Gå til innhold
Hundesonen.no

Leonberger eller nuffe?


Guest Michellus

Recommended Posts

Guest Michellus

Ok, så la meg begynne med å si at jeg lager denne rasetråden på vegne av min mor. Hun flytter nå fra samboeren sin, og hun lar da labmixen være igjen, da han passer mere til exsamboeren hennes mtp aktivitetsnivå og kompabilitet.

Hun vil dog gjerne ha en hund når hun bor alene, men sliter med å finne en rase som oppfyller hennes kriterier:

- Må tåle å være alene. Da hun er vikar på sykehjem og jobber uregelmessig (i betydningen morgen, kveld og natt) avhengig av hva hun får av vakter. Når hun er hjemme vil selvfølgelig tiden hennes gå til hunden.

- Ikke høyt aktivitetsnivå. Mest pga punktet over, men også pga at man gjerne er slitne etter å ha jobbet (spesielt etter nattvakt).

- Enkel å ha med å gjøre. Mamma har ikke så mye hundeerfaring, og vil ikke ha en hund som kan være "vanskelig" og/eller "sær".

Hun er veldig forelsket i leonbergere og newfoundlandshunder, og det høres jo bra ut i mine ører, men jeg vet ærlig talt ikke, da jeg ikke har noen erfaring med noen av rasene.

Så for å gjøre det enkelt: Hva tror dere? Kunne en diger bamse passet til min mor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene passer jo til de få kriteriene hun har. Hun har ingen flere kriterier? Nuffen har nok en del mer underull enn leonbergeren. Den er også litt kraftigere og mer kompakt, mens leonbergeren har litt slankere benbygning og er ofte høyere.

Og begge rasene sliter med mye helseproblemer :aww:

Selv hadde jeg selvfølgelig valgt nuffe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Utseendemessig tror jeg hun liker begge like godt egentlig (selv om noe sier meg hun heller mer på leonbergeren). Hun fant fort ut at en lab/huskymix var altfor mye for henne, så hun vil ha en, hva skal jeg si, slækk hund da :P

Vet du/dere hvordan nuffen er kontra leoen i temperament? Er det noe grumskheter som ligger i noen av rasene mentalt sett?

Sykdommer er jeg obs på med begge disse rasene, og jeg har tenkt til å hjelpe henne grundig. Mamma tror at absolutt alle som selger hund på finn.no er seriøse, så denne gangen har jeg tenkt til å hjelpe henne med å finne en seriøs kennel som avler bra helse og alt det der :) Prøve så godt jeg kan hvert fall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse sykdom finner du på alle linjer av nuffe og leonberger. Det er mye HD på de fleste linjer, mye allergier, ørebetennelse, spondylose, albueleddsatrose osv. Selvsagt er det enda mer på noen linjer, men jevnt over er det mye sykdom. Men jeg ville kanskje ha fokusert på å finne en hund hvor slekten er noenlunde lite disponert for HD, AA og hjertesykdommer, først og fremst. Dette er jo sykdommene som de fleste stryker med av, og allergi og ørebetennelse kan man jo alltids "fikse" til en viss grad.

Jeg har bare erfaring med nuffegemyttet, og det er ingenting å utsette på det. Rolige, gode bamser, rett og slett. Tror ikke leonbergerne er så langt unna.

Jeg hadde kanskje heller gått for berner jeg da. De er ikke like tunge og det virker til å være mindre sykdom på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jaok såpass ja.. Tror du har rett i det, heller fokusere på linjer hvor hjerte og HD AA er lite sett. Få vekk det dødelige liksom.

Det er jo en sånn en hun vil ha. En stor og slækk bamse som helst bare vil kosemoses på :P Hun nevnte et kriterie til da, og det var at den måtte gå overens med Angus. Men det tror jeg ikke vil bli noe problem med noen av dem egentlig :P

Berner ja. Hmm, jeg kan jo spørre hva hun synes sånn ved første øyekast (selv om jeg tror at leonbergeren vinner :P ). De er jo kjempeherlige dem også :wub:

Men gjerne kom med flere innspill folkens :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener hun med ikke høyt aktivitetsnivå, da?

Selv store og tunge hunder trenger aktivisering - og kan være særdeles krevende i tenåringsfasen, mange førstegangs bernereiere går på en smell fordi de forventer en kosebamse som er fornøyd med å ligge i sofaen eller rusle i bånd rundt i nærområdet. Satt på spissen, selvfølgelig, og jeg antar hun er mer fornuftig enn som så. Jeg vil likevel bare ha fått sagt det, siden enkelte tror at ikke høyt aktivitetsnivå er det samme som inaktiv, når de setter sin kravspesifikasjon.

Jeg har også snakket med eiere av både nuffe og LB som understreker hvor godt hundene deres liker å jobbe og være i aktivitet, det er for eksempel et miljø i nuffeklubben som driver med rasespesifikt bruksarbeid - svømme- og redningsarbeid (SoR).

Labbis - det er mange med LB og nuffe som fraråder berner fordi de har så innmari mye sykdom :lol:

Alle raser har noe, og en må granske og vurdere kritisk uansett hva en skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk på lydighetskurs med Nadira var det en Leonberger-tispe med på gruppa vår. Hun var mildt sagt HYPER, hoppet og bjeffet av iver når hun så andre hunder ol. Langt fra noen rolig bamsehund. Men jeg vet jo ikke om hun var regelen eller unntaket for rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med nuffegemyttet, og det er ingenting å utsette på det. Rolige, gode bamser, rett og slett. Tror ikke leonbergerne er så langt unna.

Leonbergern til naboen bjeffer noe helt utrolig mye og vil helst trekke eierne avgårde på tur, og den knurrer på mine. Det er min erfaring med den.

en annen nabo hadde leonberger for et par år siden, den var daff og lat og bare elsket alle.

En der vi bodde før hadde nuffe og den var bare rolig og snill.

Det er mine erfaringer hittil :P

Berner føler jeg er MYE mer aktivitet :P Kjenner 3 med berner her i området og alle går masse og de trenger en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Med ikke-høyt aktivitetsnivå mener hun på linje med belgernivå tenker jeg meg. Når jeg viste henne et bilde av berneren så var det første hun sa: Å nei jeg vil ikke ha en bikkje som ikke kan gå engang :lol: Hun kan ikke så mye om raser i seg selv altså :P Men hun vil jo gå på tur med den, og jeg vet hun liker å lære hunden triks og sånt, så den kommer ikke til å bli bare liggende og bamsekose + at hunden og mamma kommer til å henge seg på meg, sambo og Angus når vi er på tur, så den kommer til å bli aktivisert både fysisk og litt mentalt. Men jeg tror heller ikke hun kommer til å melde seg på LP og brukskurs med det første heller. Først og fremst er det en kompis/venninne hun er ute etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med ikke-høyt aktivitetsnivå mener hun på linje med belgernivå tenker jeg meg.

Ok, for meg går belger innunder raser som kan ha høyt aktivitetsnivå, men jeg kjenner jo ikke belgerne så godt.

Men hvilke raser har da høyt aktivitetsnivå, mener hun?

Når jeg viste henne et bilde av berneren så var det første hun sa: Å nei jeg vil ikke ha en bikkje som ikke kan gå engang :lol:

Da må jeg jo få spørre deg hvilket bilde du viste av berner? :blink:

Og du må gjerne be henne utdype, jeg blir nesten litt fornærmet og i hvert fall nysgjerrig. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ok, for meg går belger innunder raser som kan ha høyt aktivitetsnivå, men jeg kjenner jo ikke belgerne så godt.

Men hvilke raser har da høyt aktivitetsnivå, mener hun?

Vel, exen hennes har jo nå en labrador/alaska husky mix, og dette er vel hva hun tenker er altfor mye for henne. Hun er vel ute etter en rase hun kan gi mer enn det den trenger sånn at det ikke blir samma fella som med labmixen :)

Da må jeg jo få spørre deg hvilket bilde du viste av berner? :blink:

Og du må gjerne be henne utdype, jeg blir nesten litt fornærmet og i hvert fall nysgjerrig. :aww:

Neida, ikke ta det som en fornærmelse :) Mamma er ikke god på raser i det hele tatt, og klarer ikke se dem så godt fra hverandre. Hun trodde det var en St. Bernhard med engang, så hun tenkte at den var FOR treg (for det er jo hva media viser dem som, store utrolig trege siklemaskiner) :P Viste henne forøvrig dette bildet. Og jeg presiserer igjen: Hun kan så og si ingenting om raser og utseendet til dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg kan i alle fall love deg at nuffen min ikke er noen lat bamse :D

Det er forskjellige individer i alle raser.

Det er jo bra det da :D Som sagt, så vil ikke mamma ha en hund som ikke kan gå (for å sette det på spissen), men heller ikke en som dør på seg om den ikke får løpe rundt i 4 timer hver dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, exen hennes har jo nå en labrador/alaska husky mix, og dette er vel hva hun tenker er altfor mye for henne. Hun er vel ute etter en rase hun kan gi mer enn det den trenger sånn at det ikke blir samma fella som med labmixen :)

Litt vanskelig å sammenligne med en blanding, for jeg vet jo ikke om den mix'en er mest lab eller husky. Men jeg skjønner hva hun mener, jeg bare er vanskelig en fredags kveld :lol:

Neida, ikke ta det som en fornærmelse :) Mamma er ikke god på raser i det hele tatt, og klarer ikke se dem så godt fra hverandre. Hun trodde det var en St. Bernhard med engang, så hun tenkte at den var FOR treg (for det er jo hva media viser dem som, store utrolig trege siklemaskiner) :P Viste henne forøvrig dette bildet. Og jeg presiserer igjen: Hun kan så og si ingenting om raser og utseendet til dem :P

Å si at en hund ikke kan bevege seg handler jo ikke om rasekunnskap, men om anatomi og dyrevelferd, helse og sunnhet. Og selv om jeg synes du fant en dårlig berner å vise fram, klarer jeg ikke å se hva det er som gjør at hun tror den ikke kan bevege seg. Er det den utrimmede og viltvoksende brystpelsen hun mistolker som kropp, og dermed tror den ikke får flyttet frambeina?

And again, hvorfor tror så mange at st. bernhardshund og berner sennenhund er samme rase, hvorfor forveksles to så ulike raser???

:icon_confused:

Når det er sagt, jeg får inntrykk av at hun ønsker seg et helt vanlig hundehold, og jeg mener at både nuffe, BS og LB er greie førstegangsraser - så lenge en har grunndressuren på plass og husker at de fort når 30 kilosmerket, og er forberedt på en ungdomstid hvor de er mer krevende. Det gjelder vel alle raser - men for de som tror de kjøper en søt lodden bamse som skal utvikle seg til en stor kosebamse, kommer mellomfasen som en overraskelse.

Rent personlig synes jeg leonbergeren har utviklet seg i en retning fra det eksteriøret de hadde før, og synes jeg ser mange langbeinte eksemplar i utstillingsringene med vinglete bevegelsesmønster og trinseledd i alle kanter. Om det er manglende muskeltrening eller om de har så dårlig konstruksjon, skal være usagt. Men jeg noterer meg at rasen så bedre ut og bevegde seg bedre i ringen før. Når så jeg sist en LB plassere seg i gruppa?

Og nei, jeg sier ikke det om alle individ, men det er en trend jeg ser i rasen, det er lengre mellom gullet nå enn før.

Emma: *ler* Slik jeg ser det er det flere eldre bernere med HD enn det er nuffer. En nuffe med HD funker dessverre ikke så veldig lenge pga tyngden.

Nei, jeg ser helt klart den - en nuffe på 70 kan slite mer enn en normalstor berner - på samme måte som at min store og grove femtikilos berner selvfølgelig kan få mer problem enn spede 35 kilosbernere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

And again, hvorfor tror så mange at st. bernhardshund og berner sennenhund er samme rase, hvorfor forveksles to så ulike raser???

:icon_confused:

lengre mellom gullet nå enn før.

Av en eller annen grunn har alle "ikke-rasevitere" hørt om st.bernhardshund og ingen andre store, loddene hunde raser = alle store hunder som kan minne om bamser er st.bernhardshunder. Har ikke tall på hvor mangen som spør om jeg har st.berhard, for å ikke glemme de som sier at det er en veldig uvanlig farge på den st.berhardshunden jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Å si at en hund ikke kan bevege seg handler jo ikke om rasekunnskap, men om anatomi og dyrevelferd, helse og sunnhet. Og selv om jeg synes du fant en dårlig berner å vise fram, klarer jeg ikke å se hva det er som gjør at hun tror den ikke kan bevege seg. Er det den utrimmede og viltvoksende brystpelsen hun mistolker som kropp, og dermed tror den ikke får flyttet frambeina?

And again, hvorfor tror så mange at st. bernhardshund og berner sennenhund er samme rase, hvorfor forveksles to så ulike raser???

:icon_confused:

Når det er sagt, jeg får inntrykk av at hun ønsker seg et helt vanlig hundehold, og jeg mener at både nuffe, BS og LB er greie førstegangsraser - så lenge en har grunndressuren på plass og husker at de fort når 30 kilosmerket, og er forberedt på en ungdomstid hvor de er mer krevende. Det gjelder vel alle raser - men for de som tror de kjøper en søt lodden bamse som skal utvikle seg til en stor kosebamse, kommer mellomfasen som en overraskelse.

Jeg har ikke peiling på hvordan en bra berner skal se ut, men det er nå fortsatt en berner, og jeg viste fram den.

Og jeg vet ikke jeg, Emma. Kanskje er det oppfatningen man får av å se på filmer, at "alle" store og kraftige hunder liker å ligge stille og bare slappe av? Kanskje det er som du sier, at hun mistolker pelsen for å være en del av kroppen? I bunn og grunn så kan hun ikke noe særlig om verken denne rasen eller andre, så hun ville bare ha forslag til hva som kunne være interessant å lese på senere, og til å hjelpe henne videre.

Og hvorfor folk tror bernere er st. bernharder har jeg ikke peiling på. Jeg synes ikke de ligner en dritt på hverandre selv :P

Hun vet at unghundgreiene kommer, hun har jo hatt flere hunder før, så jeg tror ikke det kommer som noen overraskelse i det hele tatt. Men da har hun hvert fall noe å lese på der da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har leonberget godt rykte ang gemytt? Jeg har hørt flere som kommet med dårlige erfaringer med leonberger, med bitt både på folk og andre hunder. Vi har jo en i klubben som bet begge mine. Men det kan seff være noen linjer som er litt bobob. :icon_confused: Jeg er selv ikke så kjent med rasen, derfor jeg spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*stikke hull i bobla*

På meg virker det som en liten hund hadde vært noe for moren din. En pelset hund som lapphund, buhund, japansk spisshund el? En gigant kan være en rolig og grei sofahund, ja, men det finnes også plenty individer uavhengig av linjer som er kvikke og energiske og vil mer enn å kose. Og med SÅ lite hunde/rasekunnskap etter selv flere hunder i hus, vel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har leonberget godt rykte ang gemytt? Jeg har hørt flere som kommet med dårlige erfaringer med leonberger, med bitt både på folk og andre hunder. Vi har jo en i klubben som bet begge mine. Men det kan seff være noen linjer som er litt bobob. :icon_confused: Jeg er selv ikke så kjent med rasen, derfor jeg spør.

Er nå det jeg har lest/hørt, men OI :blink: Det hørtes jo ikke akkurat bra ut da. Håper det gikk bra!

*stikke hull i bobla*

På meg virker det som en liten hund hadde vært noe for moren din. En pelset hund som lapphund, buhund, japansk spisshund el? En gigant kan være en rolig og grei sofahund, ja, men det finnes også plenty individer uavhengig av linjer som er kvikke og energiske og vil mer enn å kose. Og med SÅ lite hunde/rasekunnskap etter selv flere hunder i hus, vel..

Hmm, jo, ja kanskje det ja. Er åpen for forslag se! Åssen tror du det fungerer ift å være alene med jobbing? For å si akkurat det da: HUNDEkunnskapen er større en RASEkunnskapen. Hun er ikke som meg, som har sotti med nesa oppi rasehundeboka, og pugget hver bidige rase siden jeg var 6 liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn har alle "ikke-rasevitere" hørt om st.bernhardshund og ingen andre store, loddene hunde raser = alle store hunder som kan minne om bamser er st.bernhardshunder. Har ikke tall på hvor mangen som spør om jeg har st.berhard, for å ikke glemme de som sier at det er en veldig uvanlig farge på den st.berhardshunden jeg har.

Men det er jo en uvanlig st. bernhardsfarge :whistle:

Jeg har ikke peiling på hvordan en bra berner skal se ut, men det er nå fortsatt en berner, og jeg viste fram den.

Men du, om du nå skal markedsføre en rase for din mor, bør du vel gjøre såpass research at du kan få gitt et korrekt inntrykk? Framfor å velge et random (?) bilde fra google kunne du jo for eksempel vist bilde av en berner du visste hadde titler, og du kunne vist flere bilder av ulike individ for å vise variasjon og hva som er gjennomgående.

Men nok om det, jeg mener overhode ikke å pushe berner, tvert imot, jeg ble bare forbauset og litt satt ut av tilbakemeldingene hennes.

Og jeg vet ikke jeg, Emma. Kanskje er det oppfatningen man får av å se på filmer, at "alle" store og kraftige hunder liker å ligge stille og bare slappe av? Kanskje det er som du sier, at hun mistolker pelsen for å være en del av kroppen? I bunn og grunn så kan hun ikke noe særlig om verken denne rasen eller andre, så hun ville bare ha forslag til hva som kunne være interessant å lese på senere, og til å hjelpe henne videre.

Jeg trodde du hadde en kommunikasjon med henne så hun kunne utdype hva hun syntes, siden du hadde vist henne et bernerbilde nå nettopp.

Jeg har ikke sett noen film med berner eller nuffe i sentrale roller, så jeg kan ikke si hva slags oppfatning en kan regne med å få. Men om det er media som er utgangspunktet for ens rasevalg, er det ikke akkurat en god kilde, tenker jeg.

Hmm, jo, ja kanskje det ja. Er åpen for forslag se! Åssen tror du det fungerer ift å være alene med jobbing? For å si akkurat det da: HUNDEkunnskapen er større en RASEkunnskapen. Hun er ikke som meg, som har sotti med nesa oppi rasehundeboka, og pugget hver bidige rase siden jeg var 6 liksom :P

Det er få raser - om noen? - som sies å være avhengig av mennesker og overhode ikke tåler å være hjemme alene - det handler om å legge til rette for det, så er det heller individ framfor rase som ikke takler å være hjemme alene til tross for god tilrettelegging og tilvenning, mener jeg.

Hva er egentlig hundekunnskaper, om en basert på det ene bildet mener at en hel rase ikke kan bevege seg? Hva slags anatomikunnskaper viser det? Hva slags hundekunnskaper har din mor, og hvordan har hun tenkt til å gjøre research før valpekjøpet? Det er i mine øyne betydelig mer og overhode ikke primært å lese raseleksikon og pugging av 300 rasenavn.

Her er for øvrig en video av en bernertrio på joggetur, løypa de jogger mener jeg er ei mil lang:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder med stabilt gemytt kan da være hjemme alene en arbeidsdag?? Min(e) var alene hjemme enten jeg jobbet dag, kveld eller natt, de brydde seg ikke om når på døgnet jeg jobbet eller sov, det som telte var de våkne timene vi var sammen. Nix, de sov ikke sammen med meg. Jupp, og jeg var singel hele tia. Hadde avlastningshjem til Gubben, der han var med ujevne mellomrom og tid.

Valpis mistet "onkelen" sin og vi flyttet fra landelig til bysentrum innen en måned, hun brydde seg fortsatt ikke om når jeg sov/jobbet. Jeg vet ikke om du har sett bildet av henne i tråden om hvordan hunden møter deg når du kommer hjem? Hun ER en sofagris, men hun er også en av de mest aktive i sin rase her i byen.

Og med hundekunnskap kommer også litt rasekunnskap vil jeg si, man må da se forskjell på pels og anatomi? At man ikke ser forskjell på dogo og cane er så, men st.berhard og berner er milesvis fra hverandre i forhold.

En kosehund som er enkel og grei turkamerat, vel, både med tanke på helse og aktivitetsnivå, så tror jeg fortsatt at en mindre men fortsatt pelset rase ville vært bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg trodde du hadde en kommunikasjon med henne så hun kunne utdype hva hun syntes, siden du hadde vist henne et bernerbilde nå nettopp.

Jeg har ikke sett noen film med berner eller nuffe i sentrale roller, så jeg kan ikke si hva slags oppfatning en kan regne med å få. Men om det er media som er utgangspunktet for ens rasevalg, er det ikke akkurat en god kilde, tenker jeg.

Nei det er jo ikke det, og det er jeg jo helt enig i også. Nå er jo heller ikke det tilfellet her, jeg snakker bare om hva som mamma tenker når hun hører stor, lodden hund, uanhengig om det er en St. Bernhard, nuffe, berner eller leo. For store, lodne hunder (hvert fall de jeg har sett på film) er som regel bare rolige og slapper av og tar livet med ro. Det betyr ikke at det er dette hun baserer seg på for det. Leser man om nuffe og leo og berner så er det tydeligvis snille, godslige hunder som trenger moderat med mosjon for å trives. Om det er feil kan jeg ikke svare på.

Det er få raser - om noen? - som sies å være avhengig av mennesker og overhode ikke tåler å være hjemme alene - det handler om å legge til rette for det, så er det heller individ framfor rase som ikke takler å være hjemme alene til tross for god tilrettelegging og tilvenning, mener jeg.

Det er jeg også enig i, men så tenker jeg at det er noen raser som sies å være mer selvstendige enn andre og takler det bedre (selv om de trenger tilvenning også), eller har det ikke noe si?

Hva er egentlig hundekunnskaper, om en basert på det ene bildet mener at en hel rase ikke kan bevege seg? Hva slags anatomikunnskaper viser det? Hva slags hundekunnskaper har din mor, og hvordan har hun tenkt til å gjøre research før valpekjøpet? Det er i mine øyne betydelig mer og overhode ikke primært å lese raseleksikon og pugging av 300 rasenavn.

Det å kunne 300 rasenavn har, i mine øyne, ikke noe med hundekunnskap å gjøre, og om du sitter igjen med den oppfatningen om at jeg tror det, så er det ikke riktig. Det har bare med min interesse å gjøre som 6åring. Og jeg er i skrivende stund 13 år eldre nå.

Ok, for å si dette først: Hun sto ikke og gransket bildet i 15 timer før hun konkluderte med at dette var en rase som gikk tregere enn en snegle. Hun så på bildet uten briller ganske kjapt og fortsatte med det hun gjorde etterpå, og kommenterte at den SÅ veldig treg ut. Kanskje det var vinkelen bildet var tatt på, kanskje det var pelsen. Og om jeg ikke sa det før, så forklarte jeg henne at de ikke har noen problemer med å bevege seg i det hele tatt, men jeg viser henne gjerne et bilde til av en utstillingschampion for å se om hun forandrer den estetiske oppfatningen hun har om den. Jeg kan ikke mye om bernere (annet enn det jeg har lest), så jeg kan dessverre ikke si noe på den mentale delen.

Hun har hvert fall spurt meg om hjelp, så da har jeg tenkt til at hun skal snakke med mange med berner/nuffe/leo/diverse andre raser som kan virke interessante, snakke med oppdrettere, ta med henne på utstillinger så hun kan hilse, evt besøke oppdrettere med disse hundene for å hilse enda mer. Er det noe mer lurt jeg burde gjøre?

Her er for øvrig en video av en bernertrio på joggetur, løypa de jogger mener jeg er ei mil lang:

Aww de var jo supersøte da :wub:

Og med hundekunnskap kommer også litt rasekunnskap vil jeg si, man må da se forskjell på pels og anatomi? At man ikke ser forskjell på dogo og cane er så, men st.berhard og berner er milesvis fra hverandre i forhold.

En kosehund som er enkel og grei turkamerat, vel, både med tanke på helse og aktivitetsnivå, så tror jeg fortsatt at en mindre men fortsatt pelset rase ville vært bedre.

Nå skal det sies at mamma ikke hadde på briller og bare tok en rask titt for å se hvordan den så ut da, siden hun var opptatt med noe annet. Og jeg er enig i at man bør se forskjell. Men hun gjorde ikke det i farta, så jeg får vise henne mer og forklare forskjeller.

Mamma liker jo også cavaliere, men jeg vet ikke. Har ingen erfaring med det heller. Kunne det vært noe tror du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier?? Med helseapektet i hodet, så njeiii... Mye hjerteprob, og nesten et blindt øye for syringomyelia som det faktisk blir diagnosert flere og flere idivider med.. Ellers er de veldig trivelige hunder altså! De er vel heller ikke av de mest selvstendige. Så en spisshund er fortsatt mitt heteste tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ja helsemessig så er de jo ikke akkurat førstevalget. Utrolig snille hunder da, tanta mi har hatt 2 stk :wub:

Jeg vet jo at mamma er forelska i samojeder også, men jeg vet ikke hvor mye mosjon de bør få pr dag? Er jo en kæll her i Oslo by som har en diiiger sammy og den er jo helt bedårende :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...