Matforsvar/ressursforsvar

[Guest Belgerpia]

Jo, man kan alltid la en ung valp være i fred når den spiser - hver gang hun får anledning til å knurre uten at det skjer noe så vil det skje læring - dersom eier er smart så hører hun på de som her i tråden har gitt råd om å la henne være i fred når hun har fått noe. Det betyr følgende:

Man MÅ ikke gi bikkja mat når man selv MÅ være på kjøkkenet for å lage mat. Skal man fore hunden så forer man hunden og går og VENTER til hunden har spist før man går på kjøkkenet.

Har hunden fått griseøre, bein e.l. så lar man hunden ligge i fred - og da fortrinnsvis legger man hunden ett sted man IKKE nødvendigvis må gå å tråkke.

Hvor vanskelig kan det være.

Noah var HYSTERISK som valp, han forsvarte alt, han knurret når han spiste, han ble forbanna om noen forsøkte å hindre han i å gjøre ting osv. - Han ble ignorert - fikk være i fred med mat, fikk griseører og digg på plasser hvor jeg ikke MÅTTE gå akkurat da osv. I dag har han ingen slike tendenser i det hele tatt og du kan hente snacks bak drøvelen hans uten at han protesterer. Selv barn kan gjøre det uten noe mukk.

BCAmira forklarer at hennes hunder har vært likens. Andre her i tråden som har åresvis med erfaring med MANGE forskjellige hunder og raser gir samme råd. LA HENNE VÆRE I FRED.

Dette eskalerer ENE OG ALENE fordi eier lager ett nummer ut av dette - så sorry mack - skyld deg selv liksom.

Jeg kjenner jeg blir frustrert på hundens vegne.

[CindyogVibeke]

Mika:Mener du virkelig at du vil gå inn med Positiv Straff på en valp som gir beskjed om at det gode den har vil den ha i fred?

Vibeke: desverre så er definisjonen på positiv straff så vidt begrep (alt fra en kroppslig berøring i et sekund - til at man løfter hunden i nakkeskinnet og stirrer i øynde, legger den i bakken etc etc, så det blir vanskelig å føre en fornuftig diskusjon rundt dette.

Men svaret mitt her er ja, om det å markere med kroppsspråk, stemme og en rask liten "dytt" som får hunden ut av den settingen som den er i, om dette er definert som Positiv Straff så ville jeg gjort det.

Jeg ville helt klart ikke forsøkt å få hunden opp en slik situasjon for så å gjøre det jeg beskrev over. Men om man først kommer i en slik situasjon, så ville jeg gjort det ja.

Videre ville jeg fôret hunden fra hånden en god stund framover. Fått hunden til å gjøre forskjellige ting, som å sitte, vente med å ta før TS sier vær så god, snurre rundt etc., gitt den små oppgaver før den fikk maten. Slik at den ikke kom i en selvforsterkende matsituasjon på en god stund igjen. Samtidig får TS lært hunden sin at det hun som styrer matforrådet.

Mika: Du er klar over hva du faktisk kan ende opp med å lære valpen da?

Hvilket monstrum du muligens kan ende opp med?

Vibeke: jeg har hatt rotwailere som i tidlig alder har vist matforsvar, som jeg har gjort dette med. Og barn og andre kunne fint være i nærheten, og ta oppe i maten til disse hundene. Jeg utsatte de for nettopp dette, ofte fra ung alder, og enden på den forferdelig metoden som du sier, var at de elsket unger og lærte seg at folk kunne plutselig ta oppe i maten dems. De var ikke noe monstrum, de var fantastiske herlige lydige og lykkelige hunder. Om det skulle skje en dag at det kom en unge inn og tok i maten til mine Rottiser, uten at jeg viste om det, så skulle jeg være helt sikker på at ingen ble skadet.

Mika:Ved å lære valpen at det er den sterkestes rett som gjelder kommer nok ikke eier av hunden til å få et problem i situasjoner hvor mat eller annet godt er innvolvert senere.

Hvis den positive straffen er sterk nok kommer nok hunden til å skygge banen når eier ber om det, evt det er nok at eier kommer inn i samme rom.

Vibeke: Dette handler ikke om å være sterkest eller om å bruke postiv straff på så sterk måte som mulig. Det handler om å markere at det hunden gjør der er feil.

Men la oss spinne litt videre på ideen om å bruke positiv straff ved matforsvar:

La oss si at eier har besøk av familie med små barn, de sitter ute, hunden ligger inne og tygger på noe godt. Ene ungen må plutselig på do, glemmer å si fra til eier av hunden, og løper inn alene for gå på do. Ungen må passere hunden som ligger og tygger på noe godt for å komme til toalettet. Hunden har lært av eier at det er den sterkestes rett som gjelder.

Utfallet her kan i beste fall ende med knurring, muligens et risp.

I værste fall stygg bittskade, sykehus, erstatningssøksmål og avlivning.

La oss spinne videre på denne "la hunden være ifred når den spiser:

Utfallet kan ganske sikkert bli nettopp det du skriver over.

[Margrete]

Nå hadde vel kennel XO også noen fine råd i den andre tråden om dette. Første innlegget fra henne i "Nå trenger vi hjelp...." av soelvd

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=54794&view=findpost&p=1003778

Andre:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=54794&view=findpost&p=1003822

[Guest Belgerpia]

Men la oss spinne litt videre på ideen om å bruke positiv straff ved matforsvar:

La oss si at eier har besøk av familie med små barn, de sitter ute, hunden ligger inne og tygger på noe godt. Ene ungen må plutselig på do, glemmer å si fra til eier av hunden, og løper inn alene for gå på do. Ungen må passere hunden som ligger og tygger på noe godt for å komme til toalettet. Hunden har lært av eier at det er den sterkestes rett som gjelder.

Utfallet her kan i beste fall ende med knurring, muligens et risp.

I værste fall stygg bittskade, sykehus, erstatningssøksmål og avlivning.

La oss spinne videre på denne "la hunden være ifred når den spiser:

Utfallet kan ganske sikkert bli nettopp det du skriver over.

Det behøver ikke å bli noe utfall i det hele tatt - det holder at eier bruker huet og lar være å gi hunden favorittsnacksen når man har besøk - og vips så slipper man den potensielle konflikten i det store og det hele.

Det enkle er ofte det beste - og hundetrening handler om rein skjær logikk. Enkelt og greit. Hvorfor lage problemer når man ikke må?

[Enits]

Jo, er godt mulig jeg kan takke meg selv. Men nå er det dengang sånn at leiligheten har kjøkken og stue i ett, pluss et soverom.. soverommet er ingen adgang for henne. Så da er jeg i samme rom som når hun spiser. er litt vanskelig å ikke være innen rekkevidde/synsvinkel fra henne da.

Jeg mener også at man skal kunne være i nærheten av en hund selv om den spiser noe godt. Om jeg vil stå på kjøkkenet å kokkelere 2 meter fra henne så burde jeg kunne gjøre det. Hun kan da fint flytte seg om hun føler det er ille.

Poenget er at jeg har gått fra å ha en hund som skygger banen når jeg kommer, og lar meg bestemme, til å selv skulle bestemme. Og det er faktisk ikke aktuelt.

Så spørsmålet er bare HVORDAN jeg skal få kontroll over situasjonen. Ja jeg har latt henne være i fred, har ikke gått bort til henne eller noenting, jeg har bare gjort de vanlige tingene som jeg ellers gjør. som å lage meg mat, hente meg drikke, sitte å se på tv, osv osv.

Ja, jeg skal ut å kjøpe tørrfor idag og begynne å håndmate henne. Og ja, hun har allerede inne kommandoen værsegod! Så hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg stenge meg inne på soverommet mens hun spiser for å vente til hun er ferdig? hvor sært er ikke det liksom?

[madam mim]

Jeg støtter Tulip, Belgerpia, 2ne og andre med likelydende syn på saken. Gi bikkja mat på et sted der den får spise i fred, det tar vel omtrent 2.5 minutt før den maten er fortært, så er den ferdig. Hvor stor sak er akkurat det? Jeg får ha maten min i fred når jeg har den foran meg på bordet så hvorfor skal jeg drive å kødde med bikkja mi og ta fra den maten bare for å teste? (Nei, det er ikke noe forsøk på å menneskliggjøre hunden.)

Skal du gi den "supersnadder" så gjør tilsvarende, eller drit i hele "supersnadderet" ala griseøre. Veldig enkelt.

Den dagen du mister ned en halv julepølse eller bikkja finner et fuglekadaver med mark ute så skal jeg vedde høyrebeinet mitt på at du helt sikkert klarer å bare enkelt og greit ta fra hunden fangsten uten problemer.

Jeg har tendenser selv med eldstemann på 5(første bikkja jeg har hatt som har det) og jeg fant kjapt ut at det der var null problem for mitt liv og hundehold og at det ikke var noe forsøk på å ta over lederskapet eller no sånt bullshit! Sånn er han bare. (OG verdens snilleste hund mot alt av voksne, unger, hunder og alt. )

[Bananen]

Det enkle er ofte det beste - og hundetrening handler om rein skjær logikk. Enkelt og greit. Hvorfor lage problemer når man ikke må?

Quoted for truth!

[madam mim]

Jo, er godt mulig jeg kan takke meg selv. Men nå er det dengang sånn at leiligheten har kjøkken og stue i ett, pluss et soverom.. soverommet er ingen adgang for henne. Så da er jeg i samme rom som når hun spiser. er litt vanskelig å ikke være innen rekkevidde/synsvinkel fra henne da.

Jeg mener også at man skal kunne være i nærheten av en hund selv om den spiser noe godt. Om jeg vil stå på kjøkkenet å kokkelere 2 meter fra henne så burde jeg kunne gjøre det. Hun kan da fint flytte seg om hun føler det er ille.

Poenget er at jeg har gått fra å ha en hund som skygger banen når jeg kommer, og lar meg bestemme, til å selv skulle bestemme. Og det er faktisk ikke aktuelt.

Så spørsmålet er bare HVORDAN jeg skal få kontroll over situasjonen. Ja jeg har latt henne være i fred, har ikke gått bort til henne eller noenting, jeg har bare gjort de vanlige tingene som jeg ellers gjør. som å lage meg mat, hente meg drikke, sitte å se på tv, osv osv.

Ja, jeg skal ut å kjøpe tørrfor idag og begynne å håndmate henne. Og ja, hun har allerede inne kommandoen værsegod! Så hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg stenge meg inne på soverommet mens hun spiser for å vente til hun er ferdig? hvor sært er ikke det liksom?

Kjøp noe mat som hun er veldig veldig glad i, kanskje Vom og Hundemat er snadder? Også gir du henne maten rett ved utgangsdøra di, lengst mulig borte fra deg. Dersom hun er veldig glad i den maten tar det null tid før maten er fortært. Og da er problemet borte.

Jeg gir eldstemann maten i entreen, yngstemann får et annet sted også er jeg litt vaktmester i tre minutter og sørger for at de spiser sin egen porsjon. Sånn, ferdig.

[Argyr]

Ja, jeg skal ut å kjøpe tørrfor idag og begynne å håndmate henne. Og ja, hun har allerede inne kommandoen værsegod! Så hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg stenge meg inne på soverommet mens hun spiser for å vente til hun er ferdig? hvor sært er ikke det liksom?

Du kan jo prøve det jeg foreslo, å holde skåla når hun spiser, la henne tygge på tyggebein som du holder i, osv. Men da må du ikke ta det fra henne, hun må få spise det opp (du får heller slippe beinet når det blir vanskelig å holde, men bli sittende). Om hun synes det er ekkelt, så kan du sette deg med siden til og holde ut skåla/beinet. Slipper du taket er det hennes, da skal du ikke røre det mer.

Forsvar trigges vanligvis når noen nærmer seg, når du allerede "er der" og blir værende, så "kan" hun ikke gå i forsvar. Gjør dette hver dag (hun får ingenting med mindre hun spiser det av hånda di) så vil du nok se bedring fort (ikke prøv å se om hun har blitt bedre før det har gått en stund, da risikerer du å gå langt tilbake i treningen). Målet her er å gjøre deg til en som gir, ikke tar.

Etterhvert kan du variere med å gi henne maten og sette deg på en stol eller stå ved siden av, og bevege deg litt rundt, gå unna og så litt nærmere - går du to meter bort så bør du ikke gå mer enn en meter frem igjen (men ikke snik eller vær forsiktig, oppfør deg som vanlig).

Du må være forberedt på at noen ting vil hun alltid komme til å vokte, men forhåpentligvis kun det som er ekstra godt og ikke så voldsomt at hun biter etter deg.

Jeg er forøvrig ikke enig i at å bare la det være er en god løsning i dette tilfellet. Det finnes matforsvar og det finnes matforsvar - og dette høres ut som om det kan bli utrivelig om det ikke gjøres noe med.

Det er forskjell på kniving i valpekassa som lar seg stagge med ro og fred, og forsvar som utvikler seg og blir sterkere ettersom hunden vokser til.

Når det er sagt, så skal man selvsagt ikke drive og plukke og pirke med maten til hunden eller ta fra dem maten for å vise hvem som er sjef. Det er lurt å heller lære inn en slipp-kommando, og belønne med det hunden slapp (altså at den får det tilbake med en gang) eller noe bedre. Jeg tror bytting fort kan bli mindre effektivt med mindre man alltid har noe som er mye bedre å bytte med, det er vanskelig å få til i praksis.

[Guest Belgerpia]

Jo, er godt mulig jeg kan takke meg selv. Men nå er det dengang sånn at leiligheten har kjøkken og stue i ett, pluss et soverom.. soverommet er ingen adgang for henne. Så da er jeg i samme rom som når hun spiser. er litt vanskelig å ikke være innen rekkevidde/synsvinkel fra henne da.

Jeg mener også at man skal kunne være i nærheten av en hund selv om den spiser noe godt. Om jeg vil stå på kjøkkenet å kokkelere 2 meter fra henne så burde jeg kunne gjøre det. Hun kan da fint flytte seg om hun føler det er ille.

Poenget er at jeg har gått fra å ha en hund som skygger banen når jeg kommer, og lar meg bestemme, til å selv skulle bestemme. Og det er faktisk ikke aktuelt.

Så spørsmålet er bare HVORDAN jeg skal få kontroll over situasjonen. Ja jeg har latt henne være i fred, har ikke gått bort til henne eller noenting, jeg har bare gjort de vanlige tingene som jeg ellers gjør. som å lage meg mat, hente meg drikke, sitte å se på tv, osv osv.

Ja, jeg skal ut å kjøpe tørrfor idag og begynne å håndmate henne. Og ja, hun har allerede inne kommandoen værsegod! Så hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg stenge meg inne på soverommet mens hun spiser for å vente til hun er ferdig? hvor sært er ikke det liksom?

Dette handler da ikke om at det ikke er du som bestemmer - dette handler om at du på ett eller annet tidspunkt har laget en konflikt - og siden dette nå eskalerer så tror jeg ikke noen ting på at du bare har latt henne være i fred når hun får mat og godis. Da hadde det ikke eskalert. På ett eller annet tidspunkt har du gjort noe som har forsterket den adferden.

Hvorfor MÅ du kokkelere akkurat når hun spiser?

Jeg skjønner ikke dette jeg - jeg har hatt noen hunder nå og uten unntak så har de hatt matforsvar/ressursforsvar i en gitt alder som valper. Jeg har ALDRI hatt fokus på det og aldri brydd meg og det har alltid gått over.

Jo mer du styrer jo værre vil det bli, og jeg har ikke noen tro på håndmating heller. Ei heller bytting eller fjerning av mat når hun knurrer - det vil bare forsterke det hele. Jeg skjønner bare ikke greia med at det er så vanskelig å sitte rolig når bikkja spiser.

[CindyogVibeke]

Så hvordan straffer du bort matforsvar da? Siden du mener at det ikke kan trenes bort med positive metoder om man har en hund som ikke er opptatt av å tilfredsstille eieren sin?

Noen hunder fungerer det ikke å utelukkende bruke positive metoder på i noen situasjoner, det er det jeg påstår. Ikke at man ikke kan trene bort matforsvar på hunder som ikke er opptatt av å tilfresstille eieren sin, med positive metoder. Jeg mener at positive metoder alltid skal brukes, men i noen situasjoner så tror jeg på en kombinasjon. Og da selvsagt ikke ved å bruke hard påvirkning.

Jeg ville aldri staffet bort et matforsvar. Dette er nettopp hva jeg mener med at det ikke lar seg gjøre å diskutere dette fornuftig.

Definisjonen på Positiv Straff skulle vert mer avgrenset, jeg syntes det blir feil å kalle f.eks å ta en hund i nakkeskinnet og filleriste den for positiv straff, dette er rett og slett dyremisshandling og har ingenting å gjøre med trening/læring av hund å gjøre. Det gjør det veldig vanskelig å diskutere treningsmetoder når det er et så vidt begrep.

[Argyr]

Dette handler da ikke om at det ikke er du som bestemmer - dette handler om at du på ett eller annet tidspunkt har laget en konflikt - og siden dette nå eskalerer så tror jeg ikke noen ting på at du bare har latt henne være i fred når hun får mat og godis. Da hadde det ikke eskalert. På ett eller annet tidspunkt har du gjort noe som har forsterket den adferden.

Eller så er hunden i ferd med å bli tørr bak øra og tør i større og større grad å legge tyngde bak meningene sine.

Jeg skjønner ikke dette jeg - jeg har hatt noen hunder nå og uten unntak så har de hatt matforsvar/ressursforsvar i en gitt alder som valper. Jeg har ALDRI hatt fokus på det og aldri brydd meg og det har alltid gått over.

Alle hunder er like, men noen er likere enn andre.

Jo mer du styrer jo værre vil det bli, og jeg har ikke noen tro på håndmating heller.

Fordi?

[CindyogVibeke]

Du kan jo prøve det jeg foreslo, å holde skåla når hun spiser, la henne tygge på tyggebein som du holder i, osv. Men da må du ikke ta det fra henne, hun må få spise det opp (du får heller slippe beinet når det blir vanskelig å holde, men bli sittende). Om hun synes det er ekkelt, så kan du sette deg med siden til og holde ut skåla/beinet. Slipper du taket er det hennes, da skal du ikke røre det mer.

Forsvar trigges vanligvis når noen nærmer seg, når du allerede "er der" og blir værende, så "kan" hun ikke gå i forsvar. Gjør dette hver dag (hun får ingenting med mindre hun spiser det av hånda di) så vil du nok se bedring fort (ikke prøv å se om hun har blitt bedre før det har gått en stund, da risikerer du å gå langt tilbake i treningen). Målet her er å gjøre deg til en som gir, ikke tar.

Etterhvert kan du variere med å gi henne maten og sette deg på en stol eller stå ved siden av, og bevege deg litt rundt, gå unna og så litt nærmere - går du to meter bort så bør du ikke gå mer enn en meter frem igjen (men ikke snik eller vær forsiktig, oppfør deg som vanlig).

Du må være forberedt på at noen ting vil hun alltid komme til å vokte, men forhåpentligvis kun det som er ekstra godt og ikke så voldsomt at hun biter etter deg.

Jeg er forøvrig ikke enig i at å bare la det være er en god løsning i dette tilfellet. Det finnes matforsvar og det finnes matforsvar - og dette høres ut som om det kan bli utrivelig om det ikke gjøres noe med.

Det er forskjell på kniving i valpekassa som lar seg stagge med ro og fred, og forsvar som utvikler seg og blir sterkere ettersom hunden vokser til.

Når det er sagt, så skal man selvsagt ikke drive og plukke og pirke med maten til hunden eller ta fra dem maten for å vise hvem som er sjef. Det er lurt å heller lære inn en slipp-kommando, og belønne med det hunden slapp (altså at den får det tilbake med en gang) eller noe bedre. Jeg tror bytting fort kan bli mindre effektivt med mindre man alltid har noe som er mye bedre å bytte med, det er vanskelig å få til i praksis.

Dette syntes jeg hørtes fornufig ut.

[Guest 2ne]

Så spørsmålet er bare HVORDAN jeg skal få kontroll over situasjonen. Ja jeg har latt henne være i fred, har ikke gått bort til henne eller noenting, jeg har bare gjort de vanlige tingene som jeg ellers gjør. som å lage meg mat, hente meg drikke, sitte å se på tv, osv osv.

Du har jo tydeligvis vært oppmerksom på henne, i og med at du får med deg at hun knurrer, blir stiv og ser ut til gjøre seg klar til angrep.

Noen hunder fungerer det ikke å utelukkende bruke positive metoder på i noen situasjoner, det er det jeg påstår. Ikke at man ikke kan trene bort matforsvar på hunder som ikke er opptatt av å tilfresstille eieren sin, med positive metoder. Jeg mener at positive metoder alltid skal brukes, men i noen situasjoner så tror jeg på en kombinasjon. Og da selvsagt ikke ved å bruke hard påvirkning.

Jeg ville aldri staffet bort et matforsvar. Dette er nettopp hva jeg mener med at det ikke lar seg gjøre å diskutere dette fornuftig.

Definisjonen på Positiv Straff skulle vert mer avgrenset, jeg syntes det blir feil å kalle f.eks å ta en hund i nakkeskinnet og filleriste den for positiv straff, dette er rett og slett dyremisshandling og har ingenting å gjøre med trening/læring av hund å gjøre. Det gjør det veldig vanskelig å diskutere treningsmetoder når det er et så vidt begrep.

Okay, så hvis ikke positive metoder funker, å overse problemet funker, å straffe bort problemet funker, hva funker da? Kom gjerne med eksempler, for jeg er oppriktig nysgjerrig på hva slags metode du har for å trene bort matforsvar på, som ikke omhandler straff eller belønning for atferden.

Eller så er hunden i ferd med å bli tørr bak øra og tør i større og større grad å legge tyngde bak meningene sine.

En 5 mnd gammel hund er ikke tørr bak øra sine.

[Argyr]

En 5 mnd gammel hund er ikke tørr bak øra sine.

Nei, det var derfor jeg skrev "iferd med å bli". Jeg kan godt si at den er kommet i puberteten eller på vei ut av valpestadiet i stedet. Poenget er det samme.

[Guest 2ne]

Nei, det var derfor jeg skrev "iferd med å bli". Jeg kan godt si at den er kommet i puberteten eller på vei ut av valpestadiet i stedet. Poenget er det samme.

Å ta en 5 mnd gammel valp alvorlig er omtrent det samme som å la en 3 år gammel trassalder-unge få bestemme det. En 5 mnd gammel valp er for ung til å ha noen større mening bak det den gjør, og å gi den oppmerksomhet for sånt er jo bare å lære den at det funker.

Men hva veit vel jeg? Jeg har jo ikke hatt en eneste hund som har hatt ressurforsvar..

[Guest Belgerpia]

Å ta en 5 mnd gammel valp alvorlig er omtrent det samme som å la en 3 år gammel trassalder-unge få bestemme det. En 5 mnd gammel valp er for ung til å ha noen større mening bak det den gjør, og å gi den oppmerksomhet for sånt er jo bare å lære den at det funker.

Men hva veit vel jeg? Jeg har jo ikke hatt en eneste hund som har hatt ressurforsvar..

Like lite som vi andre som har hatt valper med samme greia antagelig....

Nothing! Men klart vi kan ha hatt flaks.

[Argyr]

Å ta en 5 mnd gammel valp alvorlig er omtrent det samme som å la en 3 år gammel trassalder-unge få bestemme det. En 5 mnd gammel valp er for ung til å ha noen større mening bak det den gjør, og å gi den oppmerksomhet for sånt er jo bare å lære den at det funker.

Sorry, det der er bare ikke sant. Jeg har sett flere "valper" med grav alvorlig ressursforsvar (dog har ingen av dem vært gjeterhunder). Det er litt som det rådet med å bare flire av bikkja og fortsette med det man holder på med når den protesterer, føler jeg - det er ikke alle som lar være å mene noe bare fordi de ikke blir tatt på alvor. Man har jo de som da velger å bite, f.eks. (og hvis de ikke mener det da, så vet ikke jeg).

Det er sikkert sant for de fleste valper, men langt ifra alle.

[Guest Belgerpia]

Sorry, det der er bare ikke sant. Jeg har sett flere "valper" med grav alvorlig ressursforsvar (dog har ingen av dem vært gjeterhunder). Det er litt som det rådet med å bare flire av bikkja og fortsette med det man holder på med når den protesterer, føler jeg - det er ikke alle som lar være å mene noe bare fordi de ikke blir tatt på alvor. Man har jo de som da velger å bite, f.eks. (og hvis de ikke mener det da, så vet ikke jeg).

Det er sikkert sant for de fleste valper, men langt ifra alle.

...og hvorfor skal denne her da være unntaket?

(og jeg nevner bare sånn for sikkerhets skyld at jeg har hatt både golden, rottweiler, springer og parson i tillegg til belgere så min erfaring er ikke utelukkende med gjeterhund for å si det sånn)

[Argyr]

...og hvorfor skal denne her da være unntaket?

(og jeg nevner bare sånn for sikkerhets skyld at jeg har hatt både golden, rottweiler, springer og parson i tillegg til belgere så min erfaring er ikke utelukkende med gjeterhund for å si det sånn)

Nå må du lese hva jeg skriver da. De fleste betyr ikke "alle bortsett fra noen ytterst få".

Av de rasene du ramser opp her er det egentlig ingen jeg vil forvente alvorlig matforsvar med tyngde fra, annet enn kanskje rottis - og de er jo så snille og milde blitt, mesteparten av dem. Hvis vi skal snakke om matforsvar overfor andre hunder, så er det jo langt mer utbredt, og der er det ganske mange som kan mene ganske mye allerede når de er små og søte.

At du ikke har hatt den typen matforsvar på noen av dine hunder (det høres mest ut som kniving i valpekassa-lærdom på meg) betyr ikke at det ikke finnes. Det er i beste fall naivt å insinuere at voksne hunder med matforsvar overfor mennesker har inkompetente eiere (eller gale hunder?). Og det gjør du, når du sier at om adferden eskalerer så har eier gjort noe feil og skulle bare ha oversett hele greia.

[Guest Belgerpia]

Nå må du lese hva jeg skriver da. De fleste betyr ikke "alle bortsett fra noen ytterst få".

Av de rasene du ramser opp her er det egentlig ingen jeg vil forvente alvorlig matforsvar med tyngde fra, annet enn kanskje rottis - og de er jo så snille og milde blitt, mesteparten av dem. Hvis vi skal snakke om matforsvar overfor andre hunder, så er det jo langt mer utbredt, og der er det ganske mange som kan mene ganske mye allerede når de er små og søte.

At du ikke har hatt den typen matforsvar på noen av dine hunder (det høres mest ut som kniving i valpekassa-lærdom på meg) betyr ikke at det ikke finnes. Det er i beste fall naivt å insinuere at voksne hunder med matforsvar overfor mennesker har inkompetente eiere (eller gale hunder?). Og det gjør du, når du sier at om adferden eskalerer så har eier gjort noe feil og skulle bare ha oversett hele greia.

Hva betyr det fleste da?

Denne valpen er unntaket og sikkert supervanskelig og helt spesiell fordi?

Og seriøst? Tror du jeg hadde giddi å nevne at jeg har noe erfaring med ressursforsvar dersom det var snakk om 8 uker gamle valpers kniving i valpekassa? Eller i forhold til andre hunder?

Og sånn for kuriositetens skyld - hvor tar du det fra at golden, parson, rottis og belger ikke mener det de sier når de sier noe?

Men klart - du har helt sikkert rett - hva vet vel vi som har holdt på med hund i 20 år eller mer...

Dette blir for dumt - dere for ordne opp dere som har greie på det.

[Argyr]

Hva betyr det fleste da?

Gidd å vær vanskelig da? Definisjonen må vel bli over 50%, siden du spør så pent.

Men siden det tydeligvis var vanskelig å forstå så kan jeg jo forklare litt mer. De fleste hunder rundt om i Norges land er avlet og innkjøpt for å være familiehunder, og ressursforsvar er ikke så veldig populært. Det er langt vanligere å se blant vakt og vokterhunder, siden det ligger mer naturlig for dem. Også der er det blitt familiehundfokus og dermed en endring i hva som er "greit" for hunden å mene noe om.

Ser vi på mindre utbredte raser, som ofte ikke passer som A4-familiehund men gjerne har litt snevrere fanbase, så er det mye mer av dette (kanskje nettopp det er grunnen til at ikke alle har innmari lyst på en). En del av "urhundene" har ofte også mer av dette, enten de tilhører den ene eller den andre gruppen. Det virker på meg som om det er vanligere blant mindre førerorienterte hunder, men også hos noen av brukshundrasene som tradisjonelt har hatt mye skarphet i seg.

Sånn for å oppsummere - den gjengse golden, schäfer, sheltie eller puddel ville overraske meg stort om de viste meg alle tennene sine og mente det.

Denne valpen er unntaket og sikkert supervanskelig og helt spesiell fordi?

Den er ikke noe spesielt unntak på noe vis - igjen, at du ikke har opplevd det selv betyr ikke at det ikke finnes.

Og seriøst? Tror du jeg hadde giddi å nevne at jeg har noe erfaring med ressursforsvar dersom det var snakk om 8 uker gamle valpers kniving i valpekassa? Eller i forhold til andre hunder?

Det tror jeg ingenting om. Jeg bare sier at valper ofte har konkurranse rundt matfatet som kan skape ressursforsvar som henger igjen en stund etterpå - og som regel vil gå over av seg selv når de skjønner at ting er annerledes.

Her er det snakk om en hund som utvikler forsvar og eskalerer, en helt annen situasjon spør du meg.

Og sånn for kuriositetens skyld - hvor tar du det fra at golden, parson, rottis og belger ikke mener det de sier når de sier noe?

Jeg har ikke sagt at de ikke mener noe, jeg har sagt at jeg ikke forventer alvorlig (som i at de faktisk vil gjøre noe med det) matforsvar overfor mennesker fra dem.

Men klart - du har helt sikkert rett - hva vet vel vi som har holdt på med hund i 20 år eller mer...

Tydeligvis ikke alt.

Dette blir for dumt [..]

Det er jeg helt enig i.

[Enits]

Du kan jo prøve det jeg foreslo, å holde skåla når hun spiser, la henne tygge på tyggebein som du holder i, osv. Men da må du ikke ta det fra henne, hun må få spise det opp (du får heller slippe beinet når det blir vanskelig å holde, men bli sittende). Om hun synes det er ekkelt, så kan du sette deg med siden til og holde ut skåla/beinet. Slipper du taket er det hennes, da skal du ikke røre det mer.

Forsvar trigges vanligvis når noen nærmer seg, når du allerede "er der" og blir værende, så "kan" hun ikke gå i forsvar. Gjør dette hver dag (hun får ingenting med mindre hun spiser det av hånda di) så vil du nok se bedring fort (ikke prøv å se om hun har blitt bedre før det har gått en stund, da risikerer du å gå langt tilbake i treningen). Målet her er å gjøre deg til en som gir, ikke tar.

Etterhvert kan du variere med å gi henne maten og sette deg på en stol eller stå ved siden av, og bevege deg litt rundt, gå unna og så litt nærmere - går du to meter bort så bør du ikke gå mer enn en meter frem igjen (men ikke snik eller vær forsiktig, oppfør deg som vanlig).

Du må være forberedt på at noen ting vil hun alltid komme til å vokte, men forhåpentligvis kun det som er ekstra godt og ikke så voldsomt at hun biter etter deg.

Jeg er forøvrig ikke enig i at å bare la det være er en god løsning i dette tilfellet. Det finnes matforsvar og det finnes matforsvar - og dette høres ut som om det kan bli utrivelig om det ikke gjøres noe med.

Det er forskjell på kniving i valpekassa som lar seg stagge med ro og fred, og forsvar som utvikler seg og blir sterkere ettersom hunden vokser til.

Når det er sagt, så skal man selvsagt ikke drive og plukke og pirke med maten til hunden eller ta fra dem maten for å vise hvem som er sjef. Det er lurt å heller lære inn en slipp-kommando, og belønne med det hunden slapp (altså at den får det tilbake med en gang) eller noe bedre. Jeg tror bytting fort kan bli mindre effektivt med mindre man alltid har noe som er mye bedre å bytte med, det er vanskelig å få til i praksis.

Dette likte jeg!

Når det gjelder belgerpia, ja en konflikt har jeg klart å lage et eller annet sted, jeg bare vet ikke når og hvordan!

Og ja jeg lar henne være i fred, men man får da med seg holdningen til hunden eller lydene som kommer likevel

Har kjøpt tørrfor idag, og det lagde ikke matforsvar. Så har en teori om at det er blodet som i størteparten av tilfellene trigger adferden. Så får vi nå se hvordan det blir med tørrfor

[Mika]

Gidd å vær vanskelig da? Definisjonen må vel bli over 50%, siden du spør så pent.

Men siden det tydeligvis var vanskelig å forstå så kan jeg jo forklare litt mer. De fleste hunder rundt om i Norges land er avlet og innkjøpt for å være familiehunder, og ressursforsvar er ikke så veldig populært. Det er langt vanligere å se blant vakt og vokterhunder, siden det ligger mer naturlig for dem. Også der er det blitt familiehundfokus og dermed en endring i hva som er "greit" for hunden å mene noe om.

Ser vi på mindre utbredte raser, som ofte ikke passer som A4-familiehund men gjerne har litt snevrere fanbase, så er det mye mer av dette (kanskje nettopp det er grunnen til at ikke alle har innmari lyst på en). En del av "urhundene" har ofte også mer av dette, enten de tilhører den ene eller den andre gruppen. Det virker på meg som om det er vanligere blant mindre førerorienterte hunder, men også hos noen av brukshundrasene som tradisjonelt har hatt mye skarphet i seg.

Sånn for å oppsummere - den gjengse golden, schäfer, sheltie eller puddel ville overraske meg stort om de viste meg alle tennene sine og mente det.

Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet gjengse golden, schäfer, sheltie og puddel.

Men jeg har opplevd flere individer av disse rasene med ressursforsvar, og når de hadde tenna på tørk så mente de så absolutt noe med det. De har vært villige til å gjennomføre trusselen de kom med.

Jeg har også opplevd cocker, tibetansk terrier, rottis, St Bernard, bichon, bc, utallige blandingshunder og nuffe, som også så absolutt har ment å fullføre "tenna på tørk" trusselen, når de har hatt noe de mente var verdifullt.

Dette er da hunder som har vært voksne, og som eierne har fått beskjed om å "vise hvem som er sjef" når de var valper evt unghunder. Eierne har fått vite at det var veldig viktig at hvem som helst kunne plukke fra hunden det den hadde, så det var viktig å begynne med matskålen og tyggeben olign. når valpen er liten og slå ned på alt av lyd.

"Alle lyder som kan minne om knurring er farlig og du får en mannevond hund hvis du ikke plukker det bort med en gang."

I min "rosenrøde" verden så deler man det man har, og det begynner man med så snart valpen er i hus. Når valpen står og spiser så havner det ofte godbiter i skåla, om det slippes rett ned eller kastes på 2 m hold er ikke så nøye. Valpen oppdager at det havner de undligste godsaker i skåla når mennesker er i nærheten. Om valpen grumler i barten så overhøres det, godisene kommer alikevel de, men uten at mennesker er i intimsonen på valpen.

Tyggeben finnes det aldri bare ett av. Det ligger i alle fall 5-6 stykker rundt omkring.

Tyggeben blir da stort sett ikke så verdifulle for valpen.

De ordentlige godsakene gis når valpen har oppfattet at mennesker ikke stjeler, de deler.

Og om man absolutt må gi noe vanvittig godt før den tid, så gis det i bur eller på eget rom, hvor valpen ikke føler at den må forsvare det.

Da har jeg skrevet meg bort igjen

Men dette er noen av de tankene, erfaringene jeg har.

[CindyogVibeke]

Det virker på meg som om det ikke går ann å ha andre meninger enn "majoriteten" her inne? Ellers blir folk irritert og skriver sårenden ting!

Det er da flere veier til Rom, og det er vel ikke nødvendig å ta sånn på vei? Vi er vel voksne mennesker som kan diskutere håper jeg? Eller må vi alle signere og være enige for at det skal gå her inne?

2ne; jeg kunne godt ha svart på dette, men jeg føler at du egentlig bare er ute etter å "sette meg på plass"? Om du leser det jeg har skrevet så ser du at jeg ikke har skrevet noe av hva du sier. Jeg har også skrevet hvilke metoder jeg ville ha brukt.