Gå til innhold
Hundesonen.no

Corgi-bildespam, Dakota & Montana


Cams
 Share

Recommended Posts

Alle forums trenger litt corgi-spam. Sånn er det bare. :)

Denne tråden skal jeg da fullstendig fylle med Dakota og Montana bilder. Og hva er vel morsommere enn å se utviklingsbilder i tillegg fra da de var små frø. ^_^

Starter med Dakota "Imme's Delicious Surprise", siden det var henne vi fikk først. Desember 2007 ble hun født, så hun er i dag litt over 3 år. Blitt en nokså maskulin tispe, som kunne brukt en hel dag bare på å ligge i sofaen og dullekose med hvem enn som tilfeldigvis gadd å klø på magen og bak øret akkurat da.

Som liten var hun som en liten bamse med krutt på lur.

Her med mamma Angel og søskenflokken, Dakota er den lille bolla som sitter der midt på gulvet vendt mot kamera.

flokken.jpg

Var tidlig ute med å herse rundt med de andre.

IMG_7184.jpg

IMG_7178.jpg

Og så stoppe opp i melkebaren for mer påfyll..

IMG_7215.jpg

Dakota vokste litt, og her er hun ca 5-6 uker gammel.

Corgi1.jpg

Teddybjørn!

Dakota3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi, snart 9 år siden jeg oppdaterte den her...  Skjedd litt siden den tida, ny samboer og en hund mindre (Montana flyttet inn med eksen), men Dakota har jeg fremdeles, og hun er nå knapt to måned

Dagen vi skulle hente henne kom, og det er alltid litt hjertekjærende å kjøre vekk fra alt og alle hun kjenner for å bli med disse nesten vilt fremmede menneskene hjem. Men hun roet seg fort i bilen, og plutselig ble det nye eventyret spennende. Her sitter hun forøvrig i hjørnet og lurer på hva i all verden det er som foregår.

Dakota012.jpg

Alt kan dog bestikkes med de riktige midler. Lambi-bamsen gikk det hardt utover.

Dakota025.jpg

Dakota035.jpg

Sko er også fantastiske hodeputer.

Dakota039.jpg

Burtrening gikk som en drøm.

IMG_7580.jpg

Og innimellom er man bare så sliten at man ikke bryr seg om man sover i kurven eller utenfor.

IMG_7615.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordentlig rampejente!

IMG_7630.jpg

Leiligheten vår var fyllt med mye rart.

IMG_7674.jpg

Hva ER det der?!

IMG_7676.jpg

Penelope var en av 5 rotter som var tålmodige nok til å bli satt på prøve med Dakota. Denne rotta kunne man tygge og rive og slite i (satt på spissen så klart, lot de aldri leke røft), hun ville aldri bite tilbake.

IMG_7679.jpg

Penelope gjorde så mye rart...

IMG_7683.jpg

Og fortjener litt nuss for strevet.

IMG_7684.jpg

Eldre og tøffere, her er hun rundt 4 måneder og på besøk hos mine foreldre.

IMG_8284.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvsøstera mi hadde kjøpt seg en fransk bulldog, og Dakota visste ikke helt hva dette snøftete gryntedyret var for noe.

IMG_8324.jpg

Men guri, så moro å leke med!

IMG_8335.jpg

IMG_8348.jpg

Dakota har to "onkler", 14 år gamle Buster (Finsk Lapphund) og 11 år gamle Aristo (Jack Russell terrier). Onkel Buster er ikke alltid like morsom, fordi han vil bare gå for seg selv og snuse og sjeldent leke. Men den spretne terrieren som tror fortsatt han er tennåring var festelig!

Gjengen03.jpg

gjengen5.jpg

gjengen6-2.jpg

Gjengen02.jpg

gjengen6.jpg

elsk-1.jpg

Aristo har egentlig ingenting å si, for jeg husker godt en liten valp for mange år tilbake som var minst, om ikke mer, like "pain in the ass" rampeunge.. :)

Aristo002.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dakota har også en onkel til, han heter Alex og er en helkupert Doberman. Ser ut som fanden selv, men er en eneste stor musj av koseklump-vofse.

Alex015.jpg

Alex har denne snodige vanen med å tygge på andre hunder...

Alex025.jpg

Så Dakota bestemmer seg for å tygge litt tilbake!

Alex041.jpg

8 måneder gammel

Dakota-1.jpg

Eierne har en litt snodig sans for humor, syns hundene. :)

Hnefossmesse20sept070.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får aldri nok av øynene til Dakota, vakker!

Dakotayecopy.jpg

Hjem til Imme's Gård for å treffe mamma og resten av corgi-gjengen der. Var nok veldig stas å komme hjem til fødselsstedet, hun kjente seg garantert igjen!

Beskhosmamma001.jpg

Og viser pent og tydelig frem at hun vet hvor plassen sin er henn her i gården.

Beskhosmamma006.jpg

Corgi-butts!

Beskhosmamma011.jpg

Beskhosmamma014.jpg

Dakota er en nokså...eh... lesehund?

Dakota06.jpg

Og er flink på på lage fjes

Dakota04.jpg

Dakota03.jpg

Dakota01.jpg

Vi var også en tur på utstilling like før Dakota rundet av 1 år. Her er vi klar for avgang.

Dakota01-1.jpg

Utstillingen gikk så-der. 3 plass og HP, men hele eventen var bare stressende og lite moro for både eier og hund. Så "far" og bikkje døde i sofaen de neste timene da vi kom hjem.

Dakota05-1.jpg

Vi var også barnepasser for en liten kanin i en uke. Han fikk gå fritt i stua, og Dakota var flink med å passe på ham.

006.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri ;) rampette, nysgjerrig og livsglade ;)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der :)

Mer bilder *klappe masse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Desember 2008 ble en liten bolle til født, "Imme's Every Little Thing". En liten tricolor tispe som hadde utstillingsfeil i fjeset og så helt merkelig ut i ansiktet. Hun måtte vi ha, og fikk navnet Montana.

Noen uker gammel, her sammen med søskenflokken.

valp26.jpg

Det lille skeptiske trollet!

valp21.jpg

Dakota var mer opptatt med å bølle med husets tennåring enn å hilse på sin nye lillesøster. (vel, halv-lillesøster.)

valp15.jpg

Og så få litt bank tilbake av husets hersker, Gillis.

valp14.jpg

"Du må hilse på valpene da, Dakota!" sier vi. "Mjaa...." sier Dakota.

valp08.jpg

"Han lukter så rart. :) "

valp09.jpg

Valp11.jpg

Etter en hel dag med fokus på valpen, så dro vi hjem for litt lek og moro i snøen.

05.jpg

44-1.jpg

07.jpg

22-1.jpg

Og så kom dagen til det lille trollet kom hjem.

01-7.jpg

Hun syns hele "bli tatt fra familien og alt kjent og kjært" var en helt forferdelig opplevelse.

09-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottene var skumle, de!

06-2.jpg

Faktisk så skumle at vi måtte bjeffe litt på dem!

05-2.jpg

Lille bolla syns det var svært så fortvilende å være på et helt nytt sted.

04-3.jpg

...Men ballen var fin, da.

03-5.jpg

Og snø var lykke! Så vips, så hadde vi to små boller som forguder snøen.

20-2.jpg

19-1.jpg

Dakota var ikke så ille hun heller, så fort hun lærte seg å leke litt forsiktigere.

21-1.jpg

14-1.jpg

O, den store verden!

12-2.jpg

Godt vi har en kurv å ligge i... eller... ja.

11-1.jpg

Eventuelt duo'en her som lærer av hverandre. Herregud. Jeg ler meg skakk av dette bildet her!

01-11.jpg

Litt modigere ble vi ettersom dagene gikk,

sammen05.jpg

Dakota gikk litt inn i morsrollen og passet på det lille rare trollet.

sammen02.jpg

Den lille bolla kunne plutselig løpe veldig fort!

Montana11.jpg

Skjønt, det er ikke lett å ha så korte bein i snø.

Montana08.jpg

Montana03.jpg

Montana02.jpg

Montana01.jpg

Dakota03-3.jpg

Dakota viser hvordan det skal gjøres!

Dakota02-3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten, som stor!

01-12.jpg

Den lille bolla blir litt snerpete, og må settes på plass!

04-5.jpg

09-2.jpg

05-3.jpg

Før de så går tom for corgi-batterier og søvnen inntar. Uheldig hodeplassering for Montana sin del, dog...

07-3.jpg

Men ærlig talt da, dere har jo hver deres myke kurv å ligge i. :/

08-2.jpg

En kompis av oss har en søster som fikk seg en myk liten fluffy spisshund, så vi måtte jo arrangere lekedate.

Spisshunden var dog ikke så enig i det i starten. D:

sammen01-2.jpg

Montana titter helt rådvill på oss og lurer på hva i all verden det er hun gjør galt! Den hårete hvite tingen vil jo ikke ha noe med henne å gjøre!

sammen02-1.jpg

Etter litt mer overtalelse, så prøver vi igjen.

sammen03-1.jpg

Så går det mot lek. Tror jeg?

sammen04-1.jpg

sammen05-1.jpg

sammen06-1.jpg

sammen11.jpg

For å så bli respektløst dyttet overende i det man prøver å tisse! Den hvite fluffy tingen går jo i ett med snøen!

sammen12.jpg

"Det er moro med besøk altså, men det er godt når besøket drar også..."

Montana03-1.jpg

Montana02-1.jpg

Dakota derimot, syns ungene var noen fordømte masakråker.

Dakota01-4.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dakota og Montana leker forsåvidt veldig godt sammen, og har funnet et visst partnerskap i draleker. Dakota løper og henter, Montana kommer etter og henger seg på og knurrer lekende høylytt. Dette er dog en teknikk de utviklet så fort Montana grodde noen lengre ben.

01-14.jpg

03-9.jpg

Dakota skal derimot filleriste og vise leken hvem som er sjefen.

05-5.jpg

04-7.jpg

Vi ble så barnepassere en uke for en nydelig liten chihuahua som "lød" navnet Victor. Et utrolig sjarmtroll!

Dakota var derimot ikke helt sikker på hva hun syntes om denne lille herremannen.

V06.jpg

Montana syns han var fantastisk!

V07.jpg

V08.jpg

V09.jpg

V16.jpg

V17.jpg

Victor hadde nok aldri sett rotter i sitt liv, og syns nok de var utrolig artige. Jeg syns det var artig at det nesten ikke var noen størrelseforskjell på dem. :)

V05.jpg

Vi tok med Victor til et av favorittstedene til hundene. Åmmotdammen har mange gode minner bak seg, og vi ser frem til mange nye. ;)

01-16.jpg

Victor visste ikke helt om frossent vann var så fantastisk, da...

02-14.jpg

Men han var dog den eneste som turte å begi seg ut på isen.

06-7.jpg

Montana, som fremdeles den dag i dag ikke setter pris på vann på kropp, syns det var mye mer behagelig å steike seg i solen.

10-3.jpg

Kveldene var det hundekos, og alle hundene måtte jo ligge i samme stol, samtidig som samboer også satt der.

V25.jpg

Den lille chihuahua'en fant seg fort et hjem i flokken.

V26.jpg

"Blunka jeg nå??"

V24.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deler vi seng, tilogmed

V19.jpg

Victor måtte omsider hjem til sine som kom hjem fra ferie. Det var Mars 2009, og vi skulle opp på fjellet i bryllup. Dakota var jo stor nok til å bo hos et vennepar av oss, men siden Montana fortsatt var et lite frø og trengte mer sosialisering, så dro vi henne med oss på en weekend på Grotli, like ved Geiranger.

Grotli025.jpg

Grotli018.jpg

Grotli024.jpg

Grotli030.jpg

Grotli032.jpg

Hjemme igjen, og etter mye øvelse er teknikken inne. Montana har offisielt blitt Dakotas "drahjelp", kommer litt ann på hvordan man ser på det.

17-5.jpg

16-4.jpg

15-3.jpg

13-4.jpg

11-3.jpg

Furby-Montana

04-10.jpg

02-16.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte bilder, ser akkurat som Amiga i alt fanteri :) rampette, nysgjerrig og livsglade :)

Hadde vært gøy å møtt deg en dag og latt de leke, Amiga blir helt i ekstase hver gang vi er på corgi treff for da er det sjelefrender som er der ;)

Mer bilder *klappe masse*

Hihi, ja, jeg så mye likheter mellom Amiga og Dakota.

Tispene våres er dog litt rare. Montana har arvet "vettaskremt" genet som tricolor-corgier kan ha, og syns nye hunder er fryktelig skummelt. Innimellom finner hun seg en hund hun vil leke med, men hun er veldig selektiv.

Og så har man Dakota som egentlig gir litt beng i andre hunder og finner sin glede i å leke med enten oss eller seg selv så lenge hun har en ball eller leke å bite i. ;) Men så klart, det er verdt et forsøk om du har lyst, hundene våres har godt av å møte litt nye hunder igjen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :)

Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. :D Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

hehe :P alt er vanskelig å få i corgi størrelse. Hurrta har en regndress til pembroke, den var 10 cm for kort på Amiga :P Hurrta damen beklaget seg og skulle sende inn info til Hurrta om at det var for smått til normale corgier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...