Gå til innhold
Hundesonen.no

Når anskaffe hund nr. 2?


Gjest

Recommended Posts

Vet ikke om dette blir postet på rett plass, men bare flytt det om det blir feil :P

Ullrik blir 1 år i april og jeg har begynnt å tenkt på hund nr. 2. Vet ikke når, men sommeren er jo en fin tid for en student å anskaffe hund. Ellers tenker jeg litt på å vente til jeg er ferdig med studiene, litt over 1 år til. Men jeg synes at jeg som student har utrolig god tid til å ha hund, og mener det er litt mer "krevende" når jeg begynner i jobb med dag/kveld/natt skift. To hunder er vel ikke såå mye mer "stressende" enn én hund? Alt som må gjøres, må jo gjøres uansett?! Og to hunder = dobbel glede? :P

Vurderer uansett en Shetland Sheepdog eller en Mittelspitz til. Shetland Sheepdog fordi familien hadde en før, Allis. Hun var såklart verdens beste hund i mine øyne og jeg elsket personligheten hennes: litt sta (men alikevel utrolig lettlært), rolig (men alikevel aktiv når det var noe morro på gang), snill og ikke minst tillitsfull til sine eiere. I tillegg har Sheltien en passe størrelse og en fint utseende. Merket på Allis at hun likte å være "enebarn" og ble fort grådig på maten dersom det kom annen hund i hus.:P Allis var en litt sur dame som ikke likte så mange andre hunder. Hunder av hennes egen rase var det aller beste. Hun gikk sin vei dersom hun ble lei, men gikk alikevel bra med andre hunder, ble aldri aggresiv eller sint. Da jeg kom hjem med Ullrik tok hun overraskende godt i mot han og har alltid vært god og snill med han. De ble så å si bestevenner og hver gang jeg reiste med Ullrik ventet hun på at han skulle komme hjem igjen :P Vi måtte desverre avlive Allis pga sykdom og savnet etter en Sheltie er der, men man kan jo aldri få en likedan hund. :P

Har også hørd at Sheltien kan bli litt nervøs? Hvordan er det og ha Sheltien som hund nr. 2?

Så har vi Mittelspitz som Ullrik er. Livlig med masse fart i. Robust, sterk og nysgjerrig. Veldig lærevillig, men litt mer bestemt. Litt bråkete til tider, men så snill, vennlig og god med sin eier :P Han er en kjempehund og i og med at han bare er 11 mnd så har jeg ikke sett så mange negative sider ved han enda :P Har vært god med alle vi møter og ikke vist noe tegn til aggresivitet, nervøsitet eller lignende :P

Ullrik bør jo være "gammel nok" før jeg anskaffer en hund til, og valget av kjønn bør være gjennomtenkt. Går det greit med en av hvert kjønn, eller blir det mye stress ved løpetid osv.

Kom med deres erfaringer og tanker på dette med anskffelse av hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hanner og ei tispe, den eldste hannen(blir 8 år), er kastrert, så han er ikke noe problem. Men den andre hannen er ikke kastrert, og under løpetid må vi holde dem adskilt. Han blir utrolig stressa, peser og mister matlyst. Hun merker vi det ikke så godt på, annet enn at hun blir stressa pga han. Så det er pes med hannhund og tispe, men når har jo tispa løpetid bare to ganger i året, så sånn sett så går det kjempebra :P Men det er tross alt ca tre uker i slengen med løpetid å da.. Så det er en vurderinssak, har man mulighet til å holde di adskilt, eller har man ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er lettest når du skal skaffe deg hund nr to er å vente til at hund en er blitt voksen altså ca to år. Da vil hund nr en kunne hjelpe med å forme hund to. Blir det for tett i alder så kan dem bli mer lekekompisser og mer uavhengig av deg.

Venter man til at hund en er voksen før en skaffer seg hund to så er det mindre fare for at dem ikke skal like hverandre.

Dette rådet fikk jeg for nesten halvannet år siden, og hadde lite lyst å høre på det. Jeg ville jo ha hund nr 2 da med en gang!

Derimot valgte jeg å ta rådet til meg, og har nå ei tispe som blir 2,5år til påske, når jeg henter hund nr 2 :whistle:

Hun er blitt godt voksen, og har vært det en liten stund slik at jeg har fått sjansen til å bli godt kjent med det stabiliserte gemyttet hennes i flere situasjoner, spesielt også da med valper, fremmede hunder osv.

Angrer ikke et sekund på å ha ventet så lenge, og tror bare det kan føre med seg goder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG individuellt. Rasene er så veldig ulike også, så for noen kan det ha gått mye mer enkelt enn for andre. Jeg ventet endel år før jeg valgte å få hund nr to. Hunden var 5 år. Jeg syns selv det var et passelig tidspunkt fordi hunden hadde blitt voksen og man vet helt og holdent hvordan den er.

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :)

Angående kjønn tror jeg ikke det har så mye å si så lenge det er en tydelig aldersforskjell ved likt kjønn. Noen raser kan ha problemer med samme kjønn, feks jeg ville ikke valgt å få to hann dobbere. Igjen, der er det store raseforskjeller.

Tror nok de rasene du har sett deg ut, er ganske så greie, og de er heller ikke så store. Så kan det godt hende at å få en til ikke utgjør så mye :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er gjerne ikke voksen før 3-4 år og når de roer seg, men små raser blir jo raskere voksen enn store.

Det har du rett i, og ja, små raser blir oftere voksne.

Ifølge vaksinasjonshefte sin skala, så er en hund på 2 år, 28 om det er liten rase (under 15kg), 27 om det er middels (15-45) og 22 om det er store rase (over 45kg).

Altså er dette voksent i mine øyne, men på den annen side, er en tjueåring voksen og erfaren? Neppe, men voksne i hodet sitt ja, de tenker mer fornuftig osv. Ved 3-4års alder er en hund rundt 32-36 (liten rase) og opptil 40 for store raser.

Altså er vel 2år fin alder i mine øyne, men det er også 3-4år også.

Og jeg syns at 2 er mer jobb enn 1. Helt klart. Jeg oppfattet det helt klart mer "stressende" ja. Men selfølgelig er det jo dobbelt opp med glede. :wub:

Og for oss som trener hund aktivt er det motivasjon å hente i den ene om det går dårlig å trene den andre :whistle: Samt at man kan hente tips osv fra de begge :lol: Og lærer myyyye mer :blink:

Attpåtil kan man trene mer og lenger, for man kan bare bytte hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :whistle: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :blink:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i teorien har man vel en skala man går etter, men av erfaring opplever jeg personlig det ganske annerledes. Min forrige hund ble ikke voksen før hun hadde passert godt over 3 år, ja jeg la merke til en forskjell ved passering av 4 år. Nitro er 2 år og 3 mnd og han er overhodet ikke voksen. Han er som en mega valp, veldig barnslig, hyper og opprørsk. (kunne aldri tenkt meg å få meg en TIL valp på dette tidspunkt pga han) Jeg har også hørt flere som har sett endringer ved 3-4 års alderen på sine hunder.

Idag møtte jeg en dame med en labrador. Jeg spurte hvor gammel den var og den var 8 år, men valpefaktene la den ikke av seg før et par år siden sa hun :blink: Så det er ganske store forskjeller. Både på personlighet, gemytt og at noen modnes senere. Noen raser blir jo nesten aldri voksen på grunn av måten de er på. :wub:

Så istedet for å gå etter et skjema , bør man heller se an hunden man har, og se om "den er klar" for det, og at den kan lære opp valpen på en god måte. Om det så er 1 år, 2 år eller 5 år.

Og så har det jo også litt å si hva man vil bruke hundene til. Er man veldig aktiv med hund er det jo kjekt med to man kan bytte på :)

Skalaen referer jo til mennesker :whistle: Og da syntes jeg den blir ganske så relevant, er nok fordi mennesker faktisk også varierer svært mye. Finnes 30 åringer som er mye mer "barnslige" enn 20åringer osv. Men det kan man jo ikke vite føøør hunden er to år, derfor bør man vente til da, om man enda ikke føler at det er på tide for hund nr 2, så venter man jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel var hundene når du anskaffet neste da, Galskapen? Hvordan gikk det?

Han gamleste var nettopp fylt 7 år, og tispa var 1 år og 4 mnd når vi fikk minstemann i hus.. Det gikk supert! Men nå har de to aldri hatt noen problemer med andre hunder.. Vi var jo krisehjem for ei tispe på 1 år i noen dager, og for en hanne på 6 mnd i et par uker, og det gikk smertefritt :) Dette var før minstemann kom i hus, men det var en medvirkende årsak til at vi valgte å få i en hund til da, siden begge de andre er såpass åpne mot andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ingen anelse om når det blir og har absolutt ingen hastverk.

Synes bare det er så greit å tenke litt, høre med andres erfaringer og legge planer fremover :wub:

Angående når hunden blir voksen er det nok veldig individuellt. En Pointer vi hadde en stundt var 5 år, men valp i hodet. Mens andre blir ganske så voksen når de runder 2 år. Ullrik er nok ganske mye valp enda, men det er jo bare herlig da :wub: Uansett må det bli i en ferie jeg har tid til å ha valp, og det skal jo passe med hunden jeg vil ha, så det er en del som skal klaffe. Samboern må jo også være enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund nr to da Cosmo var ett år og det har gått helt supert det å :)

Men alt etter hunden. JEg tror f.eks ikke cosmo hadde godtatt enda å få en basenjihann inn, men det fikk helt fint med GD tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke konkret ann på alder men hvordan hundene reagerer sammen, Vet om flere folk som har hunder i samme alder uten noen som helst problemer (Me To). Detter individuelt og som oftest uavhengig av alder.

Har selv hadt hunder som er valp hele livet og hunder som aldri har vært mye mentalt valpete.

Alder er noe vi mennesker har satt som ett begrep og refferansepunkt i livet.

Det finnes folk og dyr som aldri blir voksen, og det vises seg ofte.

og det finnes folk og dyr som er ganske voksen i tidig alder.

De kan være så mye valpete de kan bli, bare dem kan roe seg ned etter faste rutiner.

Men ja det er greit å vente til din første hund er eldre ikke bare fordi den kan lære videre. appropo det, uvaner også.

Men fordi du får bedre tid til å tilrettelegge rutiner og øvelser til en om gangen istedet for to.

Selv om du skal tenke på elste hund også så trenger du ikke å legge ned like mye tid som i en valp/ny hund.

Jeg annbefaler hunder i fra samme kjønn om du ikke vil seksjonere ut huset ved løpetid.

Vist du skal reise på ferie så er to hunder over dobbelt så krevende enn 1, tenk litt på det også ;/ lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei am. cocker tispe på 12 mnd, i morgen får jeg en hannvalp på 9 mnd, rekner med at det kommer til og gå greit! Er hjemmeverende og har god tid til di begge,gleder meg!Få deg en ny når DU føler for det, og har tid nok til og ta deg av di. :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Montana da Dakota var ca 15-16 måneder gammel. På noen felt angrer jeg litt på at vi ikke ventet litt lenger pga trening, men ellers har det gått veldig fint.

Neste hund kommer ikke i hus før minstemann har fylt 6-7 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle svar :)

Synes det er greit å høre deres erfaringer når det gjelder dette :)

Foreløpig synes jeg det er greit å bare se og drømme. Så det blir nok ikke med det første at hund nr. 2 kommer i hus. Kanskje sommeren 2012? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...