Eldre hannhund i avl

[Pingo]

Tenkte jeg bare skulle lufte et tema jeg sitter å tenker på...

Jeg planlegger jo kull på Anya neste løpetid, ca juli/aug.

hannhunden jeg har sett ut til henne har jeg møtt, og liker han kjempe godt. Mye taler for at han er en som passer henne godt.

Han har arbeidsmeritter å vise til, han har gjennomført mentaltester og helsetester.

han er en trivelig og omgjengeelig fyr, men mye jobb i seg. Han er også eksteriørt veldig passe til Anya. Innavlsgraden blir lav med denne kombinasjonen og stamtavlene matcher hverandre bra.

Han har to kull fra før, noe som jeg ser på som en fordel da jeg kan se hva han har gitt tidligere av valper.

Problemet er at han snart fyller 16 år , og spørsmålet er jo om han er fertil ennå. Eieren ønske rikke å få testet sædkvaliteten han nå. Den ble testet da han var 11år og var da ikke helt på topp, men tydeligvis bra nok da han ble far til to kull x 5 valper da han var 11 og 12 år.

Er det noen av dere som har erfaring med å bruke så gamle hanner i avl, eller er det lurt å like godt gi opp først som sist?

Det er jo trasig om hun går tom, for det er mange som har lyst på valp etter denne kombinasjonen.

[Caroline]

Hvorfor ønsker de ikke å teste sædkvaliteten? Tror ikke jeg hadde sjanset på det med en såpass gammel hund uten å teste først.

[tulip]

Om du tilbyr å betale for sædtesten ser jeg ikke problemet til hannhundseier??

At en såpass gammel hund har gitt "store" kull ser jeg på som bare positivt, og jeg ville ikke valgt ham bort pga alderen. Men sædtest ville jeg krevd, ja! Og jeg hadde tilbydt meg å betale den om det var en hanne jeg virkelig ønsket å bruke.

[Pingo]

Vet ikke direkte hvorfor, men hun skriver bare at hun ikke ønsker å gjøre dette med han nå som han er blitt så gammel Alt hadde vært lettere om hun kunne gjort det selvfølgelig, for da hadde man jo fått svar på alt

problemeter jo at det ikke er så mye å velge i, og om jeg skal velge en annen så må det gå på bekostning av noe... sannsynligvis høyere innavlsgrad, eller en stamtavle som ikke gir like store muligheter i neste generasjon. Også tror jeg jo veldig på denne kombinasjonen da..

[Caroline]

16 år er gammelt altså, og selv om han fikk levende valper etter seg da han var 12 så skjer det mye på 4 år. Personlig ville jeg ikke tatt den sjansen uten å teste, men jeg må jo si jeg virkelig ikke ser noen grunn til å ikke teste dersom de tror han tåler å pare fortsatt.

[Pingo]

Kanskje jeg bare skal spørre pent en gang til da?

Og ja, 16 år en en god alder. Og dermed siste sjanse til å bruke han om han ikke er steril

[tulip]

Spør en gang til du, og tilby å betale for testen.

Ellers kaster du jo bort både tid og penger unødvendig om tispa går tom fordi han er steril, når du heller kan bruke den tia og pengene på å lete etter en alternativ hanne.

[Siri]

Vet ikke direkte hvorfor, men hun skriver bare at hun ikke ønsker å gjøre dette med han nå som han er blitt så gammel Alt hadde vært lettere om hun kunne gjort det selvfølgelig, for da hadde man jo fått svar på alt

problemeter jo at det ikke er så mye å velge i, og om jeg skal velge en annen så må det gå på bekostning av noe... sannsynligvis høyere innavlsgrad, eller en stamtavle som ikke gir like store muligheter i neste generasjon. Også tror jeg jo veldig på denne kombinasjonen da..

Hvis hannhunden er så bra - så burde han jo også ha gitt bra avkom (dersom avkommene ikke er noe å vurdere, så ville jeg vel også vært skeptisk til å bruke hannhunden selv), og disse kan jo være aktuelle å bruke i stedet for akkurat denne hannhunden. Jeg skjønner i grunnen at eieren ikke vil utsette en så gammel hund for en tapping, jeg hadde nok også vært skeptisk til å ta ham gjennom en parring da - det er jo en stor påkjenning for en så eldgammel hund.

[Guest Jonna]

Jeg har brukt en 14 åring i avl og han hadde meget bra kvalitet på sæden. Der dekker hannhund eier selv utgiftene på spermprøve og telling.

Jeg hadde nok ikke tatt sjangsen på det om det var lang reise, mye utgifter o.l. med mindre det faktisk ble tatt en prøve.

Samme hannhund ble prøvd tømt 2 år før for lagring, da var sperm kvaliteten for dårlig. Når han var 14 så var kvaliteten bra igjen, parret og skulle tømmes 1 mnd tid etterpå. (desverre så døde han 14 dager før tømming)

[Pingo]

Hvis hannhunden er så bra - så burde han jo også ha gitt bra avkom (dersom avkommene ikke er noe å vurdere, så ville jeg vel også vært skeptisk til å bruke hannhunden selv), og disse kan jo være aktuelle å bruke i stedet for akkurat denne hannhunden. Jeg skjønner i grunnen at eieren ikke vil utsette en så gammel hund for en tapping, jeg hadde nok også vært skeptisk til å ta ham gjennom en parring da - det er jo en stor påkjenning for en så eldgammel hund.

Jeg skjønner hennes vurdering også så klart, han er jo gammel, men hun mener han er i form til å gjennomføre en naturlig parring.

Jo han har avkom som er interessante, en av dem er på listen min over reserver. Grunnen til at han ikke er nr1 en stamtavlen til mamman, den tispelinjen finnes "over alt" i mange av hunden i Sverige og Finland.

Hannhundene fra det andre kullet er også bra, men der kommer linjene til gamletispa mi inn og det hadde jeg tenkt å styre unna i denne omgang,da veldig mange er i slekt med henne også, og da jeg har en fortispe fra samme linjer Ja, jeg er sær

Noe av målet ved å parre er jo, i tillegg til å få bra hunder, å tenke langsiktig og å ikke "låse seg" etter en eller to generasjoner ikke sant?!

Jeg har brukt en 14 åring i avl og han hadde meget bra kvalitet på sæden. Der dekker hannhund eier selv utgiftene på spermprøve og telling.

Jeg hadde nok ikke tatt sjangsen på det om det var lang reise, mye utgifter o.l. med mindre det faktisk ble tatt en prøve.

Skal spørre eieren gang til... For jeg synes også at risikoen er for stor til å bare satse på at det går bra. Så flaks har man jo bare ikke :rolleyes2:

[Truls]

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

[Guest Jonna]

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Er den artikkelen om hund eller andre arter som har lengre livsforløp?

Det merkelige er at P.E Sundgren gir helt andre anbefalinger når man har snakket med han (om min rase). Han sier det er bra å bruke de eldre individene på bakgrunn at du vet status på helsen til dyret, du vet status på hva slags avkommer han gir osv osv.

Med den teorien din burde ikke da alle individer etter eldre hunder være dårligere enn sine tidligere søsken? Jeg har tittet på flere hannhund resultater der første kull har vært ved 2-3 år og siste kullene ved over 11 år. Ser ingen forsjell på verken sykdomsstatus eller mentalstatus.

[Guest Gråtass]

Test eller finn en annen hannhund. Det er ikke noe som er så kjedelig som at tispa går tom pga manglende svømmere. Jeg opplevde det med en hannhund på 4 år, mens hannhunden jeg brukte året etter var 10 år og ga flere flotte kull. Så alder er ikke nødvendigvis issuet, det kan være andre årsaker, som infeksjoner etc som senker sædkvaliteten.

[Benedicte]

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Det er sant, og å teste sædkvaliteten sier bare noe om kvaliteten på nettopp sæden, og ikke gensammensetningen og hvordan denne er endret.

[Guest Jonna]

Det er sant, og å teste sædkvaliteten sier bare noe om kvaliteten på nettopp sæden, og ikke gensammensetningen og hvordan denne er endret.

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder?

Hvor stor er denne DNA forandringen?

[Caroline]

Nå er ikke jeg noen ekspert på DNA, men for visse raser finnes det jo en rekke DNA-tester for sykdommer, er disse verdt null de da, dersom DNA allikevel forandrer seg med alder? Må si jeg blir forvirra her, for dette strider mot alt jeg tidligere har hørt.

[Siri]

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder?

Hvor stor er denne DNA forandringen?

Det er forskjell på eldre og utgamle vet du .

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at man bruker eldre hannhunder i avl. De viser jo at de har levd et langt og uproblematisk liv, men kanskje bør man ikke benytte de som er utgamle liksom (hva som er utgammelt varierer nok fra rase til rase, men 16 år er utgammelt uansett rase mener jeg). Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

[Benedicte]

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder?

Hvor stor er denne DNA forandringen?

Det er sikkert en balansegreie. En hannhund på 7-8 år med voksne avkom er nok bare positivt, men når de blir mye eldre går det utover DNA'et hunden gir videre. Slik er det på alle arter (og det er noe av det som gjør oss gamle).

Googlet litt. Fant mest på mennesker, men det er akkurat det samme hos dyr. DNA-repareringsmekanismene blir dårligere og DNA'et blir lettere skadet og har oftere "feil". Det er blant annet dette som gjør at faren for kreft øker med alderen, fordi DNA-repareringen blir dårligere.

http://www.medicalnewstoday.com/articles/44641.php

http://www.rxpgnews.com/Reproduction_337/Genetic_quality_of_sperm_worsens_as_men_get_older_4417_4417.shtml

http://www.news-medical.net/news/2005/06/20/26/Norwegian.aspx?page=2

"Dette vil omgå det naturlige utvalget av vanlige, sunne sædceller og kan føre til gjødsling av spermier med skadet DNA som kan føre til tidlig embryoutvikling tap eller fødselen av usunne avkom."

Nå er ikke jeg noen ekspert på DNA, men for visse raser finnes det jo en rekke DNA-tester for sykdommer, er disse verdt null de da, dersom DNA allikevel forandrer seg med alder? Må si jeg blir forvirra her, for dette strider mot alt jeg tidligere har hørt.

Det er jo kjent problematikk på mennesker.

Og det er ikke DNA-tester på hele DNA-tråden, og derfor kan vi heller ikke DNA-teste for alle sykdommer. Vi har ikke kommet langt nok i genkartleggingen til det.

Og skulle vi ha brukt det i praksis hadde det nok vært å teste en hel haug med sædceller og kartlegge hele DNA-tråden (hell lot of work...) i forhold til hundens tidligere DNA, og det er ikke særlig lønnsomt eller noe annet.

Edit: la til noe

[Guest Jonna]

Det er forskjell på eldre og utgamle vet du .

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at man bruker eldre hannhunder i avl. De viser jo at de har levd et langt og uproblematisk liv, men kanskje bør man ikke benytte de som er utgamle liksom (hva som er utgammelt varierer nok fra rase til rase, men 16 år er utgammelt uansett rase mener jeg). Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Men hvor er grensen? På min rase er det ikke uvanlig å bli 14-16 år, mot feks Berner på 8 år?

Sundgren mente selv at på min rase så han ingen problemer, men bare positive ting ved det. Ble vist spurt om øvre grense også, og da var vist svaret at om den kunne parre naturlig så så han ikke helt problemet.

Så jeg blir jo litt forvirret her når det man annser som en topp hunde genetiker sier "mot".

[Siri]

Men hvor er grensen? På min rase er det ikke uvanlig å bli 14-16 år, mot feks Berner på 8 år? Sundgren mente selv at på min rase så han ingen problemer, men bare positive ting ved det. Ble vist spurt om øvre grense også, og da var vist svaret at om den kunne parre naturlig så så han ikke helt problemet.

Så jeg blir jo litt forvirret her når det man annser som en topp hunde genetiker sier "mot".

Ingen er ufeilbarlige vet du . Nå har jo også Sundgren sagt en del kontroversielle ting også da, så det kan jo hende han ikke tenkte på at dna'et faktisk endres med alderen (pga det Benedicte nevner over).

[Benedicte]

Det er dyregenetikerne på NVH som har forelest meg i dette da Og det kan jo hende at Sundgren har ment at eldre hunder er bra, men ikke "jo eldre jo bedre". Det finnes en grense der et sted hvor man må ta alt i betraktning.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg vil ikke tro at raseforskjellene er såå store (mtp at hunder som eldres tidlig og dør tidlig ofte dør av andre sykdommer enn "alderdomskreft").

Jeg tok også en telefon til min far som er forsker og driver med DNA-kartlegging, og han kunne også bekrefte dette.

[Truls]

Takk labbis for å legge ut de linkene, var det jeg siktet til, men er for travelt opptatt til å lete selv da jeg er på tur ut døren og på vm i skreifiske(skal ikke fiske, skal sjenkes^^,)

[Guest Jonna]

Ingen er ufeilbarlige vet du . Nå har jo også Sundgren sagt en del kontroversielle ting også da, så det kan jo hende han ikke tenkte på at dna'et faktisk endres med alderen (pga det Benedicte nevner over).

Det er dyregenetikerne på NVH som har forelest meg i dette da Og det kan jo hende at Sundgren har ment at eldre hunder er bra, men ikke "jo eldre jo bedre". Det finnes en grense der et sted hvor man må ta alt i betraktning.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg vil ikke tro at raseforskjellene er såå store (mtp at hunder som eldres tidlig og dør tidlig ofte dør av andre sykdommer enn "alderdomskreft").

Jeg tok også en telefon til min far som er forsker og driver med DNA-kartlegging, og han kunne også bekrefte dette.

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte.

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

[Truls]

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte.

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

I hvor stor grad dette spiller inn er jeg ikke sikker, så kan ikke utale meg, men det skader jo ikke å se inn i saken å se om det er noe man kan gjøre bedre når man avler på hunder. Å jeg tviler på at avkomene blir direkte dårligere, men kanskje det får noe å si etter noen generasjoner. Å da blir det vanskelig å så og det funker eller ei hvis man ikke setter opp avelslinjer som test og målgrupper.(=faenes masse jobb)

[Siri]

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte.

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

Jeg vil anta at antall avkom etter såpass gamle hunder er for lite til å kjøre statistikk på(og selvsagt er sjansene antakelig små for at det skal bli noe galt, men allikevel større enn om hunden var yngre - og er noe som kanskje ikke gir utslag i enkeltkull).