min mening, og jeg veit om mange som har henta dårlige sekker fra den butikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke lest igjennom absolutt hele tråden..men hvertfall, moren min fórer sin dobberman på apetitt, de fóret også den forrige dobbermanen dems på det. begge har (hatt) fin pels og avføring og de har ingen dårlige erfaringer med dette fóret :)

men hunder er jo så forskjellige på hva de tåler/liker, akkurat som oss og katter, pusejenta mi er skikkelig sær hvertfall :P håper småen ikke blir kresen i matveien når vi får han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sikter til ang. dyrlegen, er den voldsomme scertekampanjen som pågikk mot FKs produkter for noen få år siden. Da var dyrlegestanden veldig på hugget, påsto at hunder fikk all verdens sykdommer og var omtrent dødsmerket ved å bruke Labb. (Dette var før Apetitt kom på banen). Både dette og andre hundefora gjenlød av dommedagsprofetier, usaklige innlegg og hysterisk hets. Og i bakgrunnen sto dyrlegene og anbefalte folk å kjøpe hundefor hos dem.

For å gjenta det jeg før har sagt: Det tørrforet som passer til absolutt alle hunder, er enda ikke oppfunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også gjort utallige ganger, men kan ta det en gang til :)

Høyest mulig innhold av animalske proteiner og fett, ingen korn dvs mais, hvete, ris, havre, bygg til nøds om det er eneste kornet. Dvs minst mulig karbohydrater. I Norge selges nå kun Orijen ( Arden Grange selges også, men for mye karbo, de bruker også endel ris)) som jeg vil anbefale, Taste Of The Wild er visstnok på tur inn, men dette fôret har for mye karbo, om enn ikke fra korn, etter min smak. High Prarie og Wetland er de to eneste versjonene JEG ville anbefalt. Wolfsblut finnes ikke i Norge, men der liker jeg variantene Green Valley og Wild Pasific, de andre har for lite fett/prot, samt at det brukes villris i enkelte av dem.

Hvorfor er de bedre?? Fordi de faktisk har hovedvekt på næring fra animalske proteiner og fett, de bruker ikke korn som energibase og "gratis" kalorier, de bruker derimot bla potet/ søtpotet som bindemiddel istedet. Potet inneholder mye stivelse, ergo opptar hunden lite fra det (ingen "gratis" kalorier/karbohydrater) og er derfor et mye bedre alternativ en korn. osv osv :)

I tillegg er de fleste av disse fôrene såkalte høyenergifôr, over 3700 kalorier pr kg, ergo trenger hunden mindre mengde mat, noe jeg spes ser på som en fordel for de rasene som er utsatt for magedreining.

takker for utfyllende svar:-)

Du nevner en del fôrmerker som er lite tilgjengelig, eller ikke finnes i Norge, så hvordan kan topp jakthunder, tjenestehunder osv fungere så godt på de "dårlige" formerkene du påstår er i handelen?

Og ifølge din påstand så er det faktisk over 95 % av hundeeierne som gir hundene sine dårlig mat.

90% av Norskeredningshunder blir foret med dårlig mat. de 3 beste politihundene i Norden blir også fôret med iflg. deg "dårlig" fôr, den europeiske vinneren i mondeoring (nr.2 året før) blir foret kun med tørrfôr.

Og da er det merkelig at f.eks personen som har hovedansvar for hundeavel innen det Svenskeforsvaret, som i tillegg er utdannet zoolog og etolog ikke finner det betenkelig med å gi hunder tørrfôr.

Så med bakgrunn i dette finner jeg det merkelig at så mange proffesjonelle hundemennesker ikke deler din oppfatning. Så hva er det du har forstått så mye bedre enn overnevnte personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...