Gå til innhold
Hundesonen.no

staffordshire bull terrier


Ghalder

Recommended Posts

heisan..

jeg ser etter en god kennel for staffordshire bull terrier...

er det noen som har noen og anbefale?

dette blir da min første hund..

jeg har en venn av meg som har hat en staffordshire bull terrier nå i ca 1 år.

lest og hørt mye om de, utrolig fine og snille hunder..

men tar altid i mot nye tips:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett etter i hele Norge først og fremst. ikke basert meg på kun et sted, sjansen for at din drømmevalp finnes i nårområdet er veldig liten. Og ikke veit jeg om noen oppdrettere i Bergen heller. Nedre Vats er vel det nærmeste, og det er kennel Hoddmimesholt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også prøvd oppdrettere litt utenfor nærområdet, men her er en fra Os: http://www.cirkusborgen.com/

En fra Karmøy: http://kennelnutricula.webs.com/ En fra Stavanger: http://www.rogstaff.com/ og en fra Gjesdal: http://www.runstaff.dinstudio.no/. Dette er jo forsåvidt nærområdet, men det er sikker flere rundtomkring :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er sær, og liker overhodet ikke disse oppdretterene (kanskje bortsett fra cirkusborgen for de har jeg aldri hørt om) :) Nå er vel ikke den norske min fra en spesielt stor oppdretter heller, den svenske er. Så sånt bryr jeg meg katta om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp fra noen av de.

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste oppdrettere i norge har kjent L2HGA og HC status + at de fleste er røntget, øyelyst blir de fleste valper før de blir levert. Det er ikke mange som mentaltester, det synes jeg dem burde bli flinkere til å gjøre.Men, det er en grunn til at jeg bare har annbefalt 2 oppdrettere i Norge :)

Har selv en svensk og en norsk hund, og alt er ikke bedre i Sverige desverre. Mye av det samme der, bortsett fra at noen er flinke til å mentalteste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Å anbefale noen syns jeg blir vanskelig.

Staff kommer i mange varianter, noen liker de "høye smekre", andre liker "små kraftige".

Noen liker de ekstremt førermyke, andre liker de som ikke lar seg pille på nesen av noen.

Det eneste jeg kan anbefale er å finne ut hva man vil ha, hva er absolutte krav en setter til foreldredyrene. Hvilken type staff ønsker man, og så ta kontakt med oppdrettere etter at man har funnet ut det.

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Jeg vil ikke kalle meg dreven på staff, jeg bare følger litt med.

Og så vet jeg hva jeg liker, og hva jeg slettes ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med Mika. Men jeg har også innsett at jeg er sær, og har høye krav til staffer og bullehunder generelt. Jeg ser nok også etter andre kvaliteter enn de fleste, så noen anbefalinger er det sjelden jeg gjør. (Pluss på at jeg har mye som skjer i livet for tiden, er ikke så oppdatert som jeg en gang var, og er derfor feil menneske å spørre om konkrete kenneltips.)

Anbefaling numero uno må uansett rase være å bruke god tid og møte så mange eksemplerer som du bare kan. Dra på rasespesialer, utstillinger og på hjemmebesøk til oppdrettere du synes virker interessante. Ingenting er som å bli kjent med disse hundene, og se med egne øyne hvordan de fungerer i hverdagen. Da vil du få et overblikk over hvilke egenskaper du liker, og du kan begynne å sile oppdrettere. Det er mye makt i å ha blitt kjent med en rase, og ordentlig kjent blir du ikke før du har møtt og håndtert mange eksemplarer.

Numero dos er å ikke vike fra kravlista som Mika illustrerer:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling (Ikke viktig for meg personlig, men ser helt klart verdien for andre.)

Det er i min mening mye elendig mentalitet på staffer, de er ikke det de var. Mange er veike og har stressproblematikk, to svakheter som er helt motsatt av hva en bullehund skal være. Det er også mye (!) sykdom, så du vil ha mye igjen for å gjøre grundig forarbeid. Selv da er det selvsagt ingen garantier.

Lykke til i jakten! Det er en jungel det ute i staffeverden, ta tiden til hjelp og vær kritisk. Det tror jeg er den beste veien til en ny bestekompis du kan ha i mange år. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: er enig der. har set rundt i en god stund nå. så er vel ganske sikker på at jeg har funnet den rette. men man vet ikke før man har vært på besøk som du sier. kan aldrig få for mye tips/hjelp:P.

om det er noen som har noen tips angående trening. tar jeg alltid i mot nye metoder fra de jeg alt har lest om:)

Takker så mye for al hjelp jeg har fått:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjeder trening bør man følge sunn fornuft. Det å oppdra en hund er ikke det samme som å oppdra et barn. Det kan virke ganske likt siden målene og prinsippene er det samme, men i praksis er det ganske ulikt. Det går ikke an å sette seg ned å prate til en hund og forvente at den forstår hva du mener. Du kan ikke fortelle en hund med ord at det ikke er lov til å tisse på teppet. Om du kjefter på hunden er sjansene store for at den vil bli engstelig for å gjøre ifra seg når du er i nærheten og den vil heller prøve å gjemme seg vekk i huset når den skal drite. En hund forstår enkelt og greit ikke norsk og må lære dette helt fra begynnelsen av i enkelthet, helst i handlinger og forsterk ed et ord. Klikkertrening er en vanlig og positiv treningsmetode som jeg trives veldig godt med. Når jeg satser på "positiv trening" blir jeg også i godt humør og dette og gir meg lyst til å trene neste dag også. Ellers er det bare til lese bøker og prate med forskjellige hundetrenere. Planlegg valpekurs og sosialisering. Staffer trenger MYE sosialisering, så kontakt din lokale hundeklubb og spør dem litt angående kurs og sosialiseringsdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...