Gå til innhold
Hundesonen.no

staffordshire bull terrier


Ghalder

Recommended Posts

heisan..

jeg ser etter en god kennel for staffordshire bull terrier...

er det noen som har noen og anbefale?

dette blir da min første hund..

jeg har en venn av meg som har hat en staffordshire bull terrier nå i ca 1 år.

lest og hørt mye om de, utrolig fine og snille hunder..

men tar altid i mot nye tips:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett etter i hele Norge først og fremst. ikke basert meg på kun et sted, sjansen for at din drømmevalp finnes i nårområdet er veldig liten. Og ikke veit jeg om noen oppdrettere i Bergen heller. Nedre Vats er vel det nærmeste, og det er kennel Hoddmimesholt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også prøvd oppdrettere litt utenfor nærområdet, men her er en fra Os: http://www.cirkusborgen.com/

En fra Karmøy: http://kennelnutricula.webs.com/ En fra Stavanger: http://www.rogstaff.com/ og en fra Gjesdal: http://www.runstaff.dinstudio.no/. Dette er jo forsåvidt nærområdet, men det er sikker flere rundtomkring :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er sær, og liker overhodet ikke disse oppdretterene (kanskje bortsett fra cirkusborgen for de har jeg aldri hørt om) :) Nå er vel ikke den norske min fra en spesielt stor oppdretter heller, den svenske er. Så sånt bryr jeg meg katta om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp fra noen av de.

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste oppdrettere i norge har kjent L2HGA og HC status + at de fleste er røntget, øyelyst blir de fleste valper før de blir levert. Det er ikke mange som mentaltester, det synes jeg dem burde bli flinkere til å gjøre.Men, det er en grunn til at jeg bare har annbefalt 2 oppdrettere i Norge :)

Har selv en svensk og en norsk hund, og alt er ikke bedre i Sverige desverre. Mye av det samme der, bortsett fra at noen er flinke til å mentalteste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Å anbefale noen syns jeg blir vanskelig.

Staff kommer i mange varianter, noen liker de "høye smekre", andre liker "små kraftige".

Noen liker de ekstremt førermyke, andre liker de som ikke lar seg pille på nesen av noen.

Det eneste jeg kan anbefale er å finne ut hva man vil ha, hva er absolutte krav en setter til foreldredyrene. Hvilken type staff ønsker man, og så ta kontakt med oppdrettere etter at man har funnet ut det.

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Jeg vil ikke kalle meg dreven på staff, jeg bare følger litt med.

Og så vet jeg hva jeg liker, og hva jeg slettes ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med Mika. Men jeg har også innsett at jeg er sær, og har høye krav til staffer og bullehunder generelt. Jeg ser nok også etter andre kvaliteter enn de fleste, så noen anbefalinger er det sjelden jeg gjør. (Pluss på at jeg har mye som skjer i livet for tiden, er ikke så oppdatert som jeg en gang var, og er derfor feil menneske å spørre om konkrete kenneltips.)

Anbefaling numero uno må uansett rase være å bruke god tid og møte så mange eksemplerer som du bare kan. Dra på rasespesialer, utstillinger og på hjemmebesøk til oppdrettere du synes virker interessante. Ingenting er som å bli kjent med disse hundene, og se med egne øyne hvordan de fungerer i hverdagen. Da vil du få et overblikk over hvilke egenskaper du liker, og du kan begynne å sile oppdrettere. Det er mye makt i å ha blitt kjent med en rase, og ordentlig kjent blir du ikke før du har møtt og håndtert mange eksemplarer.

Numero dos er å ikke vike fra kravlista som Mika illustrerer:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling (Ikke viktig for meg personlig, men ser helt klart verdien for andre.)

Det er i min mening mye elendig mentalitet på staffer, de er ikke det de var. Mange er veike og har stressproblematikk, to svakheter som er helt motsatt av hva en bullehund skal være. Det er også mye (!) sykdom, så du vil ha mye igjen for å gjøre grundig forarbeid. Selv da er det selvsagt ingen garantier.

Lykke til i jakten! Det er en jungel det ute i staffeverden, ta tiden til hjelp og vær kritisk. Det tror jeg er den beste veien til en ny bestekompis du kan ha i mange år. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: er enig der. har set rundt i en god stund nå. så er vel ganske sikker på at jeg har funnet den rette. men man vet ikke før man har vært på besøk som du sier. kan aldrig få for mye tips/hjelp:P.

om det er noen som har noen tips angående trening. tar jeg alltid i mot nye metoder fra de jeg alt har lest om:)

Takker så mye for al hjelp jeg har fått:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjeder trening bør man følge sunn fornuft. Det å oppdra en hund er ikke det samme som å oppdra et barn. Det kan virke ganske likt siden målene og prinsippene er det samme, men i praksis er det ganske ulikt. Det går ikke an å sette seg ned å prate til en hund og forvente at den forstår hva du mener. Du kan ikke fortelle en hund med ord at det ikke er lov til å tisse på teppet. Om du kjefter på hunden er sjansene store for at den vil bli engstelig for å gjøre ifra seg når du er i nærheten og den vil heller prøve å gjemme seg vekk i huset når den skal drite. En hund forstår enkelt og greit ikke norsk og må lære dette helt fra begynnelsen av i enkelthet, helst i handlinger og forsterk ed et ord. Klikkertrening er en vanlig og positiv treningsmetode som jeg trives veldig godt med. Når jeg satser på "positiv trening" blir jeg også i godt humør og dette og gir meg lyst til å trene neste dag også. Ellers er det bare til lese bøker og prate med forskjellige hundetrenere. Planlegg valpekurs og sosialisering. Staffer trenger MYE sosialisering, så kontakt din lokale hundeklubb og spør dem litt angående kurs og sosialiseringsdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...