Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedfrysing av sperm


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sett litt på dette med å fryse ned sperm. Er det noen som har gjort det med en av sine hanner?

Når mener du at det bør fryses ned og hvorfor velge å gjøre dette?

Hvor gammel bør hunden være?

Noen som har brukt frosset sperm fra egen hannhund på egen tispe ved et senere tidspunkt? (feks etter hans død)

Er det kun 1 plass de tapper sperm, eller kan det gjøres hos alle dyrleger?

Skrevet

Jeg har ikke fryst ned sperm etter min avdøde hannhund, Even, og anger omtrent hver dag på det.

Neste gang jeg får hannhund, skal jeg tappe ham, for det er fint å ha muligheten, og siden teknologien og muligheten er der - hvorfor ikke? Det koster ikke sååå mye heller.

Even var aldri aktuell som avlshannhund da han var ung, på grunn av mistanke om meningitt i kullet. Derfor turte vi ikke å ta sjansen, der og da hadde ikke kullet kvaliteter som veide opp for den risikoen. Imidlertid utviklet kullet senere for min rase viktige kvaliteter jeg gjerne skulle ha brukt videre i avl, men innen jeg hadde tispe jeg kunne bruke på Even var han blitt nesten ti år og steril.

Derfor vil jeg fryse ned fra framtidige hannhunder, fordi en vet aldri når de er aktuelle som avlshanner. Hvis jeg for eksempel en dag beholder en sønn av X'en kan jeg åpenbart ikke bruke ham på henne eller hans halvsøstre - men kanskje får jeg ti år senere en tispe som i kombinasjon hadde passet godt med den hannhunden. Da er det godt å ha ham liggende på is.

Jeg ser for meg å tappe hannhunden år han er rundt tre-fire år. Da er han (for min rase, i hvert fall) på høyden hva gjelder sunnhet og helse, og sædkvaliteten skal derfor være bedre da enn på en vesentlig yngre eller eldre hannhund. Men jeg vil selvfølgelig ikke tappe ham om han har infeksjoner i kroppen eller på andre måter er syk da.

Jeg vet dog om hanner det ikke kan fryses sæd etter, fordi sædkvaliteten ikke er god nok til å tåle opptiningen. Selv om sædkvaliteten ved kontroll er utmerket og hannen har fått bøttevis av avkom.

Vi har hatt et kull hvor det ble brukt frossen sæd. Dette var ikke etter egen hannhund, men var fra en utenlandsk hannhund i forsøk på å få nytt blod til rasen og landet. Det var før grensene ble åpnet og eneste alternativ den gang, men det kan jo være aktuelt også i dag.

Per i dag er det kun veterinærhøyskolen i Oslo som tapper og fryser ned, men jeg har hørt at Heimdal dyreklinikk i Trøndelag har lyst til å utvide sitt tilbud med denne tjenesten.

Skrevet

Takk for innspill Emma! Ja jeg tenker jo også den taken at jeg kanskje vil angre i fremtiden hvis Nitro skulle ha falt ifra tidligere enn forventet feks. (ikke sykdomsrelatert) Eller å ha den muligheten til eget oppdrett i fremtiden hvis det skulle klaffe på den måten.

Men synd det ikke var muligheter for tapping flere steder da! :ahappy:

Jeg vet dog om hanner det ikke kan fryses sæd etter, fordi sædkvaliteten ikke er god nok til å tåle opptiningen. Selv om sædkvaliteten ved kontroll er utmerket og hannen har fått bøttevis av avkom.

Hvordan kan de vite dette? Hvis spermen er god ved kontroll? Er litt kjipt å bruke tusenvis av kroner og så er den ubrukelig når det kommer til stykket.. Men det er vel ingen garanti uansett?

Skrevet

Hvordan kan de vite dette? Hvis spermen er god ved kontroll? Er litt kjipt å bruke tusenvis av kroner og så er den ubrukelig når det kommer til stykket.. Men det er vel ingen garanti uansett?

Ved dette tilfelle var det forespørsel om å sende frossen sperm til utlandet, og da ble det tappet, fryst og tint opp for å sjekke kvaliteten før en sendte utlands (hvilket det ikke ble gjort i dette tilfellet, kun fersk).

Jeg vil tro den testen gjøres på all form for tapping - surt å ha sperm fryst ned i ti-tyve år, så viser det seg at den ikke tålte å bli tint opp igjen.

Skrevet

Av og til trenger de ikke testfryse heller... Hvis en viss prosent av sædcellene er for dårlige, vet man at det ikke vil funke.

Jeg ønsket å ta sæd fra utlandet, men der var det bare 30 % av sædcellene som hadde ønsket kvalitet, så da fikke jeg bare beskjed om at det ikke ville være vits i å fryse ned.

Hannen hadde kull både før og etter med naturlig paring.

Skrevet

Vi har sæd liggende fra / etter Hampus på veterinærhøyskolen.

Hans første kull kom til verden i oktober i Nittedal, som et resultat av tappingen.

Etter at Hampus ble verdensvinner i 2008 og NORD UCH i 2009 fikk vi en del forespørsler om å bruke han på tisper i Danmark og Sør-Norge.

Så jeg begynte å undersøke muligheten for å få han tappet på veterinærhøyskolen.

Men før jeg tok kontakt med Ragnar som driver med tapping og insiminering, var vi hos vår egen veterinær og tok sædprøve for å finne ut om han hadde sædkvalitet verdt å tappe.

Dette fordi det jo koster noen 1000-lapper å få gjort.

Siden resultatet av prøven var topp, reiste vi ned noen dager i forkant av NV-09 og tappet Hampus 2 ganger samme ettermiddag.

Var litt om og men i og med man bør ha teasertisper når man skal tappe, men det klaffet med 2 insimineringer så Ragnar slo to fluer i et smekk.

De tapper heller ikke på fredager da innfrysninga er ganske tidkrevende fikk vi beskjed om.

Disse 2 tappingene ble så mange strå at man kan insiminere 3 tisper, og ha en slump igjen...

Varierer jo fra rase til rase hvor mange strå man legger i hver tispe, om jeg ikke husker helt feil er det 3 stk på DSG.

Tappinga kosta 3500 kr.

Nå er det bare nok til 1 tispe og slumpen igjen, så det spørs om vi ikke tapper han på nytt i løpet av året for å også kunne ha til eget bruk ved en senere anledning.

Hampus var 3 år da vi tappet første gang, og blir 5 år i år.

Jeg har pr i dag ingen planer om å tappe min andre voksne hannhund, Linus, som er en shiba.

Ikke fordi han ikke er en knall hund med godt eksteriør og sunt gemytt, samt god helse.

Mer fordi han pr i dag ikke har resultater som gjør han voldsom atraktiv i avelen, samt at jeg nok aldri kommer til å satse på shiba som rase om jeg noen gang kommer til å starte oppdrett.

For det koster faktisk noen 1000-lapper både å tappe og lagre sæd i årevis i tilfelle, vissomatte man skal få lyst til å ha et avkom etter han om 10-15 år liksom.

Men klart, dette kan jo fortsatt endre seg... :)

Skrevet

Ang tapping/lagring av sæd, jeg hører mange si at de ikke vil gjøre det for det er såååå dyrt, men de reiser glatt på 20 uts i året.. Vel, er hunden GOD så er det slett ikke dyrt synes jeg. Og jeg kommer til å gjøre det OM jeg får den rette hannhunden, uten tvil. Om jeg selv ikke blir å bruke det kan det være meget verdifullt for andre.

Skrevet

Per i dag er det kun veterinærhøyskolen i Oslo som tapper og fryser ned, men jeg har hørt at Heimdal dyreklinikk i Trøndelag har lyst til å utvide sitt tilbud med denne tjenesten.

Men synd det ikke var muligheter for tapping flere steder da! :icon_confused:

Heimdal dyreklinikk har drevet med tapping og nedfrysing av sæd i flere år de.

Skrevet

Heimdal dyreklinikk har drevet med tapping og nedfrysing av sæd i flere år de.

Jeg vet de tapper, men fryser de?? Alle jeg vet om som har tappet der har sendt fersk sæd.

Skrevet

Jeg vet de tapper, men fryser de?? Alle jeg vet om som har tappet der har sendt fersk sæd.

Jepp, det gjør de.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...