Gå til innhold
Hundesonen.no

Turglad hund, med lite pels..?


Colibri

Recommended Posts

Jeg har begynt å drømme om en hund nr. 2, og tenkte å kikke litt, selv om det blir noen år til vi skal ha en hund til. Men tankene begynner å vandre nå som blandingshunden min begynner å bli voksen. :whistle: Han er tre år til sommeren. Hero er en blanding mellom rottweiler og boxer, og har vel et ganske høyt aktivitetsnivå.

Jeg drømmer veldig om en malamute, men har slått det litt fra meg.. Prøver å være litt realistisk. Har en liste over kvalitetene og egenskapene jeg kunne ønske meg, og håper noen har noen forslag til raser som kan passe?

- først og fremst en turhund, som trives godt på tur i skogen.

- glad i mennesker og andre hunder.

- lærevillig.

- kort eller mellomlang pels (det er nok her malamuten går ut, først og fremst..).

- ikke kreve veldig mye mental trening, ikke mer enn den jeg har nå iallefall.

- størrelse er mindre viktig, men ikke miniatyr-type.

- generelt frisk rase.

- ikke en rase som er kjent for å bjeffe eller gneldre.

Noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahund! Blir kanskje litt liten for deg, men et litt stort individ av rasen, er ikke så liten likevel! :ahappy: Fantastisk leken, lettlært og lærevillig, samtidig som den ikke krever noe spesielt dersom du ikke ønsker å gi den det.

En side med info.

Raseklubbens info

Jeg mener dog at rasen ikke er så himla mye jaktinstinkt i som raseklubben skal ha det til. Lundii har en veldig behagelig radius når hun går løs på tur, hun går aldri utenfor synsvidde. Hun har løpt fra meg i jaktmodus EN gang, da kom hun tilbake etter 3.gang jeg ropte. (det vil jeg si er rimelig okei ifht hvor lite jeg faktisk har TRENT innkalling..) :icon_redface:

Edit: Og begge foreldrene til min kan gå løse på eierens gårdsplass. :ahappy:

Fryktelig snill med katter, hun er vokst opp med dem. Broren er også slik.

Hun kan være noe reservert mot fremmede mennesker, men moren og faren eeeeelsker fremmede mennesker. Lundii er mer sånn tullete, hun er sånn med meg også, så det er ikke bare fremmede som ikke får ta på/løfte. :P

Ellers så er østerriksk pincher, som Simira nevnte, også en flott rase! Det eneste man må tenke på med den er at den må sosialiseres og miljøtrenes MYE som valp, for å få en trygg og god hund, da de er rimelig reserverte av natur. (jeg har siklet på denne rasen selv, og møtt en del av de som finnes i Norge, på utstilling)

Du kan lese mer om dem på Kennel Majabissene's hjemmeside :ahappy:

Edit: Østerriksk pincher er ikke overvettes glad i fremmede mennesker, de skal ikke være aggressive, men reserverte. Bare sånn siden jeg kom på at du ville de skulle være glad i fremmede mennesker og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes begge rasene ser spennende ut :)

Kan jo legge til at den godt kan være litt reservert mot fremmede, men vil ha en hund som har et godt utgangspunkt for å fungere godt på steder med ukjente mennesker og hunder. Alle hunder må jo sosialiseres riktig for å fungere godt. Men styrer unna raser som er kjent for å kunne være aggressive mot andre hunder for eksempel.. Hvis dere skjønner hva jeg prøver å forklare. Hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes begge rasene ser spennende ut :)

Kan jo legge til at den godt kan være litt reservert mot fremmede, men vil ha en hund som har et godt utgangspunkt for å fungere godt på steder med ukjente mennesker og hunder. Alle hunder må jo sosialiseres riktig for å fungere godt. Men styrer unna raser som er kjent for å kunne være aggressive mot andre hunder for eksempel.. Hvis dere skjønner hva jeg prøver å forklare. Hehe :)

Skjønner! ØP'en kan fint fungere på steder med masse folk, som utstilling og sånt, MEN, det krever litt innsats når den er valp, ettersom jeg ble fortalt av de som har Kennel Majabissene. Den ene tispa som var med der, ville ikke hilse på meg, men fungerte helt fint i settingen, var bare ikke interessert i å hilse, det var hun ikke helt komfortabel med. Mens hannhunden deres, Jonas, er en skikkelig sosial og søt kar! :ahappy:

Etnahunden vil jeg tro er noe lettere sånn sett. Men der har du jo eventuelt jaktinstinktet igjen.

Ingen av de to rasene er, som jeg vet, spesielt utpreget aggressiv mot andre hunder. Faren til etnahunden min, var med og gikk tur med 2 tisper med løpetid, 3 fremmede hannhunder, 1 kjent hannhund og 4 andre tisper. (han var eneste etnahund, resten var salukier, og vi gikk med 3 hunder hver.) Det var ikke et knuff eller pip fra noen av hundene, var bare velstand. :ahappy: Etnahunder er generelt veldig enkle hunder, det er det også flere oppdrettere som har sagt, når jeg har luftet det å ha 3 hunder i hus. :ahappy: De er bare der, også er de HELT med om du skal ha dem med på noe.

Ellers er jo også kanskje puddel noe å se på? Mellompuddel, for eksempel? Den kan jo bare barberes ned, det er jo ikke så mye jobb, så lenge man ikke skal stille dem ut. hadde jeg ikke drevet med utstilling selv, skulle jeg definitivt hatt en puddel. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dalmatinertispe? Kan sikkert matche aktivitetsnivået til blandingen din, iallefall boxerdelen :P synes den passer bra til kriteriene dine, hvis du er villig til å gi den litt hjernetrim. Er forskjellig hva de krever, min er mer av den fysiske sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å drømme om en hund nr. 2, og tenkte å kikke litt, selv om det blir noen år til vi skal ha en hund til. Men tankene begynner å vandre nå som blandingshunden min begynner å bli voksen. :whistle: Han er tre år til sommeren. Hero er en blanding mellom rottweiler og boxer, og har vel et ganske høyt aktivitetsnivå.

Jeg drømmer veldig om en malamute, men har slått det litt fra meg.. Prøver å være litt realistisk. Har en liste over kvalitetene og egenskapene jeg kunne ønske meg, og håper noen har noen forslag til raser som kan passe?

- først og fremst en turhund, som trives godt på tur i skogen.

- glad i mennesker og andre hunder.

- lærevillig.

- kort eller mellomlang pels (det er nok her malamuten går ut, først og fremst..).

- ikke kreve veldig mye mental trening, ikke mer enn den jeg har nå iallefall.

- størrelse er mindre viktig, men ikke miniatyr-type.

- generelt frisk rase.

- ikke en rase som er kjent for å bjeffe eller gneldre.

Noen forslag? :)

Mutten er ikke den rasen som oftest går greit med alle hunder. Samkjønnsaggresjon er ikke uvanlig på rasen. (Og nei, alt kan ikke "sosialiseres bort") Ikke bør den være løs i skogen heller, så man har jo da en bandhund.

Ikke det du lurte på, men tenkte nevne det da det kanskje er lettere å se bort fra rasen, om det bare var pelsen som var problemet :)

Hunder som krever lite mentalt,som oftest går greit med andre hunder, har kort pels, OG har evnen til å overse mennesker på tur, OG er stille, må jo være flere av myndetypene :wub:

De jeg kjenner personlig er alle fantastisk enkle hunder, noe av det peneste jeg vet om, Og ikke minst, de har alltid en meget fornøyd og fryktelig lite stresset eier bak seg på tur :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyfilla, det gjelder ikke bare myndene! ;) Etnahunden er jo "nesten" en mynde, de går i sighthound-gruppen i England, og de er generelt mer førerorienterte/lett-trente/oppmerksomme enn f.eks. saluki/whippet, slik jeg kjenner de to andre rasene. De er mer "myndete", slik. :ahappy:

Egentlig tror jeg en etna kunne passet deg utmerket. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etna er vel et passende valg, men jeg ville ikke anbefale en mynde som Whippet og Saluki til å gå sammen med en stor tøff hund. Etna, Vizla og farao er myndeaktige og en del tøffere, men noen av dem kan være et mareritt å eie(så jeg har lest, mest ang Farao).

Kan du ikke føre opp en liste med de rasene som du syns er aktuell da? Så kan vi krympe utvalget litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle :)

Vel, er ikke så veldig begeistret for mynder, ikke frekt ment, med føler ikke den typen hund "er helt meg"..

Jeg er selvsagt villig til å gi hunden hjernetrim, synes spor og søk er veldig moro blandt annet. Men jeg er ikke så interessert i å drive med konkurranse-lydighet. Vanlig hjernetrim er det her som godbitsøk, spor, triks-trening, vanlig hverdagslydighet osv. :)

Border Collie er en flott hund, men lurer på om den kanskje er litt for krevende for meg..?

Dalmatiner er veldig interessant! En rase jeg ikke har sett så mye på. Spennende.

Kan sette opp noen raser som jeg liker:

- Labrador (eller golden..?)

- Border Collie (litt for aktive kanskje?)

- Etna (fortsatt med, men usikker siden jeg aldri har møtt noen individer selv enda :) )

- Dalmatiner

- Eurasier (hvis man ser bort i fra pelsen. Men det er jo minste problemet).

Okei, se bort i fra pelsen. Det er jo ikke noe stort problem med pels i grunnen. Det viktigste er jo å finne en god hund som passer inn i familien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle :)

Vel, er ikke så veldig begeistret for mynder, ikke frekt ment, med føler ikke den typen hund "er helt meg"..

Jeg er selvsagt villig til å gi hunden hjernetrim, synes spor og søk er veldig moro blandt annet. Men jeg er ikke så interessert i å drive med konkurranse-lydighet. Vanlig hjernetrim er det her som godbitsøk, spor, triks-trening, vanlig hverdagslydighet osv. :)

Border Collie er en flott hund, men lurer på om den kanskje er litt for krevende for meg..?

Dalmatiner er veldig interessant! En rase jeg ikke har sett så mye på. Spennende.

Kan sette opp noen raser som jeg liker:

- Labrador (eller golden..?)

- Border Collie (litt for aktive kanskje?)

- Etna (fortsatt med, men usikker siden jeg aldri har møtt noen individer selv enda :) )

- Dalmatiner

- Eurasier (hvis man ser bort i fra pelsen. Men det er jo minste problemet).

Okei, se bort i fra pelsen. Det er jo ikke noe stort problem med pels i grunnen. Det viktigste er jo å finne en god hund som passer inn i familien. :)

Hvis du ikke ønsker en hund som trenger mye hjerne arbeid så må du stryke boder collie! De trenger masse hjernetrim og kan bli umulige å ha med å gjøre hvis du ikke gir dem det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle :)

Vel, er ikke så veldig begeistret for mynder, ikke frekt ment, med føler ikke den typen hund "er helt meg"..

Jeg er selvsagt villig til å gi hunden hjernetrim, synes spor og søk er veldig moro blandt annet. Men jeg er ikke så interessert i å drive med konkurranse-lydighet. Vanlig hjernetrim er det her som godbitsøk, spor, triks-trening, vanlig hverdagslydighet osv. :)

Border Collie er en flott hund, men lurer på om den kanskje er litt for krevende for meg..?

Dalmatiner er veldig interessant! En rase jeg ikke har sett så mye på. Spennende.

Kan sette opp noen raser som jeg liker:

- Labrador (eller golden..?)

- Border Collie (litt for aktive kanskje?)

- Etna (fortsatt med, men usikker siden jeg aldri har møtt noen individer selv enda :) )

- Dalmatiner

- Eurasier (hvis man ser bort i fra pelsen. Men det er jo minste problemet).

Okei, se bort i fra pelsen. Det er jo ikke noe stort problem med pels i grunnen. Det viktigste er jo å finne en god hund som passer inn i familien. :)

Kan svare for Eurasieren her :) Pelsstellet er omtrent ikke-eksisterende på rasen, det holder lenge med en kjapp gjennombørsting 1-2ggr i måneden. Kanskje litt oftere bak ørene, frem til de mister valpepelsen. Min røyter 1-2ggr i året, og holder da på ca 1 mnd. En har følelsen av å leve i en pelsverden akkurat mens det står på, men utenom røytingen slipper de omtrent ikkje hår. Det hjelper veldig å gi hunden ett bad, og børste ofte akkurat når de røyter.

Ellers er det en rase som er med på alt og kan brukes til alt, men kan ha en del sterke meninger. En må være konsekvent fra starten av, og trene positivt :) En vil neppe nå elite med en eurasier, men den kan fungere greit i hverdagen, og i lavere klasser i konkurranse dersom det skulle bli interessant en dag. Utstilling er også veldig greit, det er bare å børste hunden, så er en klar.

Angående helse bør du være obs på at det har begynt å dukke opp stoddskiftesykdommer på rasen, og ellers er det noe HD og patella.

Om det er noe du lurer på er det bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle :)

Vel, er ikke så veldig begeistret for mynder, ikke frekt ment, med føler ikke den typen hund "er helt meg"..

Jeg er selvsagt villig til å gi hunden hjernetrim, synes spor og søk er veldig moro blandt annet. Men jeg er ikke så interessert i å drive med konkurranse-lydighet. Vanlig hjernetrim er det her som godbitsøk, spor, triks-trening, vanlig hverdagslydighet osv. :)

Border Collie er en flott hund, men lurer på om den kanskje er litt for krevende for meg..?

Dalmatiner er veldig interessant! En rase jeg ikke har sett så mye på. Spennende.

Kan sette opp noen raser som jeg liker:

- Labrador (eller golden..?)

- Border Collie (litt for aktive kanskje?)

- Etna (fortsatt med, men usikker siden jeg aldri har møtt noen individer selv enda :) )

- Dalmatiner

- Eurasier (hvis man ser bort i fra pelsen. Men det er jo minste problemet).

Okei, se bort i fra pelsen. Det er jo ikke noe stort problem med pels i grunnen. Det viktigste er jo å finne en god hund som passer inn i familien. :)

Jeg ville falt bort fra bc med dine krav. Du kan være heldig og få en bc som ikke krever så mye, eller så kan du(mer sannsynlig) være uheldig og få en som ikke er tilfreds med litt hjernetrim nå og da.

Om du tenker tispe, vil jeg anbefale golden eller labrador, det er kjempetrivelige hunder. Jeg er personlig ikke glad i hannhundene av de to rasene, for jeg ser mange som er så utrolig stresset og ikke klarer å slappe av, samt at de har en del kjønnsaggresjon. (de individene jeg har truffet, altså, det finnes nok mange som ikke har det også)

Etnahunden er herlig. De er ganske små, men de er utrolig kjappe og tøffe. De ligger på mellom 42-46 cm på tispene, med avvikk til 50 cm, mens hannhundene ligger på 46-50 cm, med avvik til 52 cm. Om du har lyst å treffe en, så kan du godt få treffe min, om du bor på Østlandet? Hun kan være noe skeptisk til store hunder som er brå i bevegelsene, hun har hatt litt dårlige erfaringer der, men hun tør fort opp så snart hun innser at de ikke har tenkt å tygge på henne. :aww: Hun er dog bestevenn med en storpuddel, og herjer vilt med henne, de slår hverandre overende og som oftest er det puddelen som ligger på rygg og kaver og spreller med beina. :lol:

Eurasier har jeg ikke så mye erfaring med, annet enn at de er snille og trivelige hunder, om enn ganske selvstendige med egne meninger. :ahappy: Også kan de bjeffe litt, men det er jo trenbart og individuelt. :ahappy:

Dalmatiner har jeg heller ikke så mye peiling på, men tror de kan kreve en del hjernetrim, og de er ganske krevende som unghunder, såvidt jeg har forstått? (kan noen med dalmatiner evt utdype det? :P ) Det er ikke noe jeg vet, og har du boxerblanding, er nok dalmatiner ganske på linje med det, både i leke/væremåte, størrelse, og hva de krever. (tror jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dalmatinerne er krevende som unghunder, mye spik og fart :P jeg synes bare det er gøy, men kan jo bli mer arbeid enn du ønsker og da. Men det er veldig store forskjeller på dette.

Ja, boxer og dalmatiner kan nok sammenlignes ganske greit tror jeg. Har lite erfaring med boxer, men de er nok litt samme ulla.

Dette med hjernetrim varierer, det er litt hva man gjør det til selv og. Men absolutt ingen tvil om at de liker å bruke seg, er en smart rase, og trives jo best om de får brukt hodet sitt litt og. Men som sagt, min er iallefall mer av den fysiske typen, må ha fysisk mosjon for å bli sliten, holder ikke bare med hjernetrim, selv om det og hjelper.

Er en rase som elsker å løpe, har en enorm utholdenhet, og elsker å få være med på alt som skjer. Morsom rase, men ikke den man velger om man ikke ønsker poter tassende etter seg hele tiden og vil ha sofaen i fred :P Nå roer de seg når de blir eldre, men jeg føler at det er en rase som tar mye plass, den er ikke bare til pynt liksom. Og for meg er dette veldig positivt, men er kanskje ikke noe for alle. Men jeg tror at når man først får en dalmatiner i hus, så blir man frelst rett og slett. Elsker virkelig rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg opplever de tynnhudete myndene(som saluki og whippet) så passer dem ikke så bra sammen med tøffinger(som boxer, rott osv) da de oftes leker på en annen måte. Te tynnhudete myndene er mer forsiktige og utarter lek og morro mer i "sisten" istede for bryting(altså løping istede for drakamper ol).

Det er kanskje fordi de får sår og skrammer enklere. men nå er da dette MINE opplevelser med disse hundene. Og jeg har ikke mer erfaring en at jeg har hatt de sammen med 3-4 større hunder til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etna er vel et passende valg, men jeg ville ikke anbefale en mynde som Whippet og Saluki til å gå sammen med en stor tøff hund. Etna, Vizla og farao er myndeaktige og en del tøffere, men noen av dem kan være et mareritt å eie(så jeg har lest, mest ang Farao).

Kan du ikke føre opp en liste med de rasene som du syns er aktuell da? Så kan vi krympe utvalget litt.

Da vil jeg gjerne komme med min erfaring og den er stikk motsatt :) Mine whippser har alltid lekt nokså brutalt og han jeg har nå kan faktisk ikke leke med små hunder fordi han blir for heftig i leken. Når vi har vært på turer hvor det har vært 4-6 whippeter så går det faktisk veldig vilt for seg med både bryting og løping så det siste jeg vil kalle whippeten på det viset er tander. Så ikke helt enig der altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg kanskje noen pysegutter da:P Har bare testet whippet 1 og 2(som er brødre) sammen med andre hunder. Vårt siste innskud i familien har enda ikke færdes med store hunder, kanskje han kan gi meg et annet inntrykk en dag=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig takknemlig for alle innspill! :D

Ja, Bc blir nok for krevende.

Jeg tenker nok først og fremst tispe. Et vennepar av meg og samboer driver med labrador oppdrett, så har jo kanskje en fordel der iogmed at jeg da kan bli godt kjent med både tispe og hann, og vet hvor valpen "kommer fra"..

Gutten jeg har fra før leker nok litt røft, det er riktig det.

Ang. korthårs collie som ble nevnt: blir ikke det på lik linje som en bc? Eller er de ikke like krevende?

Nowisclee: Det hadde vært supert å få møte en etna etterhvert, når hund nr. 2 prosjektet nærmer seg litt mer :) Bor i Tønsberg-området. Er det langt unna der du holder til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tønsberg er et stykke unna ja, iallefall inntil videre. Jeg bor ca en time nord for Oslo, mot Gjøvik.

Men, om jeg skal nedover en gang, eller du oppover, så går det jo an å treffes, eller i forb. med utstilling eller noe sånt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...