Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollievalper


Easy

Recommended Posts

Da er mitt første kull født og jeg hadde nok håpet på en litt mindre "tallrik" debut. Fem-seks valper hadde vært akkurat passe i grunnen, men jammen ble det ikke ni, seks tisper og tre hanner. Kunne vært ti men den første bestemte seg for å komme ut med halen først og beina trukket oppunder seg og det gikk ikke så bra dessverre.

Tror dette kan bli en gjeng med fine kortiser. Da jeg valgte akkurat denne kombinasjonen var det gemytt og mentalitet som stod øverst på prioriteringslista: Både mor og far er vennlige og sosiale både mot andre hunder og fremmede mennesker (noen kortistisper kan være mugne overfor andre hunder og det er jeg ikke så glad i). Liker også at faren kommer fra en familie hvor de nærmeste slektningene er komplett skuddfaste, altså uten lydberørthet. Gulvredsel er det null og niks av selvfølgelig, men det er jo ganske sjelden man finner det hos korthårscollien så det er ikke mye å skryte av synes jeg :-).Har også tenkt på helsebiten og har forsøkt å kombinere slik at jeg unngår å doble evt sykdomsgener lenger bak i slekta. Kombinasjonen regnes som utavl; 0,8 % innavl beregnet ut fra fem generasjoner.

Og er jeg heldig kan det til og med bli noen pene gutter og jenter i dette kullet; det vil tiden vise :-). Mor har for lette ører for utstilling og har derfor bare klart å skrape sammen til en 1.premie på utstilling men hun har mange pene forfedre i stamtavla si fra de mestvinnende linjene i Sverige. En annen god grunn til å velge denne avlshannen: Han viser seg å gi de naturlig vippede ørene sine videre til sine avkom i sterk grad. Faren til valpene er en skikkelig lekkerbisken og liker spesielt hodet hans som er ordentlig maskulint uten snipethet. Sparsomt utstilt av sin eier i Sverige men allerede med flere cert og CACIB. Håper det blir noe av planene om å konkurrere med han i bruks (spor) dette året, da kan det bli en SE UCH tittel på han også.

Kombinasjonen er en miks av svenske og finske linjer iblandet en dråpe kanadisk. Far er finskprodusert og da er det jo litt moro at en av hannvalpene skal tilbake til Finland og med tiden kanskje gjøre jentene lykkelige der.

Har hatt det litt moro med å lage "arbeidsnavn" for de små da, og jentenavnene forteller historien til kullet:

Den første jenta heter Sera; "Ser'a"; for hu kom skliende ut av Ebbie mens Ebbie stod i korridoren hos vetten rett etter at vi hadde røntget henne. Jeg rakk jo akkurat å putte hånda mi under for å fange henne før hun deiset i betongen. Jente nr to heter Pip for hele gjengen satte i med å pipe og hyle nesten med en gang de var ute; gode lunger på gjengen og ganske temperamentsfulle; et par av dem skikkelig sinna i stemmen da jeg masserte og tørket dem med frottehåndkle. Tispe nr tre, Easy heter det fordi alle med unntak av den første valpen ble født lett og greit, det sa bare svupp så kom de. Den fjerde tispa heter Jippi fordi ifølge dyrlegen var det nr sju av de levende og den siste i kullet. Men så kom Jaja som en stor overraskele (hadde holdt med sju men vi får da ta det vi får; jaja :-)) , og når tispe nr 6 tittet fram måtte hun vel hete Tittei.

Guttenavnene har ingen historie, de fikk navn fordi jeg synes navnene kler dem :-)

Her er gjengen bare to dager gamle:

ebbievalper02.jpg

Berit

www.alertnesscollies.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Takk alle :) Håper jeg finner gode hjem til alle sammen ja

Valper er noen forunderlige skapninger. Er som å sitte og høre på fuglesang her for en av tispevalpene plystrer og kvitrer som en undulat, både i søvne og når hun får ferten av en spene :D . Festlige lyder. Begynner å høre forskjell på dem nå; en annen som jodler og en tredje som øver på å bjeffe med pipestemmen sin. Er alle valper så pratsomme eller er det collie-rasen som liker å høre sin egen stemme tro... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valpeflokken din, og gøyale navn du har plukket ut.

Tja pratsomme valper får du i alle raser, men noen kull syter mer en andre, alle valper vræler høyt og stygt om de er uenig i behandlingen de får av mor, så svaret til deg må bli, ja alle valper piper, og det gjør de nå i den døve perioden, når hørselen kommer så blir det litt roligere haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valpeflokken din, og gøyale navn du har plukket ut.

Tja pratsomme valper får du i alle raser, men noen kull syter mer en andre, alle valper vræler høyt og stygt om de er uenig i behandlingen de får av mor, så svaret til deg må bli, ja alle valper piper, og det gjør de nå i den døve perioden, når hørselen kommer så blir det litt roligere haha.

Mine syter og klager stort sett hver gang mor skal massere dem bak ja; tror de synes alt annet enn mat er noe irriterende greier :lol:

Her er Mr Skrikerunge nr 1, også kalt Runner:

runner.jpg

Han er den minste i kullet og fordi han har slitt med å øke vekta si (de andre bulldoser han vekk fra matfatet) må han tilleggsmates. Men det er IKKE populært! Han skriker og hyler og sparker tåtesmokken bort fra munnen sin med både frambein og bakbein så som dere ser må han tulles inn i ei "tvangstrøye" for at jeg skal få i han noe :o . Men har gått over fra tåteflaske til pipette nå og det går bedre: Han hatet nok smaken av fremmed gummipupp med helt feil konsistens. Mammaen sin er myyyye bedre :) . Nå har han fått tilbake litt krefter og klarer å suge seg innbitt fast på "sin" pupp nå hvis de andre prøver seg. Men han har fortsatt litt å ta igjen: Flere av de andre er allerede over 400 gram mens han ligger på skarve 266 gram.

Her er hele gjengen inkludert mor:

ebbievalper03.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Denne gjengen begynner virkelig å vokse seg til :) Jeg var så heldig at jeg fikk slå meg løs med kameraet i helga:

Liten møter veldig stor

tyfelles1.jpg

Påskepynt

tyfelles4.jpg

En bøtte full av godis

tyfelles10.jpg

Også en og en av dem (med forbehold om feil)

Runner

runner1.jpg

Tempo

tempo4.jpg

Wall-E

walle1.jpg

Sera

Sera7.jpg

Pip

pip4.jpg

Easy

easy5.jpg

Jippi

jippi10.jpg

Jaja

jaja7.jpg

Tittei

tittei7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...