Prestasjoner i ringen

[SandyEyeCandy]

Inspirert av ulike innlegg de siste dagene:

Er det overhodet noen som tar det å starte i de ulike klassene som trening? Eller trener dere maks i mange måneder før, for så å starte med mål om å være perfekte første gang? Nå skjønner jeg jo at man har litt forventninger til både seg sjøl, hunden og resultatet når man faktisk har jobba seg opp til elite-nivå, men dog. I tillegg ser jeg jo poenget med å ikke kaste bort dommerens tid, men synes likevel det må være rom for å starte uten å være heeelt på høyden, for trening og konkurranse er jo tross alt ganske ulike settinger.

I tråden om årskonkurranser blei det jo hevda (riktignok moderert i ettertid) at det var "vanlig" å gå til 180 poeng i kl 1, og det skjønner jeg nesten ikke at er mulig, uten ekstremt mye trening av den rette, førerorienterte hunden, selvsagt. Jeg føler meg jo nesten litt teit som er så avslappa og uhøytidelig til hele poengsummen og resultatet at jeg faktisk målsetter å starte med trollbolla som overhodet ikke er noen lydighetshund. Men akkurat som med valpeshowene til knertmonsteret, så tar vi det bare som trening, fordi med Aiko er alt som kan minne om arbeidslyst bare en positiv overraskelse.

Jeg trur heller ikke at jeg vil være redd for å starte sjøl om ikke alt sitter perfekt, den dagen jeg får min gjeterhund, men hvem veit.

Tanker?

[Caroline]

Ja, jeg tar konkurranser som trening og prøver å ta meg selv såpass lite høytidelig at jeg setter meg realistiske mål og driter i at det vi ikke har helt på plass går skeis, det er jo noe jeg må forvente. Jeg sliter med konkurransenerver, og de blir jeg ikke kvitt uten rutine i konkurransesituasjon. Konkurransetrening ER ikke det samme, og jeg blir på ingen måte like nervøs på trening, ergo er det måten å gjøre det på for meg.

[SandyEyeCandy]

Jeg blir aldri nervøs av noenting, og er helt skamløs på det, så jeg er veldig spent på min egen reaksjon idet jeg entrer lydighetsringen, altså! Men godt å høre at andre også tar konkurranser som trening, det må jo være lov å ikke være heeelt perfekt hver gang?

Men det er klart, på aussien min kommer jeg nok til å ha litt høyere mål enn å få ståkarakter på alle øvelser!

[SiriEveline]

Jeg føler at man som nybegynner i ringen, burde kunne starte for å øve seg på konkurransesetting også. Både for å kartlegge hva man trenger å øve videre på og for å se hvordan man faktisk er i konkurransesetting.

Når jeg debuterte med Chico var målet å fullføre, altså uten å dø på meg, og få kartlagt ting litt. Neste gang er målet å fjerne de to nullene våre (på avstandskommandering og hopp over hinder) noe som jeg syntes er realistisk, samt skjerpe inn litt poengsummer. Og det skulle holde til å ihvertfall få en 2.premie neste gang.

Målet for meg selv er å ta mer kontroll i ringen, og ha det gøy!

Lydighetsringen er helt ny for meg, og jeg trenger nok litt tid på å bli vant til den og tørre å ta 100% kontroll. Det var det samme i utstillingsringen, men nå vet jeg jo hva som forventes.

Nå forsvinner jeg litt vekk fra poenget mitt, som er at jeg ihvertfall mener at det er forskjell på fører A som starter for første gang noensinne i LP1 f.eks. og fører B som starter for første gang med den hunden i LP1, og tidligere har startet flere ganger med andre hunder.

Jeg føler som fører A, at jeg trenger litt starter bare for min egen del, hvor jeg jobber med min oppgave i ringen. Da er det en fordel at hunden kan øvelsene, men jeg føler at det ikke er nødvendig at det sitter 100%, fordi man trolig ødelegger noe selv også.

Altså det er forskjell på debuten til fører A og fører B.

[SFX]

For det første synes jeg ikke en skal tenke på det som å kaste bort dommerens tid - en har betalt like mye for å starte som de som får 199 poeng.

Da kan en jo si at en kaster bort eksteriørdommerens tid også, om en ikke har en BIR-hund?

Dommer er der for å dømme de som er påmeldt, alle har krav på like mye tid, konsentrasjon, oppmerksomhet og rettferdighet. Og vi setter oss alle ulike mål. Noen drar på utstilling med gruppeplasseringer i sikte, andre håper på en very good så hunden blir avlsklarert. Tilsvarende i lydighet - noen skal bare ha det opprykket så de kan fise avgårde til eliteklasse, mens andre synes det er artig å se om de kan få poeng på stå under marsj denne gangen.

Jeg vet at jeg har en hund som kan gå veldig godt, men ikke har klart å vise det på stevne enda - primært fordi jeg blir nervøs og veldig annerledes, og sekundært fordi jeg ikke har vært flink nok til å trene som konkurranse, men trent moment og enkeltøvelser. Jeg melder på stevner nettopp for å få trent på konkurransesituasjoner, for å få testet hva vi må fokusere mer på i treningen hjemme (hva svikter under press, hva er vanskelig under press?) - og sist, men ikke minst for å konfrontere mine egne konkurransenerver og jobbe med de.

Jeg har også lært vanvittig mye av å gå disse stevnene, og vet at jeg vil gjøre ting annerledes med neste hund. Det må være lov til å starte som en del av treningen og læringen også.

En har ulike ambisjoner, og jeg synes personlig at lydighet skal være en sport for alle raser, i hvert fall de lavere klassene. Jeg synes det var råstilig å se så mange ulike raser i klasse 1 på søndag, ekvipasjen jeg likte best var en fransk bulldog. Knallkontakt, mange fine øvelser, viste masse glede, og fører jobbet godt med en hund som er langt der nede. De fikk ikke opprykkssummen, mener jeg, men er ekvipasjen jeg husker best fra stevnet. Den som vant husker jeg ingenting av, men det var sikkert veldig bra og korrekt

[Wanderlust]

Jeg er vel litt sånn som starter når vi er klare for det og føler at alle øvelsene sitter, var hvertfall sånn debuten var. Jeg trenger et tupp i ræva for jeg føler aldri at man er klar nok. Men offisielle debuten med Chilli var jo litt sånn.. Vi viste at alle øvelsene var godt inne, men så var vi uheldig med en øvelse vi har slitt mye med (direkte forstyrrelse av annen hund under fellesdekk), og det var nok til å gjøre meg usikker og også Chilli ennå mer usikker. Etter dette har det bare gått dårligere og dårligere, og jeg har begynt å gi litt mer f... på en måte. Tar stevnene som trening. Men nå vil jeg ikke starte igjen før jeg sitter med følelsen jeg hadde før første stevnet, for jeg vil så gjerne ut av kl 1 fortest mulig.

Men jeg har ikke mye konkurranseerfaring, så det blir trening for min del. Og jeg starter ikke før jeg vet øvelsene sitter i det minste på trening (konkurranse blir fort noe annet).

[Gjest]

Jeg vil egentlig ikke starte offisielt som trening fordi hunden ikke får belønning under hele programet, og hvis man da starter for mye kan det ødelegge motivasjonen til hunden. Så jeg vil helst ikke starte før hunden omtrent syntes det er lett å gå programmet. Og som vi da ser så blir det ikke så mye starter heller...

Jeg mener ikke at det jeg sier her nå nødvendigvis er det riktige, og ihvertfall ikke for alle. Om hunden er bra nok feks. men eieren sliter med nerver så blir det jo riktig å starte mye for den ekvipasjen. Men med Ellie så skal vi i det minste ha fellesdekken skikkelig inne før vi starter igjen. Vi har vært to poeng fra opprykk med 0 på fellesdekk, så jeg tenker at jeg må være litt streng med meg selv der, selv om jeg har lyst til å starte. Men fellesdekken til Ellie blir ikke noe bedre av at jeg starter, den kan kun bli bedre av trening... *sukk*

[Wildah]

Jeg har for tiden denne diskusjonen med meg selv. Valgte å starte i klasse 2 før vi hadde hele programmet på plass, for å se hvordan vi lå an på de øvelsene jeg følte satt, og for konkurransetreningens skyld.

Jeg sliter veldig med konkurransenerver, og synes det hjelper å stille ofte, samt å stille når jeg er i treningsmodus. Om jeg legger for mye press på meg selv, og har høye forventninger, blir jeg ekstra nervøs. De siste gangene vi gikk i klasse 2 hadde jeg nervene under kontroll, og vi storkoste oss i ringen begge to.

Men nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal gjøre med klasse 3. På en måte frister det å starte nå i april, selv om et par øvelser ikke er på plass, og selv om vi kun har trent delmomenter og enkeltøvelser.

Argumentene mine for å starte:

-Konkurransetrening

-Sjekke hvordan nervene mine har det

-Sjekke hvordan de øvelsene som sitter er, slik at jeg vet hva jeg må fikse/fokusere på i treningen.

-Sosialt og kjekt å se andre konkurrere. Jeg kommer meg aldri av gårde for å se på stevne når vi ikke er påmeldt.

-Gå uten å ha press på meg

-Støtter opp om lydighetskonkurranser her i vest. Det er så få som deltar på stevnene, at flere arrangører vurderer å slutte å arrangere LP.

-Motivasjon til å trene og fokusere mot et stevne

Argumentene mot:

-Urettferdig mot hunden å teste ting hun ikke helt kan (kan jo stå over øvelser jeg er usikker på, men vil jeg faktisk klare det på konkurransedagen om alt annet har gått bra?)

-Også urettferdig siden vi ikke har trent på utholdenheten og hva som skjer mellom øvelsene

Jeg klarer ikke bestemme meg, men forstår godt at folk melder seg på stevner uten å ha alt 100% under kontroll. Hver enkelt må velge hva som passer de best

[MegaMarie]

Jeg har startet både lydighet og agility uten mye trening før. Jeg startet bronsemerket med Blondie med kun en ukes forberedelse. Vi hadde selvfølgelig trent litt lydighet før, men ikke få alle øvelsene. Det var mamma som spurte om vi ville starte, så jeg sa bare ja. Jeg fikk et godt inntrykk av hvordan hun er og til tross for lite trening, så syns jeg ikke det gikk så ille. Jeg kommer nok ikke til å starte igjen før alt sitter myyye bedre, men det har mest å gjøre med at jeg ikke har som mål å starte i lydighet eller komme langt, men jeg liker å trene det og kan tenke meg å starte den dagen vi føler oss klar

[MalinOis]

Personlig vil jeg ikke starte i en klasse dersom jeg ikke har troen på at vi kan klare opprykk. Grunnen er rett og slett at jeg synes ikke selve konkurransen er det morsomste, jeg synes TRENINGEN er det morsomme. Konkurransen er en bekreftelse på at vi har trent riktig. Å starte før jeg synes vi er klar, gir derfor ikke mening for meg.

MEN jeg har god starterfaring fra tidligere hund og vet hvordan jeg reagerer på startnervene mine. At andre velger å starte før de er klare, synes jeg er helt ok så lenge de ikke sliter med fellesdekken.... Det å risikere å ødelegge for andre på en konkurranse for egen trening, synes jeg er egoistisk og er ikke god startånd.

[Benedicte]

Jeg starter faktisk aldri hvis jeg ikke har noe håp om opprykk, selv om jeg ikke alltid innrømmer det. Mest fordi jeg aldri går "stevne for treningens skyld" hvis hunden ikke mestrer øvelsene. Fordi jeg syns det er urettferdig ovenfor mine hunder å sette de opp i flere øvelser de sliter med å mestre, uten at de får noe belønning for det. Jeg vil heller ikke lære hundene mine at man kan henge etter på fri ved fot på konkurranse og ikke på trening, eller at man kan ha fremdrift på avstanden f.eks.

Men Tia kan jeg starte med fordi øvelsene hun sliter med ikke setter henne i vanskelige situasjoner. Hun vet ikke om det er feil at hun droppet tilbakehoppet eller plukket opp den første neseprøven. Men jeg sender henne ikke ut på en fri ved fot om jeg er redd hun vil miste motivasjonen, eller sender henne til en rute hun ikke klarer å finne. Men jeg vil allikevel ikke at hun skal lære seg at man kan droppe tilbakehoppet på konkurranse, så jeg prøver å unngå å starte med henne med mindre jeg er rimelig sikker på at det meste klaffer.

Tia har god treningsutholdenhet og klarer et program på mange minutter uten å overhodet dale i intensitet. Hadde hun gjort det hadde jeg vært mer skeptisk til å starte.

[SFX]

Jeg glemte å skrive i stad at jeg faktisk får opp treningsmotivasjonen min om jeg har et konkret stevne å trene mot. Jeg trener oftere, lengre, bedre og mer konstruktivt om jeg vet at vi skal starte om fem dager eller fem uker. Så det å sende inn en påmelding gjør at hunden får mer og bedre trening i hverdagen, fordi jeg får en gulrot å jobbe mot.

Ellers tror jeg det er veldig viktig å se an hunden i forhold til hva en gjør, som Labbis sier om Tia. Hadde ikke X'en syntes det var moro i konkurranseringen, måtte jeg nesten ha funnet på noe annet for å jobbe med mine nerver. Hadde hun fått ubehagelige opplevelser i ringen av å måtte forsøke en øvelse som ikke er spikret, måtte jeg stått over stevnet, eller i hvert fall øvelsen. Men hun er sterk i hodet og ikke veldig påvirket av omgivelser, så det tåler hun. Hun påvirkes selvføglelig av mine nerver, men det er mer i retning av at hun gir meg fingeren og finner på noe gøy på egenhånd - hun går ikke og demper og lurer på hva jeg egentlig vil, som jeg vet andre hunder kan gjøre ved nervøse førere.

Hundene er forskjellige, vi førere er forskjellig, så må en finne ut hva som fungerer best for kombinasjonen som helhet.

[Wildah]

Ja, selvsagt må man se an hunden og hva den tåler. Jeg er heldig som har en hund som gir 100% uansett, og som tåler prøving og feiling Hun er glad og fornøyd i ringen, og er ikke klar over at ting ikke er helt rett.

Men det er det siste som holder meg tilbake, at hun ikke vet helt hva som er riktig, og det kan utvikle seg til et problem i konkurransesettig.

Er forøvrig helt enig med Emma her, jeg er mye flinkere til å trene, og å trene konstruktivt, når jeg har et stevne å se frem mot.

Nei, jeg får fundere videre på hva jeg skal gjøre. Melde på og evt stå over to øvelser, eller satse på at treningsmotivasjonen kommer snikende uten å ha en konkurranse å fokusere på.

[Mika]

Inspirert av ulike innlegg de siste dagene:

Er det overhodet noen som tar det å starte i de ulike klassene som trening? Eller trener dere maks i mange måneder før, for så å starte med mål om å være perfekte første gang? Nå skjønner jeg jo at man har litt forventninger til både seg sjøl, hunden og resultatet når man faktisk har jobba seg opp til elite-nivå, men dog. I tillegg ser jeg jo poenget med å ikke kaste bort dommerens tid, men synes likevel det må være rom for å starte uten å være heeelt på høyden, for trening og konkurranse er jo tross alt ganske ulike settinger.

I tråden om årskonkurranser blei det jo hevda (riktignok moderert i ettertid) at det var "vanlig" å gå til 180 poeng i kl 1, og det skjønner jeg nesten ikke at er mulig, uten ekstremt mye trening av den rette, førerorienterte hunden, selvsagt. Jeg føler meg jo nesten litt teit som er så avslappa og uhøytidelig til hele poengsummen og resultatet at jeg faktisk målsetter å starte med trollbolla som overhodet ikke er noen lydighetshund. Men akkurat som med valpeshowene til knertmonsteret, så tar vi det bare som trening, fordi med Aiko er alt som kan minne om arbeidslyst bare en positiv overraskelse.

Jeg trur heller ikke at jeg vil være redd for å starte sjøl om ikke alt sitter perfekt, den dagen jeg får min gjeterhund, men hvem veit.

Tanker?

Trening og trening...

Ingen er perfekte, og selv om øvelsene er tilnærmet perfekt hjemme så kan mye skje på en konkurranse

Som jeg skrev i en annen tråd så trener jeg og dyret litt sånn etter innfallsmetoden, det er ikke mye pirk og alvor for å si det sånn, vi leker og har det gøy vi

Og er det en konkurranse i nærheten og jeg har lyst å starte så gjør vi det.

For det første synes jeg ikke en skal tenke på det som å kaste bort dommerens tid - en har betalt like mye for å starte som de som får 199 poeng.

Da kan en jo si at en kaster bort eksteriørdommerens tid også, om en ikke har en BIR-hund?

Det hun sa.

At andre velger å starte før de er klare, synes jeg er helt ok så lenge de ikke sliter med fellesdekken.... Det å risikere å ødelegge for andre på en konkurranse for egen trening, synes jeg er egoistisk og er ikke god startånd.

Veldig, veldig enig

Hunder som reiser seg på fellesdekk, snuser, klør seg, tusler evt løper til mor/far er greit. MEN hunder som bråker med andre hunder på fellesdekken

At ting kan gå skeis en gang, veel, ting skjer og det er dyr vi har med å gjøre.

Men når enkelte hundeførere stiller på konkurranse etter konkurranse med bråkebøtter

[Gjest]

Veldig enig i det med felelsdekken. Føler for å legge til at Ellie bare kryper bittelitt rolig og forsiktig, også litt til... vil til meg bare. Har aldri ødelagt for noen heldigvis. Men som sagt skal vi ikke starte igjen før hun ligger. Om noen plager hunden min på fellesdekk kommer jeg til å bli eitrende forbanna!

[SiriEveline]

Veldig enig i det med felelsdekken. Føler for å legge til at Ellie bare kryper bittelitt rolig og forsiktig, også litt til... vil til meg bare. Har aldri ødelagt for noen heldigvis. Men som sagt skal vi ikke starte igjen før hun ligger. Om noen plager hunden min på fellesdekk kommer jeg til å bli eitrende forbanna!

Jeg er delvis enig, men om det faktisk skjer en hund som ellers har en flott fellesdekk, og som "aldri" reiser seg, eller går bort til andre hunder hadde jeg faktisk ikke blitt sur. Skuffet hadde jeg blitt, men det er jo lov uten at man trenger å bli sint på noen.

Dette er jo noe man bør øve på også, etterhvert som vanskelighetsgraden stiger. Og det er faktisk dessverre sånn, etter hva jeg har hørt/sett, at det er mye rart i klasse 1.

Nå ble jeg faktisk nesten litt redd for å starte selvom Chico i utgangspunktet ikke reiser seg og ihvertfall ikke går bort til nabohunder. Tenk om uhellet er ute, og jeg møter en som blir forbanna.

Men jeg er helt enig i at man ihvertfall ikke starter om det er sjans for å ødelegge for andre. Evt. om man trenger å øve på konkurransenerver kan man kanskje hoppe over fellesdekken? Og bare få en null der uten å gå inn i ringen? (altså gå ut etter tannvisning blir jo mer korrekt).

[Bjørg Eva]

Jeg starter faktisk aldri hvis jeg ikke har noe håp om opprykk, selv om jeg ikke alltid innrømmer det. Mest fordi jeg aldri går "stevne for treningens skyld" hvis hunden ikke mestrer øvelsene. Fordi jeg syns det er urettferdig ovenfor mine hunder å sette de opp i flere øvelser de sliter med å mestre, uten at de får noe belønning for det. Jeg vil heller ikke lære hundene mine at man kan henge etter på fri ved fot på konkurranse og ikke på trening, eller at man kan ha fremdrift på avstanden f.eks.

Men Tia kan jeg starte med fordi øvelsene hun sliter med ikke setter henne i vanskelige situasjoner. Hun vet ikke om det er feil at hun droppet tilbakehoppet eller plukket opp den første neseprøven. Men jeg sender henne ikke ut på en fri ved fot om jeg er redd hun vil miste motivasjonen, eller sender henne til en rute hun ikke klarer å finne. Men jeg vil allikevel ikke at hun skal lære seg at man kan droppe tilbakehoppet på konkurranse, så jeg prøver å unngå å starte med henne med mindre jeg er rimelig sikker på at det meste klaffer.

Tia har god treningsutholdenhet og klarer et program på mange minutter uten å overhodet dale i intensitet. Hadde hun gjort det hadde jeg vært mer skeptisk til å starte.

Signerer denne

Jeg starter heller ikke om jeg ikke har håp om opprykk, men om jeg tror det kan gå så prøver jeg gjerne

Tassen er en sånn hund som "dør" litt om jeg "dør" litt. Det har jeg brent meg på etter jeg fikk opprykket til elite og merket presset om å prestere. (Det er minuset med å ha elite-hund, man skal automatisk være så sykt god ) Derfor dalte hunden min sin motivasjon på stevner, men ikke på trening. Det har jeg nå jobbet lenge med og har også startet og forklart dommere at jeg kun går for å få tilbake gleden i ringen. Det har heldigvis blitt akseptert og dommeren har da gjort det ekstra hyggelig å gå den dagen Det går selvfølgelig på bekostning av poeng, men det har vært nedprioritert. Så merker jeg nerver før ett stevne nå fremover kommer jeg ikke til å stille selv om jeg er påmeldt, jeg vet det går så utrolig utover hunden min at det er slemt faktisk Så at jeg er påmeldt ett stevne nå i nær framtid er kun fordi jeg tror jeg har greid å jobbe nok med min egen mentalitet til at jeg skal greie å gå uten å klappe sammen

Domino derimot, han er av den typen som tar seg friheter av en annen verden om jeg ikke er like klar og tydelig med han i ringen som på trening. Han blir ett mareritt å gå med rett og slett. Hopper på meg og biter seg fast i meg og jeg må kjempe som en gal for å få han ned igjen og i modus. Men han klapper ikke sammen, jeg har mye større feilmargin på han Starter ikke med han på en stund da, han reiste seg nemlig og gikk bort til nabohunden på forrige stevne. Så inntill han kan ligge på en fellesdekk uten å få giraffhals og vri seg mot naboene så stiller jeg ikke. Det er fordi jeg ikke vil at han skal lære at det er greit å gå sin vei på stevne og også fordi det ikke er snilt mot de andre som starter på samme stevne.

Felles for begge disse hundene er at de kan gå lenge uten belønning, de er utholdenhetstrent og sånn sett klapper de ikke sammen av å ikke få godbit/leke. Derfor kan jeg fint prøve meg så lenge hodet mitt er der det skal være

Jeg har en plan B på stevner. Går det ikke optimalt så nøler jeg ikke med å hjelpe hunden og heller nulle eller få ett massivt trekk. Rett og slett fordi jeg ikke ønsker at hundene mine skal forbinne stevne med noe altfor vanskelig og utfordrende.

Erfaringen med å starte i elite-klassen har gjort til at med valpen er planen å gå mange ganger i hver av de lavere klassene for å få erfaringen der og ha mer å gå på når vi kommer til elite. Tassen hadde kun gått 6 stevner i sitt liv før han debuterte i elite, det gikk altfor fort... han fikk opprykket til elite 8 mnd etter debuten i klasse 1. Da hadde vi kun trent lydighet i 1 år. Man lærer så lenge man lever heldigvis

[Wanderlust]

Denne fellesdekkproblematikken vil jeg bare si noe om. Jeg har jo til dels en hund som er usikker der, men jeg trener og trener virkelig på det. Og når jeg føler at "nå, nå sitter den" så kaster jeg meg inn i en konkurranse. Men 2 av 3 stevner har min hund blitt direkte forstyrret, og fy søren så irriterende det er når man har trent så jævli på det.

Jeg har en hund som søker meg når hun blir usikker (så fremt hun ikke blir jaget rundt som hun ble på den ene fellesdekken), og hun vil derfor ikke (svært liten sannsynlighet) forstyrre noen andre direkte.

[Benedicte]

Enig med deg Bjørg Eva. Jeg tør såvidt gå elite med Cita på østlandet fordi jeg føler at forventningene er så høye når man har en elitehund. Starter heller mye i Bergen hvor jeg som oftest går alene i klassen og da blir jeg ikke like stresset.

Det å få hunden erfaren i de lavere klassene er ikke så dumt! Enklere øvelser er det jo også og større sjanse for at hunden lykkes. Selv kommer jeg til å holde Tia i LP3 lenge, selv om hun får opprykket til elite. Men LP2 og LP1 ville jeg bli fort ferdig med, spesielt siden hun er typen som lett påvirkes av andre hunder som reiser seg (vil leke og blir urolig) og det er jo som kjent mye av det i disse klassene.

[Gjest]

Jeg er delvis enig, men om det faktisk skjer en hund som ellers har en flott fellesdekk, og som "aldri" reiser seg, eller går bort til andre hunder hadde jeg faktisk ikke blitt sur. Skuffet hadde jeg blitt, men det er jo lov uten at man trenger å bli sint på noen.

Dette er jo noe man bør øve på også, etterhvert som vanskelighetsgraden stiger. Og det er faktisk dessverre sånn, etter hva jeg har hørt/sett, at det er mye rart i klasse 1.

Nå ble jeg faktisk nesten litt redd for å starte selvom Chico i utgangspunktet ikke reiser seg og ihvertfall ikke går bort til nabohunder. Tenk om uhellet er ute, og jeg møter en som blir forbanna.

Men jeg er helt enig i at man ihvertfall ikke starter om det er sjans for å ødelegge for andre. Evt. om man trenger å øve på konkurransenerver kan man kanskje hoppe over fellesdekken? Og bare få en null der uten å gå inn i ringen? (altså gå ut etter tannvisning blir jo mer korrekt).

Jeg mener ikke at jeg blir forbanna om en hund går pent og rolig bort til min ved et uhell. Men om den går bort for å ta min hund, dvs viser aggressivitet evt. flørting/jukking på min hund da blir jeg forbanna. Man starter ikke med en hund som kan finne på å gjøre noe sånt.

[Wildah]

Denne fellesdekkproblematikken vil jeg bare si noe om. Jeg har jo til dels en hund som er usikker der, men jeg trener og trener virkelig på det. Og når jeg føler at "nå, nå sitter den" så kaster jeg meg inn i en konkurranse. Men 2 av 3 stevner har min hund blitt direkte forstyrret, og fy søren så irriterende det er når man har trent så jævli på det.

Helt enig.

Jeg har slitt med fellesdekken på Rina. Hun har aldri forstyrret andre hunder, men setter seg opp på stedet. Og det hjalp ikke på ene stevnet hvor en hund på ene siden av henne bestemte seg for å knerte hunden på andre siden av henne. Jeg valgte da å kalle henne til meg for at hun ikke skulle havne midt oppi slagsmålet, men det er fryktelig surt når sånt skjer og gjorde ikke akkurat fellesdekken hennes sikrere

[SiriEveline]

Jeg mener ikke at jeg blir forbanna om en hund går pent og rolig bort til min ved et uhell. Men om den går bort for å ta min hund, dvs viser aggressivitet evt. flørting/jukking på min hund da blir jeg forbanna. Man starter ikke med en hund som kan finne på å gjøre noe sånt.

Man starter selvfølgelig ikke med en hund man tror kan vise slik atferd mot noen av de andre hundene. Men det kan skje for det.

Jeg bare kjenner at jeg nå fikk litt ekstra nervøsitet rundt det, nettopp fordi Chico er en hund som ikke gjør slikt på fellesdekk. Men så er det dette med at på konkurranser så kan mye rart skje, og om jeg skal bekymre meg for sinte hundeeiere om uhellet skulle være ute attpåtil, så kjenner jeg at terskelen er litt høyere for å starte.

Er det ikke en grunn til at det er fellesdekk og ikke enkeltdekk?

Klart, jeg gjentar, om du vet at hunden din ikke har en trygg fellesdekk, og kan risikere å ødelegge for andre, så jobber man med det før man starter i en fellesdekk.

Håper bare ikke at du hadde blitt sint om f.eks. Chico, av en merkelig grunn, løp bort og skulle leke med Ellie på konkurranse. Selvfølgelig hadde jeg som fører av Chico vært kjempeflau og lei meg, men jeg regner vel egentlig ikke med at du i den situasjonen hadde blitt forbannet. For ting skjer, men man forsøker jo å unngå det

Edit: omformulerte litt

[SFX]

Man starter selvfølgelig ikke med en hund man tror kan vise slik atferd mot noen av de andre hundene. Men det kan skje for det.

Jeg bare kjenner at jeg nå fikk litt ekstra nervøsitet rundt det, nettopp fordi Chico er en hund som ikke gjør slikt på fellesdekk. Men så er det dette med at på konkurranser så kan mye rart skje, og om jeg skal bekymre meg for sinte hundeeiere om uhellet skulle være ute attpåtil, så kjenner jeg at terskelen er litt høyere for å starte.

Er det ikke en grunn til at det er fellesdekk og ikke enkeltdekk?

Klart, jeg gjentar, om du vet at hunden din ikke har en trygg fellesdekk, og kan risikere å ødelegge for andre, så jobber man med det før man starter i en fellesdekk.

Håper bare ikke at du hadde blitt sint om f.eks. Chico, av en merkelig grunn, løp bort og skulle leke med Ellie på konkurranse. Selvfølgelig hadde jeg som fører av Chico vært kjempeflau og lei meg, men hadde jeg fått en forbanna hundefører på meg i tillegg.. uff sier jeg bare.

Siri Eveline, nå må du lese hva folk skriver.

Marie - og få andre - blir sint om hunden reiser seg, tar en løperunde, eller går bort til hunden for å snuse og hilse. Det er sånt som kan skje, det vet vi. Jeg har vært med på en del fellesdekker etter hvert, og jeg har enda ikke vært på et stevne hvor det ikke er en eller flere hunder i klasse 1 som har reist seg.

Det Marie - og jeg, og mange andre - ville med rette blitt forbanna på er hunder som knøvler andre hunder. Som reiser seg opp, står og knurrer over nakken på naboen, som begynner å ri og jukke og dominere , som starter slåsskamp, som hiver seg etter en hund som går forbi på utsiden, eller på andre måter oppfører seg helt uakseptabelt.

Det er ingen selvfølge at slike hunder ikke starter, ikke alle fører leser sine hunder godt nok, trener nok i fellesmiljøer - eller bryr seg fordi det teller mer å komme oppover i klassene. På samme måte som at hunder som har bitt dommeren blir påmeldt til nye utstillinger for å få bitt flere dommere, fordi den er så jækla bra og får cert om den bare ikke biter.

Jeg har foreløpig ikke sett dette skje på stevner jeg har vært på, men en jeg kjenner måtte dra til veterinæren og sy etter fellesdekken, fordi nabohunden plutselig hev seg rundt og tygde på denne hunden. Sånt er det lov til å bli forbanna på - og denne hunden fikk også aktivitetsforbud.

Dette var for øvrig en klasse 2-fellesdekk, med skjult fører.

[SiriEveline]

Jeg mener ikke at jeg blir forbanna om en hund går pent og rolig bort til min ved et uhell. Men om den går bort for å ta min hund, dvs viser aggressivitet evt. flørting/jukking på min hund da blir jeg forbanna. Man starter ikke med en hund som kan finne på å gjøre noe sånt.

Siri Eveline, nå må du lese hva folk skriver.

Det var det med uthevet skrift jeg reagerte på. Og jeg er vel ferdig med saken, selvom jeg er litt sjokkert. Stor forskjell på å være skuffet og litt irritert, om man ikke skal blir forbanna også!

EDIT: gjorde det kortere og mer konkret

[Guest LXT]

Hm.. dette fikk meg til å tenke litt. For jeg er jo nå i samme situasjon som Sandy, og skal starte da på samme stevne. Vi har ikke debutert før, så jeg har ingen erfaring når det gjelder konkurranser.

Jeg tenkte som Sandy å ta det som trening. På en god dag kan ting gå som et skudd, på en dårlig dag kan krtuttet byttes ut med sirup i stumpen og kan pipe på fellesdekk. Han blir bedre og bedre, men nå fikk jeg litt second thoughts about this.

Vel,nå er vi meldt på. Kanskje vi skal prøve oss denne ene gangen ihvertfall, for å se an hvor vi faktisk er og heller trene så ting sitter godt før vi melder på flere konkurranser?

Det jeg ble mest redd for å nå, er å ødelegge noens fellesdekk. Da dør jeg på meg