Gå til innhold
Hundesonen.no

Norsk Hovawart Klubb 05.-06. mars 2011


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal til Drammen. Og der skal jeg forsøke å ha mer moro i ringen, så jeg ikke blir så stiv og klønete og fiklete av nerver. Basta.

Er det lov å ta lystgass?

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :) istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :P

Skrevet

Og den har jeg sett :D

Dere er kjempedyktige :D

Tusen takk!

Og har litt av samme problemet som jeg og bikkja hadde under lineføring på de første konkurransene vi gikk :o

Dere har samme tempo fram til første sving(vakkert å se på), men når du skal svinge forteller du ikke X det, og dere får et temposkifte som gjør henne litt usikker på hvor dere skal.

Få noen til å kommandere deg uten hund og drill inn svinger, vendinger og holdt, sånn at du gjør likedan på hver enda sving, vending og holdt. Da klarer X'n å lese hva du tenker å gjøre og da blir lineføringa knall :P

Ja, jeg ser det, jeg er megaurettferdig mot henne. Jeg tror dog at jeg går bedre hjemme og på trening, for hun henger aldri så mye når vi trener :P

Jeg skal prøve å være litt mer bevisst og litt mer tenkende på neste stevne, ikke adlyde blindt, puste med magen, og ta meg tid til å gi X'en noen signal og bremse litt før vi svinger.

Også må jeg drilles mye mer på det å bli kommandert på treninger, så jeg ikke blir en lydig soldat med en gang jeg kommer på stevne, det er helt klart.

Tusen takk for fine innspill, jeg trenger å bli påminnet dette gang på gang på gang på gang på...

Og så er det lov å fortelle hunden etter hver øvelse at hun har vært flink, så lenge det ikke tar helt av :o

:P

I know...

Jeg har ingen god (bort)forklaring heller... Jeg er bare teit i nerva mi. :P

Men neste gang. Da skal vi ha gøy, da! Da skal jeg huske på alle gode råd jeg har fått det siste døgnet.

*klikk* Go girl! (Kan være det er lov å ta lystgass før start - men du kan ikke ta med tanken inn i ringen tror jeg... :P)

Hvis jeg sier det er sånn oksygentank, da? :P

Duh... det Mika sier er lurt, vendinger er vanskelig altså for disse store. Tidligere har jeg jobbet ut fra prinsippet "at han får bare følge med" og "snudd på en femøring" :D istedet for å vendingene, og nurk faller ut da han, han rekker rett og slett ikke å følge med. Han trenger litt mer tid med den store, lange kroppen sin. Hjalp når jeg filmet foten og fokuserte på hvordan jeg kunne gjøre noe med vendingene, ikke hvor teit, fiklete, hektisk, og rød jeg så ut.... (Kan også hjelpe å se på video av "de store gutta" som går lydighet og se hvordan de gjør vendinger kanskje?) Lykke til i Drammen! :)

Jeg må prøve å huske at hun er 50 kilo tung, en meter høy og halvannen mil lang, cirka...

Det er veldig inspirerende å se deg og Nurket gå, og det er veldig godt å vite at dere (og Mari-Ann med Falco) har klart å komme til klasse 3 selv om det er store hunder som ikke kan gåes med som om de er kvikke bc'er. Ikke at vi har ambisjoner om å nå så himla langt, men jeg leker med tanken om at en kanskje skulle forsøkt seg i to'ern etter hvert om en får opprykket. Men så lenge nervene ødelegger så mye for oss, tenker jeg at det er bedre å være helt grei i klasse 1 enn å stinke i klasse 2, om vi så får opprykket til helga. Om du skjønner hva jeg mener?

X'en er bare tre og et halvt år, vi har god tid, håper jeg. Men jeg merker også at hun har blitt voksen, og det er utelukkende positivt. Hun er en helt annen hund å konkurrere med nå enn da vi startet da hun nærmet seg to. Da ga hun meg fingeren om jeg ble for stiv, hun hoppet rundt meg og bjeffet for å løse meg opp når jeg ble rar av nerver, hun stakk ut av ringen om jeg ikke var noe kul å jobbe med, hun var mer uforutsigbar, og jeg måtte unngå for mye belønning i ringen for ikke å gire henne så mye opp at hun ikke kunne lande til ny øvelse, men ble hengende i armen og gire seg opp på meg. Jeg har fått fjernet mange av disse problemene både gjennom god gammeldags oppdragelse, at hun har blitt eldre, og at vi sikkert begge har blitt bedre kjent og fått mer rutine. Hun er mye stødigere nå, hun har mindre tass og opponering i seg, hun er rett og slett mer voksen og behagelig, og jeg burde klare å utnytte det til min fordel. Jeg burde stole mer på henne, det er over et år siden sist hun løp ut av LP-ringen fra meg. Jeg burde slappe av, kose meg, ha moro med henne, og vise de ringside at hun er en herlig bruksberner. Burde jeg...

Skrevet

Gratulerer til alle flinke og fine soniser og sonishunder!

"Emma": du får et spark bak om du ikke skjerper attituden din :wub: Du og X'en er et supert team, og hun hadde ikke vært der hun er i dag uten deg!

Oooog vi jubler selvfølgelig over Charlotte og Idde som fikk opprykket til elite! Kuleste terrierkreket :wub:

Skrevet

Emma, jeg har klokketro på deg og X'en altså - og selvfølgelig skal dere videre. :lol:

Nå har du fått så mange råd her at hadde det vært meg hadde jeg svima av for lenge siden. :wub:

Det er vanskelig, men absolutt ikke uoverkommelig å komme over innlærte, "mekaniske" feil - men det tar tid, og krever repetisjon på riktig handling maaaange ganger. Og det hjelper ikke at en vet hvordan ting skal gjøres når farlige dommeren og farlige publikum er der, en må klare å utføre det og, med "gråten i halsen", og undertrykke alle teite impulser til å gjøre som "jeg alltid har gjort". Det krever rutine, rutine, rutine, og motet til å møte frykten, gang på gang. Det er skummelt, men det er morro også; det er jo derfor vi gjør dette! :wub: Lykke, lykke til videre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...