Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Djervekvinnen

Recommended Posts

Når han får lukte på forhudsrens-flaska er vel den eneste gangen han reiser seg, løfter på det ene bakbene og får litt sånn "Oh Yeah, baby!"-blikk :barfy:

Tror aldri jeg har ledd så godt noengang av noe jeg har lest på et hundeforum :) Hehe! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry klippes på samme måte som man skor en hest, dog har han blitt mer og mer kranglete med årene. Skyldes vondter i kroppen og en porsjon egne meninger, tenker jeg...

Norma tar jeg med meg på badet - hun kommer logrende etter og legger seg ned. Hun lar seg snu og vende i alle retninger, så med henne går det egentlig som en lek :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å ha dem i fanget, men nå syntes jeg det er likegreit å ha dem stående på spisebordet mens jeg sitter på en stol. Da kan jeg liksom ta det med ro, og hunden kan egentlig være i den posisjoen de vil så lenge jeg har den poten jeg jobber med lett tilgjengelig. Det betyr f.eks. sittende år jeg tar framlabben, liggende når jeg tar bakbena, eller stående også.

Nå som jeg har funnet ut hvordan jeg kan se hvor nærme jeg er nerven ved å se det jeg har klippet, så er jeg avhengig av å kune se selve kloen både før, etter og under klipping. Samt avhengig av en kloklipper som glir lett igjennom :)

Ellers kom Susanne med et godt tips, og tror jeg skal begynne med utstrakt fot ja. Ellers er det viktig for meg at om hunden trekker foten til seg, så slipper jeg i taket, men følger bevegelsen til hunden sånn at den ikke lærer at den bare kan rykke til seg foten og slippe unna. Det kan også nevnes at jeg har mest erfaring med Tinka, som er min første egne hund, og når jeg hentet henne så var hun allerede veldig redd kloklipp og har måttet jobe med en hund som mistrives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier bare å la Raja ligge på siden mens jeg sitter på siden beine er plassert og ta alle klørne på den måten. Er da hun føler seg mest trygg da hun i utgangspunktet ikke liker å få klørne klipt. Tror ikke det hadde funket for meg å stå over henne, da hadde hun sikkert blitt mer nervøs og jeg hadde ikke klart å se skikkelig. Å ligge på ryggen liker hun heller ikke så godt, så tror den beste måten er sånn vi gjør det nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Java er veldig grei. Bruker samme metode som Djervekvinnen bruker på Chanti.

Günther er et aldri så lite helvette siden han ikke takler kloklipperen... I begynnelsen sleit jeg med å få lov til å ta på labbene hans i det hele tatt. Eller, bakbeina går som regels greit. Jobber veldig med at vi skal få til å klippe klør skikkelig, men han går alltid rundt med forskjellig lengde på klørne fordi jeg aldri får klippet ordentlig. Han er ikke redd for kloklipperen, og jeg kan ta på labbene hans. Men å ta kloklipperen borti labbene hans er ikke lov og da tygger han på hendene mine så jeg skal slippe. Så jah! Han er en håndfull, men øvelse gjør mester. Java var også et monster som "barn", så det skal nok bli orden på Günther til slutt å :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje slem jeg, men hvorfor ikke bruke snutebånd/munnkurv på de som "biter" på henda? Da mister de overtaket med å "skremme" og det blir lettere å roe de ned. At de hyler og skriker og bærer seg er lettere å overse enn x antall tenner i hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan klippe i alle posisjoner og på alle steder. Tar det der hunden er når jeg bestemmer meg for å gjøre det. Eller på kjøkkenbenken som er 'stellebordet' vårt om jeg tar det i forbindelse med mer pelsstell. Eneste som er fast er at jeg prøver å gjøre litt stas ut av det, roser veldig og belønner i varierende grad. Så hundene elsker kloklipp. :ahappy:

Kan godt filme en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... det går her. Men sikkert pga. at jeg brukte pink floyd musikk. Skal fikse :)

edit, står at videoen ikke er tilgjengelig i alle land. Befinner du deg i Norge?

Jeg er i Norge ja,så vidt jeg vet ihvertfall :ahappy:

Men det står at den ikke er tilgjengelig i mitt land :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... det går her. Men sikkert pga. at jeg brukte pink floyd musikk. Skal fikse :)

edit, står at videoen ikke er tilgjengelig i alle land. Befinner du deg i Norge?

This video contains content from EMI, who has blocked it in your country on copyright grounds.

Sorry about that.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje slem jeg, men hvorfor ikke bruke snutebånd/munnkurv på de som "biter" på henda? Da mister de overtaket med å "skremme" og det blir lettere å roe de ned. At de hyler og skriker og bærer seg er lettere å overse enn x antall tenner i hånda.

Det hadde jeg gjort hvis hunden tydde litt biting. Heldigvis har ingen av mine brukt munnen ved demonastrasjon, så har sluppet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajaz legger jeg på ryggen i fanget mitt med hodet fra meg, klipper klør samtidig som jeg klipper pelsen under potene så han ligger somregel bare å halvsover ;)

Turbo får bare beskjed om å spille død, også ligger han til jeg er ferdig med å klippe ;) Om Turbo begynner å tulle legger jeg ett håndkle eller noe over øynene hans og da slapper han helt av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, trodde alle gjorde det sånn som meg jeg. Her står hundene på trimmebord med "galgen" rundt halsen. Dette er ikke noe stress, begge slapper av og står helt i ro. Så tar jeg en og en tottelott, klipper alle klør og stusser pelsen under beina. Jeg har faktisk aldri klippet feil så mine hunder forbinder ikke dette med mulig smerte. Symra er litt gnien på å la meg få låne frampotene, men vi blir alltid raskt enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker også å se undersiden av kloen når jeg klipper, så jeg klipper stående med potene hold bakover slik man skor en hest. Jeg retter også ut beina, så fremt mulig, og holder en og en "tå" av gangen når jeg klipper.

Det fungerer helt ypperlig på bakbeina, men vanskeligere å komme til på forbeina da hun er relativt lavbeint og høyre frempote er kinkig da jeg selv er høyrehendt.. I tillegg har hun funnet ut at kloklipping skumlere for hver gang i det siste (til tross for at jeg kun har klippet feil 2 ganger i hennes 8-årige liv, da uten hyl og knapt nok blod), så hun legger seg pladask ned.

Derav må jeg klippe fremklørne liggende, på siden eller ryggen, noe hun syns er pyton, men jeg prøver å gjøre det litt hyggeligere med en skje av bokskattemat mellom hver n-te klo klippet ;)

Jeg vurderer å prøve å slipe klørne isteden. Hun står/ligger stille uten tull når jeg klipper men det er tydelig at hun syns det er mishandling på det grusomste :rolleyes2:. Jeg heller litt til noen slipefans teori at selve klippingen klemmer på nerven og det derfor kan være ubehagelig utover at man klipper feil. Gjennom 8 år med kloklipp har hun hylt en gang selv om det ikke kom noe blod, og de to gangene jeg har klippet såvidt for langt hverken hylte eller rykket hun til, og hun syns åpenbart kloklipp generelt er ubehagelig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...