Vonde opplevelser med din/dine hunder?

[elinebj93]

Hei.

Tenkte å høre litt her, om dere har noen vonde oppleveser dere har opplevd med deres hunder dere har hatt/har?

Selv så har jo den italienske mynden min nå som knakk beinet, men der håper man og krysser fingrene for at det går bra.

Så hadde jeg en annen hund jeg fikk av mamma og pappa når jeg var 7 år, som jeg hadde ca en mnd.

Jeg var på skolen en dag, og onkelen min skulle passe på den.

Når jeg da var på vei hjem fra skolen, og halveis fra hjemmet , så møtte jeg bikkja mi på andre siden av veien. Jeg prøvde å få den til å bli, så jeg kom meg over, men før jeg fikk sakt ett ord løp han over veien å ble truffet av en bil som lå i en fart på 80.

Det eneste jeg husker, er at han ble kastet over bilen og rett i grøfta. Han ble kjørt til dyrlegen med en gang.

Vi fikk valget av å avvlive han, eller holde han i livet, men da måtte han løftes når han skulle ut, og elles kun ligge stille.. Dette hadde vi ikke hjerte til, for det hadde blitt dyremisshandling, så han ble avvlivet samme kveld!

[Anette]

Vår gamle border collie ble påkjørt på bakparten og gradvis halt over 2 uker og vi måtte avlive han.

så fikk vi en labrador som var førerhundvalp og de kom og hentet henne tidligere enn de skulle og hun var jo min beste venn og var så herlig så det var ganske vondt, samme hvor mye du forteller en unge på under 10 at hunden skal bare bli et år blir det ikke realistisk.

Med Amiga så ble hun jo løpt ned av en hund 9 uker gammel og jeg satt oppe hele natta med en valp som hikstet og hostet og var dårlig med veterinær på tråden, var ganske panisk å være alene hjemme og hun ble skadet, og jeg liker å krisemaksimere ting så der og da var det forferdelig

Vår nåværende border collie angrep en annen hund på min "vakt", hvorav jeg måtte sloss nesten for å få tak i henne og holde henne fast, mens jeg hadde hund nummer 2 i bånd i handa. Er vel mitt mest rasende,fortvilende og grusomme øyeblikk på mange år, og jeg kjenner at de følelsene og raseri, fortvilelse og sinne vil jeg leke med igjen.

Amiga har jo også blitt operert for svulst i labben, men jeg klarte å holde meg litt i ro, og den var godartet

Jeg selv kan bli syk og dårlig og alt, men ser Amiga pjusk ut en dag så faller alt sammen, hønemor...

Har nok en del andre også men det var de som poppet først opp.

[elinebj93]

Oi Det var leit å høre : o

Har en annen bikkje i hus sammen med min nåværende. En schæfer som fikk hd, og opererte i forbeina, men man merker ikke noe på hund den dagen i dag. Hun løper og farter hele tiden.

[AnkiogBonita]

Har hatt ett par vondt for å puste opplevelser med Bonita

Da hun var valp pleide hun å være med når jeg jobbet i stallen siden det var lenge for hun å være inne i leiligheta hele tiden. En dag vi skulle fôre lunsj til hestene klarte hun å smette ut av halsbåndet sitt. Pleide å binde henne fast i trillebåren vi brukte å kjøre høyet ut til hestene med. Plutselig hørte jeg et hyl, og fikk se en av shetlandshoppene danse oppå lille Bonita. Guri malla kor redd jeg ble, og fikk tatt imot Bonita når hun kom springenede mot meg. Fikk undersøkt valpen, og ikke funnet noen tegn på brudd. Var rask til å fôre resten av hestene, og rett til dyreklinikken for undersøkelse. Ingenting galt funnet etter røntgen osv. Med en valp som fortsatt digget hester over alt på jord

Måtte sy ett par sting på innsiden av venstre framkne etter å ha vært uoppmerksom på hvor vogna til hesten var. Type: Se til siden, og springe rett på noe

Uheldig opplevelse med en liten hund. Gulp.

[Sissi]

Har ikke hatt så mange vonde opplevelser med mine nåværende hunder som jeg kommer på..

Men husker en del fra da jeg var yngre og fortsatt bodde hjemme hos mine foreldrene.

Første var fra da jeg bare var 7-8 år, mine foreldre hadde en pekineser og en tibetansk spaniel den gang, 2 tisper som slett ikke kommer overens. En dag fløy de i tottene på hverandre og pekineseren mistet det ene øyet sitt..det bare hang og dingla i en "tråd" det var virkelig skremmende! og jeg tror jeg fikk helt panikk siden det var "min feil" da jeg slapp pekineseren inn i stua med et uhell..

Andre tragiske opplevelse var da papillonen vår ble påkjørt.. i tenårene var jeg da.

samme formiddag hadde vi kjørt bilen i grøfta pga glatte veier, og da vi kom hjem var jeg nok litt sjokket så gikk og la meg for og sove. Da jeg noen timer senere våknet opp hørte jeg noen rare rop/hulk på ustiden av huset og løp og kikket i ytterdøra( fortsatt litt i halvsøvne) der stod mamma med lille hunden død i armene sine og la henne i armene mine, før hun lukket døra og gikk rundt huset og inn den andre ytterdøra.. kan love dere jeg fikk dagens andre sjokk da ja grusomt og våkne sånn i ørska og få servert en død hund i armene som man er knyttet til ! mamma var jo også litt i sjokk.. så hun hadde vel ikke hodet med seg med hva hun gjorde.. hun hadde glemt hundene ute i all styret den formiddagen etter vi fikk tauet hjem bilen etter uhellet, så slapp vel ut hundene i hagen og glemte og lukke grinden.

Året etter sjedde nok en tragisk ting, riktig nok ikke vår egen hund.. men min mann sin hund ble påkjørt på samme plass som Darling(papillonen)..

Vi bodde på hver vår side av veien den gang , nærmeste nabo..huset deres lå ned en lang bakke og hver ettermiddag la sissi seg nedi bunnen av bakken og ventet på mannen min( den gang bare unggutten selvsagt) skulle komme hjem fra skolen.. hun ble rastløs og ville ut fast i halv 4 tiden.

Denne ettermiddagen gikk han over veien og besøkte meg istedenfor og dra hjem..

Noen få timer senere ringer det en mann på døra og sier han har kjørt over en hund.. en svart mellomstor hund.. Det var sissi hun hadde ventet og ventet på at han skulle komme hjem når han kom med bussen, men da han ikke kom prøvde hun og finne han ved og skulle krysse veien og løpe over til vårt hus.Hun løp aldri opp til veien alene.. men akkurat denne dagen hun gjorde det ble det med et tragisk utfall. Hun ble 4 år.

Vår sissi som vi har nå er oppkaldt etter henne..

Ellers har jeg jo tatt og omplassert en tispe som jeg var veldig knyttet til for enn 6 årsiden ca.. det var tragisk nok i seg selv det. Brukte lang tid før savnet roet seg.

[Bananen]

En skummel opplevelse som gikk overraskende bra. Min forrige golden fant det for godt å gå over på andre siden av en trafikkert vei, ignorerte meg, fant fotgjengerovergangen 400-500 meter oppi gata (!), bilene stoppet og så forundret, og han tuslet fint og rolig tilbake til meg ... da hadde jeg hjertet i halsen med vill panikk, kan man si! Spesielt da han gikk oppover mot fotgjengerfeltet med rumperaketter og raptuser på fortauet.

[Bikipile]

Birk ble påkjørt når han var nesten 1 år, det var en helt grusom opplevelse.

Han stakk på kvelden, dette var i 9-10 tida. Vi satte oss etterhvert i bilen for å kjøre og se etter han. Denne bilen hadde en spesiell tikkelyd, så hundene våre kjente godt til bilen. Etter å ha kjørt et stykke oppover i dalen, snudde vi og kjørte hjemover igjen uten å ha sett Birk. Plutselig så vi han komme ned fra skogen langs veien, så glad for at mor og far kom. Akkurat når han kom ut i veien kom det en bil. Bilen prøvde så klart og bremse, men det var glatt (i desember) og bilen kjørte over Birk. Jeg kastet meg ut av bilen vår, og løp til Birk som lå og HYLTE midt i veien (jeg tenkte ikke over at det faktisk kunne komme flere biler). Han hadde ikke blitt kjørt over av noen av hjula heldigvis. Jeg bar han inn i bilen, og vi ringte dyrlegen med en gang. Utrolig nok var dyrlegen rett i nærheten (hadde vært i et fjøs 5 min unna), og var der på et par min (som følte ut som timer). Hun kunne ikke se noe, men vi ante jo ikke hva som kanskje hadde skjedd inni han. På den tida fantes det ikke røntgen-utstyr her i bygda, så vi måtte til Kongsberg, halvannen times kjøretur. Birk ble proppet full av dop, og så kjørte vi nedover. Jeg trodde han kom til å dø... På Kongsberg fant de ingenting!! Dagen etter kom han inn på soverommet med en bamse i munnen (som han alltid gjør), logrende og haltende, og det var en utrolig god følelse. Den dag i dag blir han forsatt stiv og anspent når vi møter biler i mørket, og han har etter den turen aldri stukket av...

Når vi skulle slippe han på jakt året etterpå hadde jeg konstant vondt i magen, men det har heldigvis gitt seg med åra... Som gubben sa "herregud, skal han slutte med det han liker aller best fordi DU er redd. Hvor rettferdig er det for Birk?", og han har så klart rett.

Ellers enn det har vi vært heldige Men Peik begynner jo å bli gammel (12 år nå), så vi vet at han ikke har så mange år igjen, og det er vondt å tenke på...

[elinebj93]

sissi: På samme dag av alle ting ;o Stakkars : /

[Djervekvinnen]

Jeg syns hele prosessen med min forrige hund og dens kne problemer var veldig vond. Uvissheten, bekymringene og fustrasjonen var ille. Det er ikke noe som frister til gjentagelse akkurat.. Nitro brakk foten på samme tid som vi holdt på å operere på vår forrige, så vi hadde to syke hunder å holde på med. begge med gips, bandasjer og halthet og ukentlige veterinærbesøk. Tro hva naboene trodde om oss?

Så ble Nitro angrepet av en malamute da han var unghund. Det var skikkelig skummelt og jeg ble så sint på meg selv og den andre eieren og lei meg. Mest pga jeg ikke klarte å gripe inn fort nok og lot det skje i det hele tatt. Får fortsatt vondt i meg av å tenke på det. Han ble ikke skadet, men det var fælt å se på uansett.

Det er vel det som har gått mest innpå meg av ting som har skjedd. Har heldigvis ikke skjedd så mye vondt, men samtidig føler jeg at det er nok

[SCRM]

Husker en gang vi hadde fest hjemme, det var sommer og Mira var på trappa sammens med oss ute, men når noen skulle dra hjem hadde hun vrengt seg ut av halsbåndet uten at noen la merke til det og fulgt etter de ned til prixen der de skulle hentes. Jeg fikk en telefon om at hunden min var på E6, jeg ble livredd og spurta nedover som en galing. Det tar kanskje 2-3 min og gå til butikken, heldigvis møtte en livredd bikkje meg på tur hjem, hun krøp nermest bortover fortauet, var livredd, men heldivis uskadd.. Jeg hadde hjerte i halsen og det ble brått slutt på festen. Etter det krøp vi til sengs begge to. Da var hun kanskje 14 mnd eller noe sånt.

Eller så hadde hun betennelse i analkjertlene en gang, hønemor som jeg er trodde det var livmorbetennelse, så det ble søndagstur til vetten, men der tømte de bare analkjertlene som var ganske fulle og bikkja kvikna jo ganske fort til. Hun var meget slapp før turen til vetten, lå bare å sløva, drakk lite og spiste heller ikke. Så viste at noe var galt.

Ellers ble hun sterilisert for ikke så lenge siden, det tror jeg er det verste JEG har vært med på. Bikkja kom fint fra det, men jeg var jo meganervøs for at noe skulle gå galt.. Lenge leve hønemora..