Gå til innhold
Hundesonen.no

Når anskaffe hund nr. 2?


Gjest

Recommended Posts

Vet ikke om dette blir postet på rett plass, men bare flytt det om det blir feil :P

Ullrik blir 1 år i april og jeg har begynnt å tenkt på hund nr. 2. Vet ikke når, men sommeren er jo en fin tid for en student å anskaffe hund. Ellers tenker jeg litt på å vente til jeg er ferdig med studiene, litt over 1 år til. Men jeg synes at jeg som student har utrolig god tid til å ha hund, og mener det er litt mer "krevende" når jeg begynner i jobb med dag/kveld/natt skift. To hunder er vel ikke såå mye mer "stressende" enn én hund? Alt som må gjøres, må jo gjøres uansett?! Og to hunder = dobbel glede? :P

Vurderer uansett en Shetland Sheepdog eller en Mittelspitz til. Shetland Sheepdog fordi familien hadde en før, Allis. Hun var såklart verdens beste hund i mine øyne og jeg elsket personligheten hennes: litt sta (men alikevel utrolig lettlært), rolig (men alikevel aktiv når det var noe morro på gang), snill og ikke minst tillitsfull til sine eiere. I tillegg har Sheltien en passe størrelse og en fint utseende. Merket på Allis at hun likte å være "enebarn" og ble fort grådig på maten dersom det kom annen hund i hus.:P Allis var en litt sur dame som ikke likte så mange andre hunder. Hunder av hennes egen rase var det aller beste. Hun gikk sin vei dersom hun ble lei, men gikk alikevel bra med andre hunder, ble aldri aggresiv eller sint. Da jeg kom hjem med Ullrik tok hun overraskende godt i mot han og har alltid vært god og snill med han. De ble så å si bestevenner og hver gang jeg reiste med Ullrik ventet hun på at han skulle komme hjem igjen :P Vi måtte desverre avlive Allis pga sykdom og savnet etter en Sheltie er der, men man kan jo aldri få en likedan hund. :P

Har også hørd at Sheltien kan bli litt nervøs? Hvordan er det og ha Sheltien som hund nr. 2?

Så har vi Mittelspitz som Ullrik er. Livlig med masse fart i. Robust, sterk og nysgjerrig. Veldig lærevillig, men litt mer bestemt. Litt bråkete til tider, men så snill, vennlig og god med sin eier :P Han er en kjempehund og i og med at han bare er 11 mnd så har jeg ikke sett så mange negative sider ved han enda :P Har vært god med alle vi møter og ikke vist noe tegn til aggresivitet, nervøsitet eller lignende :P

Ullrik bør jo være "gammel nok" før jeg anskaffer en hund til, og valget av kjønn bør være gjennomtenkt. Går det greit med en av hvert kjønn, eller blir det mye stress ved løpetid osv.

Kom med deres erfaringer og tanker på dette med anskffelse av hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hanner og ei tispe, den eldste hannen(blir 8 år), er kastrert, så han er ikke noe problem. Men den andre hannen er ikke kastrert, og under løpetid må vi holde dem adskilt. Han blir utrolig stressa, peser og mister matlyst. Hun merker vi det ikke så godt på, annet enn at hun blir stressa pga han. Så det er pes med hannhund og tispe, men når har jo tispa løpetid bare to ganger i året, så sånn sett så går det kjempebra :P Men det er tross alt ca tre uker i slengen med løpetid å da.. Så det er en vurderinssak, har man mulighet til å holde di adskilt, eller har man ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Dette rådet fikk jeg for nesten halvannet år siden, og hadde lite lyst å høre på det. Jeg ville jo ha hund nr 2 da med en gang!

Derimot valgte jeg å ta rådet til meg, og har nå ei tispe som blir 2,5år til påske, når jeg henter hund nr 2 :whistle:

Hun er blitt godt voksen, og har vært det en liten stund slik at jeg har fått sjansen til å bli godt kjent med det stabiliserte gemyttet hennes i flere situasjoner, spesielt også da med valper, fremmede hunder osv.

Angrer ikke et sekund på å ha ventet så lenge, og tror bare det kan føre med seg goder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG individuellt. Rasene er så veldig ulike også, så for noen kan det ha gått mye mer enkelt enn for andre. Jeg ventet endel år før jeg valgte å få hund nr to. Hunden var 5 år. Jeg syns selv det var et passelig tidspunkt fordi hunden hadde blitt voksen og man vet helt og holdent hvordan den er.

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :)

Angående kjønn tror jeg ikke det har så mye å si så lenge det er en tydelig aldersforskjell ved likt kjønn. Noen raser kan ha problemer med samme kjønn, feks jeg ville ikke valgt å få to hann dobbere. Igjen, der er det store raseforskjeller.

Tror nok de rasene du har sett deg ut, er ganske så greie, og de er heller ikke så store. Så kan det godt hende at å få en til ikke utgjør så mye :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Det har du rett i, og ja, små raser blir oftere voksne.

Ifølge vaksinasjonshefte sin skala, så er en hund på 2 år, 28 om det er liten rase (under 15kg), 27 om det er middels (15-45) og 22 om det er store rase (over 45kg).

Altså er dette voksent i mine øyne, men på den annen side, er en tjueåring voksen og erfaren? Neppe, men voksne i hodet sitt ja, de tenker mer fornuftig osv. Ved 3-4års alder er en hund rundt 32-36 (liten rase) og opptil 40 for store raser.

Altså er vel 2år fin alder i mine øyne, men det er også 3-4år også.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :wub:

Og for oss som trener hund aktivt er det motivasjon å hente i den ene om det går dårlig å trene den andre :whistle: Samt at man kan hente tips osv fra de begge :lol: Og lærer myyyye mer :blink:

Attpåtil kan man trene mer og lenger, for man kan bare bytte hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :whistle: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :blink:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :blink: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :wub:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Skalaen referer jo til mennesker :whistle: Og da syntes jeg den blir ganske så relevant, er nok fordi mennesker faktisk også varierer svært mye. Finnes 30 åringer som er mye mer "barnslige" enn 20åringer osv. Men det kan man jo ikke vite føøør hunden er to år, derfor bør man vente til da, om man enda ikke føler at det er på tide for hund nr 2, så venter man jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hundene når du anskaffet neste da, Galskapen? Hvordan gikk det?

Han gamleste var nettopp fylt 7 år, og tispa var 1 år og 4 mnd når vi fikk minstemann i hus.. Det gikk supert! Men nå har de to aldri hatt noen problemer med andre hunder.. Vi var jo krisehjem for ei tispe på 1 år i noen dager, og for en hanne på 6 mnd i et par uker, og det gikk smertefritt :) Dette var før minstemann kom i hus, men det var en medvirkende årsak til at vi valgte å få i en hund til da, siden begge de andre er såpass åpne mot andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ingen anelse om når det blir og har absolutt ingen hastverk.

Synes bare det er så greit å tenke litt, høre med andres erfaringer og legge planer fremover :wub:

Angående når hunden blir voksen er det nok veldig individuellt. En Pointer vi hadde en stundt var 5 år, men valp i hodet. Mens andre blir ganske så voksen når de runder 2 år. Ullrik er nok ganske mye valp enda, men det er jo bare herlig da :wub: Uansett må det bli i en ferie jeg har tid til å ha valp, og det skal jo passe med hunden jeg vil ha, så det er en del som skal klaffe. Samboern må jo også være enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund nr to da Cosmo var ett år og det har gått helt supert det å :)

Men alt etter hunden. JEg tror f.eks ikke cosmo hadde godtatt enda å få en basenjihann inn, men det fikk helt fint med GD tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke konkret ann på alder men hvordan hundene reagerer sammen, Vet om flere folk som har hunder i samme alder uten noen som helst problemer (Me To). Detter individuelt og som oftest uavhengig av alder.

Har selv hadt hunder som er valp hele livet og hunder som aldri har vært mye mentalt valpete.

Alder er noe vi mennesker har satt som ett begrep og refferansepunkt i livet.

Det finnes folk og dyr som aldri blir voksen, og det vises seg ofte.

og det finnes folk og dyr som er ganske voksen i tidig alder.

De kan være så mye valpete de kan bli, bare dem kan roe seg ned etter faste rutiner.

Men ja det er greit å vente til din første hund er eldre ikke bare fordi den kan lære videre. appropo det, uvaner også.

Men fordi du får bedre tid til å tilrettelegge rutiner og øvelser til en om gangen istedet for to.

Selv om du skal tenke på elste hund også så trenger du ikke å legge ned like mye tid som i en valp/ny hund.

Jeg annbefaler hunder i fra samme kjønn om du ikke vil seksjonere ut huset ved løpetid.

Vist du skal reise på ferie så er to hunder over dobbelt så krevende enn 1, tenk litt på det også ;/ lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei am. cocker tispe på 12 mnd, i morgen får jeg en hannvalp på 9 mnd, rekner med at det kommer til og gå greit! Er hjemmeverende og har god tid til di begge,gleder meg!Få deg en ny når DU føler for det, og har tid nok til og ta deg av di. :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Montana da Dakota var ca 15-16 måneder gammel. På noen felt angrer jeg litt på at vi ikke ventet litt lenger pga trening, men ellers har det gått veldig fint.

Neste hund kommer ikke i hus før minstemann har fylt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Synes det er greit å høre deres erfaringer når det gjelder dette :)

Foreløpig synes jeg det er greit å bare se og drømme. Så det blir nok ikke med det første at hund nr. 2 kommer i hus. Kanskje sommeren 2012? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...