Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med knekt hale?


Debbie

Recommended Posts

Men en merket tydelig at den var brukket, smertemessig o.l?

Min skal til utredning i ettermiddag. Viser lite smerte, ser ut som en vanlig vannhale bare at et ledd er mer hovent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene "mine" møtte vi igjen i fjor sommer, og da så jeg han hadde fått en knekk på halen, ganske langt ute, den var veldig tydelig. Ingen av valpene var født med haleknekk, og dyrlegen påpekte heller ikke noe ved leveringsalder. Valpekjøperne mente å huske at hunden hadde satt fast halen sin i en bildør, og lurte på om den kanskje kunne blitt sånn etter det. Det var en stund før vi kom på besøk, så hunden hadde gått "ubehandlet". Jeg tror halen ble knekt da, men slik den så ut den sommeren så så alt helt OK ut. Hunden viste ikke tegn til smerte, og det kunne den heller umulig ha gjort etter episoden.

Jeg vet ikke så mye om knekte haler, men har inntrykk av at det gjerne amputeres. Ville bare nevne det med "min" valp, siden det tydeligvis også kan gå bra uten at man gjør noe. Jeg ba de selvsagt om å følge med på halen, sånn at det ikke går koldbrann i den (knekken var nesten 90 grader), og evt amputere først når det trengs. På min rase (springer) får man nemlig ikke stille i noe som helst hvis halen er amputert, uansett årsak og grad av amputering! :rolleyes2: Og siden halen tross alt var så fin som den var og det også var en stund siden det skjedde, så rådet jeg de til å se det an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til samboeren min fikk klemt og brukket halen for noen år siden. Halen ble amputert der bruddet var, og hunden lever i beste velgående med en litt kortere hale enn det den hadde før. Så såvidt jeg vet har det vært uproblematisk i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Du husket veldig riktig du :ahappy:

Jeg aner ikke hvordan Norma brakk halen - hun var helt fin på kvelden, morgenen etter hang halen slapt og hun brukte den ikke. Etter en liten stund prøvde hun å logre og viste da at noe var vondt (kastet seg ned på gulvet og pep).

Jeg konkluderte egentlig med vannhale, men dro til veterinæren for sikkerhets skyld. Deres første tanke var også vannhale, men vi tok røntgen for å være helt sikre. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, bildet viste brudd ca midt på halen.. Veterinæren sa at vanlig praksis var å amputere (med tanke på hvor bruddet var), men vi ble enige om å prøve å la det gro av seg selv. Både fordi bruddet ikke var veldig komplisert, og fordi det er synd å måtte pensjonere en 2 år gammel hund fra alt av konkurranser om det ikke er absolutt nødvendig...

Dermed ble halen bandasjert for å gjøre den rett og stiv, for at det skulle gro mest mulig riktig. Dette var et styr uten like - for det første skled jo denne bandasjen av hele tiden, for det andre er halen en kroppsdel som er fryktelig vanskelig å holde i ro på en hund som er :hyper:-glad store deler av tiden :lol: Hun fikk i tillegg smertestillende de første dagene.

Dersom dette ikke hadde fungert hadde vi hatt to andre alternativer: operasjon eller amputasjon.

Heldigvis grodde det så bra som egentlig var mulig, og hun var friskmeldt noen uker senere. Den dag i dag kan man av og til se hvor bruddet var om hun "slapper" av litt i halen, men ellers er halen frisk, fin og i full lengde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen var knekt, og siden det var midt i ett ledd, og ikke imellom to ledd, skulle vi prøve å bare holde det i ro i 14-20 dager.. Blir ikke lett- jeg har dalmis. Kryss fingrene for oss :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...