Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hannhund i avl


Pingo

Recommended Posts

Tenkte jeg bare skulle lufte et tema jeg sitter å tenker på...

Jeg planlegger jo kull på Anya neste løpetid, ca juli/aug.

hannhunden jeg har sett ut til henne har jeg møtt, og liker han kjempe godt. Mye taler for at han er en som passer henne godt.

Han har arbeidsmeritter å vise til, han har gjennomført mentaltester og helsetester.

han er en trivelig og omgjengeelig fyr, men mye jobb i seg. Han er også eksteriørt veldig passe til Anya. Innavlsgraden blir lav med denne kombinasjonen og stamtavlene matcher hverandre bra.

Han har to kull fra før, noe som jeg ser på som en fordel da jeg kan se hva han har gitt tidligere av valper.

Problemet er at han snart fyller 16 år :o , og spørsmålet er jo om han er fertil ennå. Eieren ønske rikke å få testet sædkvaliteten han nå. Den ble testet da han var 11år og var da ikke helt på topp, men tydeligvis bra nok da han ble far til to kull x 5 valper da han var 11 og 12 år.

Er det noen av dere som har erfaring med å bruke så gamle hanner i avl, eller er det lurt å like godt gi opp først som sist? :icon_confused:

Det er jo trasig om hun går tom, for det er mange som har lyst på valp etter denne kombinasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du tilbyr å betale for sædtesten ser jeg ikke problemet til hannhundseier??

At en såpass gammel hund har gitt "store" kull ser jeg på som bare positivt, og jeg ville ikke valgt ham bort pga alderen. Men sædtest ville jeg krevd, ja! Og jeg hadde tilbydt meg å betale den om det var en hanne jeg virkelig ønsket å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke direkte hvorfor, men hun skriver bare at hun ikke ønsker å gjøre dette med han nå som han er blitt så gammel :icon_confused: Alt hadde vært lettere om hun kunne gjort det selvfølgelig, for da hadde man jo fått svar på alt :lol:

problemeter jo at det ikke er så mye å velge i, og om jeg skal velge en annen så må det gå på bekostning av noe... sannsynligvis høyere innavlsgrad, eller en stamtavle som ikke gir like store muligheter i neste generasjon. Også tror jeg jo veldig på denne kombinasjonen da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 år er gammelt altså, og selv om han fikk levende valper etter seg da han var 12 så skjer det mye på 4 år. Personlig ville jeg ikke tatt den sjansen uten å teste, men jeg må jo si jeg virkelig ikke ser noen grunn til å ikke teste dersom de tror han tåler å pare fortsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør en gang til du, og tilby å betale for testen.

Ellers kaster du jo bort både tid og penger unødvendig om tispa går tom fordi han er steril, når du heller kan bruke den tia og pengene på å lete etter en alternativ hanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke direkte hvorfor, men hun skriver bare at hun ikke ønsker å gjøre dette med han nå som han er blitt så gammel :icon_confused: Alt hadde vært lettere om hun kunne gjort det selvfølgelig, for da hadde man jo fått svar på alt :lol:

problemeter jo at det ikke er så mye å velge i, og om jeg skal velge en annen så må det gå på bekostning av noe... sannsynligvis høyere innavlsgrad, eller en stamtavle som ikke gir like store muligheter i neste generasjon. Også tror jeg jo veldig på denne kombinasjonen da..

Hvis hannhunden er så bra - så burde han jo også ha gitt bra avkom (dersom avkommene ikke er noe å vurdere, så ville jeg vel også vært skeptisk til å bruke hannhunden selv), og disse kan jo være aktuelle å bruke i stedet for akkurat denne hannhunden. Jeg skjønner i grunnen at eieren ikke vil utsette en så gammel hund for en tapping, jeg hadde nok også vært skeptisk til å ta ham gjennom en parring da - det er jo en stor påkjenning for en så eldgammel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har brukt en 14 åring i avl og han hadde meget bra kvalitet på sæden. Der dekker hannhund eier selv utgiftene på spermprøve og telling.

Jeg hadde nok ikke tatt sjangsen på det om det var lang reise, mye utgifter o.l. med mindre det faktisk ble tatt en prøve.

Samme hannhund ble prøvd tømt 2 år før for lagring, da var sperm kvaliteten for dårlig. Når han var 14 så var kvaliteten bra igjen, parret og skulle tømmes 1 mnd tid etterpå. (desverre så døde han 14 dager før tømming)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hannhunden er så bra - så burde han jo også ha gitt bra avkom (dersom avkommene ikke er noe å vurdere, så ville jeg vel også vært skeptisk til å bruke hannhunden selv), og disse kan jo være aktuelle å bruke i stedet for akkurat denne hannhunden. Jeg skjønner i grunnen at eieren ikke vil utsette en så gammel hund for en tapping, jeg hadde nok også vært skeptisk til å ta ham gjennom en parring da - det er jo en stor påkjenning for en så eldgammel hund.

Jeg skjønner hennes vurdering også så klart, han er jo gammel, men hun mener han er i form til å gjennomføre en naturlig parring.

Jo han har avkom som er interessante, en av dem er på listen min over reserver. Grunnen til at han ikke er nr1 en stamtavlen til mamman, den tispelinjen finnes "over alt" i mange av hunden i Sverige og Finland.

Hannhundene fra det andre kullet er også bra, men der kommer linjene til gamletispa mi inn og det hadde jeg tenkt å styre unna i denne omgang,da veldig mange er i slekt med henne også, og da jeg har en fortispe fra samme linjer Ja, jeg er sær :hmm:

Noe av målet ved å parre er jo, i tillegg til å få bra hunder, å tenke langsiktig og å ikke "låse seg" etter en eller to generasjoner ikke sant?!

Jeg har brukt en 14 åring i avl og han hadde meget bra kvalitet på sæden. Der dekker hannhund eier selv utgiftene på spermprøve og telling.

Jeg hadde nok ikke tatt sjangsen på det om det var lang reise, mye utgifter o.l. med mindre det faktisk ble tatt en prøve.

Skal spørre eieren gang til... For jeg synes også at risikoen er for stor til å bare satse på at det går bra. Så flaks har man jo bare ikke :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg anbefaler ikke å avle på et eldre individ, selv om menden sæd er nokk så kan kvaliteten på sæden være mye redusert.

Skal se om jeg finner den artiklen om cellealdring og relevanse til DNA nedbryting(det som gjør oss gamle) for det skjer og i sædceller(spesielt i celler som har kort levetid).

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Hvis man vil strekke levetiden til hunder så er det bedre å avle på unge indivis som har velaldrende besteforeldre.

Er den artikkelen om hund eller andre arter som har lengre livsforløp?

Det merkelige er at P.E Sundgren gir helt andre anbefalinger når man har snakket med han (om min rase). Han sier det er bra å bruke de eldre individene på bakgrunn at du vet status på helsen til dyret, du vet status på hva slags avkommer han gir osv osv.

Med den teorien din burde ikke da alle individer etter eldre hunder være dårligere enn sine tidligere søsken? Jeg har tittet på flere hannhund resultater der første kull har vært ved 2-3 år og siste kullene ved over 11 år. Ser ingen forsjell på verken sykdomsstatus eller mentalstatus. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Test eller finn en annen hannhund. Det er ikke noe som er så kjedelig som at tispa går tom pga manglende svømmere. Jeg opplevde det med en hannhund på 4 år, mens hannhunden jeg brukte året etter var 10 år og ga flere flotte kull. Så alder er ikke nødvendigvis issuet, det kan være andre årsaker, som infeksjoner etc som senker sædkvaliteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så selv om hunden har levd et friskt og langt liv, så er det ikke den DNA'en han startet med som han nå passerer vidre.

Det er sant, og å teste sædkvaliteten sier bare noe om kvaliteten på nettopp sæden, og ikke gensammensetningen og hvordan denne er endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er sant, og å teste sædkvaliteten sier bare noe om kvaliteten på nettopp sæden, og ikke gensammensetningen og hvordan denne er endret.

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder? :icon_confused:

Hvor stor er denne DNA forandringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert på DNA, men for visse raser finnes det jo en rekke DNA-tester for sykdommer, er disse verdt null de da, dersom DNA allikevel forandrer seg med alder? :icon_confused: Må si jeg blir forvirra her, for dette strider mot alt jeg tidligere har hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder? :icon_confused:

Hvor stor er denne DNA forandringen?

Det er forskjell på eldre og utgamle vet du :).

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at man bruker eldre hannhunder i avl. De viser jo at de har levd et langt og uproblematisk liv, men kanskje bør man ikke benytte de som er utgamle liksom (hva som er utgammelt varierer nok fra rase til rase, men 16 år er utgammelt uansett rase mener jeg). Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som syns det er rart at flere genetikere går ut å anbefaler bruk av eldre hannhunder? :icon_confused:

Hvor stor er denne DNA forandringen?

Det er sikkert en balansegreie. En hannhund på 7-8 år med voksne avkom er nok bare positivt, men når de blir mye eldre går det utover DNA'et hunden gir videre. Slik er det på alle arter (og det er noe av det som gjør oss gamle).

Googlet litt. Fant mest på mennesker, men det er akkurat det samme hos dyr. DNA-repareringsmekanismene blir dårligere og DNA'et blir lettere skadet og har oftere "feil". Det er blant annet dette som gjør at faren for kreft øker med alderen, fordi DNA-repareringen blir dårligere.

http://www.medicalnewstoday.com/articles/44641.php

http://www.rxpgnews.com/Reproduction_337/Genetic_quality_of_sperm_worsens_as_men_get_older_4417_4417.shtml

http://www.news-medical.net/news/2005/06/20/26/Norwegian.aspx?page=2

"Dette vil omgå det naturlige utvalget av vanlige, sunne sædceller og kan føre til gjødsling av spermier med skadet DNA som kan føre til tidlig embryoutvikling tap eller fødselen av usunne avkom."

Nå er ikke jeg noen ekspert på DNA, men for visse raser finnes det jo en rekke DNA-tester for sykdommer, er disse verdt null de da, dersom DNA allikevel forandrer seg med alder? :icon_confused: Må si jeg blir forvirra her, for dette strider mot alt jeg tidligere har hørt.

Det er jo kjent problematikk på mennesker.

Og det er ikke DNA-tester på hele DNA-tråden, og derfor kan vi heller ikke DNA-teste for alle sykdommer. Vi har ikke kommet langt nok i genkartleggingen til det.

Og skulle vi ha brukt det i praksis hadde det nok vært å teste en hel haug med sædceller og kartlegge hele DNA-tråden (hell lot of work...) i forhold til hundens tidligere DNA, og det er ikke særlig lønnsomt eller noe annet.

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er forskjell på eldre og utgamle vet du :).

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at man bruker eldre hannhunder i avl. De viser jo at de har levd et langt og uproblematisk liv, men kanskje bør man ikke benytte de som er utgamle liksom (hva som er utgammelt varierer nok fra rase til rase, men 16 år er utgammelt uansett rase mener jeg). Det er jo en grunn til at man tillater testing av foster for kvinner over 42 (?) år da hyppigheten av Downs syndrom øker med alder på foreldrene. Så det er nok noe i det Truls sier.

Men hvor er grensen? På min rase er det ikke uvanlig å bli 14-16 år, mot feks Berner på 8 år?

Sundgren mente selv at på min rase så han ingen problemer, men bare positive ting ved det. Ble vist spurt om øvre grense også, og da var vist svaret at om den kunne parre naturlig så så han ikke helt problemet.

Så jeg blir jo litt forvirret her når det man annser som en topp hunde genetiker sier "mot".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor er grensen? På min rase er det ikke uvanlig å bli 14-16 år, mot feks Berner på 8 år? Sundgren mente selv at på min rase så han ingen problemer, men bare positive ting ved det. Ble vist spurt om øvre grense også, og da var vist svaret at om den kunne parre naturlig så så han ikke helt problemet.

Så jeg blir jo litt forvirret her når det man annser som en topp hunde genetiker sier "mot".

Ingen er ufeilbarlige vet du :). Nå har jo også Sundgren sagt en del kontroversielle ting også da, så det kan jo hende han ikke tenkte på at dna'et faktisk endres med alderen (pga det Benedicte nevner over).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyregenetikerne på NVH som har forelest meg i dette da :P Og det kan jo hende at Sundgren har ment at eldre hunder er bra, men ikke "jo eldre jo bedre". Det finnes en grense der et sted hvor man må ta alt i betraktning.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg vil ikke tro at raseforskjellene er såå store (mtp at hunder som eldres tidlig og dør tidlig ofte dør av andre sykdommer enn "alderdomskreft").

Jeg tok også en telefon til min far som er forsker og driver med DNA-kartlegging, og han kunne også bekrefte dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ingen er ufeilbarlige vet du :). Nå har jo også Sundgren sagt en del kontroversielle ting også da, så det kan jo hende han ikke tenkte på at dna'et faktisk endres med alderen (pga det Benedicte nevner over).

Det er dyregenetikerne på NVH som har forelest meg i dette da :P Og det kan jo hende at Sundgren har ment at eldre hunder er bra, men ikke "jo eldre jo bedre". Det finnes en grense der et sted hvor man må ta alt i betraktning.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg vil ikke tro at raseforskjellene er såå store (mtp at hunder som eldres tidlig og dør tidlig ofte dør av andre sykdommer enn "alderdomskreft").

Jeg tok også en telefon til min far som er forsker og driver med DNA-kartlegging, og han kunne også bekrefte dette.

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte. :getlost:

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte. :getlost:

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

I hvor stor grad dette spiller inn er jeg ikke sikker, så kan ikke utale meg, men det skader jo ikke å se inn i saken å se om det er noe man kan gjøre bedre når man avler på hunder. Å jeg tviler på at avkomene blir direkte dårligere, men kanskje det får noe å si etter noen generasjoner. Å da blir det vanskelig å så og det funker eller ei hvis man ikke setter opp avelslinjer som test og målgrupper.(=faenes masse jobb):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da må han ha uttalt seg på en veldig slurvete måte. :getlost:

Men jeg lurer fortsatt litt på om noen faktisk ha sammenlignet en hund sine avkommer igjennom lengre tid, også når de har fått kull som "gammel-gammel". Somsagt så fins det flere AK hannhunder som har hatt kull etter de har blitt 10-11 år. Uten at jeg kan se noe mer sykdom eller dårligere mentalitet enn de forgående kullene.

Jeg vil anta at antall avkom etter såpass gamle hunder er for lite til å kjøre statistikk på(og selvsagt er sjansene antakelig små for at det skal bli noe galt, men allikevel større enn om hunden var yngre - og er noe som kanskje ikke gir utslag i enkeltkull).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...