Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund og "passeringsteknikker"


simira

Recommended Posts

Skrevet

Kovu er snart 9 mnd, og er under ombygging mellom ørene... Den siste måneden har greia vært å kaste seg etter andre hunder og brøle, for å leke såklart. Med litt jobbing får vi fokus, men vi trenger masse trening på passering.

Vi har så godt som kuttet ut hilsing og lek med fremmede hunder, og går på kurs og trening et par ganger i uka. Kontakt og båndtrening er greit, stort sett innkalling også, med unntak av når han ser andre hunder.

I dag møtte vi en hund på vei hjem, og jeg endte med å sette Kovu og jobbe med kontakt mens de passerte på andre siden av veien, noe som fungerte noenlunde bra. Spørsmålet mitt er egentlig om dette er en grei metode som vil funke for å få oss gjennom denne perioden, eller om det er bedre å holde oss i bevegelse og prøve å jobbe med kontakten mens vi passerer de andre hundene vi møter på tur. For det er jo det vi ønsker på sikt, ikke at han skal sette seg ned og glane på oss til de er laaangt forbi.

Tanker?

Skrevet

Jeg begynte slik du skisserer, fordi det er lettere for hunden å holde kontakten når den sitter, den blir mer passivisert og handlingsredusert - i hvert fall gjaldt det min hund.

Jeg har også gått "drastisk" til verks og stilt meg rett foran hunden for å blokkere hennes utsikt til hunden som kommer, slik at hun MÅ se på meg. For de som kom så hun sikkert mannevond og farlig ut, når jeg sto slik, men det driter jeg simpelthen i. Jeg gjorde det for å blokkere muligheten til å hoppe fram og si "hallllooooooo!" inntil vi hadde kommet på samme nivå og jeg kunne stole på å ha kontroll på henne når hun satt ved min side, og etter hvert samme kontroll og kontakt når vi går forbi.

Det å stille seg foran på den måten forhindrer også i større grad at de som passerer plutselig har sluppet sin hund bort til min hund og ødelagt det jeg trener på. En gir et ganske avvisende inntrykk om en stopper opp og står med ryggen til inntil de har passert :ahappy:

Den største bivirkningen jeg har sett hittil, er at når X'en har bæsjet og jeg ber henne sette seg før jeg plukker opp (en ny rutine jeg er i ferd med å jobbe inn, da jeg vil ha det som praksis når jeg får to hunder igjen - lettere å ha kontroll på hunder og bæsj og lenker og trafikk om de sitter) er at hun titter rundt seg i alle retninger for å se om det kommer hunder ;) Men hun setter seg lell, så da skal hun da få lov til å sondere omgivelsene først.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...