Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedfrysing av sperm


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har sett litt på dette med å fryse ned sperm. Er det noen som har gjort det med en av sine hanner?

Når mener du at det bør fryses ned og hvorfor velge å gjøre dette?

Hvor gammel bør hunden være?

Noen som har brukt frosset sperm fra egen hannhund på egen tispe ved et senere tidspunkt? (feks etter hans død)

Er det kun 1 plass de tapper sperm, eller kan det gjøres hos alle dyrleger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fryst ned sperm etter min avdøde hannhund, Even, og anger omtrent hver dag på det.

Neste gang jeg får hannhund, skal jeg tappe ham, for det er fint å ha muligheten, og siden teknologien og muligheten er der - hvorfor ikke? Det koster ikke sååå mye heller.

Even var aldri aktuell som avlshannhund da han var ung, på grunn av mistanke om meningitt i kullet. Derfor turte vi ikke å ta sjansen, der og da hadde ikke kullet kvaliteter som veide opp for den risikoen. Imidlertid utviklet kullet senere for min rase viktige kvaliteter jeg gjerne skulle ha brukt videre i avl, men innen jeg hadde tispe jeg kunne bruke på Even var han blitt nesten ti år og steril.

Derfor vil jeg fryse ned fra framtidige hannhunder, fordi en vet aldri når de er aktuelle som avlshanner. Hvis jeg for eksempel en dag beholder en sønn av X'en kan jeg åpenbart ikke bruke ham på henne eller hans halvsøstre - men kanskje får jeg ti år senere en tispe som i kombinasjon hadde passet godt med den hannhunden. Da er det godt å ha ham liggende på is.

Jeg ser for meg å tappe hannhunden år han er rundt tre-fire år. Da er han (for min rase, i hvert fall) på høyden hva gjelder sunnhet og helse, og sædkvaliteten skal derfor være bedre da enn på en vesentlig yngre eller eldre hannhund. Men jeg vil selvfølgelig ikke tappe ham om han har infeksjoner i kroppen eller på andre måter er syk da.

Jeg vet dog om hanner det ikke kan fryses sæd etter, fordi sædkvaliteten ikke er god nok til å tåle opptiningen. Selv om sædkvaliteten ved kontroll er utmerket og hannen har fått bøttevis av avkom.

Vi har hatt et kull hvor det ble brukt frossen sæd. Dette var ikke etter egen hannhund, men var fra en utenlandsk hannhund i forsøk på å få nytt blod til rasen og landet. Det var før grensene ble åpnet og eneste alternativ den gang, men det kan jo være aktuelt også i dag.

Per i dag er det kun veterinærhøyskolen i Oslo som tapper og fryser ned, men jeg har hørt at Heimdal dyreklinikk i Trøndelag har lyst til å utvide sitt tilbud med denne tjenesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill Emma! Ja jeg tenker jo også den taken at jeg kanskje vil angre i fremtiden hvis Nitro skulle ha falt ifra tidligere enn forventet feks. (ikke sykdomsrelatert) Eller å ha den muligheten til eget oppdrett i fremtiden hvis det skulle klaffe på den måten.

Men synd det ikke var muligheter for tapping flere steder da! :ahappy:

Jeg vet dog om hanner det ikke kan fryses sæd etter, fordi sædkvaliteten ikke er god nok til å tåle opptiningen. Selv om sædkvaliteten ved kontroll er utmerket og hannen har fått bøttevis av avkom.

Hvordan kan de vite dette? Hvis spermen er god ved kontroll? Er litt kjipt å bruke tusenvis av kroner og så er den ubrukelig når det kommer til stykket.. Men det er vel ingen garanti uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan de vite dette? Hvis spermen er god ved kontroll? Er litt kjipt å bruke tusenvis av kroner og så er den ubrukelig når det kommer til stykket.. Men det er vel ingen garanti uansett?

Ved dette tilfelle var det forespørsel om å sende frossen sperm til utlandet, og da ble det tappet, fryst og tint opp for å sjekke kvaliteten før en sendte utlands (hvilket det ikke ble gjort i dette tilfellet, kun fersk).

Jeg vil tro den testen gjøres på all form for tapping - surt å ha sperm fryst ned i ti-tyve år, så viser det seg at den ikke tålte å bli tint opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til trenger de ikke testfryse heller... Hvis en viss prosent av sædcellene er for dårlige, vet man at det ikke vil funke.

Jeg ønsket å ta sæd fra utlandet, men der var det bare 30 % av sædcellene som hadde ønsket kvalitet, så da fikke jeg bare beskjed om at det ikke ville være vits i å fryse ned.

Hannen hadde kull både før og etter med naturlig paring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sæd liggende fra / etter Hampus på veterinærhøyskolen.

Hans første kull kom til verden i oktober i Nittedal, som et resultat av tappingen.

Etter at Hampus ble verdensvinner i 2008 og NORD UCH i 2009 fikk vi en del forespørsler om å bruke han på tisper i Danmark og Sør-Norge.

Så jeg begynte å undersøke muligheten for å få han tappet på veterinærhøyskolen.

Men før jeg tok kontakt med Ragnar som driver med tapping og insiminering, var vi hos vår egen veterinær og tok sædprøve for å finne ut om han hadde sædkvalitet verdt å tappe.

Dette fordi det jo koster noen 1000-lapper å få gjort.

Siden resultatet av prøven var topp, reiste vi ned noen dager i forkant av NV-09 og tappet Hampus 2 ganger samme ettermiddag.

Var litt om og men i og med man bør ha teasertisper når man skal tappe, men det klaffet med 2 insimineringer så Ragnar slo to fluer i et smekk.

De tapper heller ikke på fredager da innfrysninga er ganske tidkrevende fikk vi beskjed om.

Disse 2 tappingene ble så mange strå at man kan insiminere 3 tisper, og ha en slump igjen...

Varierer jo fra rase til rase hvor mange strå man legger i hver tispe, om jeg ikke husker helt feil er det 3 stk på DSG.

Tappinga kosta 3500 kr.

Nå er det bare nok til 1 tispe og slumpen igjen, så det spørs om vi ikke tapper han på nytt i løpet av året for å også kunne ha til eget bruk ved en senere anledning.

Hampus var 3 år da vi tappet første gang, og blir 5 år i år.

Jeg har pr i dag ingen planer om å tappe min andre voksne hannhund, Linus, som er en shiba.

Ikke fordi han ikke er en knall hund med godt eksteriør og sunt gemytt, samt god helse.

Mer fordi han pr i dag ikke har resultater som gjør han voldsom atraktiv i avelen, samt at jeg nok aldri kommer til å satse på shiba som rase om jeg noen gang kommer til å starte oppdrett.

For det koster faktisk noen 1000-lapper både å tappe og lagre sæd i årevis i tilfelle, vissomatte man skal få lyst til å ha et avkom etter han om 10-15 år liksom.

Men klart, dette kan jo fortsatt endre seg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang tapping/lagring av sæd, jeg hører mange si at de ikke vil gjøre det for det er såååå dyrt, men de reiser glatt på 20 uts i året.. Vel, er hunden GOD så er det slett ikke dyrt synes jeg. Og jeg kommer til å gjøre det OM jeg får den rette hannhunden, uten tvil. Om jeg selv ikke blir å bruke det kan det være meget verdifullt for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per i dag er det kun veterinærhøyskolen i Oslo som tapper og fryser ned, men jeg har hørt at Heimdal dyreklinikk i Trøndelag har lyst til å utvide sitt tilbud med denne tjenesten.

Men synd det ikke var muligheter for tapping flere steder da! :icon_confused:

Heimdal dyreklinikk har drevet med tapping og nedfrysing av sæd i flere år de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...