Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds E-kull


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

Nei, genetikk og statistikk virker ikke alltid som det samme. Men det stemmer vel om en har enorme mengder valper som grunnlag, for eksempel 10.000 :lol:

For oss som ikke behøver å tenke på farger i samme måte, er det jo en ekstra og ukjent dimensjon ved avlen. Men selv på berner tenker vi jo litt, i forhold til tegninger. Men så dukker det opp utskudd en skikkelig ikke skjønner en dritt av, for eksempel en norsk bernervalp som ble født for fire måneder siden som er så å si helt hvit fra skulderbladene og fram - helt hvite frambein og hode, bryst og alt, bare noen få bittesmå sorte flekker. Helt absurd, aldri sett maken, ikke spesielt lyse linjer bak hverken mor eller far, og skulle gjerne hørt en genetikker forklare den. Det er rett og slett en WTF-valp.

Sorry OT :innocent:

:lol: Den skulle seriøst fått et navn av de dimensjonen også, men husker jeg rett het den vel noe så originalt som Snøhvit eller noe?

Ja, farger er alltid spennende, og en staselig farge med lekre, hvite avtegn er jo prikken over i'en om også alt annet stemmer, men det var alt det andre som skulle stemme først da, liksom. Steven har bare 3 kull etter seg i Finland (totalt 13 valper fordelt 4-1-8), og har gitt én tric valp, mens Silmas mamma har 2 kull og også én tric, så jeg tror kanskje ikke det er det jeg bør håpe mest på (noe jeg heller ikke gjør).

  • Svar 246
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:lol: Den skulle seriøst fått et navn av de dimensjonen også, men husker jeg rett het den vel noe så originalt som Snøhvit eller noe?

Ja, farger er alltid spennende, og en staselig farge med lekre, hvite avtegn er jo prikken over i'en om også alt annet stemmer, men det var alt det andre som skulle stemme først da, liksom. Steven har bare 3 kull etter seg i Finland (totalt 13 valper fordelt 4-1-8), og har gitt én tric valp, mens Silmas mamma har 2 kull og også én tric, så jeg tror kanskje ikke det er det jeg bør håpe mest på (noe jeg heller ikke gjør).

Jupp, den fikk navnet Snøhvit.

Vi fikk en valp i et kull hvor store deler av hodet var hvitt, og den fikk navnet Kvitebjørn Kong Valemon. Og eierne kalte den til hverdags Bastian... :blink:

Vet du noe om tispene Steven har hatt valper med i Finland, om de har gitt tric før? Må tric ligge på både mor og far for å komme i kullet?

Og er Steven den samme som er i NL nå?

Skrevet

Jupp, den fikk navnet Snøhvit.

Vi fikk en valp i et kull hvor store deler av hodet var hvitt, og den fikk navnet Kvitebjørn Kong Valemon. Og eierne kalte den til hverdags Bastian... :blink:

Vet du noe om tispene Steven har hatt valper med i Finland, om de har gitt tric før? Må tric ligge på både mor og far for å komme i kullet?

Og er Steven den samme som er i NL nå?

Hun som han fikk en tric med har én tric fra før (enebarn) etter skygget sobel hannhund (samme farge som Steven). Hun som fikk enebarn med Steven har kun det kullet. Hun siste har hele 5 kull, alle soble, og er nok dominant sobel tenker jeg (kan ikke produsere tric). Begge foreldre må være bærer av tric for at det skal dukke opp ja.

Skrevet

Jupp, den fikk navnet Snøhvit.

Link? Hørtes interessant ut :ahappy:

Gleder meg til å følge med på spennende kull :D Steven er vakker :wub: Silma også så klart!

Skrevet

flotte Steven! og ikke minst, søte Silma :)

men altså, legge ut sånne tråder som det her vet jeg ikke helt hva jeg syns om..

hva med sånne heltids-valpesjuke folk som meg da? :( hehe..

men gleder meg til og følge dette kullet og gleder meg til og se masse bilder av sheltiebebisene :wub:

Skrevet

Hehe, det er bare å stålsette seg, for det blir masse bilder med tiden :)

Silma har virkelig satt inn lavgiret og hviler seg i form:

200260_10150455115685641_732375640_17626738_328812_n.jpg

1, 2, mange?

188286_10150455115845641_732375640_17626739_2083618_n.jpg

Skrevet

Gleder meg til Valpebilder!!

OT: snehvit var kjempe søt, men aldri om jeg ville tippet berner, kanskje til nøds blanding av berner pga bakparten :P

Skrevet

Så spennende!

Heia heia :)

Krysser fingrene for at alt går bra med resten av fødselen også!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...