Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hannhund i avl


Pingo

Recommended Posts

Skrevet

Men det er gjort statestikk på det på mennesker, kuer, sauer osv. Og det er hvertfall tydelig å se at det er flere kromosommutasjoner når avlsdyrene er eldre. Det er ganske lett å se statestikken på f.eks kuer. Avkomstgransking og registrering av hver enkelt ku er nøye kontrollert. Lovende ungokser kjøpes opp og insemineres på kanskje 200 kuer. Etter en del år sjekkes alle disse avkommene, og da velges det ut 10-12 eliteokser ut fra ungoksene. De eliteoksene som brukes lenge har helt tydelig flere avkom med handikap enn hva de hadde når de var ungokser.

Og i tillegg endres jo som sagt genmaterialet. Det kan være vanskelig å måle fordi det kan være genmateriale av lite betydning som endres, og generelt er det jo vanskelig å måle slikt på hunder fordi de vokser opp under så totalt ulike villkår.

Edit:

http://www.askdrsears.com/html/1/T011305.asp - link til en enkel statestikk over hvordan faren for down syndrom og kromosommutasjoner øker med foreldrealder (her morens alder).

Guest Jonna
Skrevet

Jeg vil anta at antall avkom etter såpass gamle hunder er for lite til å kjøre statistikk på(og selvsagt er sjansene antakelig små for at det skal bli noe galt, men allikevel større enn om hunden var yngre - og er noe som kanskje ikke gir utslag i enkeltkull).

Det blir vel en risk sammen hvilken vei man bruker?

Eller der spørs jo litt på hvilken sykdommer som evt er på rasen også. Feks de fleste arvelige tilfellene EP dukker opp før 4 år, de rasene med kreft dukker det gjerne ikke opp før ved 7års alderen.

Så det blir vel like store risker begge veier?

(Jeg har forøvrig bruk hannhunder som var 1 mnd fra 3 år, en på 14 år og sist en på 2 år. Og har faktisk fått mest "pepper" og blitt frarådet bruk av de unge hannhundene enn den på 14år av andre oppdrettere. :P )

Skrevet

Det som hadde vært mest ideelt hadde vel vært å bruke en god voksen hannhund med 1-2 kull etter seg. Jeg tviler på at en hannhund på f.eks 6-7 år er særlig utsatt for problemer med DNA'et sitt.

Skrevet

Takk for mange fornuftige synspunkter, akkurat det jeg var ute etter. Jeg har fått noe å tenke på ;)

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Dette har jeg faktisk aldri hørt før :blink: Men det stemmer sikkert. uansett interessant og noe å ta med i betraktningen.

Er den artikkelen om hund eller andre arter som har lengre livsforløp?

Det merkelige er at P.E Sundgren gir helt andre anbefalinger når man har snakket med han (om min rase). Han sier det er bra å bruke de eldre individene på bakgrunn at du vet status på helsen til dyret, du vet status på hva slags avkommer han gir osv osv.

Med den teorien din burde ikke da alle individer etter eldre hunder være dårligere enn sine tidligere søsken? Jeg har tittet på flere hannhund resultater der første kull har vært ved 2-3 år og siste kullene ved over 11 år. Ser ingen forsjell på verken sykdomsstatus eller mentalstatus. :icon_confused:

Akkurat dette har jeg hørt mange ganger, at eldre hunder er en fordel å bruke, de har bevist hva de gir, at de har god helse osv

Test eller finn en annen hannhund. Det er ikke noe som er så kjedelig som at tispa går tom pga manglende svømmere. Jeg opplevde det med en hannhund på 4 år, mens hannhunden jeg brukte året etter var 10 år og ga flere flotte kull. Så alder er ikke nødvendigvis issuet, det kan være andre årsaker, som infeksjoner etc som senker sædkvaliteten.

Siden eier ikke ønsker å teste en gang til så blir det sannsynligvis å begynne på en ny runde med å finne hannhund. Får se på alle aktuelle kandidater en gang til og vurdere fordeler og ulemper med nye øyne :D

Det som hadde vært mest ideelt hadde vel vært å bruke en god voksen hannhund med 1-2 kull etter seg. Jeg tviler på at en hannhund på f.eks 6-7 år er særlig utsatt for problemer med DNA'et sitt.

Ja, i den ideelle verden så :lol: Vi prøver jo på rasen(i alle fall i skandinavia :hmm: ) å ikke ha for mange kull etter enkelt individer, så de færreste har mer enn 2-3 kull, så noen ganger er det vanskelig å vite hva en hund faktisk gir siden det kanskje bare er 1-2 kull å evaluere, og kullene kan være svært lite homogene i utgangspunktet så det er ikke så lett å få noen skikkelig inntrykk bestandig.

Nå har jeg noe å tenke på gitt :rolleyes2:

Skrevet

Synes kanskje man er litt skråskikre på ting her...

I og med at det er gjort lite forskning på dette innenfor hund.

Menneske og ku osv er jo dyr som føder færre unger enn hund. Strategien hundene har valgt regner vel med "litt svinn" i utgangspunktet?

Og når disse endringene inntreffer hos hund vet vi vel kanskje lite om?

I en ideell verden hadde man vel kanskje kunne bruke en hannhund som var 5 -6 år hadde feilfri helse på seg selv og alle avkom(fra de 2 kullene han hadde på forhånd for han kan jo ikke være overbrukt, samt alle andre nære slektninger), hadde et utpreget godt gemytt og godt dokumenterte bruksegenskaper, og et bra eksteriør... Hvor mange kull kan man ha om man bare skulle bruke slike hannhunder? :-p Er som regel flere som har oppdaget slike hannhunder, så de pleier ha mer enn 2 kull liksom :-P

Skrevet

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Skrevet

Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Hos mennesker har mindre komplikasjoner som f.eks. lesevansker og mental helse (lavere IQ, sosiale vansker) blitt knyttet til farens alder.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Toivo: Det skjer i like stor grad hos alle pattedyr som ikke har et spesielt gen som hindrer nedbrytningen.

Har lest litt opp på dette. Går fint sålenge individet ikke viser tegn til å være gammel, som lav aktivitet, mindre pels, helseproblemer osv(dette er min personlige mening).

http://www.viewzone.com/nakedrats.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12965030

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

Det er mye mer å lese om innen temaet, søk etter "Telomere" så kommer det opp en rekke studier og raporter om dette og relaterte tema.

:icon_confused: :icon_confused: :icon_confused:

Ja, ok...

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke den 10 år gamle hannhunden jeg har planlagt til mitt første kull. Ikke brukt siden 2006, og har mange bra og friske avkom etter seg med godt gemytt. Man kan ikke se alderen på han i det heletatt, pigg og glad, og spretter rundt som en unghund ;-) Veldig mange i slekta hans er blitt gamle, oldefaren hans ble bl.a 17 år. Jeg vurderer det viktigere å ha et godt grunnlag å vurdere hannen på, særlig når dette er min tispe sitt første kull...

  • 1 month later...
Skrevet

Bare for å oppdatere med hva som tilslutt ble bestemt...

Oldis-hannhunden ble dumpet til fordel for en yngre en, jeg bestemte meg for at så lenge han ikke ble testet fikk jeg se på han som steril(da sjansen for det var høy).

Skrevet

Sannsynligvis en klok beslutning, Pingo :) "Better safe than sorry" og satse på unge, sterke krefter :- )

Skrevet

Sannsynligvis en klok beslutning, Pingo :) "Better safe than sorry" og satse på unge, sterke krefter :- )

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Guest Jonna
Skrevet

Ja så lenge det er så usikkert så er det best, hadde han vært testa kunne saken vært en annen. Men uansett spennende;)

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Skrevet

Så lenge du ikke får testet han så er jeg helt enig med deg. Ikke noen vits i å være "prøvekanin" når kullet er så etterlengtet :)

Nei ingen vits. Sjansen for at han er steril er jo større enn at han er fertil og da gambler jeg ikke.

KUnne jo vært aktuellt om vi hadde lov til å "dobbeltparre" slik som i Finland. Da kunne man bare DNA testet valpene så hadde man vist hvem som var etter hvem, og med større sansynlighet fått valper.

Men jeg er fornøyd med skifte jeg, så alt i alt løste det seg veldig greit!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...