Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Djervekvinnen

Recommended Posts

Når han får lukte på forhudsrens-flaska er vel den eneste gangen han reiser seg, løfter på det ene bakbene og får litt sånn "Oh Yeah, baby!"-blikk :barfy:

Tror aldri jeg har ledd så godt noengang av noe jeg har lest på et hundeforum :) Hehe! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry klippes på samme måte som man skor en hest, dog har han blitt mer og mer kranglete med årene. Skyldes vondter i kroppen og en porsjon egne meninger, tenker jeg...

Norma tar jeg med meg på badet - hun kommer logrende etter og legger seg ned. Hun lar seg snu og vende i alle retninger, så med henne går det egentlig som en lek :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å ha dem i fanget, men nå syntes jeg det er likegreit å ha dem stående på spisebordet mens jeg sitter på en stol. Da kan jeg liksom ta det med ro, og hunden kan egentlig være i den posisjoen de vil så lenge jeg har den poten jeg jobber med lett tilgjengelig. Det betyr f.eks. sittende år jeg tar framlabben, liggende når jeg tar bakbena, eller stående også.

Nå som jeg har funnet ut hvordan jeg kan se hvor nærme jeg er nerven ved å se det jeg har klippet, så er jeg avhengig av å kune se selve kloen både før, etter og under klipping. Samt avhengig av en kloklipper som glir lett igjennom :)

Ellers kom Susanne med et godt tips, og tror jeg skal begynne med utstrakt fot ja. Ellers er det viktig for meg at om hunden trekker foten til seg, så slipper jeg i taket, men følger bevegelsen til hunden sånn at den ikke lærer at den bare kan rykke til seg foten og slippe unna. Det kan også nevnes at jeg har mest erfaring med Tinka, som er min første egne hund, og når jeg hentet henne så var hun allerede veldig redd kloklipp og har måttet jobe med en hund som mistrives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier bare å la Raja ligge på siden mens jeg sitter på siden beine er plassert og ta alle klørne på den måten. Er da hun føler seg mest trygg da hun i utgangspunktet ikke liker å få klørne klipt. Tror ikke det hadde funket for meg å stå over henne, da hadde hun sikkert blitt mer nervøs og jeg hadde ikke klart å se skikkelig. Å ligge på ryggen liker hun heller ikke så godt, så tror den beste måten er sånn vi gjør det nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Java er veldig grei. Bruker samme metode som Djervekvinnen bruker på Chanti.

Günther er et aldri så lite helvette siden han ikke takler kloklipperen... I begynnelsen sleit jeg med å få lov til å ta på labbene hans i det hele tatt. Eller, bakbeina går som regels greit. Jobber veldig med at vi skal få til å klippe klør skikkelig, men han går alltid rundt med forskjellig lengde på klørne fordi jeg aldri får klippet ordentlig. Han er ikke redd for kloklipperen, og jeg kan ta på labbene hans. Men å ta kloklipperen borti labbene hans er ikke lov og da tygger han på hendene mine så jeg skal slippe. Så jah! Han er en håndfull, men øvelse gjør mester. Java var også et monster som "barn", så det skal nok bli orden på Günther til slutt å :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje slem jeg, men hvorfor ikke bruke snutebånd/munnkurv på de som "biter" på henda? Da mister de overtaket med å "skremme" og det blir lettere å roe de ned. At de hyler og skriker og bærer seg er lettere å overse enn x antall tenner i hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan klippe i alle posisjoner og på alle steder. Tar det der hunden er når jeg bestemmer meg for å gjøre det. Eller på kjøkkenbenken som er 'stellebordet' vårt om jeg tar det i forbindelse med mer pelsstell. Eneste som er fast er at jeg prøver å gjøre litt stas ut av det, roser veldig og belønner i varierende grad. Så hundene elsker kloklipp. :ahappy:

Kan godt filme en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... det går her. Men sikkert pga. at jeg brukte pink floyd musikk. Skal fikse :)

edit, står at videoen ikke er tilgjengelig i alle land. Befinner du deg i Norge?

Jeg er i Norge ja,så vidt jeg vet ihvertfall :ahappy:

Men det står at den ikke er tilgjengelig i mitt land :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... det går her. Men sikkert pga. at jeg brukte pink floyd musikk. Skal fikse :)

edit, står at videoen ikke er tilgjengelig i alle land. Befinner du deg i Norge?

This video contains content from EMI, who has blocked it in your country on copyright grounds.

Sorry about that.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje slem jeg, men hvorfor ikke bruke snutebånd/munnkurv på de som "biter" på henda? Da mister de overtaket med å "skremme" og det blir lettere å roe de ned. At de hyler og skriker og bærer seg er lettere å overse enn x antall tenner i hånda.

Det hadde jeg gjort hvis hunden tydde litt biting. Heldigvis har ingen av mine brukt munnen ved demonastrasjon, så har sluppet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajaz legger jeg på ryggen i fanget mitt med hodet fra meg, klipper klør samtidig som jeg klipper pelsen under potene så han ligger somregel bare å halvsover ;)

Turbo får bare beskjed om å spille død, også ligger han til jeg er ferdig med å klippe ;) Om Turbo begynner å tulle legger jeg ett håndkle eller noe over øynene hans og da slapper han helt av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, trodde alle gjorde det sånn som meg jeg. Her står hundene på trimmebord med "galgen" rundt halsen. Dette er ikke noe stress, begge slapper av og står helt i ro. Så tar jeg en og en tottelott, klipper alle klør og stusser pelsen under beina. Jeg har faktisk aldri klippet feil så mine hunder forbinder ikke dette med mulig smerte. Symra er litt gnien på å la meg få låne frampotene, men vi blir alltid raskt enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker også å se undersiden av kloen når jeg klipper, så jeg klipper stående med potene hold bakover slik man skor en hest. Jeg retter også ut beina, så fremt mulig, og holder en og en "tå" av gangen når jeg klipper.

Det fungerer helt ypperlig på bakbeina, men vanskeligere å komme til på forbeina da hun er relativt lavbeint og høyre frempote er kinkig da jeg selv er høyrehendt.. I tillegg har hun funnet ut at kloklipping skumlere for hver gang i det siste (til tross for at jeg kun har klippet feil 2 ganger i hennes 8-årige liv, da uten hyl og knapt nok blod), så hun legger seg pladask ned.

Derav må jeg klippe fremklørne liggende, på siden eller ryggen, noe hun syns er pyton, men jeg prøver å gjøre det litt hyggeligere med en skje av bokskattemat mellom hver n-te klo klippet ;)

Jeg vurderer å prøve å slipe klørne isteden. Hun står/ligger stille uten tull når jeg klipper men det er tydelig at hun syns det er mishandling på det grusomste :rolleyes2:. Jeg heller litt til noen slipefans teori at selve klippingen klemmer på nerven og det derfor kan være ubehagelig utover at man klipper feil. Gjennom 8 år med kloklipp har hun hylt en gang selv om det ikke kom noe blod, og de to gangene jeg har klippet såvidt for langt hverken hylte eller rykket hun til, og hun syns åpenbart kloklipp generelt er ubehagelig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...