Gå til innhold
Hundesonen.no

Når anskaffe hund nr. 2?


Gjest

Recommended Posts

Vet ikke om dette blir postet på rett plass, men bare flytt det om det blir feil :P

Ullrik blir 1 år i april og jeg har begynnt å tenkt på hund nr. 2. Vet ikke når, men sommeren er jo en fin tid for en student å anskaffe hund. Ellers tenker jeg litt på å vente til jeg er ferdig med studiene, litt over 1 år til. Men jeg synes at jeg som student har utrolig god tid til å ha hund, og mener det er litt mer "krevende" når jeg begynner i jobb med dag/kveld/natt skift. To hunder er vel ikke såå mye mer "stressende" enn én hund? Alt som må gjøres, må jo gjøres uansett?! Og to hunder = dobbel glede? :P

Vurderer uansett en Shetland Sheepdog eller en Mittelspitz til. Shetland Sheepdog fordi familien hadde en før, Allis. Hun var såklart verdens beste hund i mine øyne og jeg elsket personligheten hennes: litt sta (men alikevel utrolig lettlært), rolig (men alikevel aktiv når det var noe morro på gang), snill og ikke minst tillitsfull til sine eiere. I tillegg har Sheltien en passe størrelse og en fint utseende. Merket på Allis at hun likte å være "enebarn" og ble fort grådig på maten dersom det kom annen hund i hus.:P Allis var en litt sur dame som ikke likte så mange andre hunder. Hunder av hennes egen rase var det aller beste. Hun gikk sin vei dersom hun ble lei, men gikk alikevel bra med andre hunder, ble aldri aggresiv eller sint. Da jeg kom hjem med Ullrik tok hun overraskende godt i mot han og har alltid vært god og snill med han. De ble så å si bestevenner og hver gang jeg reiste med Ullrik ventet hun på at han skulle komme hjem igjen :P Vi måtte desverre avlive Allis pga sykdom og savnet etter en Sheltie er der, men man kan jo aldri få en likedan hund. :P

Har også hørd at Sheltien kan bli litt nervøs? Hvordan er det og ha Sheltien som hund nr. 2?

Så har vi Mittelspitz som Ullrik er. Livlig med masse fart i. Robust, sterk og nysgjerrig. Veldig lærevillig, men litt mer bestemt. Litt bråkete til tider, men så snill, vennlig og god med sin eier :P Han er en kjempehund og i og med at han bare er 11 mnd så har jeg ikke sett så mange negative sider ved han enda :P Har vært god med alle vi møter og ikke vist noe tegn til aggresivitet, nervøsitet eller lignende :P

Ullrik bør jo være "gammel nok" før jeg anskaffer en hund til, og valget av kjønn bør være gjennomtenkt. Går det greit med en av hvert kjønn, eller blir det mye stress ved løpetid osv.

Kom med deres erfaringer og tanker på dette med anskffelse av hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hanner og ei tispe, den eldste hannen(blir 8 år), er kastrert, så han er ikke noe problem. Men den andre hannen er ikke kastrert, og under løpetid må vi holde dem adskilt. Han blir utrolig stressa, peser og mister matlyst. Hun merker vi det ikke så godt på, annet enn at hun blir stressa pga han. Så det er pes med hannhund og tispe, men når har jo tispa løpetid bare to ganger i året, så sånn sett så går det kjempebra :P Men det er tross alt ca tre uker i slengen med løpetid å da.. Så det er en vurderinssak, har man mulighet til å holde di adskilt, eller har man ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Dette rådet fikk jeg for nesten halvannet år siden, og hadde lite lyst å høre på det. Jeg ville jo ha hund nr 2 da med en gang!

Derimot valgte jeg å ta rådet til meg, og har nå ei tispe som blir 2,5år til påske, når jeg henter hund nr 2 :whistle:

Hun er blitt godt voksen, og har vært det en liten stund slik at jeg har fått sjansen til å bli godt kjent med det stabiliserte gemyttet hennes i flere situasjoner, spesielt også da med valper, fremmede hunder osv.

Angrer ikke et sekund på å ha ventet så lenge, og tror bare det kan føre med seg goder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG individuellt. Rasene er så veldig ulike også, så for noen kan det ha gått mye mer enkelt enn for andre. Jeg ventet endel år før jeg valgte å få hund nr to. Hunden var 5 år. Jeg syns selv det var et passelig tidspunkt fordi hunden hadde blitt voksen og man vet helt og holdent hvordan den er.

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :)

Angående kjønn tror jeg ikke det har så mye å si så lenge det er en tydelig aldersforskjell ved likt kjønn. Noen raser kan ha problemer med samme kjønn, feks jeg ville ikke valgt å få to hann dobbere. Igjen, der er det store raseforskjeller.

Tror nok de rasene du har sett deg ut, er ganske så greie, og de er heller ikke så store. Så kan det godt hende at å få en til ikke utgjør så mye :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Det har du rett i, og ja, små raser blir oftere voksne.

Ifølge vaksinasjonshefte sin skala, så er en hund på 2 år, 28 om det er liten rase (under 15kg), 27 om det er middels (15-45) og 22 om det er store rase (over 45kg).

Altså er dette voksent i mine øyne, men på den annen side, er en tjueåring voksen og erfaren? Neppe, men voksne i hodet sitt ja, de tenker mer fornuftig osv. Ved 3-4års alder er en hund rundt 32-36 (liten rase) og opptil 40 for store raser.

Altså er vel 2år fin alder i mine øyne, men det er også 3-4år også.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :wub:

Og for oss som trener hund aktivt er det motivasjon å hente i den ene om det går dårlig å trene den andre :whistle: Samt at man kan hente tips osv fra de begge :lol: Og lærer myyyye mer :blink:

Attpåtil kan man trene mer og lenger, for man kan bare bytte hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :whistle: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :blink:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :blink: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :wub:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Skalaen referer jo til mennesker :whistle: Og da syntes jeg den blir ganske så relevant, er nok fordi mennesker faktisk også varierer svært mye. Finnes 30 åringer som er mye mer "barnslige" enn 20åringer osv. Men det kan man jo ikke vite føøør hunden er to år, derfor bør man vente til da, om man enda ikke føler at det er på tide for hund nr 2, så venter man jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hundene når du anskaffet neste da, Galskapen? Hvordan gikk det?

Han gamleste var nettopp fylt 7 år, og tispa var 1 år og 4 mnd når vi fikk minstemann i hus.. Det gikk supert! Men nå har de to aldri hatt noen problemer med andre hunder.. Vi var jo krisehjem for ei tispe på 1 år i noen dager, og for en hanne på 6 mnd i et par uker, og det gikk smertefritt :) Dette var før minstemann kom i hus, men det var en medvirkende årsak til at vi valgte å få i en hund til da, siden begge de andre er såpass åpne mot andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ingen anelse om når det blir og har absolutt ingen hastverk.

Synes bare det er så greit å tenke litt, høre med andres erfaringer og legge planer fremover :wub:

Angående når hunden blir voksen er det nok veldig individuellt. En Pointer vi hadde en stundt var 5 år, men valp i hodet. Mens andre blir ganske så voksen når de runder 2 år. Ullrik er nok ganske mye valp enda, men det er jo bare herlig da :wub: Uansett må det bli i en ferie jeg har tid til å ha valp, og det skal jo passe med hunden jeg vil ha, så det er en del som skal klaffe. Samboern må jo også være enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund nr to da Cosmo var ett år og det har gått helt supert det å :)

Men alt etter hunden. JEg tror f.eks ikke cosmo hadde godtatt enda å få en basenjihann inn, men det fikk helt fint med GD tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke konkret ann på alder men hvordan hundene reagerer sammen, Vet om flere folk som har hunder i samme alder uten noen som helst problemer (Me To). Detter individuelt og som oftest uavhengig av alder.

Har selv hadt hunder som er valp hele livet og hunder som aldri har vært mye mentalt valpete.

Alder er noe vi mennesker har satt som ett begrep og refferansepunkt i livet.

Det finnes folk og dyr som aldri blir voksen, og det vises seg ofte.

og det finnes folk og dyr som er ganske voksen i tidig alder.

De kan være så mye valpete de kan bli, bare dem kan roe seg ned etter faste rutiner.

Men ja det er greit å vente til din første hund er eldre ikke bare fordi den kan lære videre. appropo det, uvaner også.

Men fordi du får bedre tid til å tilrettelegge rutiner og øvelser til en om gangen istedet for to.

Selv om du skal tenke på elste hund også så trenger du ikke å legge ned like mye tid som i en valp/ny hund.

Jeg annbefaler hunder i fra samme kjønn om du ikke vil seksjonere ut huset ved løpetid.

Vist du skal reise på ferie så er to hunder over dobbelt så krevende enn 1, tenk litt på det også ;/ lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei am. cocker tispe på 12 mnd, i morgen får jeg en hannvalp på 9 mnd, rekner med at det kommer til og gå greit! Er hjemmeverende og har god tid til di begge,gleder meg!Få deg en ny når DU føler for det, og har tid nok til og ta deg av di. :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Montana da Dakota var ca 15-16 måneder gammel. På noen felt angrer jeg litt på at vi ikke ventet litt lenger pga trening, men ellers har det gått veldig fint.

Neste hund kommer ikke i hus før minstemann har fylt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Synes det er greit å høre deres erfaringer når det gjelder dette :)

Foreløpig synes jeg det er greit å bare se og drømme. Så det blir nok ikke med det første at hund nr. 2 kommer i hus. Kanskje sommeren 2012? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...