Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hannhund i avl


Pingo

Recommended Posts

Men det er gjort statestikk på det på mennesker, kuer, sauer osv. Og det er hvertfall tydelig å se at det er flere kromosommutasjoner når avlsdyrene er eldre. Det er ganske lett å se statestikken på f.eks kuer. Avkomstgransking og registrering av hver enkelt ku er nøye kontrollert. Lovende ungokser kjøpes opp og insemineres på kanskje 200 kuer. Etter en del år sjekkes alle disse avkommene, og da velges det ut 10-12 eliteokser ut fra ungoksene. De eliteoksene som brukes lenge har helt tydelig flere avkom med handikap enn hva de hadde når de var ungokser.

Og i tillegg endres jo som sagt genmaterialet. Det kan være vanskelig å måle fordi det kan være genmateriale av lite betydning som endres, og generelt er det jo vanskelig å måle slikt på hunder fordi de vokser opp under så totalt ulike villkår.

Edit:

http://www.askdrsears.com/html/1/T011305.asp - link til en enkel statestikk over hvordan faren for down syndrom og kromosommutasjoner øker med foreldrealder (her morens alder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg vil anta at antall avkom etter såpass gamle hunder er for lite til å kjøre statistikk på(og selvsagt er sjansene antakelig små for at det skal bli noe galt, men allikevel større enn om hunden var yngre - og er noe som kanskje ikke gir utslag i enkeltkull).

Det blir vel en risk sammen hvilken vei man bruker?

Eller der spørs jo litt på hvilken sykdommer som evt er på rasen også. Feks de fleste arvelige tilfellene EP dukker opp før 4 år, de rasene med kreft dukker det gjerne ikke opp før ved 7års alderen.

Så det blir vel like store risker begge veier?

(Jeg har forøvrig bruk hannhunder som var 1 mnd fra 3 år, en på 14 år og sist en på 2 år. Og har faktisk fått mest "pepper" og blitt frarådet bruk av de unge hannhundene enn den på 14år av andre oppdrettere. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fornuftige synspunkter, akkurat det jeg var ute etter. Jeg har fått noe å tenke på ;)

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Dette har jeg faktisk aldri hørt før :blink: Men det stemmer sikkert. uansett interessant og noe å ta med i betraktningen.

Er den artikkelen om hund eller andre arter som har lengre livsforløp?

Det merkelige er at P.E Sundgren gir helt andre anbefalinger når man har snakket med han (om min rase). Han sier det er bra å bruke de eldre individene på bakgrunn at du vet status på helsen til dyret, du vet status på hva slags avkommer han gir osv osv.

Med den teorien din burde ikke da alle individer etter eldre hunder være dårligere enn sine tidligere søsken? Jeg har tittet på flere hannhund resultater der første kull har vært ved 2-3 år og siste kullene ved over 11 år. Ser ingen forsjell på verken sykdomsstatus eller mentalstatus. :icon_confused:

Akkurat dette har jeg hørt mange ganger, at eldre hunder er en fordel å bruke, de har bevist hva de gir, at de har god helse osv

Test eller finn en annen hannhund. Det er ikke noe som er så kjedelig som at tispa går tom pga manglende svømmere. Jeg opplevde det med en hannhund på 4 år, mens hannhunden jeg brukte året etter var 10 år og ga flere flotte kull. Så alder er ikke nødvendigvis issuet, det kan være andre årsaker, som infeksjoner etc som senker sædkvaliteten.

Siden eier ikke ønsker å teste en gang til så blir det sannsynligvis å begynne på en ny runde med å finne hannhund. Får se på alle aktuelle kandidater en gang til og vurdere fordeler og ulemper med nye øyne :D

Det som hadde vært mest ideelt hadde vel vært å bruke en god voksen hannhund med 1-2 kull etter seg. Jeg tviler på at en hannhund på f.eks 6-7 år er særlig utsatt for problemer med DNA'et sitt.

Ja, i den ideelle verden så :lol: Vi prøver jo på rasen(i alle fall i skandinavia :hmm: ) å ikke ha for mange kull etter enkelt individer, så de færreste har mer enn 2-3 kull, så noen ganger er det vanskelig å vite hva en hund faktisk gir siden det kanskje bare er 1-2 kull å evaluere, og kullene kan være svært lite homogene i utgangspunktet så det er ikke så lett å få noen skikkelig inntrykk bestandig.

Nå har jeg noe å tenke på gitt :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes kanskje man er litt skråskikre på ting her...

I og med at det er gjort lite forskning på dette innenfor hund.

Menneske og ku osv er jo dyr som føder færre unger enn hund. Strategien hundene har valgt regner vel med "litt svinn" i utgangspunktet?

Og når disse endringene inntreffer hos hund vet vi vel kanskje lite om?

I en ideell verden hadde man vel kanskje kunne bruke en hannhund som var 5 -6 år hadde feilfri helse på seg selv og alle avkom(fra de 2 kullene han hadde på forhånd for han kan jo ikke være overbrukt, samt alle andre nære slektninger), hadde et utpreget godt gemytt og godt dokumenterte bruksegenskaper, og et bra eksteriør... Hvor mange kull kan man ha om man bare skulle bruke slike hannhunder? :-p Er som regel flere som har oppdaget slike hannhunder, så de pleier ha mer enn 2 kull liksom :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Hos mennesker har mindre komplikasjoner som f.eks. lesevansker og mental helse (lavere IQ, sosiale vansker) blitt knyttet til farens alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Ja, ok...

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke den 10 år gamle hannhunden jeg har planlagt til mitt første kull. Ikke brukt siden 2006, og har mange bra og friske avkom etter seg med godt gemytt. Man kan ikke se alderen på han i det heletatt, pigg og glad, og spretter rundt som en unghund ;-) Veldig mange i slekta hans er blitt gamle, oldefaren hans ble bl.a 17 år. Jeg vurderer det viktigere å ha et godt grunnlag å vurdere hannen på, særlig når dette er min tispe sitt første kull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Bare for å oppdatere med hva som tilslutt ble bestemt...

Oldis-hannhunden ble dumpet til fordel for en yngre en, jeg bestemte meg for at så lenge han ikke ble testet fikk jeg se på han som steril(da sjansen for det var høy).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis en klok beslutning, Pingo :) "Better safe than sorry" og satse på unge, sterke krefter :- )

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Nei ingen vits. Sjansen for at han er steril er jo større enn at han er fertil og da gambler jeg ikke.

KUnne jo vært aktuellt om vi hadde lov til å "dobbeltparre" slik som i Finland. Da kunne man bare DNA testet valpene så hadde man vist hvem som var etter hvem, og med større sansynlighet fått valper.

Men jeg er fornøyd med skifte jeg, så alt i alt løste det seg veldig greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...