Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomme bitt ihjel av en "kamphund"


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Bare jeg som har en sånn humor som kan le av kommentaren til SnowDog? Forøvrig har jeg en vrengt polvott selv.

Tja. Er din vrengte polvott blitt bitt ihjel i det siste? Kanskje du hadde reagert litt anderledes om det var din lille hund som hadde blitt drept rett foran nesa på deg?

Lurer også på om folk hadde vært like ivrige til å skulle redde "drapshunden" om det var en hund de måtte omgås daglig og treffe på tur selv. Eller om det er lettere å være for at den skal leve, siden man slipper å møte den...

Blir noen av mine hunder drept av en annen hund noen gang, så skal jeg gjøre alt som står i min makt for å få den avlivet. I min verden har ikke slike hunder livets rett. Det skal ikke gå utover andre at man har en dust av en hund man ikke klarer å passe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir noen av mine hunder drept av en annen hund noen gang, så skal jeg gjøre alt som står i min makt for å få den avlivet. I min verden har ikke slike hunder livets rett. Det skal ikke gå utover andre at man har en dust av en hund man ikke klarer å passe på.

Der skrev du akkurat det jeg tenkte. Det er ikke normalt at hunder flyr på andre hunder og dreper dem, selv om den som blir angrepet er liten. Er bare å avlive amstaffen synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden i artikkelen er nok en chihuahua.

Ler meg ihjel av kommentarene under artikkelen btw. Nå er denne amstaffen mannevond og en fare for mennesker og spesielt barn!

Edit: Er ikke så mye å forsvare egentlig siden den lille hunden tross alt døde men ka vet vi egentlig om det var jaktinstinkt (pga så liten størrelse) eller om det var røff lek? Kanskje den gikk for å drepe den lille men stusser på at det hele var over på noen sekunder og da tror eg neppe amstaffen var ute etter å drepe den lille hunden for da hadde den ikke hadde den neppe sluppet taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror ikke en meter på at fyren som har startet gruppen er eier av den hunden han har på armen... typisk fake gruppe spør du meg.

Mannen i reportasjen virket bare latterlig spør du meg... Er enig med deg der...

Jeg syns det er bra at hunden blir avlivet jeg. Beklager altså, men uansett hvilken rase det er snakk om så syns jeg bare det skulle mangle at ikke hunden blir avlivet når den dreper en annen hund...

Trist sak, for begge parter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ka er likheten mellom en 2-3kg's hund og et barn egentlig? Ka er det som får folk til å tro det?

Har selv en hund som ikke er spesielt glade i andre store hannhunder men barn kan gjøre det det passer de med han for han er veldig glad i barn.

Synd hunden skal bøte med livet pga hundepasser ikke viste bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid noen som må trekke inn barn dersom en hund angriper og i verste fall dreper, en annen hund. Eierene av Pommen gjorde det: Tenk om vi hadde hatt med barnebarna. Og noen mener at en hund som er agressiv mot andre hunder, den er automatisk farlig mot barn og voksne også.

Jeg synes forøvrig det var en voksen avgjørelse av eieren å ta.

Ser i kommentarene til artikkelen at eieren burde tatt straffen, ikke hunden. Vel, en død hund lider som kjent ikke. Og dersom eieren var glad i hunden sin, så er han straffet, både ved å angre bitter på at han overlot hunden til passerene og at han ikke lenger har hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at en bikkje som dreper en annen bikkje fint kan drepe noe annet også. Ja jo, bikkjer har jaktinstingt, er rovdyr bla bla bla.. Men her var det vel snakk om et uprovoset angrep fra den store bikkja sin side? :icon_confused: . En bikkje dreper da bare ikke en annen bikkje fordi den trodde den andre bikkja var et annet dyr?? Dårlig sosialisert i så tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at en bikkje som dreper en annen bikkje fint kan drepe noe annet også. Ja jo, bikkjer har jaktinstingt, er rovdyr bla bla bla.. Men her var det vel snakk om et uprovoset angrep fra den store bikkja sin side? :icon_confused: . En bikkje dreper da bare ikke en annen bikkje fordi den trodde den andre bikkja var et annet dyr?? Dårlig sosialisert i så tilfelle.

Ja, en hund som kverker en annen bikkje kan garantert drepe noe annet - katter, kaniner og andre dyr feks. Kalles jaktlyst/byttebevissthet, det. Den trenger ikke være dårlig sosialisert for å tro at en liten belsball av en hund er et lite, jaktbart dyr. Å dra sammenligningen videre til mennesker er i beste fall totalt idiotisk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en hund som kverker en annen bikkje kan garantert drepe noe annet - katter, kaniner og andre dyr feks. Kalles jaktlyst/byttebevissthet, det. Den trenger ikke være dårlig sosialisert for å tro at en liten belsball av en hund er et lite, jaktbart dyr. Å dra sammenligningen videre til mennesker er i beste fall totalt idiotisk!

Men er det greit av den grunn? :icon_confused:

Kall det jaktlyst eller what ever, en hund som dreper en annen hund vil ikke jeg ha i nabolaget mitt ihvertfall... Synd at folk skaffer seg hunder de ikke klarer å kontrollere, eller i dette tilfelle, lar folk uten kontroll passe et dyr med såpass sterke instinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å dra sammenligningen videre til mennesker er i beste fall totalt idiotisk!

Ja, er det nå egentlig det? Hvor ofte har man ikke hørt om rottweilere som har gnafset tak i folk - og blir unnskyld med at det antakelig bare er jaktlyst (for de er jo bare snille må vite)... Jeg personlig synes slik jaktlyst ikke hører hjemme i dagens samfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det greit av den grunn? :icon_confused:

Kall det jaktlyst eller what ever, en hund som dreper en annen hund vil ikke jeg ha i nabolaget mitt ihvertfall... Synd at folk skaffer seg hunder de ikke klarer å kontrollere, eller i dette tilfelle, lar folk uten kontroll passe et dyr med såpass sterke instinkter.

Jeg har ikke noe problem med det. Om man forutsetter at folk vet hva de har, og tar sine forhåndsregler. Du slipper liksom ikke mynden din i det du skimter en liten vott haste av gårde på andre siden av et jorde? Og jeg slipper ikke hundene mine i flokk, og forventer at de skal leke pent med noe som ikke likner på en hund;-)

Om man er så fjern at man faktisk ikke vet hva man eier, så behøver det ikke være noe galt med bikkja for det. Men med eiers innsikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kem er det som mener at å "gnafse tak i folk" har noe som helst med jaktinstinkt? :blink: Det er nå hvertfall feil!

Kor mange jakthunder angriper mennesker fordi jaktlysten ble for stor?

Som sagt eg har en hund med hundeagressjon og jaktlyst men aldri.... ALDRI har han vist agressjon eller noe rart mot mennesker. Gutten her har faktisk STOR rotte og en fugl på samvittigheten dog aldre reagert på mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det nå egentlig det? Hvor ofte har man ikke hørt om rottweilere som har gnafset tak i folk - og blir unnskyld med at det antakelig bare er jaktlyst (for de er jo bare snille må vite)... Jeg personlig synes slik jaktlyst ikke hører hjemme i dagens samfunn.

Nei, ikke sant? Og det paradoksale er at de hundene som faktisk HAR en reell jaktlyst og byttebevissthet, somregel er svært bra sosialt, og med en meget god bitehemning ovenfor mennesker:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor greit er det egentlig for folk at bikkjer dreper hverandre? Er det ok at de har så mye jaktlyst og byttebevissthet at de bare kan drepe den første og beste bikkja som går forbi?

Ja det er eieren sin feil, så klart, idioten som står og holder i båndet.. Eller holder båndet i hånda når bikkja flyr løs.

Men om det er jaktlyst og byttebevisstheten som får bikkja til å drepe, da er det jo ikke eieren sin feil? For de egenskapene har jo hunden i seg uansett??

Er det fordi det er en Amstaff at det liksom er 'åhh stakkars den som må avlives' buhu osv.. Enn om det hadde vært en annen rase? En blandingshund? Er det like ''ok'' da?

Hadde det vært da f.eks en aussie, så hadde jeg likevel synes at det er bra den blir avlivet, selvom jeg har to aussier selv.

Idioti eller bare et godt spørsmål? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...