Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds E-kull


Caroline

Recommended Posts

Nei, genetikk og statistikk virker ikke alltid som det samme. Men det stemmer vel om en har enorme mengder valper som grunnlag, for eksempel 10.000 :lol:

For oss som ikke behøver å tenke på farger i samme måte, er det jo en ekstra og ukjent dimensjon ved avlen. Men selv på berner tenker vi jo litt, i forhold til tegninger. Men så dukker det opp utskudd en skikkelig ikke skjønner en dritt av, for eksempel en norsk bernervalp som ble født for fire måneder siden som er så å si helt hvit fra skulderbladene og fram - helt hvite frambein og hode, bryst og alt, bare noen få bittesmå sorte flekker. Helt absurd, aldri sett maken, ikke spesielt lyse linjer bak hverken mor eller far, og skulle gjerne hørt en genetikker forklare den. Det er rett og slett en WTF-valp.

Sorry OT :innocent:

:lol: Den skulle seriøst fått et navn av de dimensjonen også, men husker jeg rett het den vel noe så originalt som Snøhvit eller noe?

Ja, farger er alltid spennende, og en staselig farge med lekre, hvite avtegn er jo prikken over i'en om også alt annet stemmer, men det var alt det andre som skulle stemme først da, liksom. Steven har bare 3 kull etter seg i Finland (totalt 13 valper fordelt 4-1-8), og har gitt én tric valp, mens Silmas mamma har 2 kull og også én tric, så jeg tror kanskje ikke det er det jeg bør håpe mest på (noe jeg heller ikke gjør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 246
  • Created
  • Siste svar

:lol: Den skulle seriøst fått et navn av de dimensjonen også, men husker jeg rett het den vel noe så originalt som Snøhvit eller noe?

Ja, farger er alltid spennende, og en staselig farge med lekre, hvite avtegn er jo prikken over i'en om også alt annet stemmer, men det var alt det andre som skulle stemme først da, liksom. Steven har bare 3 kull etter seg i Finland (totalt 13 valper fordelt 4-1-8), og har gitt én tric valp, mens Silmas mamma har 2 kull og også én tric, så jeg tror kanskje ikke det er det jeg bør håpe mest på (noe jeg heller ikke gjør).

Jupp, den fikk navnet Snøhvit.

Vi fikk en valp i et kull hvor store deler av hodet var hvitt, og den fikk navnet Kvitebjørn Kong Valemon. Og eierne kalte den til hverdags Bastian... :blink:

Vet du noe om tispene Steven har hatt valper med i Finland, om de har gitt tric før? Må tric ligge på både mor og far for å komme i kullet?

Og er Steven den samme som er i NL nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, den fikk navnet Snøhvit.

Vi fikk en valp i et kull hvor store deler av hodet var hvitt, og den fikk navnet Kvitebjørn Kong Valemon. Og eierne kalte den til hverdags Bastian... :blink:

Vet du noe om tispene Steven har hatt valper med i Finland, om de har gitt tric før? Må tric ligge på både mor og far for å komme i kullet?

Og er Steven den samme som er i NL nå?

Hun som han fikk en tric med har én tric fra før (enebarn) etter skygget sobel hannhund (samme farge som Steven). Hun som fikk enebarn med Steven har kun det kullet. Hun siste har hele 5 kull, alle soble, og er nok dominant sobel tenker jeg (kan ikke produsere tric). Begge foreldre må være bærer av tric for at det skal dukke opp ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flotte Steven! og ikke minst, søte Silma :)

men altså, legge ut sånne tråder som det her vet jeg ikke helt hva jeg syns om..

hva med sånne heltids-valpesjuke folk som meg da? :( hehe..

men gleder meg til og følge dette kullet og gleder meg til og se masse bilder av sheltiebebisene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...