Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder og menneskekrangling


elinebj93

Recommended Posts

Heisann!

Jeg kom opp i ett lite dilemma her for en stund siden.

Ei venninde av meg skulle skaffe seg hund, men sier hun har lite penger, og krangler mye med typen hennes.

Burde man skaffe seg hund om det er mye komflikter i forholdet hennes? merker ikke en hund at det er noe turbulent mellom to personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene vi har skikkelig bråk her i huset, det hender jo med tenåringer og hissigheten selv, ser jeg helt tydelig at Chessea virkelig mistrives. un demper, går ut i andre rom osv. Jeg får skikkelig vondt av å se på henne. Hun viser helt tydelig at det påvirker henne om det er konflikter, de behøver ikke engang innebære lyd, i huset. Jeg tror hunden merker utrolig mye mer enn det vi egentlig forstår, og dermed mener jeg at en burde skåne hunder, på samme måte som med barn, fra voksenkrangler og uro i heimen.

Jeg kjenner ikke venninnen din sin situasjon, men en hund fortjener å bo et sted der den kan få være trygg og hos noen som har råd til å ta ordentlig vare på den om det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun ser selv at hun ikke burde ha hund nå som er et kranglete forhold og har lite penger?

Min hund liker heller ikke akkurat krangling, og tror automatisk at det er rettet mot henne om sånne ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun skulle ha unge, og hund, men det ble bare hund. Så begynte hun å fortelle at hun kranglet ofte med typen, og at hun ikke hadde så god råd. Så sier jeg det at da er det lite lurt å skaffe seg hund, ettersom hun både har lite penger og krangler mye.

Dette er en hund hun skal ha på for, og skjer det noe da, så står jo hun ansvarlig for det hele.

Jeg har vært borti hunder som har måtte avvlives etter mye krangling og uro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun er fast bestemt på at hun skal ha hund, selv om hun har dårlig råd og hun vet at hun kranglet litt vell mye med typen sin.

så påstår hun at hunder ikke reagerer på diskusjoner som ikke er så positive.

Jeg sa det ikke ern oe forskjell på at det er en rolig diskusjon, for hunden merker uansett uroligheten i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det sier seg selv om hun burde skaffe seg hund eller ikke akkurat nå?

Uansett, ang krangling og hunder, Jack russell terrieren fra barndomshjemmet mitt reagerte alltid veldig på krangler. Mine foreldre hadde et turbulent forhold, og Aristo løp alltid og gjemte seg og skalv når det holdt på.

Mens jeg har hørt om andre hunder som gir fullstendig beng i krangling, og er like rolige som før. Det er nok litt induviduelt. Men så klart, er man i et forhold hvor det er mye høytlytt krangling så er vel kanskje ikke det lureste å dra inn en hund i tillegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund KAN ta prati med en av eierne, men dette skjer vel oftes når en av partene har hund fra før og går inn i et forhold. Det var et par som bodde vegg i vegg med oss da vi bodde i byen. Fyren hadde en dobermannhanne fra før og den hunden tok parti med eieren. Så hver gang de kranglet, satt han hunden i bilen. Så når bilen stod utenfor huset, med hunden i, visste jeg at nå var det bråk på gang.. De ble husbråk etterhvert med politi involvert, så det var ganske heavy greier.

En klasseveninne hadde en hund som begynte å bjeffe masse hvis folk begynte å heve stemmene til hverandre.

Så hunder reagerer ulikt. Noen blir hisset opp, andre blir redde og gjemmer seg, andre bryr seg ikke.

Og JA enig med SusanneL, å få hund er GARANTERT noe det vil bli diskusjoner og uenighet om. Jeg har sett flere som har gått ifra hverandre etter de har fått valp faktisk! (det blir da toppen av det hele)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke skaffet meg en hund om det var mye krangling i hjemmet. Jeg og moren min kranglet/krangler mye. Ene hunden jeg hadde tidligere angrep moren min når vi krangla, og den jeg har nå bare går å legger seg hos meg(men nå har jeg flyttet ut, så krangling skjer bare når ho dukker opp uanmeldt og skal sjefe...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Enig med dem som sier at det ikke er noen god tanke å skaffe seg hund når det er mye krangling i forholdet/heimen. Det blir gjerne mer krangling angående hunden.

Alle hundene har har brydd seg mindre når det gjelder krangling dem har heller brydd seg mer når det gjelder klining. Men så fikk vi BC i hus og den blir flat når det blir kranglet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ingen av dem som bryr seg så mye, men syns fortsatt at man ikke burde skaffe seg hund OM det er mye konflikter fra før.

SOm andre hhar nevnt så kan det føre til enda mer, om hunden. Og hunden kan virkelig misstrives under krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en stor konfliktperiode med eksen, før han ble eks naturligvis. Og det merkes på Tinka. Det var spesielt frustrasjon fra min side under kranglene, og hver gang jeg blir frustrert når vi trener (fordi jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker at hun skal gjøre) så demper hun og blir umulig å trene, noe som selvfølgelig øker frustrasjonen min.

Dette problemet tror jeg kunne vært unngått om det ikke hadde vært krangling med typen. Men det er vel lurest å ordne opp i slike problemer før man skaffer seg en hund ja.

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å utsette en hund, eller meg selv, for noe slikt igjen. Fungerer det ikke og man ikke klarer å løse ting på en saklig måte, så avslutter man forholdet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeh har jo anbefalt å ikke skaffe hund når hun sier sånt.

Men det ble noe skikkelig krangel ut av dette, så jeg legger ikke meg i det, men syntes det er veldig trist at man ikke tenker seg litt om.

Jeg og kjærsten min stoppet helt å krangle etter hunden kom i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.
    • Mush har et råfor med alle vitaminer og mineraler til valp av medium størrelse, med rein, storfe og laks, og et tilsvarende voksenfor med elg og rein, men ikke noe juniorfor, så usikker på om en skal rett fra valp til voksen eller blande i en overgangsperiode. De er ihvertfall godkjent på smak av kjempesnuten her, som anbefaler Mush på det sterkeste, så lenge du har tilgang til fryser og kjølebag. 
    • Jeg har prøvd fauna og dr. Baddaky, og med hund som har hatt stor nytte av lakseolje er dr. Baddaky uten tvil best. Det var merkbart mindre smerter i hoftene og sunnere pels med dr. Baddaky sin. Bare husk å oppbevare den mørkt, så holder den seg lenger.
    • Takk for grundig og interessant svar! Vi bruker nå hills, men er av ulike grunner nysgjerrig på andre merker. Unngår kylling, men ellers åpen for det meste. Kan for lite om råforing føler jeg, men skal se mer på det også for å ha som ekstra i tillegg til.
    • The ghost of Mr T er i ferd med å slippe taket og fly (pun unintended) avgårde for å finne en annen valp å demonbesette. Frykten for trapper er nær forduftet. Ede har rett og slett glemt hva som var skummelt med å gå opp trapp ca 70% av gangene vi møter en trapp. De andre 30% av tilfellene husker han at trapp er toppers til å tyne ekstra godis av muttern med litt drama. "Jeg bare trener til en strålende karriere innen reklame og på sosiale medier, fordi jeg er glad i deg," hevder Ede på konfrontasjon om han prøver være smart og narre muttern til å gi ham ufortjent mye snacks.  Turbuss er et unntakstilfelle av trapp hvor han er så vant med å bli båret i armene ombord, han ser ikke noe poeng i å prøve gå ombord selv, og ender med å bli løftet og båret som den kongelige høyhet han er, fordi bussen alltid er forsinket og muttern vil ikke være den som bidrar ytterligere.  Apropos turbuss, så er de ganske trange, og eneste plassen Ede får plass på er rullestolplassen i midten. Den er som regel ledig, så Ede ble lang i maska og leverte flere runder med avviksmeldinger da det satt en type i rullestol der i går. Først fordi: "Sir, you are in my spot! Sir..?" Fyren så ikke på Ede. Dette var en non negotiable for ham, og han ville antakelig ikke ha Ede i fanget.  "Mom! He's in my spot!" Ingen forståelse fra meg heller. Jeg henviste ham til et stooort åpent rom mellom stroppene som holdt rullestolen på plass. Plenty av sitteplass på gulvet der. "This is outrageous!" mente Ede.  Etter å ikke ha fått medhold fra HR aksepterte han dog å dele plassen ved å sette seg selv på feil halvdel. Nye avviksmeldinger kom da han ikke fikk til å legge seg ned mellom stroppene som holdt rullestolen fast, men måtte SITTE oppreist som en annen peasant.  Omsider klarte han legge seg, men var ikke fornøyd og gjorde det klart og tydelig med en vedvarende intimkonsert, apassionato. Pianissimo, for han har forstått at bare muttern har makt og styrke til å ordne opp i sånt tull. Muttern, som kjenner sine egne begrensninger og Edes lune fryktet crescendo fortefortissimo av "HJELP MEG!" dersom Ede fikk øye på den lubne kvinnen med dreadlocks - rent statistisk sett antakelig vegan og medlem av PETA - så vi gikk av ved første og beste anledning for å bytte til en bybuss. Meget bedre.  Tørrfor har dessverre sunket nok i verdi til å ikke lenger fungere som gå-fot-sikring i folkemengder. Må være taktisk fremover for å ikke se samme kursfall på NomNoms og råforboller. Ede er nemlig IKKE reservert overfor fremmede. Ikke litt engang. Kun hjemme på eget territorium han husker rasebeskrivelsen og er skeptisk til og vokter mot fremmede. Ute på hva han oppfatter som fellesarealer er han like utadvendt sosial som en golden retriever skal være. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, med andre ord. På fellesarealer er alle venner, og det er litt nervepirrende fordi han plutselig synes det passer seg å prøve hoppe opp på forbipasserende han oppfatter en connection med. Kort bånd og alert muttern har avverget pinlige øyeblikk, renseriregninger og begjæringer om avliving så langt. Trenger trene smartere på ferdsel i folkemengder.  Midt i en sånn folkemengde møtte vi forøvrig en golden retriever Ede forventet et gjensidig hyggelig "Heisann, oss hunder imellom, hyggelig å se deg også!" anerkjennende nikk fra i forbifarten, men goldenen bare så på Ede med et iskaldt, nedlatende, hvem-tror-du-du-er-som-våger-se-på-meg-fnys, hvorpå Ede ble ekte lei seg og etter en kort prosessering av hendelsen forsøkte hoppe opp på nærmeste fremmede menneske for trøst.  Mye trening og modning gjenstår før Ede er i stand til å bestå en Canine Good Citizen test, men han kommer nok dit omsider.  Eneste bilder tatt på en uke. Ede har forventninger til bussen.  Kanskje kommer den fortere om jeg legger meg? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...