Gå til innhold
Hundesonen.no

staffordshire bull terrier


Ghalder

Recommended Posts

heisan..

jeg ser etter en god kennel for staffordshire bull terrier...

er det noen som har noen og anbefale?

dette blir da min første hund..

jeg har en venn av meg som har hat en staffordshire bull terrier nå i ca 1 år.

lest og hørt mye om de, utrolig fine og snille hunder..

men tar altid i mot nye tips:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett etter i hele Norge først og fremst. ikke basert meg på kun et sted, sjansen for at din drømmevalp finnes i nårområdet er veldig liten. Og ikke veit jeg om noen oppdrettere i Bergen heller. Nedre Vats er vel det nærmeste, og det er kennel Hoddmimesholt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også prøvd oppdrettere litt utenfor nærområdet, men her er en fra Os: http://www.cirkusborgen.com/

En fra Karmøy: http://kennelnutricula.webs.com/ En fra Stavanger: http://www.rogstaff.com/ og en fra Gjesdal: http://www.runstaff.dinstudio.no/. Dette er jo forsåvidt nærområdet, men det er sikker flere rundtomkring :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er sær, og liker overhodet ikke disse oppdretterene (kanskje bortsett fra cirkusborgen for de har jeg aldri hørt om) :) Nå er vel ikke den norske min fra en spesielt stor oppdretter heller, den svenske er. Så sånt bryr jeg meg katta om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp fra noen av de.

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det godt hende jeg tråkker på en del tær her, men:

Jeg ville sett over til Sverige.

Det produseres dessverre mye staff i Norge av ymse kvalitet.

Det kan faktisk virke som at mange av oppdretterne stort sett bare ser på utseende og glemmer at man skal leve sammen med hunden også. Det hjelper ikke om glansbildet er vakkert når det som er på innsiden bare er skit.

Enkelte oppdrettere har fått en rødsløyfe på dyret, og da er det jo klart at den må gå i avl. At den har smal underkjeve evt mangler tenner er ikke så nøye, den er jo snill.

At den er hundeaggresiv er heller ikke så nøye, den er jo snill med barn.

At den ikke takler verden, vel, den fungerer jo hjemme på tomta og i bilen.

At den er full av alergi gjør heller ikke noe, det finnes jo alergifor.

HD/AD? På en så liten kompakt hund spiller det ingen rolle om hunden har HD eller AD.

Mentaltest? Oppdretter kjenner da sine egne hunder, og at hannhunden/tispen kommer bustet med høy haleføring mens den snapper etter alt inne på utstillingsområdet er helt normalt. Det er sånn rasen er det.

Jeg mener ikke at alt er bedre i Sverige, men der er det flere oppdrettere som mentaltester hundene sine før de brukes i avl. Og det virker som fler og fler sjekker HD/AD i tillegg til PHPV/HC og L2-HGA.

Det jeg setter som krav for at jeg skal kjøpe staff (og det blir nok det om ett par år :) )

er at avlsdyrene(og gjerne søsknene) er:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling

Og ikke minst, at jeg liker de :)

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste oppdrettere i norge har kjent L2HGA og HC status + at de fleste er røntget, øyelyst blir de fleste valper før de blir levert. Det er ikke mange som mentaltester, det synes jeg dem burde bli flinkere til å gjøre.Men, det er en grunn til at jeg bare har annbefalt 2 oppdrettere i Norge :)

Har selv en svensk og en norsk hund, og alt er ikke bedre i Sverige desverre. Mye av det samme der, bortsett fra at noen er flinke til å mentalteste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen å anbefale i Sverige da?

Å anbefale noen syns jeg blir vanskelig.

Staff kommer i mange varianter, noen liker de "høye smekre", andre liker "små kraftige".

Noen liker de ekstremt førermyke, andre liker de som ikke lar seg pille på nesen av noen.

Det eneste jeg kan anbefale er å finne ut hva man vil ha, hva er absolutte krav en setter til foreldredyrene. Hvilken type staff ønsker man, og så ta kontakt med oppdrettere etter at man har funnet ut det.

Veldig enig med deg, kjenner jeg! :)

OT, men er du dreven på staffer og sånt? :)

Jeg vil ikke kalle meg dreven på staff, jeg bare følger litt med.

Og så vet jeg hva jeg liker, og hva jeg slettes ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med Mika. Men jeg har også innsett at jeg er sær, og har høye krav til staffer og bullehunder generelt. Jeg ser nok også etter andre kvaliteter enn de fleste, så noen anbefalinger er det sjelden jeg gjør. (Pluss på at jeg har mye som skjer i livet for tiden, er ikke så oppdatert som jeg en gang var, og er derfor feil menneske å spørre om konkrete kenneltips.)

Anbefaling numero uno må uansett rase være å bruke god tid og møte så mange eksemplerer som du bare kan. Dra på rasespesialer, utstillinger og på hjemmebesøk til oppdrettere du synes virker interessante. Ingenting er som å bli kjent med disse hundene, og se med egne øyne hvordan de fungerer i hverdagen. Da vil du få et overblikk over hvilke egenskaper du liker, og du kan begynne å sile oppdrettere. Det er mye makt i å ha blitt kjent med en rase, og ordentlig kjent blir du ikke før du har møtt og håndtert mange eksemplarer.

Numero dos er å ikke vike fra kravlista som Mika illustrerer:

Mentaltestet

HD/AD rønket

Øyenlyst

Testet for PHPV/HC og L2-HGA

Stilt på utstilling (Ikke viktig for meg personlig, men ser helt klart verdien for andre.)

Det er i min mening mye elendig mentalitet på staffer, de er ikke det de var. Mange er veike og har stressproblematikk, to svakheter som er helt motsatt av hva en bullehund skal være. Det er også mye (!) sykdom, så du vil ha mye igjen for å gjøre grundig forarbeid. Selv da er det selvsagt ingen garantier.

Lykke til i jakten! Det er en jungel det ute i staffeverden, ta tiden til hjelp og vær kritisk. Det tror jeg er den beste veien til en ny bestekompis du kan ha i mange år. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_confused: er enig der. har set rundt i en god stund nå. så er vel ganske sikker på at jeg har funnet den rette. men man vet ikke før man har vært på besøk som du sier. kan aldrig få for mye tips/hjelp:P.

om det er noen som har noen tips angående trening. tar jeg alltid i mot nye metoder fra de jeg alt har lest om:)

Takker så mye for al hjelp jeg har fått:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjeder trening bør man følge sunn fornuft. Det å oppdra en hund er ikke det samme som å oppdra et barn. Det kan virke ganske likt siden målene og prinsippene er det samme, men i praksis er det ganske ulikt. Det går ikke an å sette seg ned å prate til en hund og forvente at den forstår hva du mener. Du kan ikke fortelle en hund med ord at det ikke er lov til å tisse på teppet. Om du kjefter på hunden er sjansene store for at den vil bli engstelig for å gjøre ifra seg når du er i nærheten og den vil heller prøve å gjemme seg vekk i huset når den skal drite. En hund forstår enkelt og greit ikke norsk og må lære dette helt fra begynnelsen av i enkelthet, helst i handlinger og forsterk ed et ord. Klikkertrening er en vanlig og positiv treningsmetode som jeg trives veldig godt med. Når jeg satser på "positiv trening" blir jeg også i godt humør og dette og gir meg lyst til å trene neste dag også. Ellers er det bare til lese bøker og prate med forskjellige hundetrenere. Planlegg valpekurs og sosialisering. Staffer trenger MYE sosialisering, så kontakt din lokale hundeklubb og spør dem litt angående kurs og sosialiseringsdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...