Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hannhund i avl


Pingo

Recommended Posts

Skrevet

Men det er gjort statestikk på det på mennesker, kuer, sauer osv. Og det er hvertfall tydelig å se at det er flere kromosommutasjoner når avlsdyrene er eldre. Det er ganske lett å se statestikken på f.eks kuer. Avkomstgransking og registrering av hver enkelt ku er nøye kontrollert. Lovende ungokser kjøpes opp og insemineres på kanskje 200 kuer. Etter en del år sjekkes alle disse avkommene, og da velges det ut 10-12 eliteokser ut fra ungoksene. De eliteoksene som brukes lenge har helt tydelig flere avkom med handikap enn hva de hadde når de var ungokser.

Og i tillegg endres jo som sagt genmaterialet. Det kan være vanskelig å måle fordi det kan være genmateriale av lite betydning som endres, og generelt er det jo vanskelig å måle slikt på hunder fordi de vokser opp under så totalt ulike villkår.

Edit:

http://www.askdrsears.com/html/1/T011305.asp - link til en enkel statestikk over hvordan faren for down syndrom og kromosommutasjoner øker med foreldrealder (her morens alder).

Guest Jonna
Skrevet

Jeg vil anta at antall avkom etter såpass gamle hunder er for lite til å kjøre statistikk på(og selvsagt er sjansene antakelig små for at det skal bli noe galt, men allikevel større enn om hunden var yngre - og er noe som kanskje ikke gir utslag i enkeltkull).

Det blir vel en risk sammen hvilken vei man bruker?

Eller der spørs jo litt på hvilken sykdommer som evt er på rasen også. Feks de fleste arvelige tilfellene EP dukker opp før 4 år, de rasene med kreft dukker det gjerne ikke opp før ved 7års alderen.

Så det blir vel like store risker begge veier?

(Jeg har forøvrig bruk hannhunder som var 1 mnd fra 3 år, en på 14 år og sist en på 2 år. Og har faktisk fått mest "pepper" og blitt frarådet bruk av de unge hannhundene enn den på 14år av andre oppdrettere. :P )

Skrevet

Det som hadde vært mest ideelt hadde vel vært å bruke en god voksen hannhund med 1-2 kull etter seg. Jeg tviler på at en hannhund på f.eks 6-7 år er særlig utsatt for problemer med DNA'et sitt.

Skrevet

Takk for mange fornuftige synspunkter, akkurat det jeg var ute etter. Jeg har fått noe å tenke på ;)

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Dette har jeg faktisk aldri hørt før :blink: Men det stemmer sikkert. uansett interessant og noe å ta med i betraktningen.

Er den artikkelen om hund eller andre arter som har lengre livsforløp?

Det merkelige er at P.E Sundgren gir helt andre anbefalinger når man har snakket med han (om min rase). Han sier det er bra å bruke de eldre individene på bakgrunn at du vet status på helsen til dyret, du vet status på hva slags avkommer han gir osv osv.

Med den teorien din burde ikke da alle individer etter eldre hunder være dårligere enn sine tidligere søsken? Jeg har tittet på flere hannhund resultater der første kull har vært ved 2-3 år og siste kullene ved over 11 år. Ser ingen forsjell på verken sykdomsstatus eller mentalstatus. :icon_confused:

Akkurat dette har jeg hørt mange ganger, at eldre hunder er en fordel å bruke, de har bevist hva de gir, at de har god helse osv

Test eller finn en annen hannhund. Det er ikke noe som er så kjedelig som at tispa går tom pga manglende svømmere. Jeg opplevde det med en hannhund på 4 år, mens hannhunden jeg brukte året etter var 10 år og ga flere flotte kull. Så alder er ikke nødvendigvis issuet, det kan være andre årsaker, som infeksjoner etc som senker sædkvaliteten.

Siden eier ikke ønsker å teste en gang til så blir det sannsynligvis å begynne på en ny runde med å finne hannhund. Får se på alle aktuelle kandidater en gang til og vurdere fordeler og ulemper med nye øyne :D

Det som hadde vært mest ideelt hadde vel vært å bruke en god voksen hannhund med 1-2 kull etter seg. Jeg tviler på at en hannhund på f.eks 6-7 år er særlig utsatt for problemer med DNA'et sitt.

Ja, i den ideelle verden så :lol: Vi prøver jo på rasen(i alle fall i skandinavia :hmm: ) å ikke ha for mange kull etter enkelt individer, så de færreste har mer enn 2-3 kull, så noen ganger er det vanskelig å vite hva en hund faktisk gir siden det kanskje bare er 1-2 kull å evaluere, og kullene kan være svært lite homogene i utgangspunktet så det er ikke så lett å få noen skikkelig inntrykk bestandig.

Nå har jeg noe å tenke på gitt :rolleyes2:

Skrevet

Synes kanskje man er litt skråskikre på ting her...

I og med at det er gjort lite forskning på dette innenfor hund.

Menneske og ku osv er jo dyr som føder færre unger enn hund. Strategien hundene har valgt regner vel med "litt svinn" i utgangspunktet?

Og når disse endringene inntreffer hos hund vet vi vel kanskje lite om?

I en ideell verden hadde man vel kanskje kunne bruke en hannhund som var 5 -6 år hadde feilfri helse på seg selv og alle avkom(fra de 2 kullene han hadde på forhånd for han kan jo ikke være overbrukt, samt alle andre nære slektninger), hadde et utpreget godt gemytt og godt dokumenterte bruksegenskaper, og et bra eksteriør... Hvor mange kull kan man ha om man bare skulle bruke slike hannhunder? :-p Er som regel flere som har oppdaget slike hannhunder, så de pleier ha mer enn 2 kull liksom :-P

Skrevet

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Skrevet

Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Hos mennesker har mindre komplikasjoner som f.eks. lesevansker og mental helse (lavere IQ, sosiale vansker) blitt knyttet til farens alder.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Ja, ok...

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke den 10 år gamle hannhunden jeg har planlagt til mitt første kull. Ikke brukt siden 2006, og har mange bra og friske avkom etter seg med godt gemytt. Man kan ikke se alderen på han i det heletatt, pigg og glad, og spretter rundt som en unghund ;-) Veldig mange i slekta hans er blitt gamle, oldefaren hans ble bl.a 17 år. Jeg vurderer det viktigere å ha et godt grunnlag å vurdere hannen på, særlig når dette er min tispe sitt første kull...

  • 1 month later...
Skrevet

Bare for å oppdatere med hva som tilslutt ble bestemt...

Oldis-hannhunden ble dumpet til fordel for en yngre en, jeg bestemte meg for at så lenge han ikke ble testet fikk jeg se på han som steril(da sjansen for det var høy).

Skrevet

Sannsynligvis en klok beslutning, Pingo :) "Better safe than sorry" og satse på unge, sterke krefter :- )

Skrevet

Sannsynligvis en klok beslutning, Pingo :) "Better safe than sorry" og satse på unge, sterke krefter :- )

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Guest Jonna
Skrevet

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Skrevet

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Nei ingen vits. Sjansen for at han er steril er jo større enn at han er fertil og da gambler jeg ikke.

KUnne jo vært aktuellt om vi hadde lov til å "dobbeltparre" slik som i Finland. Da kunne man bare DNA testet valpene så hadde man vist hvem som var etter hvem, og med større sansynlighet fått valper.

Men jeg er fornøyd med skifte jeg, så alt i alt løste det seg veldig greit!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...