Gå til innhold
Hundesonen.no

staffordshire bull terrier


Ghalder

Recommended Posts

heisan..

jeg ser etter en god kennel for staffordshire bull terrier...

er det noen som har noen og anbefale?

dette blir da min første hund..

jeg har en venn av meg som har hat en staffordshire bull terrier nå i ca 1 år.

lest og hørt mye om de, utrolig fine og snille hunder..

men tar altid i mot nye tips:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett etter i hele Norge først og fremst. ikke basert meg på kun et sted, sjansen for at din drømmevalp finnes i nårområdet er veldig liten. Og ikke veit jeg om noen oppdrettere i Bergen heller. Nedre Vats er vel det nærmeste, og det er kennel Hoddmimesholt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også prøvd oppdrettere litt utenfor nærområdet, men her er en fra Os: http://www.cirkusborgen.com/

En fra Karmøy: http://kennelnutricula.webs.com/ En fra Stavanger: http://www.rogstaff.com/ og en fra Gjesdal: http://www.runstaff.dinstudio.no/. Dette er jo forsåvidt nærområdet, men det er sikker flere rundtomkring :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er sær, og liker overhodet ikke disse oppdretterene (kanskje bortsett fra cirkusborgen for de har jeg aldri hørt om) :) Nå er vel ikke den norske min fra en spesielt stor oppdretter heller, den svenske er. Så sånt bryr jeg meg katta om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp fra noen av de.

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste oppdrettere i norge har kjent L2HGA og HC status + at de fleste er røntget, øyelyst blir de fleste valper før de blir levert. Det er ikke mange som mentaltester, det synes jeg dem burde bli flinkere til å gjøre.Men, det er en grunn til at jeg bare har annbefalt 2 oppdrettere i Norge :)

Har selv en svensk og en norsk hund, og alt er ikke bedre i Sverige desverre. Mye av det samme der, bortsett fra at noen er flinke til å mentalteste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Å anbefale noen syns jeg blir vanskelig.

Staff kommer i mange varianter, noen liker de "høye smekre", andre liker "små kraftige".

Noen liker de ekstremt førermyke, andre liker de som ikke lar seg pille på nesen av noen.

Det eneste jeg kan anbefale er å finne ut hva man vil ha, hva er absolutte krav en setter til foreldredyrene. Hvilken type staff ønsker man, og så ta kontakt med oppdrettere etter at man har funnet ut det.

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Jeg vil ikke kalle meg dreven på staff, jeg bare følger litt med.

Og så vet jeg hva jeg liker, og hva jeg slettes ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med Mika. Men jeg har også innsett at jeg er sær, og har høye krav til staffer og bullehunder generelt. Jeg ser nok også etter andre kvaliteter enn de fleste, så noen anbefalinger er det sjelden jeg gjør. (Pluss på at jeg har mye som skjer i livet for tiden, er ikke så oppdatert som jeg en gang var, og er derfor feil menneske å spørre om konkrete kenneltips.)

Anbefaling numero uno må uansett rase være å bruke god tid og møte så mange eksemplerer som du bare kan. Dra på rasespesialer, utstillinger og på hjemmebesøk til oppdrettere du synes virker interessante. Ingenting er som å bli kjent med disse hundene, og se med egne øyne hvordan de fungerer i hverdagen. Da vil du få et overblikk over hvilke egenskaper du liker, og du kan begynne å sile oppdrettere. Det er mye makt i å ha blitt kjent med en rase, og ordentlig kjent blir du ikke før du har møtt og håndtert mange eksemplarer.

Numero dos er å ikke vike fra kravlista som Mika illustrerer:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling (Ikke viktig for meg personlig, men ser helt klart verdien for andre.)

Det er i min mening mye elendig mentalitet på staffer, de er ikke det de var. Mange er veike og har stressproblematikk, to svakheter som er helt motsatt av hva en bullehund skal være. Det er også mye (!) sykdom, så du vil ha mye igjen for å gjøre grundig forarbeid. Selv da er det selvsagt ingen garantier.

Lykke til i jakten! Det er en jungel det ute i staffeverden, ta tiden til hjelp og vær kritisk. Det tror jeg er den beste veien til en ny bestekompis du kan ha i mange år. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: er enig der. har set rundt i en god stund nå. så er vel ganske sikker på at jeg har funnet den rette. men man vet ikke før man har vært på besøk som du sier. kan aldrig få for mye tips/hjelp:P.

om det er noen som har noen tips angående trening. tar jeg alltid i mot nye metoder fra de jeg alt har lest om:)

Takker så mye for al hjelp jeg har fått:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjeder trening bør man følge sunn fornuft. Det å oppdra en hund er ikke det samme som å oppdra et barn. Det kan virke ganske likt siden målene og prinsippene er det samme, men i praksis er det ganske ulikt. Det går ikke an å sette seg ned å prate til en hund og forvente at den forstår hva du mener. Du kan ikke fortelle en hund med ord at det ikke er lov til å tisse på teppet. Om du kjefter på hunden er sjansene store for at den vil bli engstelig for å gjøre ifra seg når du er i nærheten og den vil heller prøve å gjemme seg vekk i huset når den skal drite. En hund forstår enkelt og greit ikke norsk og må lære dette helt fra begynnelsen av i enkelthet, helst i handlinger og forsterk ed et ord. Klikkertrening er en vanlig og positiv treningsmetode som jeg trives veldig godt med. Når jeg satser på "positiv trening" blir jeg også i godt humør og dette og gir meg lyst til å trene neste dag også. Ellers er det bare til lese bøker og prate med forskjellige hundetrenere. Planlegg valpekurs og sosialisering. Staffer trenger MYE sosialisering, så kontakt din lokale hundeklubb og spør dem litt angående kurs og sosialiseringsdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...