Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollievalper


Easy

Recommended Posts

Skrevet

Da er mitt første kull født og jeg hadde nok håpet på en litt mindre "tallrik" debut. Fem-seks valper hadde vært akkurat passe i grunnen, men jammen ble det ikke ni, seks tisper og tre hanner. Kunne vært ti men den første bestemte seg for å komme ut med halen først og beina trukket oppunder seg og det gikk ikke så bra dessverre.

Tror dette kan bli en gjeng med fine kortiser. Da jeg valgte akkurat denne kombinasjonen var det gemytt og mentalitet som stod øverst på prioriteringslista: Både mor og far er vennlige og sosiale både mot andre hunder og fremmede mennesker (noen kortistisper kan være mugne overfor andre hunder og det er jeg ikke så glad i). Liker også at faren kommer fra en familie hvor de nærmeste slektningene er komplett skuddfaste, altså uten lydberørthet. Gulvredsel er det null og niks av selvfølgelig, men det er jo ganske sjelden man finner det hos korthårscollien så det er ikke mye å skryte av synes jeg :-).Har også tenkt på helsebiten og har forsøkt å kombinere slik at jeg unngår å doble evt sykdomsgener lenger bak i slekta. Kombinasjonen regnes som utavl; 0,8 % innavl beregnet ut fra fem generasjoner.

Og er jeg heldig kan det til og med bli noen pene gutter og jenter i dette kullet; det vil tiden vise :-). Mor har for lette ører for utstilling og har derfor bare klart å skrape sammen til en 1.premie på utstilling men hun har mange pene forfedre i stamtavla si fra de mestvinnende linjene i Sverige. En annen god grunn til å velge denne avlshannen: Han viser seg å gi de naturlig vippede ørene sine videre til sine avkom i sterk grad. Faren til valpene er en skikkelig lekkerbisken og liker spesielt hodet hans som er ordentlig maskulint uten snipethet. Sparsomt utstilt av sin eier i Sverige men allerede med flere cert og CACIB. Håper det blir noe av planene om å konkurrere med han i bruks (spor) dette året, da kan det bli en SE UCH tittel på han også.

Kombinasjonen er en miks av svenske og finske linjer iblandet en dråpe kanadisk. Far er finskprodusert og da er det jo litt moro at en av hannvalpene skal tilbake til Finland og med tiden kanskje gjøre jentene lykkelige der.

Har hatt det litt moro med å lage "arbeidsnavn" for de små da, og jentenavnene forteller historien til kullet:

Den første jenta heter Sera; "Ser'a"; for hu kom skliende ut av Ebbie mens Ebbie stod i korridoren hos vetten rett etter at vi hadde røntget henne. Jeg rakk jo akkurat å putte hånda mi under for å fange henne før hun deiset i betongen. Jente nr to heter Pip for hele gjengen satte i med å pipe og hyle nesten med en gang de var ute; gode lunger på gjengen og ganske temperamentsfulle; et par av dem skikkelig sinna i stemmen da jeg masserte og tørket dem med frottehåndkle. Tispe nr tre, Easy heter det fordi alle med unntak av den første valpen ble født lett og greit, det sa bare svupp så kom de. Den fjerde tispa heter Jippi fordi ifølge dyrlegen var det nr sju av de levende og den siste i kullet. Men så kom Jaja som en stor overraskele (hadde holdt med sju men vi får da ta det vi får; jaja :-)) , og når tispe nr 6 tittet fram måtte hun vel hete Tittei.

Guttenavnene har ingen historie, de fikk navn fordi jeg synes navnene kler dem :-)

Her er gjengen bare to dager gamle:

ebbievalper02.jpg

Berit

www.alertnesscollies.com

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk alle :) Håper jeg finner gode hjem til alle sammen ja

Valper er noen forunderlige skapninger. Er som å sitte og høre på fuglesang her for en av tispevalpene plystrer og kvitrer som en undulat, både i søvne og når hun får ferten av en spene :D . Festlige lyder. Begynner å høre forskjell på dem nå; en annen som jodler og en tredje som øver på å bjeffe med pipestemmen sin. Er alle valper så pratsomme eller er det collie-rasen som liker å høre sin egen stemme tro... :lol:

Skrevet

Gratulerer så mye med valpeflokken din, og gøyale navn du har plukket ut.

Tja pratsomme valper får du i alle raser, men noen kull syter mer en andre, alle valper vræler høyt og stygt om de er uenig i behandlingen de får av mor, så svaret til deg må bli, ja alle valper piper, og det gjør de nå i den døve perioden, når hørselen kommer så blir det litt roligere haha.

Skrevet

Gratulerer så mye med valpeflokken din, og gøyale navn du har plukket ut.

Tja pratsomme valper får du i alle raser, men noen kull syter mer en andre, alle valper vræler høyt og stygt om de er uenig i behandlingen de får av mor, så svaret til deg må bli, ja alle valper piper, og det gjør de nå i den døve perioden, når hørselen kommer så blir det litt roligere haha.

Mine syter og klager stort sett hver gang mor skal massere dem bak ja; tror de synes alt annet enn mat er noe irriterende greier :lol:

Her er Mr Skrikerunge nr 1, også kalt Runner:

runner.jpg

Han er den minste i kullet og fordi han har slitt med å øke vekta si (de andre bulldoser han vekk fra matfatet) må han tilleggsmates. Men det er IKKE populært! Han skriker og hyler og sparker tåtesmokken bort fra munnen sin med både frambein og bakbein så som dere ser må han tulles inn i ei "tvangstrøye" for at jeg skal få i han noe :o . Men har gått over fra tåteflaske til pipette nå og det går bedre: Han hatet nok smaken av fremmed gummipupp med helt feil konsistens. Mammaen sin er myyyye bedre :) . Nå har han fått tilbake litt krefter og klarer å suge seg innbitt fast på "sin" pupp nå hvis de andre prøver seg. Men han har fortsatt litt å ta igjen: Flere av de andre er allerede over 400 gram mens han ligger på skarve 266 gram.

Her er hele gjengen inkludert mor:

ebbievalper03.jpg

  • 3 weeks later...
Skrevet

Denne gjengen begynner virkelig å vokse seg til :) Jeg var så heldig at jeg fikk slå meg løs med kameraet i helga:

Liten møter veldig stor

tyfelles1.jpg

Påskepynt

tyfelles4.jpg

En bøtte full av godis

tyfelles10.jpg

Også en og en av dem (med forbehold om feil)

Runner

runner1.jpg

Tempo

tempo4.jpg

Wall-E

walle1.jpg

Sera

Sera7.jpg

Pip

pip4.jpg

Easy

easy5.jpg

Jippi

jippi10.jpg

Jaja

jaja7.jpg

Tittei

tittei7.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...