Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/ressursforsvar


Enits

Recommended Posts

Det var jo ikke vondt ment mot noen av dere da..

Da har hun fått være i fred.. dvs, jeg har gitt henne det hun får, og gått å gjort på noe annet.

Okay, og hvor nære må du for at hun skal knurre når hun spiser da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Det var jo ikke vondt ment mot noen av dere da..

Da har hun fått være i fred.. dvs, jeg har gitt henne det hun får, og gått å gjort på noe annet.

Men var det ikke sånn da at kom du mot henne så krummet hun seg og ble stiv og knurret? Selvom du kanskje ikke skulle til henne, men forbi, hente noe etc.

Om jeg husker hva du sa istad :)

Bare du liksom så den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke sånn da at kom du mot henne så krummet hun seg og ble stiv og knurret? Selvom du kanskje ikke skulle til henne, men forbi, hente noe etc.

Om jeg husker hva du sa istad :)

Bare du liksom så den veien.

Og siden du tydeligvis veit hva som skjedde - hva gjorde Enits når Nala ble stiv og knurret da? Og hvor nære må hun gå for at bikkja skal knurre?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enits har nextgentel og de får ikke opp websider men hun svarte meg via MSN.

Nala knurrer når jeg er ca 1 meter unna.. og flekker tenner og glefser etter meg om jeg da kommer nært nok til at hun kan nå meg.

Anette Henriksen says (22:57)

hva skjer om du ser på henne på 2 meters avstand da?

om du går forbi med en meter unna etc

uten intensjon om å gå til henne

Stine enitS says (22:57)

Da senker hun hodet og blir helt stiv, slutter å tygge på det hun har og følger meg med haukeblikk...

Hun ser ut som en hund som gjør seg klar til å angripe liksom

Nå gjelder det alt spiselig, matskål, godbiter, ben ol. Før var jo det veldig gode et problem, nå har matskålen blitt en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, fulgte rådene om å ikke gjøre noe og la henne være i fred når hun spiser godbit.. men har nå eskalert til alt spiselig.. yey! not..

Ok, skjønte ikke hva du mente..hehehe.

Jeg tror kanskje du trenger hjelp fra noen som har god erfaring med slik adferd. Enten om du skal bruke den ene eller den andre metoden, det er mange veier til Rom, og de fleste kan ikke fortelles over nettet eller tlf. Det er viktig å se hunden og settingen, energien til hunden, energien din i forhold til hunden etc, og ikke minst vise deg i praksis hvordan du skal jobbe med hunden din. Det er mange små detaljer som må taes med i betrakningen.

Om hunden din bare er fem- seks måneder? så har du veldig gode muligheter til å få dette under kontroll. Jeg er redd for at når det gjelder sterke instinker som matforsvar på hunder som ikke er typiske "pleasere" så vil ikke dette hjelpe stort. jeg har enda tilgode å se "live" en hundeeier fått dette under kontroll med kun positiv forsterkning, desverre. I min perfekte hundeverden (og sikkert i mange andres også) så vil jeg gjerne løse ALLE problemer med kun positive metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også det er viktig å tenke seg litt om før man gir slike råd. Har man en typisk "pleaserhund", så vil dette problemet være kjempe enkelt å løse med disse metodene som blir rådet til. Men har man ikke en typisk "pleaserhund" så kan denne type metode faktisk forsterke hele adferden.

Forsvar er vel forsvar uansett om man har en "pleaserhund" eller ikke, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så ser det ut som om Enits driver og sjekker hvor nære hun kan gå før hunden knurrer?

Og, hva for salgs råd vil du egentlig ha, Enits? For du stoler tydeligvis ikke på oss som sier at du skal la det være i fred. Hva mener du selv er riktig måte å jobbe med dette på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg sjekker ikke.. men når hun legger seg å spiser langs kjøkkenbenken og jeg står å lager meg mat og hun begynner slik...?

Stine enitS says (23:07)

Jeg vet ikke hva som er riktig..

men må finnes et alternativ til å la hun være i fred, når man ser det utvikler seg så fort

da vil jo det være "belønning"

"om ejg bare knurrer så får jeg være i fred.."

Hvordan hjelper det å la henne være i fred med ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen må ting gjøres så vanskelig? Om hun nå har begynt å forsvare matskåla si, så gi henne mat i et rom hvor hun kan være alene og i fred! Og jeg tror ingenting på at ting har eskalert, hun er i tenårene og testfasen, hun sjekker hva som skjer når hun sier ifra om ting. Og lar du henne flytte seg rundt som hun vil når hun spiser? Det er jo bare tull! Hun skal spise ved skåla si, ikke flytte seg etter deg til kjøkkenbenken ol. Og om det er så at hun får mat på kjøkkenet, så ikke gi henne mat mens du holder på selv. Å la en hund være i fred betyr å holde seg unna, ikke gå en meter eller to i fra den. Jeg bor i minileil, og jeg har ikke prob med å holde meg unna kjøkkenkroken mens bikkja spiser, men jeg må vente med å gå på do til hun er ferdig. (nei, jeg MÅ ikke, men jeg velger det selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? :) Hva mener du med det?

En hund som er opptatt av å tilfredstille eieren sin vil lære, eller avlæres raskere og lettere. Og ikke minst så vil positiv forsterkning fungere veldig bra på disse hundene, siden de er opptatt av å tilfredstille.

En hund som ikke er av pleaser typen og som har et sterkt matforsvar, vil høyst sannsynlig selvforsterke matforsvaret så fort den får annledning til det, det vil forsterkes raskere og sterkere, enn en hund som er opptatt av å tilfredstille eier.

I slike tillfeller, er jeg av den oppfattning at man desverre må inn og kombinere Positiv forterkning med Positv Straff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men ønske om å please eier er ganske vesentlig når vi snakker om læring. Enig?

Øh, hæ? Kan du forklare nærmere? For det har absolutt ingenting med mat- eller ressursforvar å gjøre i mitt hode ...

For jeg har altså ikke sett noe forskjell på forsvar når det har angått mine dobermann, golden eller flat (eller andre "nonpleasers" som jeg kjenner, for den saks skyld) ... mat- eller ressursforsvar har liksom gått i det samme uansett. Jeg tror det heller kommer an på eier, og hvordan eier takler situasjonen han/hun står i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen må ting gjøres så vanskelig? Om hun nå har begynt å forsvare matskåla si, så gi henne mat i et rom hvor hun kan være alene og i fred! Og jeg tror ingenting på at ting har eskalert, hun er i tenårene og testfasen, hun sjekker hva som skjer når hun sier ifra om ting. Og lar du henne flytte seg rundt som hun vil når hun spiser? Det er jo bare tull! Hun skal spise ved skåla si, ikke flytte seg etter deg til kjøkkenbenken ol. Og om det er så at hun får mat på kjøkkenet, så ikke gi henne mat mens du holder på selv. Å la en hund være i fred betyr å holde seg unna, ikke gå en meter eller to i fra den. Jeg bor i minileil, og jeg har ikke prob med å holde meg unna kjøkkenkroken mens bikkja spiser, men jeg må vente med å gå på do til hun er ferdig. (nei, jeg MÅ ikke, men jeg velger det selv)

Er du seriøs? Er dette måten man får kontoll over situasjoen på? Jeg ville vert litt forsiktig med å gi slike råd, uten å ha sett hunden, eier og settingen først! Det kan føre til at vedkommende får en "problemhund" i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, hæ? Kan du forklare nærmere? For det har absolutt ingenting med mat- eller ressursforvar å gjøre i mitt hode ...

For jeg har altså ikke sett noe forskjell på forsvar når det har angått mine dobermann, golden eller flat (eller andre "nonpleasers" som jeg kjenner, for den saks skyld) ... mat- eller ressursforsvar har liksom gått i det samme uansett. Jeg tror det heller kommer an på eier, og hvordan eier takler situasjonen han/hun står i.

Dårlig til å formulere meg.

Som jeg skrev over, en hund som er opptatt av å tilfredstille eieren sin vil lære, eller avlæres raskere og lettere. Og ikke minst så vil positiv forsterkning fungere veldig bra på disse hundene, siden de er opptatt av å tilfredstille.

Har du en hund med matforsvar, som også er en pleaser, så er det mye lettere å avlære dette på en slik type hund, med disse metodene som har blitt foreslått over, siden de er opptatt av å tilfredstille eieren sin.

Nå skal jeg hoppe til køys kjenner jeg, puta kaller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen må ting gjøres så vanskelig? Om hun nå har begynt å forsvare matskåla si, så gi henne mat i et rom hvor hun kan være alene og i fred! Og jeg tror ingenting på at ting har eskalert, hun er i tenårene og testfasen, hun sjekker hva som skjer når hun sier ifra om ting. Og lar du henne flytte seg rundt som hun vil når hun spiser? Det er jo bare tull! Hun skal spise ved skåla si, ikke flytte seg etter deg til kjøkkenbenken ol. Og om det er så at hun får mat på kjøkkenet, så ikke gi henne mat mens du holder på selv. Å la en hund være i fred betyr å holde seg unna, ikke gå en meter eller to i fra den. Jeg bor i minileil, og jeg har ikke prob med å holde meg unna kjøkkenkroken mens bikkja spiser, men jeg må vente med å gå på do til hun er ferdig. (nei, jeg MÅ ikke, men jeg velger det selv)

Jeg bare lurer, og ikke skyt meg her, hvordan hjelper det å la en hund være i fred? Du kan ikke alltid la den være i fred. Jeg skiller jo mine her i huset, dte går bra, på tur er det mer komplisert, på tur ute og de finner noe er det mer komplisert.

Jeg kan se at det går ann, men hva hjelper det?

Vil du aldri kunne gå bort til hunden din eller gå forbi fordi den har mat,ben,godbiter ol?

Jeg bare lurer fordi jeg synes det virker som man liksom lar problemet være der. Vil hunden f.ex gi seg eller vil det alltid være sånn? Kan ikke det være til hinder i innlæring av øvelser, trening etc? Om hunden blir ekkel i sånne situasjoner. Jeg bare lurer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt uenig med deg ... for jeg har som sagt vært borti flere forskjellige raser, og har hunden først hatt forsvar for noe, så er det liksom ikke noe forskjell rasewise. But what do I know. :)

Vi er nok uenige der.

Ja forsvar er forsvar uansett hundetype, men metode å bruke for å avlære er ganske vesentlig på hva slags hundtype det er, slik jeg ser det. Og jeg har også vert borti flere forskjellige raser. :D

Det er jo ganske logisk at det er enklere å avlære en hund et matfosvar med positive metoder, om hunden er opptatt av å tilfredstille deg for en hver pris. Enn om hunden har et matforsvar og om den ikke er opptatt av å tilfredstille eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er opptatt av å tilfredstille eieren sin vil lære, eller avlæres raskere og lettere. Og ikke minst så vil positiv forsterkning fungere veldig bra på disse hundene, siden de er opptatt av å tilfredstille.

En hund som ikke er av pleaser typen og som har et sterkt matforsvar, vil høyst sannsynlig selvforsterke matforsvaret så fort den får annledning til det, det vil forsterkes raskere og sterkere, enn en hund som er opptatt av å tilfredstille eier.

I slike tillfeller, er jeg av den oppfattning at man desverre må inn og kombinere Positiv forterkning med Positv Straff

Mener du virkelig at du vil gå inn med Positiv Straff på en valp som gir beskjed om at det gode den har vil den ha i fred? :)

Du er klar over hva du faktisk kan ende opp med å lære valpen da?

Hvilket monstrum du muligens kan ende opp med?

Ved å lære valpen at det er den sterkestes rett som gjelder kommer nok ikke eier av hunden til å få et problem i situasjoner hvor mat eller annet godt er innvolvert senere.

Hvis den positive straffen er sterk nok kommer nok hunden til å skygge banen når eier ber om det, evt det er nok at eier kommer inn i samme rom.

Men la oss spinne litt videre på ideen om å bruke positiv straff ved matforsvar:

La oss si at eier har besøk av familie med små barn, de sitter ute, hunden ligger inne og tygger på noe godt. Ene ungen må plutselig på do, glemmer å si fra til eier av hunden, og løper inn alene for gå på do. Ungen må passere hunden som ligger og tygger på noe godt for å komme til toalettet. Hunden har lært av eier at det er den sterkestes rett som gjelder.

Utfallet her kan i beste fall ende med knurring, muligens et risp.

I værste fall stygg bittskade, sykehus, erstatningssøksmål og avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du seriøs? Er dette måten man får kontoll over situasjoen på? Jeg ville vert litt forsiktig med å gi slike råd, uten å ha sett hunden, eier og settingen først! Det kan føre til at vedkommende får en "problemhund" i fremtiden.

100% seriøs!

Ressursforsvar er NATURLIG for hundedyr. Ved å ikke gi de ANLEDNING til å forsvare, LÆRER de at de er trygge med sin ressurs, og vil ikke lenger forsvare det/den.

Jeg bare lurer, og ikke skyt meg her, hvordan hjelper det å la en hund være i fred? Du kan ikke alltid la den være i fred. Jeg skiller jo mine her i huset, dte går bra, på tur er det mer komplisert, på tur ute og de finner noe er det mer komplisert.

Jeg kan se at det går ann, men hva hjelper det?

Vil du aldri kunne gå bort til hunden din eller gå forbi fordi den har mat,ben,godbiter ol?

Jeg bare lurer fordi jeg synes det virker som man liksom lar problemet være der. Vil hunden f.ex gi seg eller vil det alltid være sånn? Kan ikke det være til hinder i innlæring av øvelser, trening etc? Om hunden blir ekkel i sånne situasjoner. Jeg bare lurer :)

Jo, i forbindelse med mat/godis kan man ALLTID la hunden være i fred, til den forstår at du ikke er en trussel for ressursen sin. Ang det å finne noe ute, det er derfor man trener på bytte/slippe, da med saker som hunden IKKE har forsvar for, og sakte men sikkert utvide repertoaret. Med tiden vil man selvsagt kunne gå forbi, ja til og med dytte borti maten, men det er først når hunden er TRYGG på at den får beholde det som er sitt. Enkelte vil aldri slutte å forsvare maten sin, men det er heller unntakene vil jeg påstå. jeg har ennå ikke opplevd at en hund forsvarer treningsgodisen sin mot folk, derimot mot andre hunder, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt kan man la være å fullstendig GI hunden noen verdens ting.

Sett deg på gulvet med matskåla og la hunden spise mens du holder den. La hunden tygge på et langt tyggebein som DU holder.

Ikke gi noe helt fra deg, da er du grei og deler med hunden, kilden til alt godt, ikke en potensiell trussel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske logisk at det er enklere å avlære en hund et matfosvar med positive metoder, om hunden er opptatt av å tilfredstille deg for en hver pris. Enn om hunden har et matforsvar og om den ikke er opptatt av å tilfredstille eieren sin.

Så hvordan straffer du bort matforsvar da? Siden du mener at det ikke kan trenes bort med positive metoder om man har en hund som ikke er opptatt av å tilfredsstille eieren sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...