Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/ressursforsvar


Enits

Recommended Posts

Har gjort det. Og mesteparten sier, la det være :lol: hehe..

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :P

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

En hunde trener på et kurs jeg var på, demonstrerte at dette var ganske uakseptabel oppførsel og viste at man måtte fjerne hunden fra det den blir hekta på når den viser det minste antydning til dette. Det er enkelt nok for meg med små hunder:-) Vi har ikke den typen adferd. Treneren demonstrerte med en Redriver og etter en 30 time med fjerning fra det ettertraktdede hver gang hun knurret, så sluttet hun med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :lol:

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Jeg føler ikke at det er aktuelt for meg å la det være. Hun blir en stor hund, og jeg vil ikke ha en hund som blir aggressiv ovenfor ting hun har, jeg vil ha kontroll.

Nei, jeg blir verken redd eller usikker, og sniker meg ikke rundt henne. Og det er egentlig ikke et problem for meg at hun gjør det da jeg vet jeg kan takle det. Jeg ønsker bare ikke at det skal skje ovenfor andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :lol:

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Nemlig! Viktige ting som står her -lær inn en slipp kommando utenom (hun har en ting som hun ikke synes er himla kul, du har noe som hun synes er knall - i første omgang tilbyr du henne det artige slik at hun slipper det hun har og får det artige - du sier "slipp" i det hun slipper. Etterhvert sier du slipp når du viser henne det artige osv, så etterhvert sier du slipp før du viser henne/gir henne det artige du har som hun ikke har etc osv)

Man kan oppleve at bikkja har ting som den absolutt ikke vil gi fra seg, da er det greit å ha en slipp kommando som funker på avstand - hunder holder ikke så hardt på ting hvis den poteniselle tyven (dvs oss) er et stykke unna -så da kommanderer man slipp og bikkja legger fra seg det forbudte og kommer til deg for belønningen, du gir bikkja belønningen og geleider den bort og fjerner det "forbudte" den la fra seg etterpå når den ikke ser det.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt okei å ta tak i det og tenke på dette. Du vil jo ikke at det skal eskalere og hunden din er fortsatt såpass ung at du kan trene den på dette FØR det eventuellt forverrer seg. Det ville jeg også gjort :lol:

Enig :P

Nemlig! Viktige ting som står her -lær inn en slipp kommando utenom (hun har en ting som hun ikke synes er himla kul, du har noe som hun synes er knall - i første omgang tilbyr du henne det artige slik at hun slipper det hun har og får det artige - du sier "slipp" i det hun slipper. Etterhvert sier du slipp når du viser henne det artige osv, så etterhvert sier du slipp før du viser henne/gir henne det artige du har som hun ikke har etc osv)

Man kan oppleve at bikkja har ting som den absolutt ikke vil gi fra seg, da er det greit å ha en slipp kommando som funker på avstand - hunder holder ikke så hardt på ting hvis den poteniselle tyven (dvs oss) er et stykke unna -så da kommanderer man slipp og bikkja legger fra seg det forbudte og kommer til deg for belønningen, du gir bikkja belønningen og geleider den bort og fjerner det "forbudte" den la fra seg etterpå når den ikke ser det.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Hun kan slipp kommandoen, men når det gjelder disse tingene hun har matforsvar over, så skal det MYE til før hun kaaanskje slipper.. Jeg trener på inkalling når hun har det. I starten nektet hun å komme, men nå kommer hun men er ivrig etter å dra tilbake til det hun har. men hun er blitt mye bedre allerede. Så håper det går riktig vei :lol: Idag var det kun flekking av tenner, ingen lyd, ingen glefsing. Får bare trene mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at det er aktuelt for meg å la det være. Hun blir en stor hund, og jeg vil ikke ha en hund som blir aggressiv ovenfor ting hun har, jeg vil ha kontroll.

Men en hund som ikke trenger å forsvare ting vil lære seg av med forsvaret, da det ikke er noe å forsvare lenger. Og dette gjelder uansett størrelse på hunden! Jeg vil påstå at det er skumlere med mindre hundenes forsvar, fordi "det er så søtt" og lett å ta fra med makt, mens de stores advarsler blir tatt mer på alvor.

Det at hun tør å si ifra betyr bare at hun er trygg på at du forstår, så VIS henne at dette stemmer. La henne få kose seg i fred med de tingene hun verdsetter mest, og hold slikt unna når det er andre folk/hunder til stede. Det at griseøret er verdt å beskytte betyr ikke at matsmulene under frokostbordet har samme verdi. Kontroll har du ved å ikke la henne ha tilgang til verdifulle saker når hun kan forstyrres i kosen sin. Så enkelt er det faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som ikke trenger å forsvare ting vil lære seg av med forsvaret, da det ikke er noe å forsvare lenger. Og dette gjelder uansett størrelse på hunden! Jeg vil påstå at det er skumlere med mindre hundenes forsvar, fordi "det er så søtt" og lett å ta fra med makt, mens de stores advarsler blir tatt mer på alvor.

Det at hun tør å si ifra betyr bare at hun er trygg på at du forstår, så VIS henne at dette stemmer. La henne få kose seg i fred med de tingene hun verdsetter mest, og hold slikt unna når det er andre folk/hunder til stede. Det at griseøret er verdt å beskytte betyr ikke at matsmulene under frokostbordet har samme verdi. Kontroll har du ved å ikke la henne ha tilgang til verdifulle saker når hun kan forstyrres i kosen sin. Så enkelt er det faktisk.

Griseøre forsvarer hun ikke. må sterkere godis inn i bildet :lol:

Og jeg forstår hva du mener. Men, er ikke alltid så enkelt som det burde være.

Men ok Tulip, hva da om man kommer over noe godis når man er ute å går tur, og hun skulle reagere på samme måte ovenfor det? hun har jo funnet det, og dermed er det jo "hennes" ? Eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har faktisk hatt matforsvar som valper/unge unghunder. Alle har vokst det av seg fordi de har lært at her i huset får de alltid spise maten sin i fred, akkurat som de får sove i fred. Så har jeg lært inn en slippkommando som sitter så godt at de slipper absolutt alt, både på avstand og nært, så da er det ikke noe problem lenger. Akkurat matforsvar er så himla enkelt å håndtere, for det er ikke verre enn å ikke la hunden ha slike supergodbiter når det er barn eller lignende i nærheten. Min erfaring er også at det er helt okey å ta fra de gode ting de ikke får ha også om de ikke vil slippe, helt rolig gå bort og ta det fra de uten å gjøre noe stort ut av det. Akkurat når det gjelder matforsvar føler jeg vel at det er større sjanse for at det utarter seg og blir et større problem dersom man jobber med det, enn om man ikke jobber med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min kan ha tendenser til matforsvar. Dette gjeld derimot berre når ho stjel ting.. :)

Slik som i sommer. Då fekk ho tak i bein av ei flintsteik. Eg var i godtrua å skulle ta frå henne sidan det var behandla og ikkje ville vere so bra å spise. Då vart eg "bitt". Ikkje til blods, men det var så eg kjente det. Slikt synes eg er skummelt, og eg gjer alt for å unngå slike situasjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigere på samme måte som når den har stjålet noe? Gi tilbake og kun la den ha det så lenge den er fredelig med det? Går du på med litt mer selvtillit, som når den har noe som er Ditt, er det vel større sjangs for at hunden viker unna, enn om du går på forsiktig som at du "vet" det tilhører egentlig hunden, noe det vel aldri bør gjøre i dens hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigere på samme måte som når den har stjålet noe? Gi tilbake og kun la den ha det så lenge den er fredelig med det? Går du på med litt mer selvtillit, som når den har noe som er Ditt, er det vel større sjangs for at hunden viker unna, enn om du går på forsiktig som at du "vet" det tilhører egentlig hunden, noe det vel aldri bør gjøre i dens hode.

Njai... les heller dette en gang til.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, dette er 2. gang nala viser den type adferd. 1. gang var det over en kotelett, en rå med kjøtt på. Denne gang over et stort margbein.

Hun viser ikke den tendensen over matskål, godbiter, m.m.

Det jeg er usikker på er hvordan å håndtere det. Hva burde jeg gjøre? hva bør jeg ikke gjøre?

Hun blir helt stiv, senker hodet, og knurrer/glefser etter meg om jeg kommer for nærme..

Hvordan har dere gjort det med deres hunder som har matforsvar/ressursforsvar?

Hva slags rase® er det du har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ok Tulip, hva da om man kommer over noe godis når man er ute å går tur, og hun skulle reagere på samme måte ovenfor det? hun har jo funnet det, og dermed er det jo "hennes" ? Eller er jeg helt på bærtur?

Beklager sent svar, har bare spvidt vært innom de siste dagene..

Hvorfor gjør det noe om hun finner noe godt på tur? Det var jo rundt barn du originalt var bekymret?? Som flere har sagt, øv på å bytte samt på å slippe på kommando. Ellers, når du GIR henne noe ekstra godt, la henne være helt ifred når hun har det. Da lærer hun at det hun har fått er bare hennes, mens det hun finner kan byttes i noe bedre. Det å styre for mye med det hun beskytter får henne bare til å beskytte mere!

Valpis har aldri hatt matforsvar, både hund og katt kunne ta ting ut av munnen på henne, mens hun så fortapt på godisen sin.. "den ble borte, mamma" I jula var vi masse folk og hunder sammen, og selv om ingen forsøkte å TA fra henne godisen, ble hun veldig forstyrret av de andre som ble ferdige med sitt snopp og ville leke med henne (hun var den alle de andre hundene ville leke med). Når vi kom hjem oppdaget jeg at hun sluttet å tygge på griseøret om jeg strøk henne på hodet (hun lå i sofa med hodet i fanget mitt) og det er første tegn på utrygghet. Har ikke klappet henne mens hun har godis etter det, og nå kaster hun griseøret på meg for at vi skal "kampe" om det slik hun gjorde før. Hun måtte bare minnes på at jeg ikke kommer til forstyrre henne. Nabokatta kan fortsatt ta tak i griseøret og dra det ut av munnen hennes, og så leker de med det.

Nala er nå i den alderen hvor hun tester grenser og tør si ifra om ting hun ikke liker. Hun har sagt at hun ikke vil forstyrres mens hun har godis, javel, lær henne at du hører hva hun sier. Lær henne også å bytte, hvis du får godisen/leken får hun noe enda bedre, og så det første godisen/leken igjen. Lær henne å slippe det hun har i munnen (spytt ut f.eks) og det hun da får er MYYE bedre enn det hun hadde (ikke gi tilbake det hun hadde først).

Det ER en grunn til at de fleste rådenen du leste om at man skal la de være står der. For det funker! Man bruker fornuftig hundespråk i menneskeversjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager sent svar, har bare spvidt vært innom de siste dagene..

Hvorfor gjør det noe om hun finner noe godt på tur? Det var jo rundt barn du originalt var bekymret?? Som flere har sagt, øv på å bytte samt på å slippe på kommando. Ellers, når du GIR henne noe ekstra godt, la henne være helt ifred når hun har det. Da lærer hun at det hun har fått er bare hennes, mens det hun finner kan byttes i noe bedre. Det å styre for mye med det hun beskytter får henne bare til å beskytte mere!

Valpis har aldri hatt matforsvar, både hund og katt kunne ta ting ut av munnen på henne, mens hun så fortapt på godisen sin.. "den ble borte, mamma" I jula var vi masse folk og hunder sammen, og selv om ingen forsøkte å TA fra henne godisen, ble hun veldig forstyrret av de andre som ble ferdige med sitt snopp og ville leke med henne (hun var den alle de andre hundene ville leke med). Når vi kom hjem oppdaget jeg at hun sluttet å tygge på griseøret om jeg strøk henne på hodet (hun lå i sofa med hodet i fanget mitt) og det er første tegn på utrygghet. Har ikke klappet henne mens hun har godis etter det, og nå kaster hun griseøret på meg for at vi skal "kampe" om det slik hun gjorde før. Hun måtte bare minnes på at jeg ikke kommer til forstyrre henne. Nabokatta kan fortsatt ta tak i griseøret og dra det ut av munnen hennes, og så leker de med det.

Nala er nå i den alderen hvor hun tester grenser og tør si ifra om ting hun ikke liker. Hun har sagt at hun ikke vil forstyrres mens hun har godis, javel, lær henne at du hører hva hun sier. Lær henne også å bytte, hvis du får godisen/leken får hun noe enda bedre, og så det første godisen/leken igjen. Lær henne å slippe det hun har i munnen (spytt ut f.eks) og det hun da får er MYYE bedre enn det hun hadde (ikke gi tilbake det hun hadde først).

Det ER en grunn til at de fleste rådenen du leste om at man skal la de være står der. For det funker! Man bruker fornuftig hundespråk i menneskeversjon.

Jo, er menneskene jeg er bekymret for. Om hun finner noe ute, og det er barn rundt henne og de kommer brått på henne eller skal ta det fra henne eller noe.

Men ja, jeg får gjøre som dere sier og se hvordan det utvikler seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig alle hunder gjerne vil beholde det de har fått om det er noe nytt, spennende og supergodt. Sånn er det bare, liksom. Til og med min tidligere golden som aldri laget en eneste lyd om jeg tok fra han griseøre eller hva det nå måtte være for noe godt første gang, protesterte da han fikk et skikkelig kjøttstykke med bein til for første gang. For det er faktisk ikke verre å dytte hunden inn på et annet rom om den får noe skikkelig godt. Men kall meg sær, for jeg hadde aldri i verden gitt hunden min noe den kan tygge på litt med barn til stede (spesielt). Unger er uforutsigbare, og uansett hvor mange ganger man sier "ikke gå bort til hunden mens den spiser", vil ungen bort å sjekke allikevel (true story).

Jeg vet jo ikke hvordan Nala er, men om du vet at hun har ressurs-/matforsvar uansett, så må du jo bare ha henne i bånd ute om det er barn med, og ha et øye åpent. Det er jo ikke noe vits å utfordre skjebnen, og skape en urettferdig situasjon for barnet og hunden sin del ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på noe; Hvordan vet hunden forskjell på at det er bytte av mat, og ikke at den får en godbit som da forsterker adferden? Jeg klarer ikke å se forskjellen.

Hunden knurrer og flekker tenner,,,så kommer en kjempe god godbit som den da velger å spise først siden denne smaker bedre enn det den drev og spiste på, som da virker forsterkende på adferden den holdt på med i det øyeblikket den fikk godbiten, som da var å knurre, flekke tenner og glefse, slik jeg ser det.

Jeg ser mange skriver at adferden skal ignoreres, men vær klar over at hver gang den kommer i denne situasjonen hvor den knurrer og flekker tenner, evt glefser. Så blir denne adferden selvforsterket, sjansen for at dette skjer igjen øker for hver gang.

Jeg syntes også det er viktig å tenke seg litt om før man gir slike råd. Har man en typisk "pleaserhund", så vil dette problemet være kjempe enkelt å løse med disse metodene som blir rådet til. Men har man ikke en typisk "pleaserhund" så kan denne type metode faktisk forsterke hele adferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, fulgte rådene om å ikke gjøre noe og la henne være i fred når hun spiser godbit.. men har nå eskalert til alt spiselig.. yey! not..

Hva eksakt har du gjort når du har latt henne være i fred, egentlig? Og drit i å være spydig, det er fint lite interessant å gi deg noen råd som helst om du skal oppføre deg som en furten drittunge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva eksakt har du gjort når du har latt henne være i fred, egentlig? Og drit i å være spydig, det er fint lite interessant å gi deg noen råd som helst om du skal oppføre deg som en furten drittunge..

Det var jo ikke vondt ment mot noen av dere da..

Da har hun fått være i fred.. dvs, jeg har gitt henne det hun får, og gått å gjort på noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...