Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder og menneskekrangling


elinebj93

Recommended Posts

Heisann!

Jeg kom opp i ett lite dilemma her for en stund siden.

Ei venninde av meg skulle skaffe seg hund, men sier hun har lite penger, og krangler mye med typen hennes.

Burde man skaffe seg hund om det er mye komflikter i forholdet hennes? merker ikke en hund at det er noe turbulent mellom to personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene vi har skikkelig bråk her i huset, det hender jo med tenåringer og hissigheten selv, ser jeg helt tydelig at Chessea virkelig mistrives. un demper, går ut i andre rom osv. Jeg får skikkelig vondt av å se på henne. Hun viser helt tydelig at det påvirker henne om det er konflikter, de behøver ikke engang innebære lyd, i huset. Jeg tror hunden merker utrolig mye mer enn det vi egentlig forstår, og dermed mener jeg at en burde skåne hunder, på samme måte som med barn, fra voksenkrangler og uro i heimen.

Jeg kjenner ikke venninnen din sin situasjon, men en hund fortjener å bo et sted der den kan få være trygg og hos noen som har råd til å ta ordentlig vare på den om det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun ser selv at hun ikke burde ha hund nå som er et kranglete forhold og har lite penger?

Min hund liker heller ikke akkurat krangling, og tror automatisk at det er rettet mot henne om sånne ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun skulle ha unge, og hund, men det ble bare hund. Så begynte hun å fortelle at hun kranglet ofte med typen, og at hun ikke hadde så god råd. Så sier jeg det at da er det lite lurt å skaffe seg hund, ettersom hun både har lite penger og krangler mye.

Dette er en hund hun skal ha på for, og skjer det noe da, så står jo hun ansvarlig for det hele.

Jeg har vært borti hunder som har måtte avvlives etter mye krangling og uro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun er fast bestemt på at hun skal ha hund, selv om hun har dårlig råd og hun vet at hun kranglet litt vell mye med typen sin.

så påstår hun at hunder ikke reagerer på diskusjoner som ikke er så positive.

Jeg sa det ikke ern oe forskjell på at det er en rolig diskusjon, for hunden merker uansett uroligheten i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det sier seg selv om hun burde skaffe seg hund eller ikke akkurat nå?

Uansett, ang krangling og hunder, Jack russell terrieren fra barndomshjemmet mitt reagerte alltid veldig på krangler. Mine foreldre hadde et turbulent forhold, og Aristo løp alltid og gjemte seg og skalv når det holdt på.

Mens jeg har hørt om andre hunder som gir fullstendig beng i krangling, og er like rolige som før. Det er nok litt induviduelt. Men så klart, er man i et forhold hvor det er mye høytlytt krangling så er vel kanskje ikke det lureste å dra inn en hund i tillegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund KAN ta prati med en av eierne, men dette skjer vel oftes når en av partene har hund fra før og går inn i et forhold. Det var et par som bodde vegg i vegg med oss da vi bodde i byen. Fyren hadde en dobermannhanne fra før og den hunden tok parti med eieren. Så hver gang de kranglet, satt han hunden i bilen. Så når bilen stod utenfor huset, med hunden i, visste jeg at nå var det bråk på gang.. De ble husbråk etterhvert med politi involvert, så det var ganske heavy greier.

En klasseveninne hadde en hund som begynte å bjeffe masse hvis folk begynte å heve stemmene til hverandre.

Så hunder reagerer ulikt. Noen blir hisset opp, andre blir redde og gjemmer seg, andre bryr seg ikke.

Og JA enig med SusanneL, å få hund er GARANTERT noe det vil bli diskusjoner og uenighet om. Jeg har sett flere som har gått ifra hverandre etter de har fått valp faktisk! (det blir da toppen av det hele)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke skaffet meg en hund om det var mye krangling i hjemmet. Jeg og moren min kranglet/krangler mye. Ene hunden jeg hadde tidligere angrep moren min når vi krangla, og den jeg har nå bare går å legger seg hos meg(men nå har jeg flyttet ut, så krangling skjer bare når ho dukker opp uanmeldt og skal sjefe...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Enig med dem som sier at det ikke er noen god tanke å skaffe seg hund når det er mye krangling i forholdet/heimen. Det blir gjerne mer krangling angående hunden.

Alle hundene har har brydd seg mindre når det gjelder krangling dem har heller brydd seg mer når det gjelder klining. Men så fikk vi BC i hus og den blir flat når det blir kranglet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ingen av dem som bryr seg så mye, men syns fortsatt at man ikke burde skaffe seg hund OM det er mye konflikter fra før.

SOm andre hhar nevnt så kan det føre til enda mer, om hunden. Og hunden kan virkelig misstrives under krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en stor konfliktperiode med eksen, før han ble eks naturligvis. Og det merkes på Tinka. Det var spesielt frustrasjon fra min side under kranglene, og hver gang jeg blir frustrert når vi trener (fordi jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker at hun skal gjøre) så demper hun og blir umulig å trene, noe som selvfølgelig øker frustrasjonen min.

Dette problemet tror jeg kunne vært unngått om det ikke hadde vært krangling med typen. Men det er vel lurest å ordne opp i slike problemer før man skaffer seg en hund ja.

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å utsette en hund, eller meg selv, for noe slikt igjen. Fungerer det ikke og man ikke klarer å løse ting på en saklig måte, så avslutter man forholdet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeh har jo anbefalt å ikke skaffe hund når hun sier sånt.

Men det ble noe skikkelig krangel ut av dette, så jeg legger ikke meg i det, men syntes det er veldig trist at man ikke tenker seg litt om.

Jeg og kjærsten min stoppet helt å krangle etter hunden kom i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...