Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomme bitt ihjel av en "kamphund"


Lemen

Recommended Posts

Litt dumt å unnskylde med at det er en amstaff eller den har hundeaggressjon/høyt jaktinstink hvis de dreper en annen hund. Uansett skjønner jeg ikke hva man skal med slike hunder i vår samfunn. De blir en trussel for omgivelsene. En ting er katter og mus, men hunder burde de jo ha et relativt normal språk mot, sin egen art. Ja de kan knøvle hverandre ned, prøve å være den sterkeste, og er de jevnstore og jevnsominate kan det bli sår og skadet av det, det kan man regne med. Men å drepe? Nei.. og IHVERTFALL ikke en hund 20 ganger så stor, bare skal gå rett bort og bite og drepe en liten miniatyrhund som ikke er noen trussel.

Hun i hundeklubben min med papillionen som ble drept av rottweileren sa det skjedde uten forvarsel. Den begge var løse og den lille gikk bort for å hilse. Rottweileren gav ingen signaler overhodet, bare GLEFS. død. Normalt, nei.

Å ha hunder som har sterkt behov for å drepe andre hunder er ikke noe jeg vil ha i samfunnet. De eieren med slike hund, bør la hundene gå med munnkurv utendørs. Hvis de absolutt må ha den.

Ser jaktinnstinkt blir nevnt. Hvor ofte dreper mynder andre hunder? Polar raser? fuglehunder? Jeg tror ikke det er det vanligste, selv om disse kan ha høyt jaktinnstinkt og være en potensiell trussel for katter, mus, fugler etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Ser jaktinnstinkt blir nevnt. Hvor ofte dreper mynder andre hunder? Polar raser? fuglehunder? Jeg tror ikke det er det vanligste, selv om disse kan ha høyt jaktinnstinkt og være en potensiell trussel for katter, mus, fugler etc.

Snedig det der ja. Om jaktinstinkt er greia hos hunder som dreper andre hunder burde jo virkelig noen av disse rasene være innblandet i slike saker, men det er sjeldent å høre om gitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snedig det der ja. Om jaktinstinkt er greia hos hunder som dreper andre hunder burde jo virkelig noen av disse rasene være innblandet i slike saker, men det er sjeldent å høre om gitt..

Og det er de vel ikke rent sjeldent... Men somregel innad i flokken, nære omgangskrets - osv.(og nei, da blir det ikke slått opp i avisa, akkurat) Har utallige eksempler på lur, men skal ikke kjede dere med det...

Forøvrig vet man jo gjerne hva man har:) Ingen jeger drar til parken og slipper løs laikaen sin, så den får øye på en liten pelsdott, liksom :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innad i flokken ja, men da er det kanskje snakk om en konflinkt i mellom to flokkmedlemmer eller fler? I dette tilfellet er det jo snakk om en hund som uprovest fant ut at den skulle drepe en annen hund, tilsynelatende uten grunn..Er det normal flokk atferd? Eller, er drap på artsfrender normalt i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor greit er det egentlig for folk at bikkjer dreper hverandre? Er det ok at de har så mye jaktlyst og byttebevissthet at de bare kan drepe den første og beste bikkja som går forbi?

Hadde hunden som angrep den lille angrepet en jevnstor hunder der det er ganske tydelig at det er en hundeslagsmål og dreper... da er totalt for avliving.

Det eg stusser med denne saken var at hunden løp til den lille og faktumet var over i løpet av sekunder... det får meg naturligvis til å tenke at det rett og slett var jaktinstinkt og en meget uheldig uhell.

Nå blir denne hunden avlivet uansett så ikke noe å gjøre med det.

Ser jaktinnstinkt blir nevnt. Hvor ofte dreper mynder andre hunder? Polar raser? fuglehunder? Jeg tror ikke det er det vanligste, selv om disse kan ha høyt jaktinnstinkt og være en potensiell trussel for katter, mus, fugler etc.
Eiere av slike hunder vet å passe hundene sine så ikke slikt ting skjer og hadde eieren av denne aktuelle hunden gått på tur med hunden sin på samme på denne samme dagen hadde dette neppe skjedd... som vi vet var det dårlig valg av hundepasser å tro at det skulle gå bra siden h*n tydeligvis ikke viste ka som kom til å skje.

Eg vet ka som bor i min hund og tar hensyn til det... vi fungerer utmerket i samfunnet og faktisk har snudd synet til mange folk angående rasen og større hunder generelt. Hadde en idiot eid/passet hunden min kan historien vært en annen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eg stusser med denne saken var at hunden løp til den lille og faktumet var over i løpet av sekunder... det får meg naturligvis til å tenke at det rett og slett var jaktinstinkt og en meget uheldig uhell.

Jaktinstinkt? På ett dyr som står i ro? Jakten er jo borte, jakt er der byttet løper og jeger løper etter, denne hunden har hoppet rett til nedleggelse den. Det jeg har tenkt i denne situasjonen er at noe må ha utløst aggresjonen i hunden, og vi vet jo at pommer kan ha en grusomt irriterende lyd i seg. For en hund som angriper ut av det blå er rett og slett ikke skrudd sammen riktig, og litt kredit skal hunden få

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ingen her som forsvarer hva som har skjedd og synes at det er greit og akseptabelt! Men fler reagerer på at noen automatisk mener at en hund som er hundeagressiv også vil gå på barn og voksne.

Og ingen har vel godtatt at en hund "gnafser" på et menneske?

Nei, vi har ikke behov for hunder som biter i samfunnet. Og en hund som dreper en annen hund eller gjentatte ganger skader andre hunder, de burde etter min mening avlives. Og biter hunden et menneske, da burde det være automatikk i at den avlives uten lange utredelser og mentaltester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt en schäfer som jaktet på naboens Pomme, hun trodde helt klart at det var en katt el når hun så den bakfra og satte etter. Jeg fikk summet meg og brølte "dekk" i det hun skulle kate seg over hunden. Hun smalt i en dekk, annsynligvis fordi hun i samme øyeblikk oppdaget at det ikke var en katt, ikke fordi hun var så himla lydig i jaktsekvensen. SÅ at det er fullt mulig for en hund å drepe en liten hund med ett uhell, ja det tror jeg. Det er heller ingen sammenheng mellom å jakte på en liten pelsdott av uidentifisert (for hunden) art og skulle angripe mennesker. Uansett hvor hundeaggressiv hunden måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men her er det så mye rart at jeg ikke veit hvor jeg skal begynne engang.

For å ta det først. Det hender at katter og andre dyr har eiere som bryr seg om at bikkjer eter dem, så hvorfor er det "noe annet" at en hund knerter en katt eller en kanin? Hvis vi snakker om jakt som slår feil, liksom? Jeg veit om en hund som brøyt seg inn i et utebur til en kanin engang og knerta den, jentungen som eide kaninen sov ikke ordentlig på en uke hun, hvorfor er hennes sorg mindre verdt for dere hundefolk enn hva et hundemenneskes sorg er over sin knerta hund? Siden vi er så ****** opptatt av mangel på empati for småhund-eieren her.. Bikkja som tok kaninen var forøvrig en mellompuddel. Gammel kjent kamphundrase det og, sant? Ja, jeg er sarkastisk.

For det andre - mynder i LC løp har munnkurv. Hvorfor har de det? Det kan muligens være fordi at det kan bli litt vel hett i topplokket på dem, og at de sloss med bikkja de løper sammen med? Så å tro at for høyt jaktinstinkt bare rammer bare "drapshunder", er vel en anelse naivt, eller? Det er ikke helt ukjent for myndeeiere at bikkjene deres kan jakte og drepe mindre dyr?

For det tredje, at en hund biter en annen hund, gjør den ikke automatisk til en fare for folk. Jeg fatter ikke at det blir dratt opp gang på gang jeg, særlig ikke her på forumet hvor folk liksom skal være litt over middels interessert og kunnskapsrike :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å dra sammenligningen videre til mennesker er i beste fall totalt idiotisk!

Tja ikke helt, du kan ha hunder som løper etter barn og faktisk gnafser og gjør det ganske traumatisk for dem fordi den har mye jakt og leke lyst. Min venninne og sin søster ble jagd som små barn av naboens hund og bitt, hvorfor jaget naboens hund dem da? Den hoppet over gjerdet og satte etter liksom. Og hunder har ganske ofte klart å skade andre barn ganske hardt før de har blitt stoppet. Ofte små barn i hunde høyder. Men nå går jeg litt vel OT her.

Ellers støtter jeg 2ne jeg :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jaktinnstinkt blir nevnt. Hvor ofte dreper mynder andre hunder? Polar raser? fuglehunder? Jeg tror ikke det er det vanligste, selv om disse kan ha høyt jaktinnstinkt og være en potensiell trussel for katter, mus, fugler etc.

Eiere av slike hunder vet å passe hundene sine så ikke slikt ting skjer og hadde eieren av denne aktuelle hunden gått på tur med hunden sin på samme på denne samme dagen hadde dette neppe skjedd... som vi vet var det dårlig valg av hundepasser å tro at det skulle gå bra siden h*n tydeligvis ikke viste ka som kom til å skje.

Men de det er oftere man får høre om jakthunder/huskyer som jager og dreper rådyr sant? Kan det ha noe med byttebevissthet å gjøre?

Nå mente ikke jeg at en hundeaggressiv hund automatisk flyr på folk også. Årsaken til at jeg dro inn barn, er at om det var en unge der, så kunne det gått ille, om ungen f.eks hadde stått imellom amstaffen og pommen. Ungen kunne blitt skremt, løpt ned, skadet eller i værste fall bitt. Også tenker jeg ikke på den amstaffen som hundeaggressiv, om det er snakk om jakt. Og er det jakt som utløste 'drapet', så er kan bikkja fint fly på en unge, fordi den har for mye jaktinstinkt . For har den det, da vil den jo se på alt som er mindre enn seg selv som potensielle byttedyr. Og de fleste amstaffer jeg har møtte er ganske mye større enn en unge fra 1-3 år. Og ja, her i Horten er det endel med amstaff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verdt å merke seg noe i den teksten der:

Det spiller sikkert ingen rolle for han, men jeg vil tippe det spiller en rolle for en gruppe hundeeiere som gang på gang får rasen sin stigmatisert. Du kjenner vel til det du, som har schäfer? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har hatt en schäfer som jaktet på naboens Pomme, hun trodde helt klart at det var en katt el når hun så den bakfra og satte etter. Jeg fikk summet meg og brølte "dekk" i det hun skulle kate seg over hunden. Hun smalt i en dekk, annsynligvis fordi hun i samme øyeblikk oppdaget at det ikke var en katt, ikke fordi hun var så himla lydig i jaktsekvensen. SÅ at det er fullt mulig for en hund å drepe en liten hund med ett uhell, ja det tror jeg. Det er heller ingen sammenheng mellom å jakte på en liten pelsdott av uidentifisert (for hunden) art og skulle angripe mennesker. Uansett hvor hundeaggressiv hunden måtte være.

Øy... kamphunder jo *ler*

Jeg kjenner til golden som har drept en dvergpuddel - og jeg vet om en pointer som "by accident" knerta en chihuahua (tråkka på den faktisk så den brakk nakken). Hverken goldentingen eller pointeren ble stempla som drapsmaskiner av den grunn. Ei heller ble de betraktet som farlig for barn etter hendelsene.

Hunden i mitt liv knerta nesten ett helt kattungekull han - og det til tross for at han ikke hadde særlig mye jaktlyst på katt, kanin eller annet smått sånn ellers. Farlig for unger var han om de var av den klengete sorten, men han var aldri i slosskamp med andre hunder og dro aldri på jakt etter ting som beveget seg - men drepte kattunger (OG spiste dem) gjorde han. (heldig for meg at jeg eide kattungene også så jeg slapp å komme i avisen med drapshunden min liksom).

Det spiller sikkert ingen rolle for han, men jeg vil tippe det spiller en rolle for en gruppe hundeeiere som gang på gang får rasen sin stigmatisert. Du kjenner vel til det du, som har schäfer? :)

Amen!

Forøvrig har jeg gleden av å ukentlig trene med såkalte "kamphunder" - en amstaff (lovlig sådan) som er noe av det triveligste jeg vet om og som Noah har en skikkelig crush on, en amerikansk bulldog som er bare verdens trivelgiste og en ordentlig sjarmør av en cane corso. Jeg er aldri redd for å la Noah eller Hermine stikke nesa borti noen av disse - til tross for rasen liksom.

For å toppe det hele så har man jo "nevø" boerboel også i klubben og han går jo i samme kategori som de over - stor muskelhund som sikkert er dritfarlig - så det er jo i grunnen ett under at vi overlever trening etter trening tenker jeg - her er potensiale til å bli maltraktert stort *fnis*

Jeg synes sånn generelt at når det kommer sånne saker som dette i media hvor journalisten tar helt av og samtidig får uttalelser fra folk som gjetter rase før de ser hunden osv. så bør noen kanskje sette seg å skrive en sakelig og reflektert mail til avisen og forklare at det kanskje er lurt å være litt mer hmm.... la meg se.... nyansert i beksrivelsene og sjekke fakta. Og oppfordre dem til å unngå å bruke ord som drapshund osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller sikkert ingen rolle for han, men jeg vil tippe det spiller en rolle for en gruppe hundeeiere som gang på gang får rasen sin stigmatisert. Du kjenner vel til det du, som har schäfer? :)

Vel, nå prøvde jeg å påpeke at fyren hadde hentet seg inn igjen, ved å si dette. Men for all del, la diskusjonen gå som om han aldri hadde sagt dette:

- Jeg sa at det visstnok skal være av den rasen. Men hva slags rase det er, spiller ingen rolle for oss. Hovedsaken er at den har drept en hund, forklarer han.

Han har gjort feil, han er for alltid dum, the irony *ler*

Jeg synes sånn generelt at når det kommer sånne saker som dette i media hvor journalisten tar helt av og samtidig får uttalelser fra folk som gjetter rase før de ser hunden osv. så bør noen kanskje sette seg å skrive en sakelig og reflektert mail til avisen og forklare at det kanskje er lurt å være litt mer hmm.... la meg se.... nyansert i beksrivelsene og sjekke fakta. Og oppfordre dem til å unngå å bruke ord som drapshund osv.

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo være slitsomt å bli provosert over at noen velger å løfte opp hundene sine. Hva med heller å respektere at folk faktisk er redd for hundene sine etter hva som er skrevet i media og hva som faktisk har hendt? Og hva vet vel eiere av de hundene som treffer på disse to som er i avisen nå at hunden er såååå snill mot alt og alle da? Har truffet mange jeg, som hevder at hunden dems er såååå snill atte, noe som har vært en liten modifisering av sannheten. Og kanskje den lille hunden ikke er så grei mot andre hunder og derfor lett kan provosere ved sin adferd? Kjenner til ei med et stykk superhissig Dachs som velger løfte opp denne i møte med andre hunder fordi den er utagerende til tusen og tilbake og kan tirre på seg en gråstein. Ja, eieren kunne sikkert gjort det p mange andre måter, men nå har eieren valgt dette da, og på armen til eieren holder hunden fred.

Nei, jeg gidder ikke la meg provosere av at folk løfter opp småhundene sine når de treffer meg på tur med en Rottweiler i bånd. Det er deres valg og for meg er det bortkastet tid å irritere meg over slikt. Men kanskje han som eier staffen synes irritasjon er en kjekk sak ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

- og jeg er en smule trøtt av at en. staff oppatt og oppatt blir fremhevet som nannyhunden...

Hvorfor det? Fordi du selv mener at det er ett mannevondt beist som kan fly på hva som helst på null komme svisj?

Rasen ER faktisk kjent for å være langt mer barnekjær og familievennlig enn f.eks. retrieverasene så at den kalles nannydog er ikke uten grunn liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvertimot, alle staffene jeg kjenner er verdens hyggeligste og rareste hunder. Men ingen hund - eller rase- er født barnevennlig, det er noe de blir med riktig oppdragelse og sosialisering! Her er det ingen forskjell på staffen og andre raser. men staffene MÅ liksom fremheves som ekstremt barnevennlig - hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvertimot, alle staffene jeg kjenner er verdens hyggeligste og rareste hunder. Men ingen hund - eller rase- er født barnevennlig, det er noe de blir med riktig oppdragelse og sosialisering! Her er det ingen forskjell på staffen og andre raser. men staffene MÅ liksom fremheves som ekstremt barnevennlig - hvorfor?

Fordi den er avlet frem til å være ekstrem menneskekjær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå prøvde jeg å påpeke at fyren hadde hentet seg inn igjen, ved å si dette. Men for all del, la diskusjonen gå som om han aldri hadde sagt dette:

- Jeg sa at det visstnok skal være av den rasen. Men hva slags rase det er, spiller ingen rolle for oss. Hovedsaken er at den har drept en hund, forklarer han.

Han har gjort feil, han er for alltid dum, the irony *ler*

Jeg er uenig i at han henter seg inn, snarere tvert i mot. Å innrømme at du uttaler deg om ting du ikke har peiling på, og blåse av det, er vel ikke akkurat å hente seg inn :P

- Mens jeg kan nok en gang være usympatisk nok til å si "hva var det jeg sa?". At noen PÅSTÅR at de veit hva slags rase man snakker om, tar jeg med en klype salt inntil det er bevist at de veit hva slags rase det er snakk om.

Tvertimot, alle staffene jeg kjenner er verdens hyggeligste og rareste hunder. Men ingen hund - eller rase- er født barnevennlig, det er noe de blir med riktig oppdragelse og sosialisering! Her er det ingen forskjell på staffen og andre raser. men staffene MÅ liksom fremheves som ekstremt barnevennlig - hvorfor?

Vel, den genetiske grunnpakka som alle er så opptatt av når de snakker om drapsmaskinen amstaff, den er faktisk gjeldende på de positive egenskapene også. Så om vi skal være enige om at amstaffen er disponert for å ha høyere hundeaggresjon enn andre raser, så burde vi også være enige om at de er disponert for å være mer tolerante ovenfor folk, og da særlig barn, enn hva andre raser er (deriblant enkelte gjeterhunder, de er vel neppe kjent for å være barnevennlige).

EDIT: Det blir vel særlig et poeng å dra frem hvor barnevennlig amstaffen er disponert å være, når det ALLTID dukker opp spørsmål om "hva om det var en unge?" når ei bikkje gjør noe vi mennesker syns de ikke burde gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLE raser har gode og dårlige egenskaper. Den gode egenskapen innen såkalte "kamphunder" er at de er utrolig menneskekjære. Så det er ikke for å dekke over eventuelle dårlige egenskaper. Såklart kan en staff bite et menneske de og, men de har en litt høyere terskel for det enn flere andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...