Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds E-kull


Caroline

Recommended Posts

Nå klarer jeg ikke holde meg lenger, de fleste vet vel at Silma er paret allikevel. Jeanette var så grei og minnet meg på at sist sa jeg at jeg ikke skulle lage tråd før valpene var født, fordi jeg ikke ville jinxe det, men nå ga jeg opp...

I slutten av januar var Silma på date i Sverige hos vakre Steven, som var på ferie hos sin oppdretter i Sverige. Flaks for meg, ettersom han egentlig bos i Finland og Silma ikke har godkjent rabiesblodprøve. Han ble behørlig inspisert på My Dog tidligere i januar, og det var også da jeg bestemte meg.

Steven heter offisielt FI SE LV Uch NordJV-09 EeV-10 BaltV-10 Lundecock’s Traveling Man, og bos som sagt i Finland. Han er HD-fri (B), har min.CRD men er fri for PRA, og fullt tannsett. For de som kjenner linjene jeg har fra før så har han samme mor som Rebus, en av mine absolutte favorittisper. Tvers igjennom sunt konstruert med fantasiske bevegelser, noe hun nedarver til sine avkom. Jeg kjenner også farslinjene veldig godt. Gucci, hans far, er far til bl.a. Stitch (Ch Lundecock's Latest News) som jeg har stilt en del, og jeg har møtt ganske mange avkom generelt, samt stilt både ham og hans far, og møtte også hans kullbror som valp. Fra farssiden kommer en utrolig god hodetype inn, noe jeg trenger på mine linjer, men med de morslinjene han har går jeg allikevel ikke vekk fra sunn konstruksjon. At han også har helsen på sin side er jeg selvfølgelig glad for.

Silma er andre generasjon født hos meg. Hun er ei nett tispe som har brukt lang tid på å bli ferdig. Noe kan kanskje skyldes benbruddet hun hadde ved 3 mnds. alder, men resten skyldes nok at linjene mine generelt er trege. Hun fylte 3 år i januar, og jeg er glad jeg ventet til hun var såpass ferdig før hun fikk sitt første kull. Silma er 3. generasjon med A-hofter (sjelden vare på sheltie) og også hennes far er røntget fri, samt en av hennes to søstre (siste ikke røntget). Ettersom Steven har CRD er hun selvsagt fri på øynene (CRD/PRA, med unntak av et feilstilt øyehår på hvert øye. Det jeg ønsker mer av hos Silma er front, både forbryst og en noe bedre overarm. Hun var også ganske svak i mellomhendene, noe som har bedret seg med alderen. Hun har også fått nok masse i kroppen med årene, men jeg ønsker bedre bein og poter, noe jeg håper Steven vil føre videre. Silma har veldig god type, men har kullsøsken som er noe grove, dermed tok jeg det med i beregningen da jeg valgte hannhund. Ettersom hun ikke bor hjemme normalt er hun sparsomt stilt, men får jevnt over CK, og har Cert, BIR og 4BIG som høydepunkt i utstillingsringen. Utover det er hun en veldig sosial sheltie med god lekelyst.

Ettersom Silma er datter av Saeta, og Steven har samme mor som Rebus blir dette kullet 50% likt stamtavlemessig som mitt C-kull, som jeg er veldig, veldig fornøyd med både utseendemessig og ellers. Fra det kommende kullet kommer jeg og min mor til å beholde ei tispe sammen dersom det blir noe som er bra nok.

Til slutt bilder av dem begge:

Steven-silma2.jpg

Steven-silma1.jpg

Og Silma 46 dager etter paring, her har hun økt 10 cm. i omfang allerede:

183782_10150434552760641_732375640_17404898_8136064_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 246
  • Created
  • Siste svar

Takk for det! Det har ligget på hjemmesiden min lenge, men det er liksom noe eget å lage tråd da :wub:

Var det jeg også mente. Holder meg selvsagt oppdatert på hjemmesiden din også, og gleder meg veldig til å sitte barnevakt og hilse på bebisene til lille Pill etterhvert også. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er det ikke mange dager igjen! Silma vokser og gror, og har nå fått herpesvaksine nr. 2. Mageomkretsen er idag (dag 54) på 53 cm., som er veldig mye for ei nett dame som henne, som normalt ligger på ca. 36 cm. Til sammenligning hadde Saeta 52 cm. i mageomkrets på dag 59 da hun var drektig med Silma og hennes 3 søstre, og hun er også litt støre i utgangspunktet. Hun har også gått opp fra sine normale 6,8 kg. til hele 8,6 kg. uten å være feit. Jeg har en feeling på minst 4, det kjennes foreløpig likt ut på begge sider, men av erfaring vet jeg at det er vanskelig å kjenne nøyaktig når det blir fler enn 4. Magebilde kommer bare kameraet lader seg ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke mange dager igjen! Silma vokser og gror, og har nå fått herpesvaksine nr. 2. Mageomkretsen er idag (dag 54) på 53 cm., som er veldig mye for ei nett dame som henne, som normalt ligger på ca. 36 cm. Til sammenligning hadde Saeta 52 cm. i mageomkrets på dag 59 da hun var drektig med Silma og hennes 3 søstre, og hun er også litt støre i utgangspunktet. Hun har også gått opp fra sine normale 6,8 kg. til hele 8,6 kg. uten å være feit. Jeg har en feeling på minst 4, det kjennes foreløpig likt ut på begge sider, men av erfaring vet jeg at det er vanskelig å kjenne nøyaktig når det blir fler enn 4. Magebilde kommer bare kameraet lader seg ferdig.

*Føle seg blond* var Silma du hadde med igår ja? Skjønte liksom ingenting med at hun hadde gått opp 1,8kg iløpet av Crufts liksom, men hjernen min koblet ikke at det er litt vel mye. Og så er jeg enig med deg hun virket jo ikke feit, bare stor.

Jeg er jo dødsdårlig på alle disse S-navnene. Men syntes hun så utrolig godt ut altså! Også med bebiser i magen :)

Håper alt går som det skal fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Føle seg blond* var Silma du hadde med igår ja? Skjønte liksom ingenting med at hun hadde gått opp 1,8kg iløpet av Crufts liksom, men hjernen min koblet ikke at det er litt vel mye. Og så er jeg enig med deg hun virket jo ikke feit, bare stor.

Jeg er jo dødsdårlig på alle disse S-navnene. Men syntes hun så utrolig godt ut altså! Også med bebiser i magen :)

Håper alt går som det skal fremover!

Ja, det var Silma som var med igår :) Hun har ikke gått opp så mye på én uke nei :lol: Bare vent, det kommer snart flere S-navn å bryne seg på :shifty:

Her kommer bilder:

199081_10150451840650641_732375640_17593282_1273823_n.jpg

190312_10150451840780641_732375640_17593283_3804281_n.jpg

Var faktisk ikke så interessert i å stå her og posere jeg, faktisk!

199968_10150451841245641_732375640_17593286_3372307_n.jpg

190538_10150451841420641_732375640_17593288_7421560_n.jpg

189080_10150451841640641_732375640_17593289_5700922_n.jpg

198196_10150451841940641_732375640_17593291_5653611_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og åtte herlige valpeuker!

Får hun 100 valper, er vel 25 av de tricolor. Men en vet jo ikke hvilke fire-fem-seks av de hundre hun har i magen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og åtte herlige valpeuker!

Får hun 100 valper, er vel 25 av de tricolor. Men en vet jo ikke hvilke fire-fem-seks av de hundre hun har i magen :whistle:

Takk! Altså, jeg tar gjerne bare soble valper jeg, for å være skikkelig enkel, men teoretisk sett stemmer det du sier. Dog har jeg gjort skygget/skyggetparing to ganger tidligere, og av 10 valper var kun én tric. De to gangene jeg har paret skygget/tric har det blitt overvekt av tric (2t, 1s). For all del, farge kommer sist det, men spennende er det jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Altså, jeg tar gjerne bare soble valper jeg, for å være skikkelig enkel, men teoretisk sett stemmer det du sier. Dog har jeg gjort skygget/skyggetparing to ganger tidligere, og av 10 valper var kun én tric. De to gangene jeg har paret skygget/tric har det blitt overvekt av tric (2t, 1s). For all del, farge kommer sist det, men spennende er det jo!

Nei, genetikk og statistikk virker ikke alltid som det samme. Men det stemmer vel om en har enorme mengder valper som grunnlag, for eksempel 10.000 :lol:

For oss som ikke behøver å tenke på farger i samme måte, er det jo en ekstra og ukjent dimensjon ved avlen. Men selv på berner tenker vi jo litt, i forhold til tegninger. Men så dukker det opp utskudd en skikkelig ikke skjønner en dritt av, for eksempel en norsk bernervalp som ble født for fire måneder siden som er så å si helt hvit fra skulderbladene og fram - helt hvite frambein og hode, bryst og alt, bare noen få bittesmå sorte flekker. Helt absurd, aldri sett maken, ikke spesielt lyse linjer bak hverken mor eller far, og skulle gjerne hørt en genetikker forklare den. Det er rett og slett en WTF-valp.

Sorry OT :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...