Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele som ikke gnar på pelsen


busy

Recommended Posts

Sliter litt med at Pita mister pels der hvor selen går under magen og bak albuen. Har jo sett på disse Trixi selene som har vært til salgs her, og tenkt at de måtte jo være super, men oppdaget at de er ikke polstret med flis på den biten som går rundt kroppen/bryst. Naturlig nok da for mye polstring der sikkert ikke er så bra.

Vi har ikke trent noe på å gå pent i bånd, så i halsbånd sturper hun seg til hosten tar henne.

Så noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tja, sånn bortsett fra å lære hunden å gå pent i bånd :innocent: Neida. En nomesele kan være en løsning om problemet er gnaging bak albuen. Nomeselene er både polstra et stykke bakover og går ikke inn i armhulen sånn som halvnome (og sykkelseler) gjør. På hunden min sliter jeg med at han får gnagsår der ved bruk av vanlige korte seler. Problemet med han er at han har så dypt bryst i forhold til hvor tynn han er rundt halsen, så om sela skal passe i halsen blir bryststolpa for kort og stroppen rundt brystkassa gnager fordi den kommer for langt frem. Nome er aldri noe problem. En litt stor sykkelsele funker også bra, men den er jo heller ikke postra der, men på min hund får jeg stroppen rundt brystkassa langt nok bak til at den ikke gnager med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, bør vell gå for det med å lære henne å gå pent i bånd :icon_redface: meeen, nei :innocent:

Dette er da min første hund under kneehøyde, så hvordan vil det bli med nomesele når jeg holder kobblet på min høyde?

Har tenkt tanken på å sy på polstring selv, men syntes jo virkelig at det bør finnes en slik sele, man får jo kjøpt alt til hunder, så hvorfor ikke dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er da min første hund under kneehøyde, så hvordan vil det bli med nomesele når jeg holder kobblet på min høyde?

Altså trekkpunktet blir litt rart på min hund, men ikke veldig gærnt altså. Og jeg bruker ihvertfall nomeselen helt som en vanlig sele på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville styrt unna fleece og andre veldig myke stoffer som polstring, og heller gått for glatte silke-lignende stoffer. Det gnager mindre på pelsen nemlig. ;)

Da ville jeg valgt fra Seleverkstedet, den jeg har er mykt polstret og dekket med et silkelignende glatt stoff.

De er sikkert også villige til å lage selen sånn som man selv vil ha den.

Det koster litt, men det er jo verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var mange flotte tips. Skal bestille WP sele til henne nå, så blir nok neppe en spesialsydd tur sele akkurat nå, men tusen takk for tipset.

Varierte erfaringer her, så er vell bare å prøve seg fram :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...