Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er 7 måneder men er ikke husrein!


Pekkaline

Recommended Posts

Vi eier en dvergpuddel på 7 måneder. Han er en stresset kar, som ikke er så lett å "dressere". (Her kommer nok også min manglende erfaring med stressede hunder inn).

Når jeg slipper ham ut for å gå på do, springer han enten rundt og bjeffer på alt og alle (løs) eller så står han i båndet sitt og bjeffer. Han klarer ikke å roe seg for å tisse og bæsje.

Jeg har prøvd alt, fra å stå ute med ham i nesten en time, til å la ham være ute alene, både med og uten bånd.

Jeg tar ham ut når han har sovet, spist lekt osv. MEN, uansett, gjør han ikke fra seg før han kommer inn igjen.

Jeg er møkka lei av å vaske gulvet og plukke opp møkk. Gir han seg ikke, makter jeg ikke å ha ham.

Har noen tips til hva jeg skal gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta kontroll over situasjonen og ikke bare slippe ham ut? Ta ham i bånd og gå til et skjermet, kjent sted hvor det er lite å stresse over og ikkeno skummelt. Noen trenger lang tid for å bli husrene - andre kort tid. Små raser tar gjerne lengre tid enn større, og hanner lengre tid enn tisper har jeg inntrykk av. Tålmodighet er en dyd heter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar du ham bare stå der og bjeffe, eller prøver du å ta tak i det på en eller annen måte? (Si "nei", avlede, ta ham inn når han begynner etc)

Jeg går jo og henter ham inn, hvis han står i bånd. Er han ute sammen med meg, og begynner med bjeffingen, sier jeg nei, og tar ham inn. -En utrolig stresset type (Hadde shetland sheepdog tidligere. Aldri noe problem. Tidlig renslig og ikke det evige stresset. Har avis til ham. Denne bruker han ofte, men finner dammer over alt ellers i huset også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går jo og henter ham inn, hvis han står i bånd. Er han ute sammen med meg, og begynner med bjeffingen, sier jeg nei, og tar ham inn.

Kanskje du skal prøve å avlede med noe som er morsommere enn å bære seg, og gjøre det å være ute sammen med deg til en fin og sammensveisende ting? Da vil han nok etterhvert få roa på seg til å tisse og bæsje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal prøve å avlede med noe som er morsommere enn å bære seg, og gjøre det å være ute sammen med deg til en fin og sammensveisende ting? Da vil han nok etterhvert få roa på seg til å tisse og bæsje. :)

Tror jeg skulle hatt meg et kurs eller fem.. når jeg er ute med ham, bryr han seg jo katten om meg.. men setter jeg meg ned hjemme, maser han på, uansett om jeg har lekt med ham eller trent ham i forkant.. Vil jo få til denne hunden, men han er noe mer krevende enn jeg forestilte meg (sammenlignet med min forrige).Har han bestemt seg for å bjeffe på noe ute, så gjør han det, uansett hva jeg finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du bare prøvd å ignorere det? Ta på deg et headset med musikk på full guffe. Og gå ute til han faktisk gjør noe. Ta han ut med engang når han gjør noe inne også, og etter at han har spist/lekt/sovet. Tror det bare er å følge de "vanlige" valperenslighetsrutinene, bare at du får ta på deg noe på ørene, så du ikke hører lyden selv, om du irriterer deg. Så får det heller bare ta sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...