Gå til innhold
Hundesonen.no

Mature- hva betyr det?


AnkiogBonita

Recommended Posts

Skrevet

Bonita blir snart åtte år, og i anbefalingene til eukanuba så bør hunder over syv år begynne på seniorfôr.

Frøkna begynner å bli litt rund i formen :icon_redface: Til tross for at vi er aktive. Men tørr ikke gi ho mindre mengde fôr enn det ho allerede får på grunn av at hun da blir veeeeeldig sulten. Dette har vi prøvd, og hun gikk da til angrep på søpla. Noe hun aldri i hele sitt liv har gjort før. Dette vil vi ikke ha på nytt igjen. Dårlig mage osv :hmm:

Har nå kommet over ett fôr som frøkna helt sikkert kommer til å like. Og det heter adult mature og senior all breeds.

Så det jeg lurer på er: hva står mature for?

Skrevet

Kan hun ha thyroidproblemer? Kan være vanlig for eldre hunder. Og da hjelper det lite om du gir lite/mye mat og fortsatt er aktiv.

Det veit jeg ikke :hmm: Hva er det? Hun er i god form ellers, og full av liv. Men hun har en lettere polstring på sidene :ahappy: ekstra å ta i kan man også kalle det :lol: Trur egentlig at det hjelper litt å gå ned på energinivået på fôret, men ikke på mengden som gis.

Skrevet

Jeg ville prøvd Light fôr til hunden ;)

Hmm... Veit ikke helt jeg. Frøkna er egentlig veldig sær på maten. Tru det eller ei. Finnes det lightfôr med lam og ris? Kan risikere at hun begynner med matvegringen sin igjen, og det vil jeg på det sterkeste unngå :(

Hun er ikke plaget med det lille ekstra hun har. Hopper, spretter og kan springe i en evighet uten at hun viser tegn på å være sliten. Så for den del kan hun fortsette å gå på adult lam og ris fremover.

Skrevet

Om du vil beholde samme mengde mat, men mindre energi, så sjekk på posen hvor mange kalorier det er pr 100/1000g. Finn et fôr med færre kalorier, og du kan beholde samme mengde mat.

Det jeg også ville vært obs på er hvor mye karbohydrater det er i fôret. Mer protein/fett er bedre da det forbrukes daglig, mens energi fra karbohydrater lett har for å bli sideflesk :P

Skrevet

La hunden legge litt på seg, når hun er 7 år så får hun lov til å ese litt ut. Hvis noen kommer å skal slanke meg når jeg runder 50 så blir jeg å be dem @$#!+!

Når hunden blir gammel så går generelt hormonproduksjonen ned, noe som fører til lavere stoffskifte og mindre kaloriforbruk samtidig. Det som da kan testet er en syklisk matkur der du forer med et for med kun fett og protein i 4 dager og deretter et vanlig hundefor i en dag, repeter. Det er for å øke følsomheten for de forskjellige hormoner i kroppen, hovedsaklig for å øke insulinfølsomhet i myofiber istede for i adipose.

Men i all hovedsak så er det ingen ting galt med å være litt tykk, sålenge man er i god form og har helsen med seg=) Det er bedre å være tykk og i god helse en tynn og syk=)

Guest Jonna
Skrevet

La hunden legge litt på seg, når hun er 7 år så får hun lov til å ese litt ut. Hvis noen kommer å skal slanke meg når jeg runder 50 så blir jeg å be dem @$#!+!

For det er bra for belastning på muskelatur og skjelett?

En eldre hund pleier miste endel av den gode muskelaturen så det er overhode ikke sundt for en eldre hund å være overvektig.

Og er det ikke litt vel menneskeliggjøring å tro at hunden blir forbanna pga den bli slanket?

Skrevet

Min erfaring er at det å holde eldre hunder slanke er veldig viktig. Aktiviteten holder seg høyere hos hunden da, noe som gir enda større forbrenning.

Og hunden har jo ikke noe "valg", det er vårt ansvar å holde den sunn og frisk.

Skrevet

For det er bra for belastning på muskelatur og skjelett?

En eldre hund pleier miste endel av den gode muskelaturen så det er overhode ikke sundt for en eldre hund å være overvektig.

Og er det ikke litt vel menneskeliggjøring å tro at hunden blir forbanna pga den bli slanket?

Nå siterer du meg slik at det høres galt ut. Du tok setningen ut av kontekst. Håper at det kommer tydelig fram for resten at den delen av innlegget var ment som humor.

Jeg sier heller ikke at det er greit å la hunden sin ese ut til en usund og overbelastet skapning, men litt ekstra gjør ingen ting sålnenge det ikke går ut over helsen til hunden. noe jeg og beskrev i mitt forige innlegget.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...