Gå til innhold
Hundesonen.no

Når anskaffe hund nr. 2?


Gjest

Recommended Posts

Vet ikke om dette blir postet på rett plass, men bare flytt det om det blir feil :P

Ullrik blir 1 år i april og jeg har begynnt å tenkt på hund nr. 2. Vet ikke når, men sommeren er jo en fin tid for en student å anskaffe hund. Ellers tenker jeg litt på å vente til jeg er ferdig med studiene, litt over 1 år til. Men jeg synes at jeg som student har utrolig god tid til å ha hund, og mener det er litt mer "krevende" når jeg begynner i jobb med dag/kveld/natt skift. To hunder er vel ikke såå mye mer "stressende" enn én hund? Alt som må gjøres, må jo gjøres uansett?! Og to hunder = dobbel glede? :P

Vurderer uansett en Shetland Sheepdog eller en Mittelspitz til. Shetland Sheepdog fordi familien hadde en før, Allis. Hun var såklart verdens beste hund i mine øyne og jeg elsket personligheten hennes: litt sta (men alikevel utrolig lettlært), rolig (men alikevel aktiv når det var noe morro på gang), snill og ikke minst tillitsfull til sine eiere. I tillegg har Sheltien en passe størrelse og en fint utseende. Merket på Allis at hun likte å være "enebarn" og ble fort grådig på maten dersom det kom annen hund i hus.:P Allis var en litt sur dame som ikke likte så mange andre hunder. Hunder av hennes egen rase var det aller beste. Hun gikk sin vei dersom hun ble lei, men gikk alikevel bra med andre hunder, ble aldri aggresiv eller sint. Da jeg kom hjem med Ullrik tok hun overraskende godt i mot han og har alltid vært god og snill med han. De ble så å si bestevenner og hver gang jeg reiste med Ullrik ventet hun på at han skulle komme hjem igjen :P Vi måtte desverre avlive Allis pga sykdom og savnet etter en Sheltie er der, men man kan jo aldri få en likedan hund. :P

Har også hørd at Sheltien kan bli litt nervøs? Hvordan er det og ha Sheltien som hund nr. 2?

Så har vi Mittelspitz som Ullrik er. Livlig med masse fart i. Robust, sterk og nysgjerrig. Veldig lærevillig, men litt mer bestemt. Litt bråkete til tider, men så snill, vennlig og god med sin eier :P Han er en kjempehund og i og med at han bare er 11 mnd så har jeg ikke sett så mange negative sider ved han enda :P Har vært god med alle vi møter og ikke vist noe tegn til aggresivitet, nervøsitet eller lignende :P

Ullrik bør jo være "gammel nok" før jeg anskaffer en hund til, og valget av kjønn bør være gjennomtenkt. Går det greit med en av hvert kjønn, eller blir det mye stress ved løpetid osv.

Kom med deres erfaringer og tanker på dette med anskffelse av hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hanner og ei tispe, den eldste hannen(blir 8 år), er kastrert, så han er ikke noe problem. Men den andre hannen er ikke kastrert, og under løpetid må vi holde dem adskilt. Han blir utrolig stressa, peser og mister matlyst. Hun merker vi det ikke så godt på, annet enn at hun blir stressa pga han. Så det er pes med hannhund og tispe, men når har jo tispa løpetid bare to ganger i året, så sånn sett så går det kjempebra :P Men det er tross alt ca tre uker i slengen med løpetid å da.. Så det er en vurderinssak, har man mulighet til å holde di adskilt, eller har man ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Dette rådet fikk jeg for nesten halvannet år siden, og hadde lite lyst å høre på det. Jeg ville jo ha hund nr 2 da med en gang!

Derimot valgte jeg å ta rådet til meg, og har nå ei tispe som blir 2,5år til påske, når jeg henter hund nr 2 :whistle:

Hun er blitt godt voksen, og har vært det en liten stund slik at jeg har fått sjansen til å bli godt kjent med det stabiliserte gemyttet hennes i flere situasjoner, spesielt også da med valper, fremmede hunder osv.

Angrer ikke et sekund på å ha ventet så lenge, og tror bare det kan føre med seg goder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG individuellt. Rasene er så veldig ulike også, så for noen kan det ha gått mye mer enkelt enn for andre. Jeg ventet endel år før jeg valgte å få hund nr to. Hunden var 5 år. Jeg syns selv det var et passelig tidspunkt fordi hunden hadde blitt voksen og man vet helt og holdent hvordan den er.

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :)

Angående kjønn tror jeg ikke det har så mye å si så lenge det er en tydelig aldersforskjell ved likt kjønn. Noen raser kan ha problemer med samme kjønn, feks jeg ville ikke valgt å få to hann dobbere. Igjen, der er det store raseforskjeller.

Tror nok de rasene du har sett deg ut, er ganske så greie, og de er heller ikke så store. Så kan det godt hende at å få en til ikke utgjør så mye :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Det har du rett i, og ja, små raser blir oftere voksne.

Ifølge vaksinasjonshefte sin skala, så er en hund på 2 år, 28 om det er liten rase (under 15kg), 27 om det er middels (15-45) og 22 om det er store rase (over 45kg).

Altså er dette voksent i mine øyne, men på den annen side, er en tjueåring voksen og erfaren? Neppe, men voksne i hodet sitt ja, de tenker mer fornuftig osv. Ved 3-4års alder er en hund rundt 32-36 (liten rase) og opptil 40 for store raser.

Altså er vel 2år fin alder i mine øyne, men det er også 3-4år også.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :wub:

Og for oss som trener hund aktivt er det motivasjon å hente i den ene om det går dårlig å trene den andre :whistle: Samt at man kan hente tips osv fra de begge :lol: Og lærer myyyye mer :blink:

Attpåtil kan man trene mer og lenger, for man kan bare bytte hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :whistle: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :blink:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :blink: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :wub:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Skalaen referer jo til mennesker :whistle: Og da syntes jeg den blir ganske så relevant, er nok fordi mennesker faktisk også varierer svært mye. Finnes 30 åringer som er mye mer "barnslige" enn 20åringer osv. Men det kan man jo ikke vite føøør hunden er to år, derfor bør man vente til da, om man enda ikke føler at det er på tide for hund nr 2, så venter man jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hundene når du anskaffet neste da, Galskapen? Hvordan gikk det?

Han gamleste var nettopp fylt 7 år, og tispa var 1 år og 4 mnd når vi fikk minstemann i hus.. Det gikk supert! Men nå har de to aldri hatt noen problemer med andre hunder.. Vi var jo krisehjem for ei tispe på 1 år i noen dager, og for en hanne på 6 mnd i et par uker, og det gikk smertefritt :) Dette var før minstemann kom i hus, men det var en medvirkende årsak til at vi valgte å få i en hund til da, siden begge de andre er såpass åpne mot andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ingen anelse om når det blir og har absolutt ingen hastverk.

Synes bare det er så greit å tenke litt, høre med andres erfaringer og legge planer fremover :wub:

Angående når hunden blir voksen er det nok veldig individuellt. En Pointer vi hadde en stundt var 5 år, men valp i hodet. Mens andre blir ganske så voksen når de runder 2 år. Ullrik er nok ganske mye valp enda, men det er jo bare herlig da :wub: Uansett må det bli i en ferie jeg har tid til å ha valp, og det skal jo passe med hunden jeg vil ha, så det er en del som skal klaffe. Samboern må jo også være enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund nr to da Cosmo var ett år og det har gått helt supert det å :)

Men alt etter hunden. JEg tror f.eks ikke cosmo hadde godtatt enda å få en basenjihann inn, men det fikk helt fint med GD tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke konkret ann på alder men hvordan hundene reagerer sammen, Vet om flere folk som har hunder i samme alder uten noen som helst problemer (Me To). Detter individuelt og som oftest uavhengig av alder.

Har selv hadt hunder som er valp hele livet og hunder som aldri har vært mye mentalt valpete.

Alder er noe vi mennesker har satt som ett begrep og refferansepunkt i livet.

Det finnes folk og dyr som aldri blir voksen, og det vises seg ofte.

og det finnes folk og dyr som er ganske voksen i tidig alder.

De kan være så mye valpete de kan bli, bare dem kan roe seg ned etter faste rutiner.

Men ja det er greit å vente til din første hund er eldre ikke bare fordi den kan lære videre. appropo det, uvaner også.

Men fordi du får bedre tid til å tilrettelegge rutiner og øvelser til en om gangen istedet for to.

Selv om du skal tenke på elste hund også så trenger du ikke å legge ned like mye tid som i en valp/ny hund.

Jeg annbefaler hunder i fra samme kjønn om du ikke vil seksjonere ut huset ved løpetid.

Vist du skal reise på ferie så er to hunder over dobbelt så krevende enn 1, tenk litt på det også ;/ lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei am. cocker tispe på 12 mnd, i morgen får jeg en hannvalp på 9 mnd, rekner med at det kommer til og gå greit! Er hjemmeverende og har god tid til di begge,gleder meg!Få deg en ny når DU føler for det, og har tid nok til og ta deg av di. :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Montana da Dakota var ca 15-16 måneder gammel. På noen felt angrer jeg litt på at vi ikke ventet litt lenger pga trening, men ellers har det gått veldig fint.

Neste hund kommer ikke i hus før minstemann har fylt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Synes det er greit å høre deres erfaringer når det gjelder dette :)

Foreløpig synes jeg det er greit å bare se og drømme. Så det blir nok ikke med det første at hund nr. 2 kommer i hus. Kanskje sommeren 2012? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...