Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellom hund til agility


Cathrine&Jazzi

Recommended Posts

Jeg håper på å få meg en hund til om et års tid. Selv om det er lenge til så tenker jeg mye på hva slags rase det skal være, det er jo et viktig valg. Jeg lurer jo på om jeg skal ha meg en dp til.. Men hvis jeg ikke skal ha det så har jeg igrunn ikke peiling.

Det jeg ønsker meg er en rase som:

- vil være dyktig i agility

- lite utsatt for sykdommer

- lite(helt ikke) pelsstell

- er liten eller mellom

- liker å trene/ er smart

- har godt gemytt(går godt sammen med andre hunder)

- kan bo i leilighet

- er oppmerksom på eier(ikke sta og for selvstendig)

- bjeffer lite(dette er ikke så viktig,greit med vokting- men orker ikke gneldring)

Kan godt hende jeg har glemt noe, men da får jeg bare føye på etterhvert.

Finnes det noe rase som kan tilsvare noe av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooikerhunden oppfyller disse kriteriene ivertfall:

- vil være dyktig i agility (den egner seg ivertfall godt fra naturens side)

- lite utsatt for sykdommer

- lite(helt ikke) pelsstell

- er liten eller mellom

- liker å trene/ er smart

- kan bo i leilighet

- er oppmerksom på eier(ikke sta og for selvstendig)

- bjeffer lite(dette er ikke så viktig,greit med vokting- men orker ikke gneldring)

Godt gemytt: Kooikeren har et ganske spesielt gemytt, den er noe reservert, men skal ikke være nervøs eller redd. Liker best "sin" flokk av hunder og mennesker, alt annet er ganske uinteressant.

Lyder/bjeffing: Mange kooikere "prater" en del, og kan varsle når det kommer folk/dyr til sitt territorie, men de er ikke gneldrete, eller de fleste ivertfall (det vil alltid finnes unntak)

MEN: Kooikeren kan være en relativt krevende hund som trenger en dedikert eier, og man kan få en del ulemper med de egenskapene som er en fordel i agility for eksempel- kjapp i reaksjonen/vendinger --> også i reaksjonen på dumme ting/ting den ikke liker --> ting skjer fort, og det er en utfordring å henge med i svingene. Kooikeren er oppmerksom på eier, men har også egne meninger, derfor er ikke dette en rase som kan "tvinges", man må være enige, eller ivertfall la hunden tro at man er det;) Den er smart, men også så smart at den "tenker selv", noe som ikke alltid er en fordel. Den er veldig, veldig oppmerksom, noe som er en fordel, men også en ulempe, ved at den også får med seg alt som skjer utenfor ringen.

Dette blir jo selvsagt generelt, og det finnes selvfølgelig variasjoner innen dette.

Jeg pleier sjelden å anbefale kooikeren sånn rett ut av lufta, mest på grunn av det spesielle temperamentet, men jeg syns den passet så godt til beskrivelsen at jeg syns den burde nevnes;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooikerhunden oppfyller disse kriteriene ivertfall:

- vil være dyktig i agility (den egner seg ivertfall godt fra naturens side)

- lite utsatt for sykdommer

- lite(helt ikke) pelsstell

- er liten eller mellom

- liker å trene/ er smart

- kan bo i leilighet

- er oppmerksom på eier(ikke sta og for selvstendig)

- bjeffer lite(dette er ikke så viktig,greit med vokting- men orker ikke gneldring)

Godt gemytt: Kooikeren har et ganske spesielt gemytt, den er noe reservert, men skal ikke være nervøs eller redd. Liker best "sin" flokk av hunder og mennesker, alt annet er ganske uinteressant.

Lyder/bjeffing: Mange kooikere "prater" en del, og kan varsle når det kommer folk/dyr til sitt territorie, men de er ikke gneldrete, eller de fleste ivertfall (det vil alltid finnes unntak)

MEN: Kooikeren kan være en relativt krevende hund som trenger en dedikert eier, og man kan få en del ulemper med de egenskapene som er en fordel i agility for eksempel- kjapp i reaksjonen/vendinger --> også i reaksjonen på dumme ting/ting den ikke liker --> ting skjer fort, og det er en utfordring å henge med i svingene. Kooikeren er oppmerksom på eier, men har også egne meninger, derfor er ikke dette en rase som kan "tvinges", man må være enige, eller ivertfall la hunden tro at man er det;) Den er smart, men også så smart at den "tenker selv", noe som ikke alltid er en fordel. Den er veldig, veldig oppmerksom, noe som er en fordel, men også en ulempe, ved at den også får med seg alt som skjer utenfor ringen.

Dette blir jo selvsagt generelt, og det finnes selvfølgelig variasjoner innen dette.

Jeg pleier sjelden å anbefale kooikeren sånn rett ut av lufta, mest på grunn av det spesielle temperamentet, men jeg syns den passet så godt til beskrivelsen at jeg syns den burde nevnes;)

hmm, det var en ting å tenke på. Kanskje jeg må prøve å bli litt kjent med Kooikeren. Som du sier, den fylte mange av kriteriene :console: Takk.

Sheltie vel :P Værtfal hvis du tåler litt bjeffing, men synes ikke det er såå ille.

Men den har jo laaaaaaaaaang pels. Er det ikke mye børsting på et sånt dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie passer utmerket til kriteriene dine. Krever ikke veldig mye pels-stell, men du må nok regne med å børste igjennom en gang i uka sånn ca.

Hva med mellom/ dverg puddel?

Av det jeg finner på nettet er puddelen mye utsatt for sykdom. Øyne, øre allergi, eppelepsi og hjertefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahund! Fantastisk lettlært, utrolig rask og kjapp i vendingene, oppmerksom på fører, elsker å finne på ting. Veldig få sykdommer på rasen (de røntges for hd/aa før avl, og øyelyses, men jeg vet ennå ikke om noen som faktisk ER syke på noe vis), ikke noe pelsstell(annet enn hvis du bader dem før en utstilling, that is), bjeffer lite inne(kan bjeffe i lek, og hvis de ser noe spennende/skummelt ute).

Min er veldig, veeeldig rolig inne, kan ligge og sove hele dagen, dersom ikke jeg girer henne opp med lek, så passer utmerket i leilighet. Ute er det full fart. :console:

For meg høres det ut som om etnahund er den perfekte rasen for deg, egentlig!

Du kan lese litt mer om den på Podencoklubbens hjemmeside, www.podencoklubben.com, og på www.podenco.se, en flott hjemmeside.

Jeg føler ikke at min har mye jaktinstinkt, ikke i forhold til å stikke av på jakt, hun er nesten alltid innenfor synsvidde hvis hun er løs på tur, hun kan stikke bakom en busk, liksom. Men aldri langt unna.

Veldig lettbelønnet, både med godbit og lek/drakamp/kaste ball. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahund! Fantastisk lettlært, utrolig rask og kjapp i vendingene, oppmerksom på fører, elsker å finne på ting. Veldig få sykdommer på rasen (de røntges for hd/aa før avl, og øyelyses, men jeg vet ennå ikke om noen som faktisk ER syke på noe vis), ikke noe pelsstell(annet enn hvis du bader dem før en utstilling, that is), bjeffer lite inne(kan bjeffe i lek, og hvis de ser noe spennende/skummelt ute).

Min er veldig, veeeldig rolig inne, kan ligge og sove hele dagen, dersom ikke jeg girer henne opp med lek, så passer utmerket i leilighet. Ute er det full fart. :console:

For meg høres det ut som om etnahund er den perfekte rasen for deg, egentlig!

Du kan lese litt mer om den på Podencoklubbens hjemmeside, www.podencoklubben.com, og på www.podenco.se, en flott hjemmeside.

Jeg føler ikke at min har mye jaktinstinkt, ikke i forhold til å stikke av på jakt, hun er nesten alltid innenfor synsvidde hvis hun er løs på tur, hun kan stikke bakom en busk, liksom. Men aldri langt unna.

Veldig lettbelønnet, både med godbit og lek/drakamp/kaste ball. :P

Det høres ut som en veldig flott hund. Må innrømme at jeg aldri har hørt om rasen.

Men igjen, det er jo derfor jeg spør om litt hjelp i denne tråden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooikerhunden oppfyller disse kriteriene ivertfall:

- vil være dyktig i agility (den egner seg ivertfall godt fra naturens side)

- lite utsatt for sykdommer

- lite(helt ikke) pelsstell

- er liten eller mellom

- liker å trene/ er smart

- kan bo i leilighet

- er oppmerksom på eier(ikke sta og for selvstendig)

- bjeffer lite(dette er ikke så viktig,greit med vokting- men orker ikke gneldring)

Godt gemytt: Kooikeren har et ganske spesielt gemytt, den er noe reservert, men skal ikke være nervøs eller redd. Liker best "sin" flokk av hunder og mennesker, alt annet er ganske uinteressant.

Lyder/bjeffing: Mange kooikere "prater" en del, og kan varsle når det kommer folk/dyr til sitt territorie, men de er ikke gneldrete, eller de fleste ivertfall (det vil alltid finnes unntak)

MEN: Kooikeren kan være en relativt krevende hund som trenger en dedikert eier, og man kan få en del ulemper med de egenskapene som er en fordel i agility for eksempel- kjapp i reaksjonen/vendinger --> også i reaksjonen på dumme ting/ting den ikke liker --> ting skjer fort, og det er en utfordring å henge med i svingene. Kooikeren er oppmerksom på eier, men har også egne meninger, derfor er ikke dette en rase som kan "tvinges", man må være enige, eller ivertfall la hunden tro at man er det;) Den er smart, men også så smart at den "tenker selv", noe som ikke alltid er en fordel. Den er veldig, veldig oppmerksom, noe som er en fordel, men også en ulempe, ved at den også får med seg alt som skjer utenfor ringen.

Dette blir jo selvsagt generelt, og det finnes selvfølgelig variasjoner innen dette.

Jeg pleier sjelden å anbefale kooikeren sånn rett ut av lufta, mest på grunn av det spesielle temperamentet, men jeg syns den passet så godt til beskrivelsen at jeg syns den burde nevnes;)

Kooiker var det første jeg tenkte på og. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en veldig flott hund. Må innrømme at jeg aldri har hørt om rasen.

Men igjen, det er jo derfor jeg spør om litt hjelp i denne tråden :lol:

Nei, det er dessverre ikke så mange som kjenner til rasen. Jeg hadde flaks som fant et kull på nettet da jeg fikk min, jeg visste ikke at de fantes i Norge før jeg fant det kullet. :icon_redface: Det er veldig få av dem i Norge.

Men jeg vet det er iallefall en agilitychampion i Finland, der rasen er ganske mye vanligere enn i Norge. Der har de også en lydighetschampion. Så de er absolutt brukbare til dette, selv om man sjelden ser dem i noen konkurransering, nettopp fordi det er så få av dem. :lol:

Jeg har tenkt å satse på lydighet med min, bare jeg får lappen, eller får flyttet mer sentralt, det er så vondt å komme seg på kurs/treninger her jeg bor nå, og jeg er ikke akkurat kjempeflink til å trene/lære inn selv, trenger litt inputs.

Men hun lærer til på et blunk. Hun kan bjeffe på kommando, kan hoppe opp i ansiktshøyde på meg på kommando(dette lærte hun på 3 minutter når vi var på rasespesialen i fjor), og diverse andre ting. :lol: Kjempemorsom å trene med, for hun prøver så hardt å skjønne hva jeg mener! :aww: Hun kan dog være litt blond av og til, men det er bare sjarmerende. :lol:

5 mnd gammel:

des09jan10086.jpg

2 1/2 mnd gammel, litt kenguru-gener:

November09062.jpg

På tur i skogen 14-15 mnd gammel. :aww:

Lundiitur.jpg

Editet for ørtende gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tenkte på Kelpie jeg, men nå finnes det vel mange her inne som er bedre egnet til å uttale seg om den rasen enn meg... :icon_redface:

Det er ingen mellomhund :lol:

(eller det fins vel 2 stk som bare aldri ble større enn mellomhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er dessverre ikke så mange som kjenner til rasen. Jeg hadde flaks som fant et kull på nettet da jeg fikk min, jeg visste ikke at de fantes i Norge før jeg fant det kullet. :lol: Det er veldig få av dem i Norge.Men jeg vet det er iallefall en agilitychampion i Finland, der rasen er ganske mye vanligere enn i Norge. Der har de også en lydighetschampion. Så de er absolutt brukbare til dette, selv om man sjelden ser dem i noen konkurransering, nettopp fordi det er så få av dem. :lol: Jeg har tenkt å satse på lydighet med min, bare jeg får lappen, eller får flyttet mer sentralt, det er så vondt å komme seg på kurs/treninger her jeg bor nå, og jeg er ikke akkurat kjempeflink til å trene/lære inn selv, trenger litt inputs.Men hun lærer til på et blunk. Hun kan bjeffe på kommando, kan hoppe opp i ansiktshøyde på meg på kommando(dette lærte hun på 3 minutter når vi var på rasespesialen i fjor), og diverse andre ting. :aww: Kjempemorsom å trene med, for hun prøver så hardt å skjønne hva jeg mener! :aww: Hun kan dog være litt blond av og til, men det er bare sjarmerende. :lol: 5 mnd gammel:2 1/2 mnd gammel, litt kenguru-gener:På tur i skogen 14-15 mnd gammel. :lol: Edit: Der funket bildene ja. :o Etna-spam på sonen. :icon_redface:

hmm, får ikke åpnet filene...

Bare spør hvis du lurer på noe om rasen:)

Er den så reservert som folk skal ha det til? Er vel det jeg er litt skeptisk til med rasen.

Liker egentlig kontaktsøkende hunder.

Hvordan er energi nivået?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå ser jeg de. Så nydelig. Ligner jo litt på dp'n min bare i forvokst versjon. :lol:

Var mange som trodde hun var dvergpincher som valp, og jeg ble like fornærmet hver gang. :lol:

Vil ikke etnahund være normalt over 43 cm?

Joo? Tispene skal være 42-46 cm, hannhundene 46-50. Er 43 grensen for mellomklassen i agility? Jeg har ikke peiling på agility. :aww: Jeg anbefalte mer utifra resten av egenskapene som var ønsket. :icon_redface:

Det er også et problem på rasen at mange er for store ifht rasestandard, men dette blir jobbet med. Tispa mi er ca 43 cm.(jeg har ikke fått målt nøyaktig, men hun er mindre enn mora, som er 44cm.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joo? Tispene skal være 42-46 cm, hannhundene 46-50. Er 43 grensen for mellomklassen i agility? Jeg har ikke peiling på agility. :lol: Jeg anbefalte mer utifra resten av egenskapene som var ønsket. :icon_redface:

Det er også et problem på rasen at mange er for store ifht rasestandard, men dette blir jobbet med. Tispa mi er ca 43 cm.(jeg har ikke fått målt nøyaktig, men hun er mindre enn mora, som er 44cm.)

Ja, grensen er 43 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, det var en ting å tenke på. Kanskje jeg må prøve å bli litt kjent med Kooikeren. Som du sier, den fylte mange av kriteriene :lol: Takk.

Men den har jo laaaaaaaaaang pels. Er det ikke mye børsting på et sånt dyr?

Synes ikke det egentlig jeg. Blir jo omtrent aldri floker i den pelsen jo! :lol: Dessuten er det ikke alle som har så mye pels :aww:

1097.JPG

Ikke såå mye pels :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...