Gå til innhold
Hundesonen.no

Når anskaffe hund nr. 2?


Gjest

Recommended Posts

Vet ikke om dette blir postet på rett plass, men bare flytt det om det blir feil :P

Ullrik blir 1 år i april og jeg har begynnt å tenkt på hund nr. 2. Vet ikke når, men sommeren er jo en fin tid for en student å anskaffe hund. Ellers tenker jeg litt på å vente til jeg er ferdig med studiene, litt over 1 år til. Men jeg synes at jeg som student har utrolig god tid til å ha hund, og mener det er litt mer "krevende" når jeg begynner i jobb med dag/kveld/natt skift. To hunder er vel ikke såå mye mer "stressende" enn én hund? Alt som må gjøres, må jo gjøres uansett?! Og to hunder = dobbel glede? :P

Vurderer uansett en Shetland Sheepdog eller en Mittelspitz til. Shetland Sheepdog fordi familien hadde en før, Allis. Hun var såklart verdens beste hund i mine øyne og jeg elsket personligheten hennes: litt sta (men alikevel utrolig lettlært), rolig (men alikevel aktiv når det var noe morro på gang), snill og ikke minst tillitsfull til sine eiere. I tillegg har Sheltien en passe størrelse og en fint utseende. Merket på Allis at hun likte å være "enebarn" og ble fort grådig på maten dersom det kom annen hund i hus.:P Allis var en litt sur dame som ikke likte så mange andre hunder. Hunder av hennes egen rase var det aller beste. Hun gikk sin vei dersom hun ble lei, men gikk alikevel bra med andre hunder, ble aldri aggresiv eller sint. Da jeg kom hjem med Ullrik tok hun overraskende godt i mot han og har alltid vært god og snill med han. De ble så å si bestevenner og hver gang jeg reiste med Ullrik ventet hun på at han skulle komme hjem igjen :P Vi måtte desverre avlive Allis pga sykdom og savnet etter en Sheltie er der, men man kan jo aldri få en likedan hund. :P

Har også hørd at Sheltien kan bli litt nervøs? Hvordan er det og ha Sheltien som hund nr. 2?

Så har vi Mittelspitz som Ullrik er. Livlig med masse fart i. Robust, sterk og nysgjerrig. Veldig lærevillig, men litt mer bestemt. Litt bråkete til tider, men så snill, vennlig og god med sin eier :P Han er en kjempehund og i og med at han bare er 11 mnd så har jeg ikke sett så mange negative sider ved han enda :P Har vært god med alle vi møter og ikke vist noe tegn til aggresivitet, nervøsitet eller lignende :P

Ullrik bør jo være "gammel nok" før jeg anskaffer en hund til, og valget av kjønn bør være gjennomtenkt. Går det greit med en av hvert kjønn, eller blir det mye stress ved løpetid osv.

Kom med deres erfaringer og tanker på dette med anskffelse av hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hanner og ei tispe, den eldste hannen(blir 8 år), er kastrert, så han er ikke noe problem. Men den andre hannen er ikke kastrert, og under løpetid må vi holde dem adskilt. Han blir utrolig stressa, peser og mister matlyst. Hun merker vi det ikke så godt på, annet enn at hun blir stressa pga han. Så det er pes med hannhund og tispe, men når har jo tispa løpetid bare to ganger i året, så sånn sett så går det kjempebra :P Men det er tross alt ca tre uker i slengen med løpetid å da.. Så det er en vurderinssak, har man mulighet til å holde di adskilt, eller har man ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Dette rådet fikk jeg for nesten halvannet år siden, og hadde lite lyst å høre på det. Jeg ville jo ha hund nr 2 da med en gang!

Derimot valgte jeg å ta rådet til meg, og har nå ei tispe som blir 2,5år til påske, når jeg henter hund nr 2 :whistle:

Hun er blitt godt voksen, og har vært det en liten stund slik at jeg har fått sjansen til å bli godt kjent med det stabiliserte gemyttet hennes i flere situasjoner, spesielt også da med valper, fremmede hunder osv.

Angrer ikke et sekund på å ha ventet så lenge, og tror bare det kan føre med seg goder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG individuellt. Rasene er så veldig ulike også, så for noen kan det ha gått mye mer enkelt enn for andre. Jeg ventet endel år før jeg valgte å få hund nr to. Hunden var 5 år. Jeg syns selv det var et passelig tidspunkt fordi hunden hadde blitt voksen og man vet helt og holdent hvordan den er.

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :)

Angående kjønn tror jeg ikke det har så mye å si så lenge det er en tydelig aldersforskjell ved likt kjønn. Noen raser kan ha problemer med samme kjønn, feks jeg ville ikke valgt å få to hann dobbere. Igjen, der er det store raseforskjeller.

Tror nok de rasene du har sett deg ut, er ganske så greie, og de er heller ikke så store. Så kan det godt hende at å få en til ikke utgjør så mye :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Det har du rett i, og ja, små raser blir oftere voksne.

Ifølge vaksinasjonshefte sin skala, så er en hund på 2 år, 28 om det er liten rase (under 15kg), 27 om det er middels (15-45) og 22 om det er store rase (over 45kg).

Altså er dette voksent i mine øyne, men på den annen side, er en tjueåring voksen og erfaren? Neppe, men voksne i hodet sitt ja, de tenker mer fornuftig osv. Ved 3-4års alder er en hund rundt 32-36 (liten rase) og opptil 40 for store raser.

Altså er vel 2år fin alder i mine øyne, men det er også 3-4år også.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :wub:

Og for oss som trener hund aktivt er det motivasjon å hente i den ene om det går dårlig å trene den andre :whistle: Samt at man kan hente tips osv fra de begge :lol: Og lærer myyyye mer :blink:

Attpåtil kan man trene mer og lenger, for man kan bare bytte hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :whistle: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :blink:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :blink: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :wub:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Skalaen referer jo til mennesker :whistle: Og da syntes jeg den blir ganske så relevant, er nok fordi mennesker faktisk også varierer svært mye. Finnes 30 åringer som er mye mer "barnslige" enn 20åringer osv. Men det kan man jo ikke vite føøør hunden er to år, derfor bør man vente til da, om man enda ikke føler at det er på tide for hund nr 2, så venter man jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hundene når du anskaffet neste da, Galskapen? Hvordan gikk det?

Han gamleste var nettopp fylt 7 år, og tispa var 1 år og 4 mnd når vi fikk minstemann i hus.. Det gikk supert! Men nå har de to aldri hatt noen problemer med andre hunder.. Vi var jo krisehjem for ei tispe på 1 år i noen dager, og for en hanne på 6 mnd i et par uker, og det gikk smertefritt :) Dette var før minstemann kom i hus, men det var en medvirkende årsak til at vi valgte å få i en hund til da, siden begge de andre er såpass åpne mot andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ingen anelse om når det blir og har absolutt ingen hastverk.

Synes bare det er så greit å tenke litt, høre med andres erfaringer og legge planer fremover :wub:

Angående når hunden blir voksen er det nok veldig individuellt. En Pointer vi hadde en stundt var 5 år, men valp i hodet. Mens andre blir ganske så voksen når de runder 2 år. Ullrik er nok ganske mye valp enda, men det er jo bare herlig da :wub: Uansett må det bli i en ferie jeg har tid til å ha valp, og det skal jo passe med hunden jeg vil ha, så det er en del som skal klaffe. Samboern må jo også være enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund nr to da Cosmo var ett år og det har gått helt supert det å :)

Men alt etter hunden. JEg tror f.eks ikke cosmo hadde godtatt enda å få en basenjihann inn, men det fikk helt fint med GD tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke konkret ann på alder men hvordan hundene reagerer sammen, Vet om flere folk som har hunder i samme alder uten noen som helst problemer (Me To). Detter individuelt og som oftest uavhengig av alder.

Har selv hadt hunder som er valp hele livet og hunder som aldri har vært mye mentalt valpete.

Alder er noe vi mennesker har satt som ett begrep og refferansepunkt i livet.

Det finnes folk og dyr som aldri blir voksen, og det vises seg ofte.

og det finnes folk og dyr som er ganske voksen i tidig alder.

De kan være så mye valpete de kan bli, bare dem kan roe seg ned etter faste rutiner.

Men ja det er greit å vente til din første hund er eldre ikke bare fordi den kan lære videre. appropo det, uvaner også.

Men fordi du får bedre tid til å tilrettelegge rutiner og øvelser til en om gangen istedet for to.

Selv om du skal tenke på elste hund også så trenger du ikke å legge ned like mye tid som i en valp/ny hund.

Jeg annbefaler hunder i fra samme kjønn om du ikke vil seksjonere ut huset ved løpetid.

Vist du skal reise på ferie så er to hunder over dobbelt så krevende enn 1, tenk litt på det også ;/ lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei am. cocker tispe på 12 mnd, i morgen får jeg en hannvalp på 9 mnd, rekner med at det kommer til og gå greit! Er hjemmeverende og har god tid til di begge,gleder meg!Få deg en ny når DU føler for det, og har tid nok til og ta deg av di. :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Montana da Dakota var ca 15-16 måneder gammel. På noen felt angrer jeg litt på at vi ikke ventet litt lenger pga trening, men ellers har det gått veldig fint.

Neste hund kommer ikke i hus før minstemann har fylt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Synes det er greit å høre deres erfaringer når det gjelder dette :)

Foreløpig synes jeg det er greit å bare se og drømme. Så det blir nok ikke med det første at hund nr. 2 kommer i hus. Kanskje sommeren 2012? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...