Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med knekt hale?


Debbie

Recommended Posts

Men en merket tydelig at den var brukket, smertemessig o.l?

Min skal til utredning i ettermiddag. Viser lite smerte, ser ut som en vanlig vannhale bare at et ledd er mer hovent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene "mine" møtte vi igjen i fjor sommer, og da så jeg han hadde fått en knekk på halen, ganske langt ute, den var veldig tydelig. Ingen av valpene var født med haleknekk, og dyrlegen påpekte heller ikke noe ved leveringsalder. Valpekjøperne mente å huske at hunden hadde satt fast halen sin i en bildør, og lurte på om den kanskje kunne blitt sånn etter det. Det var en stund før vi kom på besøk, så hunden hadde gått "ubehandlet". Jeg tror halen ble knekt da, men slik den så ut den sommeren så så alt helt OK ut. Hunden viste ikke tegn til smerte, og det kunne den heller umulig ha gjort etter episoden.

Jeg vet ikke så mye om knekte haler, men har inntrykk av at det gjerne amputeres. Ville bare nevne det med "min" valp, siden det tydeligvis også kan gå bra uten at man gjør noe. Jeg ba de selvsagt om å følge med på halen, sånn at det ikke går koldbrann i den (knekken var nesten 90 grader), og evt amputere først når det trengs. På min rase (springer) får man nemlig ikke stille i noe som helst hvis halen er amputert, uansett årsak og grad av amputering! :rolleyes2: Og siden halen tross alt var så fin som den var og det også var en stund siden det skjedde, så rådet jeg de til å se det an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til samboeren min fikk klemt og brukket halen for noen år siden. Halen ble amputert der bruddet var, og hunden lever i beste velgående med en litt kortere hale enn det den hadde før. Så såvidt jeg vet har det vært uproblematisk i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Du husket veldig riktig du :ahappy:

Jeg aner ikke hvordan Norma brakk halen - hun var helt fin på kvelden, morgenen etter hang halen slapt og hun brukte den ikke. Etter en liten stund prøvde hun å logre og viste da at noe var vondt (kastet seg ned på gulvet og pep).

Jeg konkluderte egentlig med vannhale, men dro til veterinæren for sikkerhets skyld. Deres første tanke var også vannhale, men vi tok røntgen for å være helt sikre. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, bildet viste brudd ca midt på halen.. Veterinæren sa at vanlig praksis var å amputere (med tanke på hvor bruddet var), men vi ble enige om å prøve å la det gro av seg selv. Både fordi bruddet ikke var veldig komplisert, og fordi det er synd å måtte pensjonere en 2 år gammel hund fra alt av konkurranser om det ikke er absolutt nødvendig...

Dermed ble halen bandasjert for å gjøre den rett og stiv, for at det skulle gro mest mulig riktig. Dette var et styr uten like - for det første skled jo denne bandasjen av hele tiden, for det andre er halen en kroppsdel som er fryktelig vanskelig å holde i ro på en hund som er :hyper:-glad store deler av tiden :lol: Hun fikk i tillegg smertestillende de første dagene.

Dersom dette ikke hadde fungert hadde vi hatt to andre alternativer: operasjon eller amputasjon.

Heldigvis grodde det så bra som egentlig var mulig, og hun var friskmeldt noen uker senere. Den dag i dag kan man av og til se hvor bruddet var om hun "slapper" av litt i halen, men ellers er halen frisk, fin og i full lengde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen var knekt, og siden det var midt i ett ledd, og ikke imellom to ledd, skulle vi prøve å bare holde det i ro i 14-20 dager.. Blir ikke lett- jeg har dalmis. Kryss fingrene for oss :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...