Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Hovawart Klubb 05.-06. mars 2011


SFX

Recommended Posts

Vi skal til Drammen. Og der skal jeg forsøke å ha mer moro i ringen, så jeg ikke blir så stiv og klønete og fiklete av nerver. Basta.

Er det lov å ta lystgass?

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :) istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den har jeg sett :D

Dere er kjempedyktige :D

Tusen takk!

Og har litt av samme problemet som jeg og bikkja hadde under lineføring på de første konkurransene vi gikk :o

Dere har samme tempo fram til første sving(vakkert å se på), men når du skal svinge forteller du ikke X det, og dere får et temposkifte som gjør henne litt usikker på hvor dere skal.

Få noen til å kommandere deg uten hund og drill inn svinger, vendinger og holdt, sånn at du gjør likedan på hver enda sving, vending og holdt. Da klarer X'n å lese hva du tenker å gjøre og da blir lineføringa knall :P

Ja, jeg ser det, jeg er megaurettferdig mot henne. Jeg tror dog at jeg går bedre hjemme og på trening, for hun henger aldri så mye når vi trener :P

Jeg skal prøve å være litt mer bevisst og litt mer tenkende på neste stevne, ikke adlyde blindt, puste med magen, og ta meg tid til å gi X'en noen signal og bremse litt før vi svinger.

Også må jeg drilles mye mer på det å bli kommandert på treninger, så jeg ikke blir en lydig soldat med en gang jeg kommer på stevne, det er helt klart.

Tusen takk for fine innspill, jeg trenger å bli påminnet dette gang på gang på gang på gang på...

Og så er det lov å fortelle hunden etter hver øvelse at hun har vært flink, så lenge det ikke tar helt av :o

:P

I know...

Jeg har ingen god (bort)forklaring heller... Jeg er bare teit i nerva mi. :P

Men neste gang. Da skal vi ha gøy, da! Da skal jeg huske på alle gode råd jeg har fått det siste døgnet.

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Hvis jeg sier det er sånn oksygentank, da? :P

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :D istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :)

Jeg må prøve å huske at hun er 50 kilo tung, en meter høy og halvannen mil lang, cirka...

Det er veldig inspirerende å se deg og Nurket gå, og det er veldig godt å vite at dere (og Mari-Ann med Falco) har klart å komme til klasse 3 selv om det er store hunder som ikke kan gåes med som om de er kvikke bc'er. Ikke at vi har ambisjoner om å nå så himla langt, men jeg leker med tanken om at en kanskje skulle forsøkt seg i to'ern etter hvert om en får opprykket. Men så lenge nervene ødelegger så mye for oss, tenker jeg at det er bedre å være helt grei i klasse 1 enn å stinke i klasse 2, om vi så får opprykket til helga. Om du skjønner hva jeg mener?

X'en er bare tre og et halvt år, vi har god tid, håper jeg. Men jeg merker også at hun har blitt voksen, og det er utelukkende positivt. Hun er en helt annen hund å konkurrere med nå enn da vi startet da hun nærmet seg to. Da ga hun meg fingeren om jeg ble for stiv, hun hoppet rundt meg og bjeffet for å løse meg opp når jeg ble rar av nerver, hun stakk ut av ringen om jeg ikke var noe kul å jobbe med, hun var mer uforutsigbar, og jeg måtte unngå for mye belønning i ringen for ikke å gire henne så mye opp at hun ikke kunne lande til ny øvelse, men ble hengende i armen og gire seg opp på meg. Jeg har fått fjernet mange av disse problemene både gjennom god gammeldags oppdragelse, at hun har blitt eldre, og at vi sikkert begge har blitt bedre kjent og fått mer rutine. Hun er mye stødigere nå, hun har mindre tass og opponering i seg, hun er rett og slett mer voksen og behagelig, og jeg burde klare å utnytte det til min fordel. Jeg burde stole mer på henne, det er over et år siden sist hun løp ut av LP-ringen fra meg. Jeg burde slappe av, kose meg, ha moro med henne, og vise de ringside at hun er en herlig bruksberner. Burde jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle flinke og fine soniser og sonishunder!

"Emma": du får et spark bak om du ikke skjerper attituden din :wub: Du og X'en er et supert team, og hun hadde ikke vært der hun er i dag uten deg!

Oooog vi jubler selvfølgelig over Charlotte og Idde som fikk opprykket til elite! Kuleste terrierkreket :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma, jeg har klokketro på deg og X'en altså - og selvfølgelig skal dere videre. :lol:

Nå har du fått så mange råd her at hadde det vært meg hadde jeg svima av for lenge siden. :wub:

Det er vanskelig, men absolutt ikke uoverkommelig å komme over innlærte, "mekaniske" feil - men det tar tid, og krever repetisjon på riktig handling maaaange ganger. Og det hjelper ikke at en vet hvordan ting skal gjøres når farlige dommeren og farlige publikum er der, en må klare å utføre det og, med "gråten i halsen", og undertrykke alle teite impulser til å gjøre som "jeg alltid har gjort". Det krever rutine, rutine, rutine, og motet til å møte frykten, gang på gang. Det er skummelt, men det er morro også; det er jo derfor vi gjør dette! :wub: Lykke, lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...