Gå til innhold
Hundesonen.no

sjokk


Iner

Recommended Posts

Skrevet

I et øyeblikk har jeg en liten freestyle stjerne på vei til baklengskjedekurs, hvor hun skal fremføre et avansert program som nå er ferdig.

I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

Vi gikk vår vanlige ettermiddagstur og var på vei hjem. To hunder kommer mot oss. Lillan får hilse siden hun er tispe og det tror eierne at går greit, det gjorde det ikke. Den ene hunden som viste seg å være en omplasseringshund tar henne i en jafs og rister henne som en liten fille. Det tar tid før vi klarer å få henne løs.

Hun kan gå, men går så stivt og rart. Dyrlegen fant ikke noen fysiske skader, ribbein kan være brukket men det må vist bare gro selv.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Skrevet

Det er mitt mareritt at en av mine skal bli angrepet alvorlig. Jeg hadde blitt så redd.. :)

Men har du sjekket NØYE etter bitthull? Selv på mine helt korthårete hunder så jeg ikke bitthullene på Nitro før senere den dagen etter at han ble bitt (Chanti hadde et hull i skuldra, men det så bare overflatisk ut helt til vi undersøkte nærmere. Da kom det ut betennelse og man kunne stikke en qtips langt neddi hullet), så tenker at på langpelsa hunder blir det jo ganske vanskelig å se! For de kan jo bli ganske betente og vonde. Nitro ble bitt i rompa og han klarte ikke å sitte på et par dager siden det ble betent.

Hvis hunden beveger seg rart og unormalt, er det jo noe som plager den. Så jeg ville nok "krevd" en diagnose hos dyrlegen. Er det mistanke om ribbensbrudd, så ville jeg tatt rønken. Best å vite syns jeg.

Skrevet

Uff, sånt skal jo bare ikke skje... God bedring!

Jeg ville gått over hele henne for å se etter hull eller andre synlige skader, og tatt røntgen om hun ikke blir bedre i løpet av kort tid. Forhåpentligvis er hun bare "mørbanket" :)

Skrevet

Dyrlegen sa at hun nok bare var mørbanket. Men ja det er vanskelig å se om det kan være noen hull. Hun holder og strekker halsen litt rart. Jeg tror det var ved fremparten et sted kjevene lukket seg. Det blør ikke og vi gransket henne hos dyrlegen. Tenkte ikke på å kreve rønken. Jeg får vel se det an et par dager før jeg eventuelt drar tilbake til dyrlegen. Hun piper ikke og hun gikk ganske greit nå rundt kvartalet på kveldsturen.

Skrevet

I et øyeblikk har jeg en...

...I det neste har jeg enn hund i sjokk, hos dyrlegen.

...Er det noen som har erfaring med noe lignende, kommer hun til å bli seg selv igjen?

Er du ute etter den mentale siden av saken også?..ro, vann, mineraler, styrke immunforsvar, forebygge atferdsendringer osv?

Skrevet

Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.

Skrevet

...Ja hun får ro, vann og for som egentlig er for hunder som har operert.

Noen forslag til å forebygge atferds endringer. Det kan jo hende at det går over selv. Men hun går saktere enn vanlig bak meg, hviklet hun ikke gjore før. Hun hilser selvfølgelig ikke på store hunder og blir sliten av å gå på tur, sover mye.......

Hvis hun passerer tilsvarende hunder ganske rolig,verken engstelig eller utagerende, går det jo greitt med atferdsbiten,da,- hva?

Ellers er prinsippet at man ikke skal "grille" nervesystemet til hunder i og etter sjokk, ved å konfrontere hunden med situasjoner som ligner på en god stund. Og senere tilnærme seg langsomt til det normale.

Det akutte stresset - som et sjokk jo er - fører til immunsuppresjon, og mange gir hunder kosttilskuddet "iHarmoni" som motvirker og forebygger stress. (fås hos noen dyrleger og noen dyrebutikker), og noen forer f.eks med "Calm" fra RC i en periode.

Viktigst er masse fysisk ro - masse søvn - masse vann, som dere sørger for. Naturen beskytter kropp og sinn ved å senke tempo og "sløve ned".

Skrevet

off ja vi opplevde dette for bare et par uker siden.

Lille snuske på 2 år som er en litt spektisk hund fra før av fikk bank. En annen hund ristet og slengte han hund for bi. Dette av en hund av samme rase som min andre hund. Lille snuske er en liten tibbe gutt på 2 år og den andre en voksen hannhund av rasen Flat.

Snusken var skikkelig skremt etterpå og ville ikke bort til noen, verken meg eller andre. Min andre hund var skikkelig skummel akkurat som om det var denne som skulle gjort dette. Vi kom hjem og han gikk som om han ikke hadde ledd i kroppen som kunne bøyes. Fikk tak i han og klemte forsiktig på hele han, først hylte han til får jeg klempe forsiktig på begge sidene av hoftene, jeg stokk litt og slapp han men når jeg fikk tak i han igjen så reagerte han ikke på hoftene men under magen men ikke mye. Jeg gikk i fra han sammen med en i familie og fikk en uhyggelig telefon en times tid senere. Hunden satt under en stol og nektet å komme frem, halen mellom bena og hver gang han prøvte å nærme seg hunden så glefset han og bet etter han noe han ALDRI før han gjort. Han er skeptisk til fremmede og av og til andre hunder men han bare bjeffer og trekker seg bort så går det noen få minutter så er han på fange til disse "skummle" menneskene.

Han som var hjemme med han fikk lokket han frem med en skive leverpostei. De første bitene av skiven var det så vidt han ville ta men så ble han mer og mer seg selv og kom frem. Jeg var å hentet han og tok han med meg, fikk et tabelett rimadyl etter å ha vært i kontakt med en veterinær på telefonen. Men den ene dosen var alt han fikk. Han roet seg fort ned og ble liggenes på gulvet og ble klappet på i noen timer mens jeg fikk fikset håret mitt hos min mor. Det gikk noen dager før han ble helt seg selv igjen. Fant ingen bittmerker eller blog på han og trodde ikke hunden hadde bitt gjennom, MEN så gikk det en ukes tid og jeg kunne kjenne skorpene under all den pelsen. Han har MYE pels. Nå er han litt mer skeptisk til min flat og sier fortert ifra når han blir for voldsom noe jeg ikke tenker særlig over for det var egentlig påtide at han satte flatten på plass for han herjer med han som en bamse til tider og så lenge han sier ifra i der jeg mener at det er greit at han har fått nåkk så er det greit.

Min flat ble også bitt en gang, eller en annen hannhund hoppet oppå han å holdt han fast i nakken og nektet å slippe, han ikke noenting denne ganger heller før en stund etterpå då fant jeg skorpene og i samråd med en dyrlegen så pelte vi av noen av skopene og hullene var ganske store noen plass. Han hadde fått litt infeksjon i noen av de så det ble gikk en salve med noe antibiotika i om jeg husker rett.

Helldigvis ble de begge to seg selv igjen. Flatten var seg selv rett etterpå men tibben var jeg meget bekymret for i et par dager men så var alt som normalt

Lykke til! Det ordner seg nåkk etter noen få dager :)

Skrevet

Oj. Så det er mulig det kan være hull et sted vi ikke kan se. Hun er nå heldigvis i ferd med å bli seg selv.

Vi tar en så rolig hverdag som mulig, det ser ut til å funke :-)

Skrevet

Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

:) Eh.. unnskyld, men hva i all verden er meningen med dette spørsmålet?

Skrevet

:) Eh.. unnskyld, men hva i all verden er meningen med dette spørsmålet?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Skrevet
Godt at det gikk bra da! Men da har du lært at ikke alle andre hunder faktisk tror at "levende tepper" også er hund?

Tror TS skjønner hva jeg mente, så da er det vel greit for deg og?

Det kan godt hende at TS skjønner hva du mener, det vet ikke jeg.

Men jeg syns ikke det er greit å komme med en sånn kommentar i en tråd der TS skriver om et angrep, sjokk og bekymring.

Jeg vet ikke hvor mange andre hunder som ikke tror/vet at små hunder med masse pels, eller "levende tepper" som du kaller det, er hunder.

Men det er et eierproblem til den som eier den/de hundene som ikke har fått det med seg, og skal i utgangspunktet ikke være de som eier små hunder med masse pels sitt problem.

Har man en hund man er usikker på ang reaksjon på andre hunder, det være seg små med masse pels eller store med lite pels, så slipper man den ikke så nært at den kan gjøre skader på andre hunder. Da finner man seg heller personer med de aktuelle rasene som ens egen hund er usikker på og går tur i bånd og sosialiserer sin egen hund på den måten.

Skrevet

Det er jo ikke greit for alle å vite men siden Tyri er min kjære lille søster:-) Så tåler jeg at hun ikke skjønner seg på mine vandrende tepper :-)

De aller fleste hunder forstår heldigvis at også tepper med fullt hundekropsspråk er hunder. Omplasseringshundens eier var overasket, fordi hun ikke hadde forventet at hunden skulle kunne gjøre slikt mot en ung liten tispe, siden den ikke hadde gjort noe lignende før. Hun var også lei seg og bekymret for Lillan. Hun passer nok bedre på hunden i fremtiden

Ellers gikk det greit. I dag har Lillan for første gang siden mandag hilst på hunder hun kjente fra før, hun har nok blitt litt mer agresiv over for Merlin så nå går det meste ut over ham, ellers er hun fremdeles roligere enn før, men er klart på vei til å bli seg selv. Det med mye ro var nok et veldig bra tips.

Skrevet

Jeg var nok litt rask med å tro at alt var helt bra. Da jeg holdt under brystet da jeg løftet henne opp i sofaen så pep hun, så det er noe under brystet men jeg kan ikke se noe.

Hun er ellers rask og sosial igjen.

Skrevet

Stella ble jo løpt ned/hoppet på av en større hund. I 2 uker var hun redusert fysisk, ville ikke hoppe opp på ting og ikke løftes. Hun var rett og slett mørbanka. Mulig hun hadde brist i et ribbein, men ikke noe brudd og ingen synlige skader av noe slag. Men hun var tydelig vond og øm på hele kroppen fra skulder til hofte.

Og jeg kan forstå denne ømheten, da jeg selv, etter å ha falt sammen med hesten min og i fallet rullet den over meg (heldigvis i masse løssnø!), var forferdelig vond i kroppen i lang tid, selv om jeg ikke hadde noen bruddskader.

Vi har hatt flere uheldige møter med større hunder, i tillegg til denne "overkjøringa", og min taktikk har alle gangene vært å på ingen måte trøste eller vise at det er noe uvanlig som skjer, og beholdt roen (ekstremt vanskelig! Jeg vet). Og så så raskt som mulig kommet oss ut og truffet store og små trygge hunder igjen. Det har fungert veldig bra for oss, heldigvis.

Lykke til videre med Lillan, så sees vi vel på treninger igjen snart, så fort Stella er ferdig med løpetiden! :hmm:

Skrevet

Amiga ble skikkelig løpt ned av en diger hund som valp, og hun ble skikkelig forslått, Hun pep lenge om du løftet med en hånd under brystkassa.

Ingenting var brekt etc, bare skikkelig slått, håpe det er bare det med Lillian.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...